SandyEyeCandy

Så søte dere er!

Du er riktig så flink, og dere er så fine sammen, han der pelsballen og du!

Jeg vil bare si at jeg synes dere er SÅ flinke og kule som har starta opp med dette!

Hallo, løp og kjøp! Funker det ikke, så selger du den bare igjen.

Hun litt hårløse i midten er bare på besøk mens mamsen hennes viser datteren hennes på Helsinki Winner i helga.

Altså, jeg er helt skamløs. Jeg aner ikke hvem halvparten av dere er, men hei hei hei, se på alle shibaene mine, mine skrekkelige matvaner, hvor dårlig jeg er til å kle av meg!

Ane da!

Jeg er lur...

Jeg trur det har med commodities å gjøre. At det er å frata objekter eller ting sin makt eller verdi, kanskje?

Ånei, dette var veldig leit... Krysser fingra for at neste gang blir helt perfekt!

Det der er en bug. Jeg har flere ganger fått litt forskrekka meldinger fra folk om hvorfor jeg lagrer snappene deres uten at jeg har gjort det, og det samme om mine. Så det er ikke noe å tenke på, bare å fortsette med puppebildene!

Heldigvis (i denne sammenhengen) har jeg en veldig fin hund.

Okej, jeg er kanskje ikke så pen, men jeg er nesten manisk reinslig, jeg lover!

Oppdretter er allerede informert om planen, og synes det er en god idé. Grunnen til at jeg ser for meg at et sånt gateambush er eneste måten å løse det på, er at han som har kjøpt bikkja ikke bor med den, så det å maile sønnen i huset som overhodet ikke kjenner meg blir egentlig bare enda rarere uten at de som faktisk lever med hunden veit om det...

Ikke heeelt naboer. Jeg veit ikke akkurat hvor de bor, men de bor i en litt nærmere tverrvei til IKEA enn det jeg gjør. Hadde de bodd her i veien hadde jeg stikki innom, men jeg føler at det å gå i 15 min for å finne huset og SÅ banke på kan bli oppfatta som litt intenst...

Ja, jeg skal nok klare å si noe fornuftig, det er vel mer OM det er en kosher måte å spørre på... Jeg har jo fått noen avlsforespørsler på Aiko (som er kastrert, for stor, handicappa og med masse detaljfeil, men det snakker vi ikke om!) fra folk som vil ha valp etter hannhunden sin, og jeg blir like paff hver gang. Men disse her "kjenner" jo oss nå. Og mtp at de tilsynelatende synes det er hyggelig å være litt sammen med oss og ikke minst det at de er opptatte av at jeg skal like hunden deres, så er det nok ikke heeelt kreisi å spørre...

Hun lukter sånn også! Ånei! Hadde fått lurt henne ut på stua, men nå snudde hun og gikk inn på rommet igjen!

Jeg skal legge deg til. Vi er ganske tydelige.

Alle hannhundeiere, se for dere følgende: Dere har i løpet av de siste 4 mnd stadig vekk møtt en veldig hyggelig (og pen! Og reinslig!) dame på tur med sine to pene og glade tisper. De er av samme rase som din egen, og det er helt tydelig at hundene er skrekkelig begeistra for hverandre. Dere synes hundene til denne dama er helt fantastiske (sjøl om den tjukke kanskje er noe ivrig som type ), og benytter enhver anledning til å kose og ha dem nære. Denne dama har svært god kjennskap til hele slekta til bikkja deres viste det seg allerede første gang dere traff henne, der hun med en gang hun fikk vite hva hunden deres het og hvor gammel han er, visste hvilket kull han er fra og også er personlig venn med oppdretteren deres. Dere synes det er viktig å fortelle om hunden deres, og skryter masse av hennes to. Hva ville dere føle er den beste måten denne dama ved neste møte kan spørre om muligheten for at dere kan røntge og patellasjekke hunden deres mtp å bruke bikkja deres i avl, uten at det virker helt labradoodledesperat-aktig (hvor folk innrømmer å ha kasta seg over første og beste labradorhanne som kom deres vei)? Kontaktinformasjon er vanskelig å få ta i, og denne dama ønsker å snakke med disse menneskene, ikke sende en e-post (om den er å oppdrive, da det egentlig er sønnen i huset som står som eier av hunden) da det føles litt stalker-aktig. PS: Dette er ikke et veldig hypotetisk scenario. PS2: Dette ville i så fall vært tidenes mest geografisk nøyaktige anvendelse av den noe nedsettende termen "å parre med nabobikkja".

SandyEyeCandy Husk å godta at folk legger til, da!

Skulle ønske jeg kunne skryte av det samme...

Jeg fikk faktisk en meltdown på tur her for bare noen dager siden. Jeg gikk og tenkte på all verdens dævelskap (det starter jo ikke med det, det starter med helt andre ting, og så begynner hodet og surre and thus starts a vicious circle) og så på den lille nutterompa til Imouto i tet og den late bolla Aiko som tutla ved siden av meg, og jeg klarte bare ikke tanken på at noen med vitende vilje er slemme med sånne. Så vi måtte stoppe på gata og susse og kose. Imouto hoppa villig opp i fanget mitt og bare var der mens jeg dramatisk hulka inn i nakken hennes ( ), mens Aiko måtte slepes inn og tenkte sikkert at jeg ødela stilen hennes fullstendig, men der og da måtte jeg bare gi dem alt jeg hadde. Jeg går på mye tokt i hodet mitt. Mental regnskogsaktivisme/terrorisme er veldig beroligende feks, det samme med drømmen om en hippiebevegelse hvor alle plutselig forstår at vi må være snille med hverandre og andre skapninger og blir veldig lure mtp ressursfordeling. Og selvsagt bevisste forbrukerstrategier både mtp shopping og hvor jeg velger å reise hen. Og så gjør jeg alt jeg kan for å spre "lyset" mitt til de jeg er så heldig å ha mulighet til å påvirke gjennom arbeidet mitt som veileder og mentor. Det gjør ikke så stor forskjell for hundene i Kina, dessverre, men det gjør i alle fall en liten del av verden til et litt bedre sted, for ett menneske av gangen.

Nei, det er akkurat det jeg sitter og tenker på i mitt tilfelle også. Jeg veit ikke om jeg skal avle på knertis og i alle fall ikke om hun skal ha flere kull og skulle ønske jeg kunne gått for gull sånn ordentlig første gang.

Her blir det sarloos, det kjenner jeg med hele meg!

Ja, bading og børsting "hele" tida så den store pelsslippen ikke setter i gang fordi pelsen byttes ut jevnlig.