SandyEyeCandy

Hva med en bichon havanais? Det er en annen av bichon-rasene med annen pels enn den hvite krøllete nevnt over. Min meget begrensa erfaring er at de er veldig fine hunder, både mtp andre raser og menneskene sine. Det er jo en del pelsstell tilknytta en "allergivennlig" rase, men det er det kanskje verdt? Er flere brukere her inne som klipper ned havanaisen sin.

Altså, dersom dette skal overholdes (det skulle det jo i utgangspunktet), så betyr det jo at en rekke raser ikke vil kunne stilles ut mer uten å bli fullstendig slakta mtp funksjonalitet og helse. Jeg lurer på om dommere tør, jeg.

Jeg blir helt rørt av Tia, jeg. Logrer hele tida, og potefekter så forsiktig hun kan.

Det er andre gang du nevner det. Det betyr at du vil. Det er ikke engang underbevisst lenger.

Dette liker jeg veldig godt. Det er så lite som skal til! Jeg jobba med studiekvalitetsundersøkelsen felles for Humanistisk Fakultet på UiO, og insisterte på at vi i det minste skulle ha kvinne, mann og annet som valgalternativer når studentene skulle kjønne seg.

Haha, jeg veit ikke om det har så mye for seg, men jeg vil veldig gjerne bivåne treninga! Jeg tenker at det uansett kommer an på bikkja om det der vil funke. Mine vil alltid undersøke ting, de er fryktelig nysgjerrige, og det de er redd for eller skvetter av løper de alltid rett bort til. Noe som kveiler seg på bakken framkaller ikke skrekk, der er det "kill kill kill" med en gang, er jeg redd...

Så flotte foreldrene er! Jeg teller 5 skaller, men jeg er ikke spesielt stødig på det der. Lykke til, elska den forrige tråden din, gleder meg til disse kommer!

Nå skal jo bikkja uansett være i bånd, og da kan du jo følge med i mye større grad enn om den svimer rundt i terrenget på egenhånd.

Jeg ville definitivt fylt opp kløven med poser uansett om du velger å ha vekt i den eller ikke. Om jeg ikke fyller opp kløven til knertis, så henger veskene langt nede på beina hennes pga vekta, så jeg stapper den full av poser og legger tyngeelementene på topp.

Du, ingen flaue fjes her, før har jeg innimellom tatt med meg knertisen opp til Frognerparken og sett meg ut et par settere, og så sluppet hennes løs så hun skal få børne fra seg sammen med dem, så jeg har full forståelse for behovet for å la overaktive ungfoler holde på som de vil når en sliten sjøl, altså. Men dette var i alle fall noen innspill på hvordan du kan få henne i bedre form dersom du har overskudd. Det du skriver til Kråka er akkurat det jeg mener med å gå ordentlig. Jeg har jo Aiko som beveger beina som en hjulvisp og som hun går med bleie, men da hun kløva som yngre, fikk hun et mye ryddigere ganglag. Imouto går med kløv med tilnærma full tyngde to-tre ganger i uka, og da er det ikke så mye rodeospretting og grisetrekking som vanlig, kan du si.

Det er ikke turer hvor de løper løse som best bygger muskler, sjøl om alle later til å tru det. De turene hvor du bestemmer tempo, underlag og retning vil høyst sannsynlig gagne de begge mye mer, da det ikke går an å jukse for dem. Tenk deg forskjellen sjøl: Det er mye mindre anstrengende å hoppe fra tue til tue enn å faktisk gå ned fra tua, opp igjen, ned igjen osv. Samme med tempo: Mye mer anstrengde å faktisk GÅ ned en bratt skråning framfor å bare ruse ned, alternativt å måtte skritte opp bakken framfor å bykse. Rygg og front kommer ved klatring og forsering av ulendt terreng, og da er det fint med turbelte og at du bestemmer hvor de skal gå. Edit: Jeg tenker du kan begynne med lett kløv om et par måneder, først og fremst fordi hun da sannsynligvis vil gå litt mer "ordentlig", mens du kan legge i vekt om enda et par måneder. Om hun er så skranten at ryggen stikker opp, ville jeg nok fokusert på å forbedre grunnkondisjonen på vanlig måte. For meg er i alle fall kløv noe jeg bruker i tillegg til normal trening, fordi knertisen har behov for å brenne litt mer enn normalt.

Dette er fryktelig trist, men jeg synes også at det er viktig å ha fokus på dyrevelferd i sånne situasjoner, så jeg skjønner veldig godt at dere nærmer dere en avslutning med mindre noe radikalt inntreffer.

Mer lepper som i at de skal henge og slenge enda mer? Hvorfor det, i så fall?

"Folk flest" her på Hundesonen støtter ikke blandingsavl, og ønsker også at raseavl skal være godt begrunna og gjennomtenkt. På Finn akkurat nå ligger det over 1200 annonser ute, majoriteten av disse for blandingsbikkjer. Paradoksalt nok er det også en god del som søker etter "kjærester" til bikkjene sine der, uten å løfte blikket og få med seg at det allerede finnes hundrevis med blandingsbikkjer der ute.

Jeg har lyst til at hundene mine skal leve lenge, så jeg har alltid hundene mine i bånd rundt hester. Ved et par tilfeller har jeg opplevd å bli overrumpla av hest og sulky med løs hund (type sviming i skogen rundt veien), men det har gått bra å stoppe henne.

Tante virker da veldig fornøyd med sin shih tzu.

Jeg trur også det er shiba, sjøl om tallene har ørsmå fravik ift hva jeg finner. Det jeg synes er spesielt med Finland, er at jeg ikke skjønner hvorfor de gidder å røntge og være så flinke til å registrere alt når de ikke bryr seg om HD-status likevel. Der avles det stadig på D-hofter har jeg inntrykk av, mens det i Norge heldigvis skjer forsvinnende sjelden. Norske shibaeiere er stort sett flinke til å røntge hundene sine, uavhengig av om de skal gå i avl eller ikke, mens det i Sverige er ganske vanlig å la være dersom en ikke skal avle. Det er ingen "stikke hodet i sanda"-holdning når det gjelder HD, synes jeg, vi veit at det forekommer, og det forekommer stadig oftere pga flere og flere importer, noe som i utgangspunktet er positivt mtp genpool. Utfordringa med shiba er at det ikke røntges i Japan, kun på forespørsel dersom en skal importere, og at vi i Norge ikke hadde krav om kjent HD-status før i 2007. Da dukker det opp en hel del grums, altså. Likevel er det å anse som en frisk rase, da de lever lange liv uten veterinærbesøk, uavhengig av diagnose. Det at noen hevder at det å sjekke for ting er å leite etter feil fordi rasen er så funksjonsfrisk, er en holdning som heldigvis begynner å bli ganske utdatert. Det er jo kun ved å vite at en kan ta informerte valg om hvor en skal gå i avlsarbeidet sitt, og kan gjøre noen vurderinger om feks risiko for HD vs utvida genpool og andre positive aspekter.

For en fantastisk gave! Jeg fikk selbuvotter av tante og noen helt episke strømper av mamma til jul som jeg tenkte jeg skulle vise dere for å bare understreke hva slags genetisk press jeg opplever om jeg tar i et par strikkepinner.

Jeg har ei venninne som har gått fra dvergsnuser til cocker (og som har en fransk bulldog fra før), og hun virker kjempefornøyd og har både fått en superlykkelig hund og en hund kan trene akkurat hva hun vil med. Hun har bruker her inne, så jeg skal be henne ta en titt på tråden din.

Jeg har vært på kurs med en beauceron! Han var helt ellevill av glede, utrolig flott, høyt, høyt elska av eierne sine og virkelig dritkul. Mye hund, men det er jo greit om en ønsker seg det. Vi brukte ganske mye av kurset på å trene på å gå bort til eier uten at han skulle bompe oss ned. Takk for tråden, hadde helt glemt denne rasen! Sånn, tipper du føler du kan alt nå.

Det betyr at hunden har stram hud, at den feks ikke har hengende øyelokk, slappe lepper, løs og overflødig hud rundt nakken osv. Feks vil neppe en napolitansk mastiff noengang bli omtalt som tørr.

Dette er veldig, veldig stas! Og litt av et superopplegg du skal gjennom, har aldri tenkt på at sånne kurs finnes engang, jeg. Flink!

Jeg tar med kamera. Jeg tipper du tar bedre bilder med det enn meg.

Du, er det mulig å hyre deg inn som fotograf til forevigelse av kjæresteparet knertis og Gunde også, kanskje...?

Hei hei!