SandyEyeCandy

Velkommen i klubben. *Hytte med neven mot Imouto* Gudskjelov at det gikk bra!

Hva med shiba?

Helt sikkert.

De to variantene skiller seg fra hverandre ved at den ene kun krever at du møter på eksamen på slutten av semesteret. Seminarvarianten er for dem som ikke ønsker å lese på egenhånd, men som bil bli geleida gjennom emnet. Forelesningene er felles, da det jo er det samme emnet. Om du går på forsiden til UiO og søker på Exphil03 i emnesøket, kommer du til emnesiden. Om du leser her, finner du all informasjon om hvor mye du faktisk må delta på seminarundervisninga. Det er ingen ekskursjoner, hehe. Til høyre finner du en grå boks med semestersidene. Trykk på vår 2014 for å se helt konkret hvordan undervisninga er lagt opp. Som du ser, er det uhorvelig mange seminargrupper å se på, da dette emnet er obligatorisk i alle bachelorgrader ved UiO. Du trenger bare se på en av dem for å finne et eksempel. Det er ikke helt korrekt å si at exphil er et puggefag. Joda, du bør kunne på rams hva de ulike filosofene mente, men du bør også kunne reflektere rundt innholdet i tankene deres og aller helst kunne gjøre noen overordna, komparative betraktninger. Selvstudiumsvarianten funker fint for dem som klarer å tilegne seg stoff godt på egenhånd og som ikke trenger å avsjekke det de leser med medstudenter og forelesere. Seminarvarianten er lagt tett opptil høyskoleformen for undervisning med mer "klassefølelse" (som egentlig ikke eksisterer på Blindern, da de fleste kan legge opp løpet sitt sjøl) og tett kontakt med seminarledere.

Min eks øyeopererte seg på Lysaker. Veldig fornøyd med oppfølging både før og etter. Resultatet blei supert.

I blodspor legger vi ofte opphold i blodet i en vinkel, og da er det helt greit at hunden "ringer" for å finne ferten igjen og går videre. Da står jeg ofte helt rolig og bare venter på at hun skal slå inn i sporgata igjen. For å gi enda et eksempel på at du ikke skal være redd for å gå fort fram når han helt tydelig mestrer og skjønner hva han skal: Ett år gikk knertis 5-6 spor spredd utover sesongen. Etter et år la jeg et treningsspor på ca 300 m (halvparten av et konkurransespor) og lot det ligge i 20 timer. Hun gikk det uten noen problemer, og hun er dårlig konkurransesporhund, fordi hun heller vil følge spor etter dyr. Nå er fertbildet ganske annerledes med blod enn med menneskespor, men likevel. Gi han mer å jobbe med, du.

Skikkelig kjipt. Stakkars gutt i starten av videoen, og stakkars bikkje, den virker jo ekstremt stresa.

Sporet dere går er veldig lett, altså. Et vanlig bruksspor innebærer at et menneske går ut sporet (og legger igjen pinner når det avanseres litt), og du trenger ikke slepe noe eller legge noe i sporet om han går så ivrig og pent (bortsett fra tempoet) som du beskriver her. Å pendle i sporet betyr å svime fra side til side for å være sikker på å følge sporgata. Jeg ville lagt mye lengre spor og med lengre leggetid, sånn at han på et tidspunkt kanskje roer seg og kjenner at han faktisk må jobbe litt. Da kan du rose stille og følge på. Iogm at du går menneskespor, så kan du se bort fra det med opphold, det gjelder for de av oss som går blodspor og drypper det underveis i sporet.

Ville droppa godbitsokken og bare gått sporet, jeg. Ville også hatt lengre liggetid.

Jeg skjønner at det er litt sårt og rart å sette henne igjen sånn, men tenk så mye fint som vil komme ut av dette! Kos deg på ferie, det gjør jo Mackenzie.

Som jeg LIKER det eksemplet!

Noe så fantastisk kult, Monica! Dette unner jeg deg, endelig satt den!

Nei, det gjør de virkelig ikke.

Aiko traff jeg en gang før vi henta henne. Aiko og jeg var på besøk hver uke fra Imouto og søsknene var 4 uker. Jeg "bytta" valp underveis, ellers hadde jeg neppe vært der så ofte, enda oppdretter og jeg er gode venner.

Nei, jeg skjønner ikke helt hvordan dette kan være grunnlag for diskusjon, for å være helt ærlig. Jeg har aldri sagt at en ikke kan velge shiba rasjonelt. Jeg la fram to måter å generelt velge hund på, ikke nødvendigvis tilknytta spesifikt shiba eller lundehund. Om dere mener at den ene måten jeg presenterte er bedre enn den andre, er helt greit, men det mener ikke nødvendigvis jeg, da det bare er to alternativer. Det er også helt greit om dere ikke er enige i at dette er to måter å velge hund på.

Men i all verdens land og rike. Jeg gjentar meg sjøl: Jeg har aldri sagt at den ene måten er noe kvalitativt bedre enn den andre. Det er bare to måter å velge hund på, sånn jeg ser det. Hva ulike personer legger til grunn for sitt valg er da helt opp til dem. Hvorfor diskuterer vi dette?

Ja. Bildene fra havet er bare vakre. Stakkars, stakkars Tillikum og de andre.

Det har de sikkert, men jeg tenker at det er en forskjell på å oppsøke en rase og velge den pga egenskaper og på tross av andre, og det å ha en rekke kriterier på en liste, og etterhvert "sitte igjen med" en rase. Utvelgelsesprossen er litt annerledes da, da den første tilnærminga til rasevalget er emosjonell, mens den siste er mer rasjonell. Tilbake til topic: Jeg trur sheltier kommer overens med det meste, jeg. Det er ikke dem det står på, liksom. Nå kjenner jeg bare til @Caroline sine, men det viser jo at det helt fint går an å få sosiale, kule og trygge sheltier.

Jeg har ikke sagt at noe av det er et problem, bare at jeg oppfatter de to tilnærmingene som ulike.

Jeg tenker som så at det er viss forskjell i måten en tilnærmer seg en rase på, altså om en oppsøker en rase nettopp PGA egenskapene, eller om en velger en rase basert på bortvelgelse av egenskaper og ender opp med et slags minste felles multiplum av det en i utgangspunktet ønska seg.

Litt dårlig formulert fra min side, skjønner jeg: Med rolig mener jeg ikke sedat eller lat, men ikke stressa, og greie å ha med seg overalt. Det trur jeg du har helt rett i. Jeg pleier feks å si til de som har lest om shibaer og har bestemt seg for at det blir helt supert, at en må ønske seg en SHIBA for å bli fornøyde med rasevalget, ikke bare en vakker og funksjonell spisshund.

Haha, finskspetsen og dachsen skjønte med en gang at han der ikke var til å stole på, ja!

Jeg kommer nok til å tette igjen åpningen i starten, og regne med at de blir mobile ganske raskt.

Jeg skal kjøpe en sånn rund plastseng, jeg. Det enkle er ofte det beste. Det har vært fint for alle mamma Tias og bestemor Sivas kull, og jeg tipper at knertisen egentlig føder akkurat der det passer henne.

La oss kalle det eksponeringsterapi. Jeg tok dykkerlappen i Norge i 1997, og instruktørene synes det var bittelitt vanskelig og fryktelig morsomt med en elev som ikke kunne se på NOEN av instruksjonsvideoene. Opplevelsen av å være under oppleves som en skikkelig terrorbalanse: Jeg kan ikke stige opp, så jeg kan like gjerne nyte det mens angsten sliter i meg. Enig, murener er ikke noe særlig, men de er fortsatt ikke like ille som en siluett med finne på ryggen... Skrur på filmen nå. Dette blir interessant.