SandyEyeCandy

Gratulerer til alle fine og flinke sonenhunder og eiere!

Jeg har også valgt navn basert på betydning og ikke antall stavelser. På japansk har mange jentenavn/shibanavn mange stavelser, så for meg er ikke Imouto (stum u) noe tungvindt. Jeg kaller henne like ofte Nutta, Nutt-Nutt, Moto, Knertis og Knertmonster som Imouto, og hun så dritlydig at hun lyder alle de navna minst like bra som det som brukes vel så ofte, sagt med morsk, dyp stemme: "DUUU?" :D Det er jo veldig vanlig med enstavelser på feks border collier, de heter gjerne Kip, Gup og Bliss, og hører vel minst like bra som andre når de blir ropt på.

Jeg tenkte også umiddelbart på dvergschnauzer! Men @Line, hvor sannsynlig er det at en som ikke liker lyd og som ikke har erfaring med å jobbe det vekk, får en minisnuser til å være stille, egentlig?

Film om klipping av uerfarne valper:

Spnn er det i Athen også, men jeg trur ikke det er helt tilfellet i Thailand.

Det koster 75 kr for en voksen å komme inn uten å stille hund.

Jeg synes også at det er fascinerende at de fleste gatehunder i Sørøst-Asia "morfer" seg nærmere en slags felles standard. Jeg har bodd på Bali, og bortsett fra at tilstanden på hundene der stort sett er helt fryktelig, så ser de alle ganske like ut. En ting jeg synes er spennende, er hvordan primitive raser fra ulike kontinenter ligner på hverandre. Se feks på disse bildene av shibaer og dingoer: (Aiko er lett å bruke som eksempel, fordi hun har så store ører. )

Ja, ser jo bare ut som bollete weimaranere.

Shiba med sadel, eller black and tan med rødt hode og feil underull, litt usikker på hva jeg skal kalle dette: Finnes en del sånne i USA, denne bor i Japan. Veit ikke om noen i Norge.

Ah, sorry hvis du oppfatta det sånn, var ikke ment belærende, bare som en betraktning all den tid jeg har hatt en super hund, trent mye, sett hvordan hun ikke vil, og endra ambisjonsnivået deretter.

Oppfyller hun raseklubbens krav til avl vil sikkert oppdretteren av din hund kunne være behjelpelig med å peke deg i riktig retning. Du bør jo også orientere deg på DogWeb for å se resultater på konkurranser, utstilling og helsetester.

Jeg skjønner ikke at du synes det er rart at vi diskuterer, jeg, det er jo et diskusjonsforum hvor TS spør om innspill og råd. Ingen har sagt at du påstår å sitte på noen fasit, like lite som jeg påstår å gjøre det, vi prater jo bare om bikkjer og ulike måter å trene på, løse ting, komme til en slutning, sant? No biggie.

Jeg synes muligens at Ponni har det kuleste og mest passende navnet på en hund noensinne.

Problemet er jo ikke å LÆRE disse bikkjene ting eller å få dem til tilby kontakt, det er å få dem til å gidde å gjennomføre fordi du ber dem om det, uten belønning utover skryt og litt kos. Det er derfor det er forsvinnende få spisshunder som går lp (noen hederlige unntak finnes, selvsagt, men da for det meste disse variantene som nesten er som gjeterhunder i bruksområde), og de som gjør det er ikke akkurat fulle av fres og glede, men litt sånn luntende avventende. Når det er sagt, så har jeg den fulle forståelsen for at TS synes det er gøy å bruke sin AH til ulike aktiviteter, Aiko har jo også vært min prøveklut innen alskens underlige greiner, men for min del har det i alle fall vært en svært stor lettelse å legge vekk alle ambisjoner om å en eller annen gang få vist verden hvor innmari flink hun er (jeg trudde feks helt oppriktig at vi kom til å få opprykk første konkurransen vi starta på), og slippe den frustrasjonen det er å ikke nå helt inn, liksom. Hun bestemmer over seg sjøl. Nå kan vi heller gjøre små lydighetsgreier spontant og med humor og glede heller enn forventing, krav og med grå hår. Kanskje vi starter en konkurranse igjen når hun er så gammel at hun ikke orker å være så gøyal, høyst sannsynlig ikke. Hvis en har trent veldig lenge med en hund som stadig vekk finner på sprell for å slippe å gjøre det som forventes, så hadde jeg altså valgt å ta hintet. Men det har tatt meg noen år å slippet det egobaserte ønsket om å være "hun som konkurrerer med en shiba", gitt.

Kjempefint og VELDIG billig!

Men din hund er vel bare for ungfola å regne?

Herregud, øra på de der belgervalpene, altså!

De er vannaporterende brukshunder, faktisk!

Jeg har egentlig bare resignert når det gjelder min eldste, hun HAR tannstein, liksom. Hun yngste har bedre tenner og har bare fått bittelitt nå som ser ut til å være uproblematisk å fjerne ved å skyve det unna, om jeg bare får overtalt henne.

Plaque-off funker forebyggende dersom utgangspunktet er bra, men vil etter min erfaring ikke fjerne allerede etablert tannstein. Det å pusse vil heller ikke fjerne tannsteinen, den må skrapes bort, men vil igjen fungere forebyggende.

...mens du blei igjen på leiren, eller?

...mens jeg fikk Aiko i 2009 da jeg skulle begynne å skrive på masteroppgaven etter 10 mnd på feltarbeid, og skriver fortsatt.

Jeg har samme problem med min eldste shiba. Hun flørter riktignok ikke, hun vil leke og være gøyal, og hun leiter etter unnskyldninger til å feks bryte fellesdekk eller stikke ut av ringen for å leke. Rekken er å oppsøke en bc på andre siden av et jorde under stå under mars, og på en annen konkurranse stikke av idet jeg skulle legge henne ned i fellesdekk, for deretter å bruke 7-8 min på å engasjere samtlige funksjonærer på stevnet til å fange henne inn mens hun prøvde å få med de andre på lek. Jeg har ikke satt mine bein på konkurranse siden. Jeg har rett og slett lagt lp-treninga på hylla for en stund, for det eneste som funker til en viss grad, er å holde henne i et mentalt jerngrep og være streng og kontrollert, og det er ikke sånn jeg vil at treninga og hundeholdet mitt skal være. Hvis hun vil leke og være goofy, så får hun heller bare holde på, så lenge det skjer utenfor lp-båndet. Ikke mye hjelp for deg, men med mindre du vil gå inn og være streng og stille krav, så trur jeg neppe du plutselig får skrudd henne på.

Jeg tenker også at det kommer helt an på oppdretter. Jeg hadde ikke hatt noe problem med å hente en hund 4 mnd gammel om jeg stolte på at oppdretter ga den de forutsetningene den bør få og dere kunne ha en dialog om det.

Noe så fantastisk gjort å fullføre! Kjempestas å få følge oppdateringene, jeg liker veldig godt hvordan Claus og Simen klarer å formidle det tette forholdet til hundene.