Shit, shit, shit, som jeg gleder meg! Samtidig som jeg er veldig lykkelig for denne evnen til å bli barnslig entusiastisk over de minste ting, så må jeg le litt også. Jeg holder pusten i takt med hver lille hårdott som faller av den deilige, lille kroppen til Imouto, planlegger nøye at i kveld skal hun både tannskrapes (jeg skal prøve i det minste), få ekstra bordtrening av Maria og klippes negler på, og i morgen skal den hvite pelsen vaskes og resten av kroppen gres så hun blir fluffy, men fortsatt har pels på seg. Alle disse tingene bare fordi jeg elsker å være i ringen sammen med henne og er så stolt av den flotte hunden min uansett hvor klar over jeg er at hun heller ikke denne gangen tar cert.
Jeg gleder meg også veldig til turen bort med Siri og Ingvild og bilen full av hunder, til å spise baguetter med brie og druer til (fast utstillingsmat) og til å sitte og se på alle hundene med Aiko sovende i fanget mitt og et halvt øre bort på dragen i buret.
Sånn, da veit dere det!