SandyEyeCandy

Jeg har lyst til at hundene mine skal leve lenge, så jeg har alltid hundene mine i bånd rundt hester. Ved et par tilfeller har jeg opplevd å bli overrumpla av hest og sulky med løs hund (type sviming i skogen rundt veien), men det har gått bra å stoppe henne.

Tante virker da veldig fornøyd med sin shih tzu.

Jeg trur også det er shiba, sjøl om tallene har ørsmå fravik ift hva jeg finner. Det jeg synes er spesielt med Finland, er at jeg ikke skjønner hvorfor de gidder å røntge og være så flinke til å registrere alt når de ikke bryr seg om HD-status likevel. Der avles det stadig på D-hofter har jeg inntrykk av, mens det i Norge heldigvis skjer forsvinnende sjelden. Norske shibaeiere er stort sett flinke til å røntge hundene sine, uavhengig av om de skal gå i avl eller ikke, mens det i Sverige er ganske vanlig å la være dersom en ikke skal avle. Det er ingen "stikke hodet i sanda"-holdning når det gjelder HD, synes jeg, vi veit at det forekommer, og det forekommer stadig oftere pga flere og flere importer, noe som i utgangspunktet er positivt mtp genpool. Utfordringa med shiba er at det ikke røntges i Japan, kun på forespørsel dersom en skal importere, og at vi i Norge ikke hadde krav om kjent HD-status før i 2007. Da dukker det opp en hel del grums, altså. Likevel er det å anse som en frisk rase, da de lever lange liv uten veterinærbesøk, uavhengig av diagnose. Det at noen hevder at det å sjekke for ting er å leite etter feil fordi rasen er så funksjonsfrisk, er en holdning som heldigvis begynner å bli ganske utdatert. Det er jo kun ved å vite at en kan ta informerte valg om hvor en skal gå i avlsarbeidet sitt, og kan gjøre noen vurderinger om feks risiko for HD vs utvida genpool og andre positive aspekter.

For en fantastisk gave! Jeg fikk selbuvotter av tante og noen helt episke strømper av mamma til jul som jeg tenkte jeg skulle vise dere for å bare understreke hva slags genetisk press jeg opplever om jeg tar i et par strikkepinner.

Jeg har ei venninne som har gått fra dvergsnuser til cocker (og som har en fransk bulldog fra før), og hun virker kjempefornøyd og har både fått en superlykkelig hund og en hund kan trene akkurat hva hun vil med. Hun har bruker her inne, så jeg skal be henne ta en titt på tråden din.

Jeg har vært på kurs med en beauceron! Han var helt ellevill av glede, utrolig flott, høyt, høyt elska av eierne sine og virkelig dritkul. Mye hund, men det er jo greit om en ønsker seg det. Vi brukte ganske mye av kurset på å trene på å gå bort til eier uten at han skulle bompe oss ned. Takk for tråden, hadde helt glemt denne rasen! Sånn, tipper du føler du kan alt nå.

Det betyr at hunden har stram hud, at den feks ikke har hengende øyelokk, slappe lepper, løs og overflødig hud rundt nakken osv. Feks vil neppe en napolitansk mastiff noengang bli omtalt som tørr.

Dette er veldig, veldig stas! Og litt av et superopplegg du skal gjennom, har aldri tenkt på at sånne kurs finnes engang, jeg. Flink!

Jeg tar med kamera. Jeg tipper du tar bedre bilder med det enn meg.

Du, er det mulig å hyre deg inn som fotograf til forevigelse av kjæresteparet knertis og Gunde også, kanskje...?

Hei hei!

Du kan jo velge å ha bikkja i bånd? Alternativt leve med stor radius og at det går litt tid før hun kommer tilbake?

Enig, veldig lurt! Og hvis en som jeg er helt tilbakestående i feks bruk av KoiraNet, kan en spørre Janson om hjelp.

Jeg tar en råsjans og antar at @Siri har en viss peil på dette...

Dette her synes jeg er gode poenger. Jeg ville innhenta all mulig informasjon fra nettet først, da ikke bare DogWeb, men nettsider som raseklubb og oppdretterens egen, og stilt spørsmål utfra hva som slo meg mens jeg leste. Som ny valpekjøper er det veldig mange ting en rett og slett ikke tenker på å spørre om, så jeg vil vel også si at det er tillitsvekkende dersom oppdretter tar seg tid til å forklare ting som ballesteiner, bittfeil, HD, AD, temperament og tannskifte, og ikke minst at de faktisk kan svare på alle spørsmål, også de kritiske. Jeg ville også spurt rett ut om de negative sidene både med rasen og oppdretterens egne hunder, dersom vedkommende ikke tar opp dette på egenhånd. Det siste er definitivt det beste. Dette registreres i DogWeb. Om du ikke har tilgang sjøl, kan en annen som er medlem av NKK sjekke ting for deg.

Jeg tipper at Geo og han der hårete reisefølget vårt blir igjen til gruppene, jeg. Mye mulig vi må gå en tur for å få tida til å gå.

18 shibaer blei det endelige tallet, og PM har kommet. Knertisen er siste frøken i åpen klasse, det er jeg superfornøyd med! Da kan hun og jeg kose oss masse, hun kan stå på bord lenge og hun får en del andre å løpe etter. Det er ingen i champion, men en veterantispe som er etter oss som ikke er norsk champion, og skal en dømme etter startnummeret på championgutta, ekstremt mange tisper. Hannen jeg trur jeg skal stille er nr 5, liksom. Jeg er dritnervøs og skjelver på hendene.

Er det fargen å være flekkete, eller er den bare så lys i pelsen at pigmentflekkene skinner gjennom? Er den litt tung, kanskje?

Sitat herr Lang: "Award of merit er en slags tittel for hunder som har oppnådd høye premieringer over tid. Må oppnå diverse poeng. Spesielt for USA". Dritkult at Seita, vår finske venn, fikk den (sjøl om han jo er importert amerikaner)! Dragon House Mr. Jones blei BIR. Han er veldig fin og har et helt fantastisk uttrykk, som ikke kommer helt til sin rett her:

Skjønner ikke hvordan jeg kan ha oversett denne tråden. Kix er nydelig og hurra for alle de fine hjørnene!

Det har jeg sett noen andre hannhunder gjøre også, med et litt sånn fårete tryne. Ubetalelig!

Mine går ikke i ring. Aiko går seg i gang i løpet av turen og siger lengre og lengre ned med rompa før hun brått stopper og er i gang. Imouto drar som en husky fra Robert Sørlie i mange, mange meter inntil hun stopper og tester litt med beina før hun tar positur som en liten harepus og lar det stå til. Men de lever jo litt i sin egen verden, så det er ikke så rart at de ikke forholder seg til himmelretninger.

Ja, hallo, alt slektskap er viktig slektskap!

Jeg har en rase det ikke finnes så mange av i Norge, så miljøet er lite. Derfor er det ekstra hyggelig å se hverandre på utstilling, sjekke ut valpene en bare har sett bilder av på nettet og skravle. Jeg stiller ut valper fordi det er super håndterings- og miljøtrening, og forsøker å få championat på voksne om det ser mulig ut.

Hvor fant du bilde...?