Lappen

Har søkt på forumet, men finner ingen slike tråder, såå... Hvor ofte får hunden din leke med andre hunder? Hvor ofte går hunden din tur med andre hunder? Hvor ofte får hunden din treffe ukjente hunder? Her mener jeg selvfølgelig hunder som din(e) ikke bor sammen med til daglig. Skriv gjerne "minstekravet" - hvor ofte bør hunden din treffe andre for å virke tilfreds?

Ja, det var det.. Har siklet på mange raser, bla jaktgolden, kleiner munsterlander og BC, men er redd de ikke hadde fått nok stimuli hos meg. Kleiner munsterlander syns jeg det er litt vanskelig å finne info om. Dessuten er de to førstnevnte jakthunder, og heller mer mot gjeterhund da jeg ser for meg de er enklere å ha løs. Min får til hverdags 1,5-2 t aktivisering daglig som hovedtur (trener lydighet eller går tur), noe han virker å være godt fornøyd med. Tenker det er bedre å velge en rase som får mer enn den trenger fremfor akkurat nok eller mindre. Positivt med lapphund er - Legger

Det er ikke mange år siden svensk og finsk lapphund samt lapsk vallhund var en og samme rase. Tror forskjell på lydnivået beror mer på individet enn hvorvidt det er svensk eller finsk.. Men takk for innspill!! Som @simira nevner er det nok ikke lurt å velge nr 2 i håp om å få mindre bjeffing, når man allerede har en. De er flinke på å gire hverandre opp Hadde det ikke vært for lydnivået hadde det ikke vært noe tvil om nr 2.. Synd jeg er så forelska i rasen ellers.

Hunden din begynner å bli kjønnsmoden, og det er mange voksne hunder som ikke er særlig begeistret for «ungdommer». Jeg var dessverre flittig bruker av hundepark da min var rundt samme alder, og angrer bittert på det i dag. Finn heller faste, trygge, helst eldre hunder din evt kan leke med og spesielt gå tur med ?

Det er akkurat det - hadde det ikke vært for lyden hadde jeg aldri vurdert en annen rase Nå er min forholdsvis stille, og hadde jeg fått en til lik han jeg har hadde det ikke vært noen tvil. Meeen så kjenner jeg 3 andre lappiser, og dem er det MYE lyd i. Samtidig leser jeg på en del lapphundgrupper på facebook at mange sier de har en lydløs hund, som knapt har bjeffet i sitt liv. Lurer på om de overdriver veldig, om de bor langt vekk fra all sivilisasjon eller om det faktisk er så mange lydløse lappiser der ute...

Godt spørsmål.. Hvordan rase har du? De fleste lapphunder har jo veldig lav terskel for å bjeffe - de er jo tross alt avlet for å bjeffe. Islandsk fårehund vet jeg også kan komme med en del lyd. Spisshunder generelt er jo ofte glad i sin egen stemme. Chihuahua har jeg fått inntrykk av at har veldig lav terskel, noe som ikke er rart mtp vaktinstinktet. Dachs, JRT og en del andre terriere skal vel også ha en del lyd iseg. @Klematis Er det mye lyd i din og hvordan går det med passering? Hvor gammel er den?

@Mari Setter stor pris på det. Jeg heller mer mot en ok omplasseringshund enn valp, av åpenbare grunner, men har samtidig veldig gjerne lyst på en til lapphund. Men så lenge hunden er trygg og sånn passe lydig, spiller det ingen trille hvor den kommer fra eller hva slags rase det er. Takk for fin historie, det gir meg virkelig håp

Jeg har gått tur med mange hunder som ikke er så flinke på passering. Noen ganger hender det min henger seg på den andre, men det er hvis ikke jeg følger med og "lar" han gjøre det. Har i alle fall ikke merket noe til det utenom turene. Tror ikke det så lett smitter hvis din er flink og forholdsvis trygg. Bare se på det som ekstra trening for din

Vet du, jeg har i en lang periode sjekket Finn ukentlig. Skal være ærlig og si at jeg burde prøvd mer enn jeg gjør, men de gangene jeg har prøvd virker det som at det er en skikkelig ulempe at jeg bor i Oslo, hvert fall hvis ikke omplasseringshunden er fra Oslo. De aktuelle hundene glipper foran fingrene mine, og blir omplassert til andre som bor i roligere strøk. Jeg mener også at hund i Oslo ikke er noe problem - tvert imot ofte en fordel, akkurat som du sier Her er marka en T-bane tur unna, det er alltid nye områder å gå i, og mange forskjellige ting å gjøre. Vet om mange som bare sl

Har tenkt tanken mange, mange ganger. Får vondt av alle hundene som står uten hjem. Men en del av omplasseringshundene har jo dessverre skavanker som aggresjon, separasjonsangst eller andre vanskelige uvaner. De som er sånn passe lydig blir jo omplassert kjempefort. Jeg bor i Oslo, og når folk da har en tilsynelatende "perfekt" hund til omplassering skjønner jeg utrolig godt at de ønsker å omplassere den til noen som bor i et roligere område/på landet fremfor Oslo til en 37 m^2 stor leilighet.

Vel, jeg har i alle fall til å gode å møte en lappis som ikke leken, men det er jo så klart individuelt. Tenker uansett at jeg evt må be oppdretter om en leken type, men det er mange risker merker jeg, spesielt når jeg ikke har behovet for en til hund, men tenker det hadde vært hyggelig for han jeg har. Klart blir det gøy (og slitsomt), men føler ikke akkurat at det er noe jeg trenger. Uansett - man bør vel være 100% sikker på hund nr 2, og ikke vimse frem og tilbake mellom sikker og usikker som jeg gjør. Var dere sikre på hund nr 2? Og hva syns dere om linken jeg postet? http:

Men leker disse med andre hunder da? Er jo noen hunder som bare ikke er lekne

Det kommer nok helt an på hvor du jobber. Er det snakk om en klinikk som er åpen fra 8-16 så jobber som du regel 8-16, mens jobber du på dyrehospital må en ofte være klare for å bli oppringt ila natta (men det rulleres jo på hvem som må være ringevakt). Den typen klinikker er dessuten åpne også på kvelden så der blir det nok en del kveldsvakter. Hvis du skal jobbe med produksjonsdyr er heller ikke jobben 8-16. Mattilsynet er ofte 8-16. Men tror du absolutt kan regulere hvor mye liv du vil ha selv. De fleste veterinærer jeg kjenner har både familie og hund ved siden av, men vet også om de som

Men tusen takk for at dere er så ærlige. Trenger virkelig å høre de negative sidene ved to hunder. De fleste jeg snakker med sier "To hunder er så fantastisk! Jeg skal aldri ha en igjen", og da lurer jeg jo så klart på om det faktisk er sant eller om de ikke forteller meg hele sannheten.

Har passet en valp som ikke akkurat er så kjempegodt trent (ja, han er en valp, men eierne har vært sløve), og hver gang legger jeg fra meg tanken om nummer to. Men samtidig ser jeg hvor deilig det er å bare slippe hundene og la dem slite ut hverandre, også tenker jeg at jeg skulle vært så flink og så nøye med oppdragelse fra dag 1, så det blir jo ikke noe problem.. Jeg hører jo selv hvor dumt det høres ut - alle hunder er forskjellige og selv de mest erfarne får problemer. Jeg er jo ikke akkurat erfaren. Ønsket om nummer to bunner i et jeg har lyst på en lekekamerat til han jeg har. Vi h