SandyEyeCandy

Ikke heeelt naboer. Jeg veit ikke akkurat hvor de bor, men de bor i en litt nærmere tverrvei til IKEA enn det jeg gjør. Hadde de bodd her i veien hadde jeg stikki innom, men jeg føler at det å gå i 15 min for å finne huset og SÅ banke på kan bli oppfatta som litt intenst...

Ja, jeg skal nok klare å si noe fornuftig, det er vel mer OM det er en kosher måte å spørre på... Jeg har jo fått noen avlsforespørsler på Aiko (som er kastrert, for stor, handicappa og med masse detaljfeil, men det snakker vi ikke om!) fra folk som vil ha valp etter hannhunden sin, og jeg blir like paff hver gang. Men disse her "kjenner" jo oss nå. Og mtp at de tilsynelatende synes det er hyggelig å være litt sammen med oss og ikke minst det at de er opptatte av at jeg skal like hunden deres, så er det nok ikke heeelt kreisi å spørre...

Hun lukter sånn også! Ånei! Hadde fått lurt henne ut på stua, men nå snudde hun og gikk inn på rommet igjen!

Jeg skal legge deg til. Vi er ganske tydelige.

Alle hannhundeiere, se for dere følgende: Dere har i løpet av de siste 4 mnd stadig vekk møtt en veldig hyggelig (og pen! Og reinslig!) dame på tur med sine to pene og glade tisper. De er av samme rase som din egen, og det er helt tydelig at hundene er skrekkelig begeistra for hverandre. Dere synes hundene til denne dama er helt fantastiske (sjøl om den tjukke kanskje er noe ivrig som type ), og benytter enhver anledning til å kose og ha dem nære. Denne dama har svært god kjennskap til hele slekta til bikkja deres viste det seg allerede første gang dere traff henne, der hun med en gang hun fikk vite hva hunden deres het og hvor gammel han er, visste hvilket kull han er fra og også er personlig venn med oppdretteren deres. Dere synes det er viktig å fortelle om hunden deres, og skryter masse av hennes to. Hva ville dere føle er den beste måten denne dama ved neste møte kan spørre om muligheten for at dere kan røntge og patellasjekke hunden deres mtp å bruke bikkja deres i avl, uten at det virker helt labradoodledesperat-aktig (hvor folk innrømmer å ha kasta seg over første og beste labradorhanne som kom deres vei)? Kontaktinformasjon er vanskelig å få ta i, og denne dama ønsker å snakke med disse menneskene, ikke sende en e-post (om den er å oppdrive, da det egentlig er sønnen i huset som står som eier av hunden) da det føles litt stalker-aktig. PS: Dette er ikke et veldig hypotetisk scenario. PS2: Dette ville i så fall vært tidenes mest geografisk nøyaktige anvendelse av den noe nedsettende termen "å parre med nabobikkja".

SandyEyeCandy Husk å godta at folk legger til, da!

Skulle ønske jeg kunne skryte av det samme...

Jeg fikk faktisk en meltdown på tur her for bare noen dager siden. Jeg gikk og tenkte på all verdens dævelskap (det starter jo ikke med det, det starter med helt andre ting, og så begynner hodet og surre and thus starts a vicious circle) og så på den lille nutterompa til Imouto i tet og den late bolla Aiko som tutla ved siden av meg, og jeg klarte bare ikke tanken på at noen med vitende vilje er slemme med sånne. Så vi måtte stoppe på gata og susse og kose. Imouto hoppa villig opp i fanget mitt og bare var der mens jeg dramatisk hulka inn i nakken hennes ( ), mens Aiko måtte slepes inn og tenkte sikkert at jeg ødela stilen hennes fullstendig, men der og da måtte jeg bare gi dem alt jeg hadde. Jeg går på mye tokt i hodet mitt. Mental regnskogsaktivisme/terrorisme er veldig beroligende feks, det samme med drømmen om en hippiebevegelse hvor alle plutselig forstår at vi må være snille med hverandre og andre skapninger og blir veldig lure mtp ressursfordeling. Og selvsagt bevisste forbrukerstrategier både mtp shopping og hvor jeg velger å reise hen. Og så gjør jeg alt jeg kan for å spre "lyset" mitt til de jeg er så heldig å ha mulighet til å påvirke gjennom arbeidet mitt som veileder og mentor. Det gjør ikke så stor forskjell for hundene i Kina, dessverre, men det gjør i alle fall en liten del av verden til et litt bedre sted, for ett menneske av gangen.

Nei, det er akkurat det jeg sitter og tenker på i mitt tilfelle også. Jeg veit ikke om jeg skal avle på knertis og i alle fall ikke om hun skal ha flere kull og skulle ønske jeg kunne gått for gull sånn ordentlig første gang.

Her blir det sarloos, det kjenner jeg med hele meg!

Ja, bading og børsting "hele" tida så den store pelsslippen ikke setter i gang fordi pelsen byttes ut jevnlig.

Rullerende pels er forøvrig at hunden slipper pels samtidig som den setter ny, slik at den aldri er helt nedrøyta og dermed kan stilles året rundt. Veit iaff om en oppdretter av am. akita som bestreber seg på å alltid ha sine "showhunder" i super pelskondisjon, så der bades og gres og pusses det nitidig, og så vinner han alt som er mer eller mindre også, med de samme hundene, året rundt.

Joda, det er veldig godt poeng, men her er det også snakk om at det føles feil å finne en annen bare fordi denne hannen er utilgjengelig bortsett fra via spermimport, når han "føles" så riktig. (Jeg svarer fordi jeg sitter med samme spørsmål sjøl og diskuterer dette hyppig med TS).

Hannen bor veeeldig langt unna.

Nei, det er jo akkurat det de treffene er til for. Da kan dere sitte og titte litt for dere sjøl, og så kan hun oppsøke dersom hun har lyst.

Ja, det er veldig sannsynlig.

Jeg veit om noe jeg trur du vil liiiikeeee...

Og jeg som håper du ombestemmer deg igjen...

Finner ikke den tråden, jeg, har du lenke?

Guriland. Håper han etterhvert kan spise noe billig og bra.

Per måned?!?

Føler det blir mye rettferdiggjøring her: "Håh, har jo knapt brukt EI KRONE på bikkjene på 4 mnd! Da kan jeg reise til Japan og hente meg et par valper, ja!"

Inspirert av denne tråden har jeg funnet ut at jeg i 2014 skal føre nitidig oversikt over hundeutgiftene!

Jeg har også følt at jeg må finne en rase til som jeg kan gjøre mer med, men så veit jeg jo at jeg er et skogstroll som liker å trene på puslebasis ekstremt sporadisk, så da holder det jo i massevis med de jeg har. Jeg er mer opptatt av de gode individene jeg har møtt i de ulike rasene enn akkurat rasen, og nettopp fordi jeg veit at jeg ikke vil få akkurat det samme som den ENE hunden, så kan jeg like gjerne droppe det. Jeg liker jo ingenting annet enn shibaer, og synes alle andre raser er masete, klengete, bråkete og uhygieniske. Men hadde jeg kunnet få en Kiter, hadde jeg hatt en BC.

Du må bare slutte å bruke Petvet til tross for at de er flinke og hyggelige, de er helt idiotisk dyre på det meste, bare fordi de kan. Sorry, men jeg er fortsatt fly forbanna over at de tok 750 kr for et pass som andre steder koster en 100-lapp. Det går bare ikke an å holde et så kunstig høyt prisnivå!