Malamuten

det er ikke så enkelt. Det er så mange faktorer som spiller inn, og med unntak av noen få som er veldig krevende og skiller seg tydelig ut fra resten så har de fleste egenskaper som gjør at for noen er hund a en enkel hund, mens hund b hadde vært krevende for dem, mens en annen kanskje hadde syntes motsatt fordi hund b passer bedre til deres ønsker. Altså er det umulig å rangere dem i en rekkefølge etter hvor krevende de er. Du kommer aldri til å bli klok på å dortere alle raser i gruppe 1 over nett, skal du danne deg et aånt bilde så må du ut å treffe rasene, snakk med eiere, observer hundene

Jeg syntes det hørtes groteskt ut når den ble beskrevet som korsfestet kylling, men når jeg så bildet nå så syntes jeg ikke det var noe groteskt over det i det hele tatt i praksis. Om ingen hadde gjort meg oppmerksom på at det var em greie så hadde ikke jeg tenkt over at det var noe galt med det coveret der overhodet.

Jeg vil anta at det varierer litt fra lag til lag, har sett at noen er veldig fulle feks og folk må vente på å få bli med osv, men ellers så tenker jeg at man bidrar jo like mye på trening som man får hjelp. De andre trenger også figuranter osv. Og her oppe er de iallefall ikke så rigide. Plass til de som trener mye og de som trener mindre, og innimellom de som ikke har ambisjoner om redningshund, men bare vil bli med å trene. Greit å ha lyst til å drive med redning og ha det som utgangspunkt, viss ikke kan man jo uansett like gjerne trene vanlig bruks, men de fleste vet jo ikke hva livet bringer år frem i tid og redningshund er en frivillig greie. Går det ikke så går det ikke. ?

Høres ut som dere har et utrolig fint forhold da @Lene_S, på tross av utfordringer. Og kudos for at dere får det til ??

Jeg vet med meg selv at veldig mye avhenger av livssituasjon forøvrig, uavhengig av hva jeg kunne tenkt meg å levd med egentlig. Feks er jeg rimelig sikker på at begge de jeg avlivde for halvannet år siden hadde vært med meg enda om jeg ikke hadde hatt et barn å ta hensyn til. Egentlig så er sånn adferd, usosial, usikker, potensiell bittfare mm. en dealbreaker, men har de først kommet i hus så vet jeg med meg selv at jeg ikke greier å dra å avlive om jeg ikke absolutt må. Hadde jeg mot formodning hatt et kompetent hjem som kunne tilby et fornuftig og godt liv for hånden så hadde jeg lett omplassert, men ellers så er jeg nok stuck med dem. Hunder som sloss, tja, kommer litt an på hvorfor. De to tidligere nevnte tispene røyk jo sammen en gang og så sort hver gang de traff hverandre lenge etterpå. Men med mye arbeid så gikk det greit og jeg følte meg etterhvert helt trygg på å ha de løse sammen når jeg var tilstede. Og å skille dem når jeg er borte synes jeg ikke er så stress. Men disse hundene hadde ikke resursforsvar, de hadde generelt ikke problemer med andre hunder eller samkjønnsaggresjon, og ingen ble heks under løpetid etc så det var jo ikke mange triggere å bekymre seg for når de først ble trygge på hverandre igjen. Usikkerheten lå jo på at viss det skulle smelle, så hadde det ikke vært så pent. Tror jeg hadde hatt større problem med heftig ressursforsvar eller en situasjon der usikkerhet, smerter eller lignende får en hund til å fly på en annen i tide og utide. Jeg ønsker ikke å måtte ha hundene adskilt på permanent basis, det blir for tungvint, og jeg tror ikke jeg hadde greid å slappe av hjemme med en slik tikkende bombe rundt meg, så da hadde nok urokråka måttet flytte. Synes dog sånt er en langt letter avgjørelse om det er hunder som alt i alt er ganske greie, hvor man kan finne et godt hjem hvor disse utfordringene ikke er så vanskelig i praksis enn om man må ta den siste turen til dyrlegen. Selv om det ikke er gøy uansett. Separasjonsangst hadde ikke gått. Jeg har ikke mulighet til å sørge for at den hunden ikke må være alene, så det hadde ikke gått for hundens del. en hund som ikke går å få husren.. tror den hadde røket altså, selv om jeg sliter med å se at hunder ikke kan bli renslige, muligens med unntak av et fåtall som kanskje feiler noe fysisk. Gamle hunder hadde selvsagt fått bli ut tiden osv selv om de evt skulle bli inkontinente e.l. Men mulig man hadde greid å finne en levelig løsning om man hadde stått i det.. Men, hadde jeg hatt et godt, hjem for hånden, så er det nok mye rart og ikke nødvendigvis så alvorlige diller jeg nok hadde vurdert å omplassere hund over. For min del, for hundens del, for evt andre hunder i husholdningens del, for enkelhetsskyld. Selv om det er noe jeg sikkert kunne levd med. Så lenge jeg ikke trenger å ha dårlig samvittighet for den nye tilværelsen til den som blir satt vekk og heller ikke trenger å kjenne på at jeg gir fra meg et problem til noen andre (forutsetter jo da at det er noe i situasjonen som er annerledes slik at problemet ikke blir et problem i praksis i nytt hjem). Det hadde jeg nok ikke sagt for noen år siden, men jeg har hatt mine kamper og diller de siste årene og det endrer perspektivet litt.

Ikke jeg heller, nesten ? men hun er veldig rolig når det er bare oss og ikke noe besøk. Men litt vanskelig å styre begeistringen sin når det er nye spennende mennesker og dyr ?

Jeg tenker det er et vanskelig tema, teoretisk sett så synes jeg kanskje følelsene bak eller intensjonen med det som evt skjer er det som er av betydning, sånn egentlig. Men i praksis vet jeg at det absolutt ikke trenger å være så enkelt. Har opplevd det og selv om jeg kunne tilgi det så forandret det forholdet mellom oss på en sånn måte at det ikke funket mer. Men i det konkrete tilfellet så tror jeg nok det var like mye omstendighetene rundt det. Han ville også prøve videre med vårt forhold og jeg tror helt ærlig at det var det han ville og at vårt forhold betydde mye, samtidig så var det ikke bare en casual one night stand, det var nok følelser inne i bildet utover bare seksuell tiltrekning ovenfor den andre parten osv og samtidig så hadde han jo allerede valgt å håndtere det på en veldig dum måte som da selvsagt gjorde at jeg ikke følte han var til å stole på. Og da blir det vanskelig, selv om man kan se forbi det som har skjedd i seg selv. Alle kan vi få følelser for andre m.m. men ifht tillit osv så er det alfa omega hvordan man håndterer det. Om noe liknende skulle hende igjen så tenker jeg at om det er et ubetydelig one night stand så vil jeg helst ikke vite det. Da ønsker jeg bare at forholdet skal gå videre. Men så er det jo da en fallgruve med at ting kan dukke opp senere, kanskje er det verre om man får høre det av noen andre.. Jeg vet ikke. Er det følelser inne i bildet så vil jeg vell forsåvidt heller ikke vite det, kjenner jeg nå når jeg tenker etter, da er ønsket mitt at min partner tar seg selv i nakken, finner ut hva han vil og handler deretter. Altså enten går videre med meg og kutter ut den andre, og da er det jo forsåvidt greit nok, eller så håper jeg at han heller slår opp med meg på fornuftig vis. Om jeg derimot fersker partneren min i et pågående forhold, da er det kroken på døra tror jeg, uansett. Jeg må kunne stole på at han tar stilling til sånt på en fornuftig måte, viss ikke så er fundamentet i vårt forhold borte. Og et forhold er noe helt annet enn en one night stand, selv om jeg ikke synes det er rett heller. Hvor går grensa, tja, jeg synes jo liksom ikke man sitter å kliner heller da, eller kysser, selv om jeg kanskje ikke ser for meg at jeg hadde slått opp med typen fordi han hadde kysset noen en gang liksom. det er ting jeg synes hører hjemme i et forhold og ikke utenfor. Personlig er jeg lite sjalu, antagelig fordi jeg stoler veldig på partneren min naturlig så lenge jeg ikke føler jeg har grunn til noe annet. Jeg har ingen problemer med venner av motsatt kjønn, ei heller veldig nære forhold. Så jeg tenker enten når man begynner å bli fysisk, klining, sex osv, og/eller når det begynner å oppstå følelser og man agerer på dem. Jeg ville kalt det utroskap også før evt sex osv kommer inn i bildet, om man begynner å innlede et forhold som er mer enn vennskapelig feks.. Uskyldig flørting osv kan jeg fint tåle så lenge det ikke er mer enn det.

de lyver nok litt, men jeg tenker det samme ofte når jeg ser på henne. På en måte synes jeg hun er veldig kompakt og kraftig, men hun er egentlig ikke uvanlig kraftig. Ikke av de slankeste /letteste, men ikke av de kraftigste heller, sånn midt på treet tenker jeg. Men tror kanskje det er noe med helheten, tror hun har litt grovere benstamme enn en del har, pluss litt kraftig bryst og ikke snipete i ansiktet så da fremstår hun kanskje litt "grovere " fra visse vinkler ? takk, blir spennende å se hva det blir av henne, gleder meg til vår og trening nå. Men stødig er hun iallefall ?

@Lene_S (missforstå meg rett ?)77TSelv om dere sikkert har vært igjennom mye av de samme utfordringene som helt sikkert dukker opp når ting ikke blir som "normalt"/man kanskje hadde forventet så har dere nok likevel løst det på en god måte og med mye intimitet så vil jeg jo si at man definitivt har et fullverdig, normalt forhold. Og det står respekt av å jobbe seg gjennom noe sånt ?men for min delbifht eksemplet til å begynne med så hadde bok intimitet, iallefall seksuelt på noe slagd vi og antagelig kyss osv også vært utelukket. Og det tenker jeg ofte vil bli et problem før eller siden, så lenge det er ufrivillig for en eller begge parter. Altså om man ikke er a seksuell. At man villig går inn for å prøve tror jeg dessverre har mindre å si da det liksom ikke er så mye man kan gjøre med det om det skulle oppleves problematisk. Så lenge man har intimitet så kan man jo omgå utfordringer ved å være litt oppfinnsom og kreativ. Krever nok uansett en solid innsats/jobb for å fungere rett nok. jeg tror definitivt ikke et a seksuelt forhold hadde vært enkelt, aner ikke om det hadde gått, for min egen del, men i et tenkt scenario så hadde jeg nok vært like usikker på den andre parten uavhengig av hvem av oss som var den som ikke kunne eller ville. Potensiell seksuell frustrasjon, potensielt føle at noe mangler, man kan føle press/skyld osv, mange ting som fort kan få et forhold til å slå sprekker enten man vil eller ikke.

Om man bor sammen og på alle mulige vis unntatt sex fungerer som et par så vil jeg jo si at det er et litt annet forhold enn et vennskap, på en måte.

Nå er jeg stadig usikker på om det hadde vært overkommelig, men om det skulle vært det så måtte nok kjønnskorrigering vært utført for min del ja. Noe annet tror jeg garantert hadde kjentes feil for meg. Kan vell ikke si at det er noe jeg ønsker sånn på generelt grunnlag, men for å prøve å berge et langvarig forhold så hadde jeg nok ønsket å prøve det. Dog tror jeg det er stor sjanse for at slike forhold feiler, og det tror jeg går på begge parter. At det fort kan bli frustrasjon, at man føler noe mangler osv.

De ligger bare bakover, slik de må til en hollender som får kos /oppmerksomhet ? men så er hun jo ikke så rolig av seg, hun vil jo gjerne vise av hele sitt hjerte og enda litt til hvor glad hun er i alle så siden hun ikke har landet heelt enda så ligger de ikke helt bak. ? litt sånn indre konflikt ?

Må si meg enig i i at hun er vakker altså ? lille røverdatter. Nyter vinteren og fysisk fostring (for det meste), men gleder oss til bare treningsbaner og bart i skogen igjen nå.

spennende ??moro er utrolig pen synes jeg ? fit og funksjonell?

da skjønner jeg hva du mener?

utgangsstilling Og starten på selve fvf

Aner ikke hva som faktisk ville skjedd, men det tror jeg rimelig sikkert ville vært en deal-breaker for min del. Personen og tiltrekningen sånn sett hadde jo ikke endret seg, men det hadde nok brått blitt slutt på den fysiske tiltrekningen og det seksuelle er jeg rimelig sikker på. Så et evt forhold hadde jo da isåfall blitt mer som et vennskap. Og det vil jo antagelig ikke vare i lengden for jeg er iallefall ikke interessert i noe åpent forhold e.l. selv om det kan vøre en løsning på et slikt problem. @Tonje bare fordi tema for tråden var om du har møtt din drømmemann /kvinne og da altså allerede har blitt tiltrukket av vedkommende, sånn jeg tolker det iallefall, hva da? Da kan du jo ikke si at han ikke er tiltrekkende?? eller tenker du at den tiltrekkelsen ville forsvunnet når vedkommende evt hadde fortalt det?

Sett hunden foran deg, ta en godbit i venstre hånd og lokk hunden inn på din venstre side. Lokk hunden litt forbi deg før du snur den, og løft hånda litt opp så hunden automatisk havner i en sitt når den ellers er der den skal være. Og gjenta ? ikke vanskelig. Det er jo inkomsten. Du kan jo også bare trene sitt med kontakt på din venstre side uten innkomst. Også er det litt forskjellig hva folk gjør videre. Noen terper mye på innkomst og sitte med kontakt før de tar 1 skritt frem uten å lokke og belønner det. Øker gradvis lengde. Jeg foretrekker å lokke når jeg går også. Synes det gir en fin fvf og opplever det som en fordel ifht utholdenhet og at man kan begynne å gå litt lengre strekker med en gang (fordi man hjelper hunden), men likevel så øver man jo på å gå korrekt og i rett posisjon osv over tid. Fra å gå med godbit trykt i snuten går jeg til å flytte hånda på utsiden av hundens hode med godis eller leke i, mens hunden skal gå korrekt å titte på meg. Evt ball under armen. Når det sitter så varierer jeg litt om jeg har synlig belønning (omvendtlokking) eller ikke, men bruker mest synlig påvirkning. Ellers anbefaler jet virkelig et kurs som er litt konkurranserettet. Et helgekurs er nok til å komme skikkelig igang, kanskje få en innføring i alle øvelser til klasde en og hvordan man går frem. Det er virkelig en boost kontra å stå på bar bakke.

Jeg fokuserer egentlig litt på alt fra starten av, man tilpasser nivået valpen og avanserer etter hvert som valpen både skjønner hva man vil og den blir mer moden og utholdende. I starten så handler det jo mest om å gjøre alt til en lek. Bygge grunnlaget til det som etterhvert skal bli ferdige "øvelser". Du kan godt trene på flere kommandoer før du er ferdig med de andre, men det kan være greit å gjøre en ting pr treningsøkt i starten for å gjøre det enkelt å forståelig. Tren på sitt feks, også ta en liten pause før du trener på dekk. Så er det lettere for hunden å sortere. Men det jeg tenker er viktigst er kontakt, innkalling og miljøtrening. Er de på plass så har du et ganske godt grunnlag for mye. Og evt rotrening om du har en som trenger det. Neste for min del er "legg deg ", og når den kommandoen begynner å sitte er det en liten milepæl for da kan man få litt kontroll inne igjen ? byttelek kan og være kjekt, altså bytte resurser /slipp. For å unngå konflikt eller problemer på det punktet.

jeg liker jo gjerne å tro at det ikke hadde vært et problem, men i praksis aner jeg faktisk ikke. Problemet er neppe at jeg er heterofil, for en person som ser ut som en mann, har fått hormoner osv og i praksisk er en mann i det store og det hele, uavhengig av hvordan han ble født vil jeg nok også se på som en mann om jeg fikk vite at de ikke var det opprinnelig. Samtidig så blir jo ikke alt nødvendigvis likt som om man møter en mann som er født som mann og er "normal " kroppslig og det vet jeg ikke hvordan jeg ville taklet. Det gjelder jo forsåvidt menn som ikke kan få barn mm også. En ting om det er en jeg har vært med lenge og ting oppstår, da hadde jeg nok vært langt mer innstilt på å takle det sammen som et par, men å gå inn i et nytt forhold hvor jeg vet at feks biologiske barn er utelukket, det er jeg veldig usikker på om jeg hadde gjort.

Om jeg forstår deg rett så er hele kullet til tispe en hd fri? Men annet kull med samme mor har noen hd? Det er jo en hannhund inne i bildet her og da så med denne statistikken så er det vell nærliggende å tro at hannhunden kanskje bidro en del mtp den hd statistikken. Vet du noe om søsknene til tispe en og evt søsknene til den hannhunden som ble brukt på kullet med hd? Da får du antagelig svaret ditt. Ogaå må du selvsagt ta i betraktning hannhunden som skal brukes nå da og dens linjer. Men tispa høres jo bra ut, så jeg tror jeg ville gått for det kullet med dine ønsker. Ifht det å velge, frem til du er tilbudt valp så er det jo umulig å si om man ønsker valp fra den ene eller den andre. Kanskje blir du tilbudt valp, men en som ikke står til dine forventninger. Kanskje blir du ikke tilbudt valp i det hele tatt. Stå på liste hos begge du også ser du an hvordan ting utvikler seg. Om de kommer samtidig så kan du jo sammenligne valpene litt, er de på forskjellige tidapunkt så kan det jo uansett være greit å ha et annet kull i bakhånd i tilfelle du ikke får fra det første. Selv når jeg har fått beskjed om at jeg kan få valp om jeg vil, og hvilket kjønn, men valpene gjerne er så unge enda at man ikke vet noe om dem så sier jeg alltid ja om jeg ønsker valp, men med forbehold om at den valpen jeg blir tilbudt til slutt faktisk virker passende ifht de ønskene jeg har. For det vet man jo ikke når de nylig er født, og det tror jeg de fleste oppdretyere har forståelse for. Og har de flere interessenter så har de jo som rehel noen i bakhånd.

Ja og ja, usikker på akkurat tall, men selv på tross av en ganske stor økning alt i alt de siste årene så er det nok ikke mer enn 40 stk i landet tenker jeg. Kanskje ikke så mange heller. Hvorfor, tja, fordi de er vanskeligere å få tak i og mindre kjent generelt sett, vil jeg tro for bruksmessig, str messig, egenskapsmessig osv så er de helt like etter min mening. Og de har de samme utfordringene mtp mentalitet og helse. Mye maller som er brukt i hollenderavlen oppigjennom og fortsatt. Nå kryr det jo ikke av maller i Norge heller, og de har jo også først blitt populære i senere tid, så alt tatt i betraktning mtp rasestr på verdensbasis osv så er det vell en naturlig utvikling som gjør at hollenderen henger litt etter i antall. hollender brukes mye i politi, forsvar vekterhund osv, som mallen. Finnes her og i sverige, men langt mer vanlig nedover på kontinentet.

mener det var det, for jeg synes å huske jeg var spent på resultatet ettersom den hunden jeg prøvde å få godkjent evt måtte røntges på nytt pga at tidligere bilder ikke var gjeldende i Norge av div årsaker. , men det er noen år siden jeg holdt på med det nå så mulig det er feil. Kanskje jeg bare blander min egen usikkerhet for resultatet for jeg ville nok ikke brukt henne uansett om hun fikk c eller verre. helsekrav burde uansett vært basiv for alle, så får man heller gi dispans under visse forutsetninger i visse raser om det er behov for det for rasen sin del, men schæfer har iallefall stor nok genpool til å kunne utelukke d hofter fra avl. Og det burde vært krav fri partner om man avler på hd hund.

smidigere og kjappere i vendingene , både mentalt og fysisk. Mer intense på noen måter og kanskje litt mer sanset på andre. Mindre lyd og frustrasjon feks på hollender, men de har sine sider de og hvor de er mer problematiske.. Jeg vil nok tro sånn generelt sett det er litt mer jobb ifht hverdagslydighet, generel lydighet, oppdragelse osv de første årene på en hollender enn en schæfer selv om det jo varierer veldig med individene. Schæferen tenker først, hollenderen tenker etterpå.lave terskler for å aggere. Nå blir det jo veldig kategorisk og generelt da, men sånn i grove trekk. Vanligere med sosiale brister på rasen enn schæfer. Mindre homogen rase enn schæfer. Hollender er veldig lite hommogen rase egentlig, de har jo noen trekk som er ganske standard, intense og gode arbeidshunder, men utover det er det til dels store variasjoner i de aller fleste kull. edit : var vist ikke så stødig på quoting i dag ? @QUEST

ikke sant.krav om mentaltest og frirøntgen. Vet ikke hvem som har bestemt det da, kanskje hollender har en raseklubb som er flinkere til å sikre rasen slik de vil og har forhandlet frem kravet . Uansett så er det på høy tid at nkk kommer på banen og er litt strengere på kravene sine. Det er jo åpenbart mye som ikke fungerer i praksis og folk trenger noen som begrenser dem. De må gjerne registrere hunder for meg, også dårlige, tror det er bra å få flest mulig registrert, men avlssperre burde kunne brukes og oppdrettere som har gjentatte uhell eller dårlige kull burde ikke få registrert hunder etter mer enn et uhell. Ikke av andre foreldredyr heller innen en gitt tidsperiode osv. Sanksjoner.