SandyEyeCandy

Eh, jo. Støtter det å teste jevn medisinering for å se om det hjelper, inntil du evt har fått spart opp nok til å kappe ballene av han. Herregud.

Håper dere finner ut av det!

@Orca, jeg føler det samme om Aiko. Jeg synes det er SÅ supert når hun er nedrøyta, for da ser hun ikke feit ut.

Dette høres "bare" ut som voldsomt ressursforsvar. Jeg skjønner greia med at du ideelt sett hadde sett at han var rolig, sånn en alltid ønsker at bikkja skal "oppføre" seg, men ærlig talt, kan du ikke bare gi bikkja maten så du ikke trekker det ut og bare øker stresset? Og ikke minst sørge for at han får spise i fred, og ikke får drive med mat-terror overfor katta og andre bikkjer?

Nei, så man KAN gi for mer om det faller seg sånn.

Jeg er så fangirl av MacKenzie at jeg gleder meg latterlig mye til dette!

Nei, det gjør du definitivt ikke!

Når er det egentlig hun har termin igjen?

Altså, dere som bor på Romsås teller ikke, det er jo i svarte skauen og tar jo lengre tid å komme seg til fra sentrum enn ut til meg som bor i et annet fylke. (Men PERFEKT for hundehold!) Begge mine er oppvokst i Oslo sentrum med slottsparken som hage. Den eldste kunne ha levd hele livet i byen og trivdes godt. Den yngste har et stort aktiviseringsbehov, så mens de andre selskapshundeierne i slottsparken sto og røyka og skravla mens hundene lekte i klynge, så måtte jeg sykle fem ganger rundt parken for å tilfredsstille knertisen. Så jeg flytta, og kommer ikke til å bo på et sted uten supre turmuligheter og hage igjen før de begge er gamle, sjøl om jeg savner Oslo hver dag. Det tok oss ca 30 min å komme opp i marka rundt Sognsvann, og titt og ofte dro vi opp i Frognerparken sånn at jeg kunne slippe løs knertisen med alle de løse setterne som fløy rundt der, og kontrasten til der vi bor nå med vannet og fjære til venstre ut døra og skogen og fjellet til høyre, er slående. Fordelen er at hundene mine er vant med å møte MANGE hunder, at de tåler alt av miljø og ikke leer på et øre ved bråk og lyder, og at de er perfekte å ha med på kollektivt.

Men du veit ikke hvor lur jeg er, for alt du veit juger jeg bare for å skape forvirring... Mvh Julzilla

Woho, jeg sender pakka mi i dag, og er dødsfornøyd med både innhold og hint. Muhaha!

Veit du, det aner jeg ikke. Men jeg veit om flere som bare har tatoveringer av han, tatt over mange år, så jeg antar at det betyr at de er veldig fornøyde og at de opplever at kvaliteten holder. Jeg tenker uansett at den stilen jeg ønsker meg allerede er utflytende, så det spiller ikke så stor rolle.

Åh, jeg også, flinke Løsti! Noe så fantastisk, dette unner jeg dere!

O lord, her skal dere få se! Aiko 1.5 år, hobbyanorektiker, undercover coyote og nedrøyta: Aiko 3.5 år gammel, kastrert og i full vinterpels:

Nei, fy ****. Det der er jo verre enn den rottweileren som blei hoppa på av babyen. Hvorfor er folk så himla fjerne?!? Stakkars Bobo.

Hvordan oppfører hundene deres seg når de har vondt, når dere kan si at de viser smerte?

@Monica123 - Det er meninga at ting du har fått til skal skrives i grønt, så du må være litt greiere med deg sjøl! Mål for Aiko og Imouto 2015: Gå mye tur og være gode og glade. Mål for Sandra: Bli sjukt sterk i stanga. Bli flinkere til å spise mer mat så jeg kan bygge litt muskler. Få meg ny jobb så jeg slipper å gå "ned" et hakk når dette vikariatet er over.

Piper hele tida, uansett. De fleste med doberman drar den der "en god doberman piper ikke", men jeg trur de bare har blitt selektivt døve, altså. Jeg har vært borte i ivrige pipere før, men de er i det minste stille innimellom. Doberman piper jo ALLTID. Har kun møtt ei tispe som ikke konstant piper, men hun er også en godt voksen dame. Og så har de svært ofte kreft. Ekstremt vakre og atletiske, superlojale, og veldig, veldig klengete/stort behov for kroppskontakt.

Haha, jeg tar den, ass. Jeg tar den.

Har fått svar!! ...om at hun beklager at han ikke har fått kommet med en tilbakemelding enda og håper hun kan be meg være tålmodig litt til.

@Mud, mitt inntrykk av faraohunder er at det er veldig mye lyd, ikke bjeffing, men piping, skriking og litt lett hysteri, i alle fall i pressa situasjoner. Og mulig litt utbredt med separasjonsangst?

Jeg kjøper det jeg liker, og jeg liker best grønt, så da blir det for det meste det. Kjekt at grønt og rødt er komplimentærfarger som framhever hverandre. De har også en haug med spesialsydde halsbånd, og der tenker jeg overhodet ikke på hva som passer til bikkjene, bare på hvordan designet på halsbåndet tar seg ut.

Sånn bortsett fra at de ser ut som litt mislykka shibaer (), så synes jeg de er kjempesøte med passgangen sin, de ivrige ørene og den overraskende bløte pelsen. Jeg trur flere kunne trivdes kjempebra med rasen, de jeg har møtt har vært veldig trivelige og mye mer trenbare enn shibaer. Jeg anbefaler ofte rasen til folk som ønsker seg en kvikk og fin spisshund, men som skremmes av jaktinstinktet (som en del buhunder også har) og urpreget på shiba. Men de bjeffer noe helt sinnssykt. Det er mitt store ankepunkt, jeg hadde blitt helt gal. Det er ekstra mye bjeffing ift "vanlige" raser også.

Er du seriøs, eller? Det har ikke gått fulle 3 arbeidsdager enda engang, og så er du utålmodig? Forøvrig: Gratulerer så masse med championat!

Jeg synes han som leste opp for shiba takla forvirringa bra, forresten. "Og her kommer den lille varianten..." *Bla i papirer* "...shibaaa!"