Malamuten

De fleste hunder kan henge med på lange skiturer gitt at kondisjonen er der. Men å trekke i 3-4 mil, det er noe helt annet og det får dere ikke fra hvem som helst. Litt avhengig av hva du legger i trekk også da (hvor høyt tempo og hvor mye drag i lina ifht hvor mye den som henger bak hjelper til osv), men om det er viktig så tenker jeg det er fuglehunder, siberian husky, alaskahusky, greyster, og div hound/trekkhundblandinger som gjelder. En husky kan være et godt alternativ ifht bruksområde samtidig som de er litt mer møysomme, ofte, og ikke like intense som fuglehundene kan være, men likevell arbeidsomme og fine trekkhunder. Men det er jo en annen type hund med noen andre forutsetnigner enn feks en setter både på godt og vondt, hvor negativt det er at de feks må gå i bånd hele tiden pga et sterkt og ukontrollerbart jaktinnstinkt varierer jo veldig ettersom hvem man spør. Noen synes ikke det er problematisk, andre synes det er uholdbart. de fleste hunder med dobbel pels røyter vell to ganger i året, iallefall de jeg har vært borti, er vell noen unntakk med raser som ofte røyter litt hele tiden, men er det et problem så er antagelig ikke en golden blanding noe å satse på. Jeg tipper det finnes kjekke sånne blandinger, men jeg synes det høres ut som dere raskt kan bli skuffet begge veier med en slik kombinasjon. At det både kan bli for mye og for lite. om dere nå åpner for blanding, kan ikke da de andre settertypene være et vell så godt alternativ? tenker da først og fremst for å øke sannsynligheten for å finne en voksen hund til omplassering om det er et alternativ. For utenom husky og de andre trekkhundblandingene så tror jeg ikke dere egentlig har så mye å velge i med de kriteriene dere har, dessverre. Da tror jeg noen forventninger må justeres litt istedet, ifht den trekkbiten på såpass lange turer.

Veldig varierende her, men hovedregelen er vell at det ikke blir så alt for ofte. Iallefall nå med en liten en på slep med lite tålmodighet og mye logistikk som skal gå opp osv. Hun ser jo hunder daglig på tur, men vi hilser ikke. Gå tur sammen med andre med hund kan være alt fra flere ganger i uken til en gang i mnd. Leking blir langt sjeldnere enn vi går tur med andre. Hilse på fremmede gjør vi ikke så fremt vi kan unngå det. Optimalt sett skulle det gjerne vært enda mer både tur og lek med andre hunder nå som jeg har bare en, men hun blir godt underholdt og jeg tror ikke hun lider noen nød.

Elsker merlefargene, og bicolor. Sånn generelt. Men når alt kommer til alt så kommer det litt an på hunden som bærer den og. På min rase er det jo ikke så mye å velge i da ? men foretrekker gullbrindle foran sølv og liker de som er mørke og godt piggmenterte, både i det sorte og det gule. At de ikke blir blasse eller lyse. Samt liker de som har tydelig brindling og ikke ser mer s"skitne" ut i fargen. Skal jeg være helt overfladisk så hadde jeg gjerne tatt en blå eller leverfarget en. Synes de er fine, men fargene er ikke godkjent og det avles heldigvis ikke mye på det med vilje, men dukker opp her og der innimellom. Av pels liker jeg godt sånn type som hollender, malle, korthårscollie m.fl. har. Tolags, litt pels, men ikke overdrevet hverken i mengde eller lengde. Synes helt korthår er fint også, men vil nok helst ikke ha det selv. På staf og bc m.fl synes jeg det er fint med mye hvitt i ansikt Det ble vist egentlig vanskelig å svare på, da rase har mye å si. Synes ikke alle hårlag og bygningstyper nødvendigvis gjør seg best i samme farge. Og detaljene er ofte viktig for helhetsinntrykket når det ikke er ensfarget . Og en pen hund med feil farge vil alltid være penere enn motsatt.

Spesielt tisper kan godt legge hverandre for hat om de først har begynt å bråke. Årsakene kan sikkert være mange, hormoner, løpetid, ressursforsvar m.m. og selv om det ikke var noen av de nå så kan det være det som startet og at ting henger igjen fra sist fight. Det kan gå å fikse, men ikke med adskillelse, og det kommer til å kreve mye arbeid og ingen garanti for at det ikke blusser opp igjek, så tenker rett avgjørelse er tatt for alle parter her, antagelig.

Hunden er verdt det folk er villig til å betale. Personlig så ville jeg hverken betalt mye eller tatt mye betalt for en omplasseringshund med eller uten problemer . Har omplassert to, begge gratis med utstyr mot gode hjem. Ikke at det er feil å ta betalt heller, mn det føltes rett for meg. Skulle jeg betalt mer enn et lite gebyr for en voksen hund så bør den minst være helsesjekket og uproblematisk. At det er en blanding er evt mindre viktig. Og snakker vi opp mot fullpris på en rasehund eller mer så bør det være et godt utgsngspunkt for en arbeids/konkurranse/jakthund/avlshund etc med et godt grunnlag og helsetester m.m. i boks.

Nå vet du jo at det muligens er noe der, ergo er du antagelig også ekstra obs på signaler og tegn som antyder at hunden ikke har det helt bra lengre, og sannsynligheten for at du drar det for langt er vell minimal så fremt du er opptatt av å ikke gjøre det. Ta en dag av gangen og kos dere så lenge hunden virker ok. ?

Du blir nok fornøyd med mr, solide og god utforming. Veldig gode seler ?

Hvilken type og til hvilket bruk?

Hvilken hund tenker jeg er ganske relevant. Ellers finnes det jo en del tiltak man kan gjøre, min fryser relativt lett for hun er i ro, selv med godt underlag og et dekken, men varmeflasker under teppet gjør stor forskjell på de kalde dagene. Og de holder relativt lenge. Et par-tre timer i ned til minus 15 går bra med varmeflasker pluss ull i bunn og dekken(evt flere lag ved behov). Pluss at bilen er som regel gjennomvarm før jeg parkerer. Blir jo fort kaldere, men det hjelper en del. Har opp lufting så det ikke skal bli så rått og fuktig inne i bilen. Går også og dekke buret delvis med noe for å holde noen grader varmere der inne ved hjelp av hundens egen kroppsvarme. Har du tilgang på strøm kan du jo se på muligheten for en webasto på de kaldeste dagene. Edit, men hadde jeg hatt mulighet så hadde jeg heller hatt hunden inne, i bur om så.

Gå heller tur med andre hunder i bånd til å begynne med, gjerne så mange forskjellige som mulig og gjerne uten at de er bortpå hverandre så mye. Med det utgangspunktet dere har her så vil mest sannsynlig hundegård, frislipp osv bare føre til mer stress og større problem. Gå tur sammen er en rolig og konstruktiv aktivitet som lar hundene bli kjent på en god måte. De kan observere hverandre på avstand og i et rolig miljø uten for mye press. Det vil også senke forventningene til herjing og skape trygghet. Vil dere ha lekekompiser til henne så start med tur sammen for å legge et godt grunnlag også kan dere velge noen som dere kan treffe jevnlig som dere kjenner godt. Det er ikke noe om å gjøre før de fleste og ha flest mulig herjekompiser eller å hilse på alle. ang ute på tur, se om det finnes noen passeringskurs, det går nok en god dytt i rett retning og verktøy dere kan jobbe videre med på egen hånd etterpå.

Ikke at jeg ser behovet for kløv uten vekt i, men de kan jo lære seg å gå i terrenget med den da selv om det ikke er vekt i, så ikke helt bortkastet sånn sett. Sånn mtp å lære seg at de må beregne annerledes med kløven på ellers blir hengende fast osv.

Nå er det jo alltid veldig mye mer med en hund enn hvorvidt den er enmans hund eller ikke, og ofte får du nok langt flere mulige ulemper enn fordeler med mange av den typen, feks hunder som løper avgårde før å skremme folk de ser, og da er det ofte mye enklere å trene innkalling på en normalt sosial hund enn det nødvendigvis er på en mer mye vakt eller vokt feks. Men om jeg bare skal foreslå noe på bakgrunn av det lille du skriver her å så ville jeg tatt en titt på collie, både langhåret og korthår. Stort sett sosiale og kanskje ikke de mest utpregede enmannshundene, men ofte ikke så intens som feks noen retriever kan være, lydhøre og de er jo en gjeter og er som regel opptatt av fører. Noe innsats må du nok legge i det å bygge en god relasjon, men utover det så burde mye komme av seg selv. I tillegg til at det er pene og trivelige hunder

Det kommer jo litt an på hunden først og fremst og litt an på hvor mye aktivitet den får ellers, om den ligger i bur eller ikke osv. Personlig går jeg ikke tur på morgenen før jobb, men jeg har også brukt å begynne på jobb kl 6 og det er jo i praksis nesten natt når jeg står opp da. Til gjengjeld har jeg vært tidlig hjemme og fått gjort unna hovedturen før det blir veldig sent. Akkurat nå jobber jeg ikke, men jeg har jo vært alene med barn og hund før poden begynte i bhg og praksisen blir jo mye av det samme, når man aldri kommer seg unna alene med hunden. Jeg vet jo ikke akkurat hvordan det blir i praksis når jeg begynner å jobbe igjen, men hunden må tilpasse seg dagliglivet og barnet. Altså gjelder det å inkl hunden i så mye som mulig av dagliglivet aktiviteter og være litt kreativ med aktivitet så ungen vil være med også. Vi rusler ofte til lekeplassen, det er en liten gåtur hver vei 15-20 min så det blir jo en grei luftetur tilsammen på en halvtime-40 min også får hunden et godbitsøk i langbånd feks mens jeg og poden leker litt før vi går hjem igjen. Fine dager blir nok mye godt brukt ute både sommer og vinter hvor vi nok tar med oss middagen ut i fjæra, i skogen osv og er mye ute selv om vi ikke nødvendigvis går milevis. Så kan man ta igjen litt av det fysiske med lek, svømming, kløv, sykling eller hva det nå er for å bøte litt på at man evt ikke går så langt. Evt litt søkstrening e.l. Min er jo bare liten enda og jeg ser jo for meg at alt dette blir enklere med alderen. I travle tider kan man bruke de rundt seg enten det er til hundepass eller barnepass. Personlig er jeg glad for å ha hage/uteområde jeg kan bruke. Da kan jeg spe på med lydighetstrening, lek og morro etter podens sengetid på rolige dager, samt at begge måltider kan strødd utover plena/ i snøen og gir tilsammen en liten time med søk bare det, veldig fin aktivitet på morgenen feks mens resten av familien gjør sitt.? det største problemet i hundeholdet før min del nå er at jeg har en hund som pr nå ikke kan være med på "alt". Hun er ung, hypersosial og blir fort for voldsom før barn spesielt. Hun er veldig grei med poden her, men skal vi på aktiviteter med andre barn osv så må hun vente og da blir det jo straks mer utfordrende med hundeaktivitet. Eller mer tungvint og slitsomt iallefall å få logistikken til å gå opp. Hadde vi vært 2 om barnet så hadde jeg ikke sett på det som utfordrende i det hele tatt. Da hadde det jo vært nesten som uten barn.

det er ikke et valg lengre nei

Nå ble det litt surr her og er på mobil så orker ikke redigere, første her hører til første qoute. Man kan ha løs hund med langline på, og få en slags helgardering da. Man trenger ikke holde i enden eller alltid være innen radius, men om man har 5-10 meter line bak, har hunden i nærheten rundt svinger eller der det er uoversiktlig så har man langt større sannsynlighet for å få stoppet hunden når man trenger det samtidig som hunden kan få gå løs. Har selv hatt hund som ikke var helt grei i alle situasjoner og de første åra så hang det på en 5 m line når hun gikk løs. Ihvertfall der det var sjans for å treffe på noen. Hun var ofte langt mer enn 5 m unna, men den lina gjorde stor forskjell når jeg trengte den. Win win. Jeg orker ikke å være moraliserende, men bare et tips, som tidligere eier av en sånn hund som simira skisserer, så er det nettopp slike steder steder og tidspunkt med lite folk at vi var ute, og det vet jeg gjelder mange andre og. For å forhåpentligvis få gå i fred.

Det er iallefall en del av valget for min del, og en del av grunnen til at jeg ikke kommer til å ha flere Malamuter eller andre polarhunder feks.

Håper dere finner noe som virker og at det ikke varer så alt for lenge. Unghundperioder kan være skikke dritt.

Her får vi nok se hvordan det utvikler seg, det er mye jaktinnstinkt, hun går også etter spor, men da går hun å stoppe. Har jeg med leke og jobber med henne hele turen så stikker hun ikke, men det blir ikke så veldig avslappende eller kos da, og det sitter ikke når den leken ikke er med en gang. Jeg må dog innrømme atjeg slipper henne uansett, men litt mer kritisk på hvor jeg slipper og ikke minst når jeg slipper, altså en hund som alltid går i bånd når vilter har smått, I nærheten av beitedyr eller det er vanskelig pga mye snø eller lignende, men ellers så aksepterer jeg at hun kan jage, men hun er ikke en type som blir borte lenge eller ikke kommer tilbake. Med alderen så kommer det nok til å bli flittig bruk av relativt tung kløv for å gi henne et handicap ifht viltet som hun evt måtte finne. Også jobber jeg selvsagt for å unngå at hun stikker da, og det er vell bare en gang på ett år der har skjedd. Hvor grensen går får vi se, tar hun noe er det slutt, går hun langt eller blir borte så er det slutt. Å jage et lite stykke under normale forhold og utenfor hekkesessong tenker jeg er akseptabelt, selv om jeg ikke er helt komfortabel med det.

Begynner jo med vekt selv om hunden ikke er utvokst. De er altså ikke av porselen og en hund som er feks ett år(og relativt ferdig utvokst) og som er vant til litt aktivitet tåler noen prosent kroppsvekt uten at det skader noen ting. Om hunden får skader senere så er ikke det pga 1-2 kg på ryggen på en mellomstor/stor hund en times tid en gang i blant altså. Da tror jeg ikke noen hunder hadde levd til de ble gamle. hvorfor begynne så tidlig som mulig? For min del så tenker jeg både at det er praktisk, enten det betyr at hunden kan bære maten sin på tur eller for at det skal monne litt ekstra med tur i en rolig periode, I båndtvangen eller hva det nå er, og jeg synes det er fin trening, og god og variert trening er det beste for å forebygge skader. Dessuten så kan jeg ta meg god tid med å legge et godt grunnlag i hunden og samtidig så er hunden klar til å bære en grei vekt før den har levd et halvt liv. For når hunden så er utvokst så må/bør man jo fortsatt bygge opp gradvis. Det er mye viktigere å ta hensyn til fysisk form og hvor vant hunden er til aktiviteten enn hvor gammel den er. Ifht kløv i seg selv så kommer det jo an på vekten hvor belastende det er, og kløver man tungt ville jeg nok vært mer bekymret for fronten på hunden enn ryggen. Håndledd, albuer og skuldre er jo det som stort sett tar støyten. og sånn ellers for referanse, vi mennesker feks er jo ikke utvokst før vi er godt opp i tenårene iallefall. vi bærer sekk fra vi er ganske små. tenk selv da om du har på deg en sekk med 2-3-4kg i, det blir vell noe tilsvarende som at en hund mellom 15 og 30 kg skal bære 1-2 kg, også kan du tenke på hvor belastende og skadelig det kjennes.

Om det er et unghundproblem så får du ikke trent deg utav det, bare legge til rette for at hunden får mestring og at det ikke blir noen unødvendige konflikter og guide ham gjennom perioden frem til den går over selv. Forskjellen merker du nok ikke så mye til her og nå, men all trening og jobb du legger i nå vil komme til syne og nytte etterpå å gjøre at dere lander på bena på den andre siden? Istedet for godbitsøk har du prøvd å jobbe med hunden gjennom turen? Gi hunden noe å fokusere på som er mer konstruktivt enn å gå å stresse. Belønne kontakt med deg, lek litt, hopp opp på ting, balansere på stubber ol., gå litt fot, gjør triks, bare fantasien setter grenser, bruk det du har rundt deg, men helst gjør noe som gjør at hunden jobber sammen med deg.

Den oppførselen der har nok ikke noe med raseopprinmelse eller vaktinnstinkt å gjøre nei. Er nok heller stress/oppspilthet. Det må ofte trenes på, spesielt når man har flere som lett girer opp hverandre. Kanskje et passeringskurs hadde vært noe?

Jeg bruker å starte rundt ca 1 års alder, litt avhengig av vær og føre(er det midt på vinteren og bra med snø så går vi heller på ski og venter litt med kløv), og da begynner jeg med litt vekt i. Ikke fryktelig tung, men litt mer enn å bære fylle den med avispapir liksom. Hvor mye varier nok litt med lengde på tur og hvor ofte, men å feks starte med en halvkg i hver lomme på en lapphund i grei form, på en normal hverdagstur(1-2 timer) hadde ikke bekymret meg ihvertfall. Så øke jeg gradvis både vekt i kløv, lengde på tur og hyppighet på kløving ila det neste året frem mot hunden blir 2 år opp til en sånn passe vekt.

men altså, er ikke det skremmende? Det er iallefall nettopp sånne jeg ikke ønsker å møte på. Og her sto det jo flere folk og hun måtte ha hjelp til å få vekk hunden, iflg artikkelen. Også stakk hun av. @QUEST nei du sa ikke det direkte, men det var jo hovedstoryen her, prøvde å redde rådyr, rådyret ble angrepet av hund. Altså under/etter redningsaksjonen. Men du henger deg opp i at en del rådyr nok dør likevel? Det gjør vell ingenting fra eller til for denne? Behagelig å få knekt benet av en hund, og det gjør vell ikke noe siden det sikkert hadde dødd lell?!

men å bli bitt av en hund i bånd er vell helt innafor? Spesielt siden det sikkert måtte blitt avlivd lell?

Han var nok mest sannsynlig en dominant og selvsikker type? Edit: eller, det er kanskje vanskelig å si akkurat hva han var i utgangspunktet og hva som var trening/påvirkning, men det er nok en trygg, selvsikker hund med moderat/lavt energi og stressnivå dere er ute etter. Ofte naturlig dominante hunder.