SandyEyeCandy

Jeg har sett på tog til Åndalsnes og buss videre derfra, men det er jaggu grenser for hvor mye jeg orker å styre for dette.

@MaritaS studerer i Budapest og reiser med sine to hunder støtt og stadig. Hun har sikkert gjort seg noen erfaringer.

Jeg får helt gåsehud av dere! Hatten av til deg som hundeier og -trener, altså!

Herregud, jeg er så enig! De sover alltid inne sammen med meg, nettopp fordi jeg vil ha dem så tett på som mulig når jeg omsider får vært sammen med dem. Nå har jeg shibaer som liker at jeg drar på jobb, og i tillegg to stykker, så det er nok som vanlig jeg som lider mest ved adskillelsen, men likevel. Nå røyter de begge så grusomt at jeg ikke kan ha dem på soverommet (også pga allergi), og det skjærer meg i hjertet...

Jeg har veldig lyst til å dra hit med Gunde og Imouto. Skal prøve å få med enten min fine mann eller pappa på roadtrip.

Det er jo nettopp for sånne spretne ungfoler at unghundkursene begynte å poppe opp! Gled deg til kurs, du. Det ligger jo uansett aldri noe prestisje i deltakelsen på et sånt grunnkurs, så tenk på dette som en mulighet til å få jobbe med han i organiserte former heller enn å "utsette" tilfeldig forbipasserende for dere.

Heia, heia! Vi venter også veldig på løpetid nå.

Jeg elsker det bildet av tjukken i den nye senga "si"! Takk for veldig hyggelig oppdatering.

Har ikke fått med meg dette, så gratulerer så masse! Høres ut som du har lagt opp et supert løp for henne, men husk også å behandle henne som om du veit at det går greit, så gjør det nok det.

Har tolleren blitt kastrert siden sist dere så han?

Jeg tenker at dersom det dere vil ha er en selskapshund som kan tutle rundt på gården med dere og være med i dagliglivet, så ville jeg funnet en annen rase enn aussie. Joda, mange fungerer utmerket som "bare" familiehunder og de aller fleste er vel sikkert det i all hovedsak, men hvorfor skaffe seg en hund med kapasitet for så mye mer om en ikke skal bruke det? Hvorfor ikke heller se på feks collie, som er mye rundere i gemyttet, men som likevel har gjeterhundens oppmerksomhet mot eier?

Gratulerer til alle fine og flinke sonenhunder og eiere!

Jeg har også valgt navn basert på betydning og ikke antall stavelser. På japansk har mange jentenavn/shibanavn mange stavelser, så for meg er ikke Imouto (stum u) noe tungvindt. Jeg kaller henne like ofte Nutta, Nutt-Nutt, Moto, Knertis og Knertmonster som Imouto, og hun så dritlydig at hun lyder alle de navna minst like bra som det som brukes vel så ofte, sagt med morsk, dyp stemme: "DUUU?" :D Det er jo veldig vanlig med enstavelser på feks border collier, de heter gjerne Kip, Gup og Bliss, og hører vel minst like bra som andre når de blir ropt på.

Jeg tenkte også umiddelbart på dvergschnauzer! Men @Line, hvor sannsynlig er det at en som ikke liker lyd og som ikke har erfaring med å jobbe det vekk, får en minisnuser til å være stille, egentlig?

Film om klipping av uerfarne valper:

Spnn er det i Athen også, men jeg trur ikke det er helt tilfellet i Thailand.

Det koster 75 kr for en voksen å komme inn uten å stille hund.

Jeg synes også at det er fascinerende at de fleste gatehunder i Sørøst-Asia "morfer" seg nærmere en slags felles standard. Jeg har bodd på Bali, og bortsett fra at tilstanden på hundene der stort sett er helt fryktelig, så ser de alle ganske like ut. En ting jeg synes er spennende, er hvordan primitive raser fra ulike kontinenter ligner på hverandre. Se feks på disse bildene av shibaer og dingoer: (Aiko er lett å bruke som eksempel, fordi hun har så store ører. )

Ja, ser jo bare ut som bollete weimaranere.

Shiba med sadel, eller black and tan med rødt hode og feil underull, litt usikker på hva jeg skal kalle dette: Finnes en del sånne i USA, denne bor i Japan. Veit ikke om noen i Norge.

Ah, sorry hvis du oppfatta det sånn, var ikke ment belærende, bare som en betraktning all den tid jeg har hatt en super hund, trent mye, sett hvordan hun ikke vil, og endra ambisjonsnivået deretter.

Oppfyller hun raseklubbens krav til avl vil sikkert oppdretteren av din hund kunne være behjelpelig med å peke deg i riktig retning. Du bør jo også orientere deg på DogWeb for å se resultater på konkurranser, utstilling og helsetester.

Jeg skjønner ikke at du synes det er rart at vi diskuterer, jeg, det er jo et diskusjonsforum hvor TS spør om innspill og råd. Ingen har sagt at du påstår å sitte på noen fasit, like lite som jeg påstår å gjøre det, vi prater jo bare om bikkjer og ulike måter å trene på, løse ting, komme til en slutning, sant? No biggie.

Jeg synes muligens at Ponni har det kuleste og mest passende navnet på en hund noensinne.

Problemet er jo ikke å LÆRE disse bikkjene ting eller å få dem til tilby kontakt, det er å få dem til å gidde å gjennomføre fordi du ber dem om det, uten belønning utover skryt og litt kos. Det er derfor det er forsvinnende få spisshunder som går lp (noen hederlige unntak finnes, selvsagt, men da for det meste disse variantene som nesten er som gjeterhunder i bruksområde), og de som gjør det er ikke akkurat fulle av fres og glede, men litt sånn luntende avventende. Når det er sagt, så har jeg den fulle forståelsen for at TS synes det er gøy å bruke sin AH til ulike aktiviteter, Aiko har jo også vært min prøveklut innen alskens underlige greiner, men for min del har det i alle fall vært en svært stor lettelse å legge vekk alle ambisjoner om å en eller annen gang få vist verden hvor innmari flink hun er (jeg trudde feks helt oppriktig at vi kom til å få opprykk første konkurransen vi starta på), og slippe den frustrasjonen det er å ikke nå helt inn, liksom. Hun bestemmer over seg sjøl. Nå kan vi heller gjøre små lydighetsgreier spontant og med humor og glede heller enn forventing, krav og med grå hår. Kanskje vi starter en konkurranse igjen når hun er så gammel at hun ikke orker å være så gøyal, høyst sannsynlig ikke. Hvis en har trent veldig lenge med en hund som stadig vekk finner på sprell for å slippe å gjøre det som forventes, så hadde jeg altså valgt å ta hintet. Men det har tatt meg noen år å slippet det egobaserte ønsket om å være "hun som konkurrerer med en shiba", gitt.