SandyEyeCandy

Du så jo hvordan jeg frakta mitt flybur da vi skulle til Bø, på akkurat samme tralla som Anette lenker opp til. Funker greit, altså, det er jo bare det at du må sende tralla også som kolli om du skal fly.

Jeg har en rase som deler genetisk utgangspunkt med fire andre raser (teller ikke med akita, da den er rekonstruert etter sammenblandinga med mastiffer og schäfere, som i dag er american akita), så jeg har ingenting imot å krysse shiba med noen (eller alle) av disse rasene (shikoku, kishu, kai og hokkaido, for de spesielt interesserte), da de er avla fram med fokus på egenskaper og har endra seg eksteriørt pga seleksjon og geografi. Edit: Rasene delte standard og blir fortsatt omtalt som "den japanske hunden".

Spiller ingen rolle hvor høyt gjerdet er når det går an å grave.

Altså, det er ikke proporsjonene jeg stusser på når jeg ser det Dune-bildet, men mer hva de prøver å selge...

Fantastisk lys på bildene dine! Og megafin jakke. Også Berlin, da... Jeg må komme meg dit snart.

De er et udde par, men fy søren, så fine sammen!

Det er jo som med alle andre raser, for oss som lever med shibaer er det jo helt umulig å IKKE se forskjell. Det er for meg helt umulig å skille på ensfarga hunder fra raser jeg ikke kjenner, som flat, japansk spisshund og groenendal, mens ensfarga hunder som kelpier er lette å se forskjell på, fordi der kjenner jeg så mange individer. Shibaer har forskjellig størrelse (bare se på bildet av mine to ute på tur på jordet, hvor mye større Aiko med halsbånd er ift Imouto med kløv. Der skiller det tre kg og sikkert 5 cm i høyden), forskjellig ørestilling, forskjellig farge, forskjellig uttrykk, ulik maske (noen er hvitere enn andre, noen har mørkt neseparti osv), ikke minst svært ulike haler. Jeg pleier å vise folk som kommer til meg forskjellene på mine to, og etter det er det aldri noen tvil. Men de oppfører seg veldig ulikt også, da.

De liker godt pizzaskorpene mine, og får selvsagt alt avskjed fra laks og kylling, men nå om dagen må jeg innrømme at jeg er skikkelig fornøyd med spisinga, spesielt på hun lille litt aktive. Jeg forstår begeistringa, men akkurat i disse dager vil jeg ikke akkurat anbefale sånn dypping av fjes, for da kommer du opp igjen med "skjegg" i hele trynet. Phøy! Jeg er bare så glad hun ikke hopper over... Jupp, hun graver. Hun er nemlig ganske avslørende kjempemøkkete på høyresiden hver gang, og jeg kan se tydelige (nå som jeg har vett på å leite) steder hvor hun har klemt seg ut. Jeg krysser fingra for at hun aldri innser hvor lett hun kunne kommet seg over, for med den krafta og balansen trenger hun ikke egentlig særlig tilløp engang for å komme seg over. Det blir løpestreng...

Fortsatt OT: Å ja, hodepinedagbok har jeg fått utdelt. Godt jeg ikke har time før i juni, for da har jeg kanskje i det minste hatt litt hodepine å vise til, om ikke migrene, så slipper jeg å føle meg HELT dust som bare har en litt overivrig fastlege.

Ja, bortsett fra at jeg ikke akkurat INSISTERER på å få litt vom, da.

Tusen takk!

Det er så hyggelig når EFIT for en gangs skyld faller på en fridag! Kl 09: Aiko og jeg koser. Imouto holdes på armlengdes avstand så trollbolla og jeg får litt tid for oss sjøl. Kl 10: Jeg lager hundegodis av kyllingkjøttdeig, litt kyllingvom, knust hundekjeks, knust tørrfôr og knuste godbiter. Det stinker som innsiden av en kumage, men de det er ment for venter entusiastisk: Kl 11: Vi er ute i hagen, og jeg knertmonstersikrer gjerdet. (Det hjalp ikke. Dagen etter hadde hun bevega seg videre til et annet område av hagen og var på nytt på tokt i nabolaget. Så nå har jeg brukt nesten to timer ute i mørket med å tette igjen, og skal gå til innkjøp av løpestreng): Kl 12: Jeg driver med skrelling: Kl 13: Jeg aner fortsatt ingenting om at innsatsen min med sikring er fånyttes, så jeg hviler litt på prematur laurbær med "Bones": Kl 14: Jeg sier "bare eeeen episode til". Aiko sier "wattever". Imouto er full av lengsler: Kl 15: Vi er på tur. Jentene sjekker vannstanden i elva: Kl 16: Vi er fortsatt på tur. Jeg er bevæpna med det nystekte godterier, og knertisen er lessa ned med kløv, sånn at hun kan gå løs på flate områder og fortsatt få løpt fra seg. Dritsøt og begeistra! Kl 17: Vi har akkurat kommet hjem, og jeg prøver meg noe bakstverk for å bli kvitt stanken fra hundegodisprosjektet tidligere. Dessverre har jeg omtrent ikke ingredienser, men nøden lære naken kvinne å vinne, så dette er ca 50/50 mel og sukker, to poser gjær og vann. Klæsja sammen med enda mer sukker og med smør og kanel. Smakte utsøkt, ga god lukt og et deilig pelsbelegg på tenna: Kl 18 glemte jeg. Holder en knapp på Bones. Kl 19: Jeg planlegger litt nye armbånd: Kl 20: Imouto og jeg koser: Kl 21: Jeg lager middag, vi deler på alt i Sirkus Samurai: Kl 22: Vi driver og skal avslutte for kvelden, og Aiko prøver å gjøre seg usynlig for å slippe å gå ut og tisse:

Jeg synes sånne blonde BC'er med "positur"-øre er skrekkelig søte, altså! Og så er det fint å se Papillonen litt også.

Awesome kake! Jeg har forresten vært så teit at jeg nevnte for legen min at jeg har hatt hele 5 migreneanfall i løpet av livet, så nå skal jeg til nevrolog. Har du prøvd det, eller...?

Jeg føler neste EFIT bør inneholde en hel rekke eksempler på hva Sophia sier.

For en deilig EFIT! Jeg liker godt at Lupin er glad for å være hjemme igjen, altså.

Jeg liker så godt hvordan begge hundene dine ser helt like ut i fjeset! Var det Casa Mia i Lillestrøm dere var på?

Takk for fantastisk EFIT. Jeg trur jeg var en islandsk heks (nei, ikke islandshest, sjøl om jeg tidvis kan gå for begge deler) i noen tidligere liv, landskapet kaller på meg. Men nei. 8 grader er ikke t-skjortevær, uansett sol.

Ler meg i hjel av kelpie-selfie! Walter Mitty er forresten er helt nydelig film, så prøv å holde deg våken neste gang.

Neida, men hun må ENTEN være nedrøyta eller i på vei opp eller i full pels. Ikke sånn flekktyfus-***** som nå. Greit, jeg skal se det an. Om jeg gjør en innsats kan jeg nok få av henne det meste på 1.5 uker. Og så kan jeg kaaanskje vurdere å kaste meg rundt...

Jeg synes det er helt fint å starte med e-post til oppdrettere, det er egentlig helt naturlig iogm at det er sånn i alle fall jeg føler jeg får presentert meg best og også sortert tanker. Men husk også på at mange oppdrettere får en hel del e-poster (og valpekjøpere er vanligvis veldig opptatte av å gi et godt inntrykk hvor det til tider kan være ganske mye informasjon som deles i laaange e-poster), og at det i alle fall for meg er mye mer effektivt å ringe opp de som mailer og prate om ting framfor å skulle svare like utfyllende tilbake.

Huff, stakkars, du er jo så sjuk at du ikke engang ser de svære hullene på ryggen, på sidene og på låra. Nei, vi står over denne. Jeg har det ikk i meg, rett og slett.

På mitt flygende teppe? Hadde jeg hatt lappen og bil ville det vært uproblematisk, men jeg veit ikke om jeg gidder å styre med å skaffe transport og å dra i otta for å få ei blåsløyfe, altså. Å dra til Bø var jo en roadtrip, dette blir mer styr, føler jeg.

6 shibaer. Knertis er sist, men vi kommer ikke. Det irriterer meg litt, kjenner jeg. Kanskje jeg klarer å gre av henne all pelsen innen da? Kanskje hun ser fin ut til tross? Kanskje dette er storcertsjansen vi venter på? Kanskje jeg bare skal slutte å prøve, til tross for at hun ofte vinner klassen sin?

Så vidt meg bekjent er anbefalt pris fra mopseklubben 18.000 kroner.