Malamuten

rådyr har vi ikke sett her i vinter, elg derimot går i hagene daglig nå. I sentrum. Ikke rart det vell, de velger minste motstands vei, brøytede veier for enkel forflytning og hagebusker som enkel mat, og de er definitivt hjemhørende her. Når snøen krymper forsvinner de igjen. Nå er det vell ikke boområde som egentlig antyder hvor vilt et dyr er eller? Mange dyr som bor og trives i sentrale områder. Tamme er de likevell ikke nødvendigvis. Og stort sett så er det jo vi som bygger ut deres boområder, ikke de som invaderer våre. Naturen handler stort sett om å overleve, og det har ført til mange nisjer i dyreriket. Inkl å leve tett på mennesker for fordelene det gir. Det er ingenting uvanlig med det. Hagebusker er rimelig ubetydelig i det store bildet, og her kan man bygge gjerde da om man ønsker å stenge noe ute. Hunder kan luftes løse på inngjerdet område om det ikke passer andre plasser.

Bare å ta seg en tur på schæferhundutstilling i dag det så får man se både grilldress og fine frisyrer Mange av dem er nok originale og Forøvrig helt nydelig å se schæferhunder med sterke håndledd, stødige haser og normalt ganglag, uavhengig av kroppsbygning forøvrig.

@Carmenlita Glemte å nevne ifht boxer, jeg vet ikke om de plages med noe relatert til utseende/bygning, men de har MYE å stri med. Hjerte, allergier, spondylose mm. Og med det aktivitetsnivået du beskriver at du har så tror jeg uansett det bør utgå. Om str ikke er så viktig, lapphund og eurasier er jo ikke så store da, så hva med bullterrier? Bulledyr, klovner, ikke voldsomt aktive, ikke avlet for jobb (nå lenger iallefall), robuste og man slipper vokt osv som kan sette litt mer krav til eiers struktur. Utseendet er kanskje ikke for alle, men. Eller enda litt mindre så har man jo staffen. Litt kvikkere/mer aktiv igjen, men fortsatt ikke noen ekstremhund. Dog får man jo ofte samkjønnsaggresjon igjen her da, og dels hos bullterrieren og. Det gjelder jo mange av rasene du ønsker forøvrig.

uavhengig av rase, hvorfor er man ikke sjeleglad for at nkk vurderer å åpne stambøker? En ting utelukker jo ikke en annen, da kan man bli kvitt problemer på en generasjon eller to, litt mer langsiktig arbeid blir det jo, men altså, da har man et friskt pust mtp genpool og man har individer og avle på som har helt motsatt "utfordring" enn det man finner ellers i rasen og resultatene kommer raskt og vil raskt og enkelt også spre seg til resten av rasen. Jeg er sjeleglad for at at rasen "min"har åpne stambøker i noen land enda og at det stadig registreres inn noe nytt, utavlsmuligheter. og å luke ut useriøse oppdrettere /de som tenker penger, det er jo garantert fint for rasen, ingen tvil om det, men hvor mange generasjoner vil det ta før det har en nevneverdig effekt på rasens tilstand? Helsetesting må jo gjennomføres, hvor lang tid tror du det tar å overbevise de fleste med mops om at helsetester er bra og nødvendig? Sånt skjer gjerne ikke over natten og her må vi huske på at å bare teste avlsdyr er omtrent like unyttig som å ikke teste. Helheten er viktigst. og om man nå da både tester, får vekk useriøse og dårlige oppdrettere osv hva da, hvor mange generasjoner med avl må til før det er en nevneverdig endring /bedring med den avlsbasen man har? Hunder som tross alt er relativt like? Hvor mange linjer har man å velge i som ikke bærer med seg skavankene som rasen sliter med (sånn at man faktisk kommer unna problemene)? her kan man putte inn hvilken som helst rase egentlig. å avle seg vekk fra relativt tunge problemer i en tross alt relativt liten genpool som de fleste raser har, selv de med høye registreringstall, det tar tid. Lang tid. Og spesielt siden alle ikke er med på det. Det skjer aldri. Noen er useriøse, tenker penger etc, andre mener at rasen skal være sånn og tviholder på det, og de kommer man ikke unna

det er som regel en god del snø før det blir ekstraordinær båndtvang pga det. Her var det vll rundt en meter når de innførte i div kommuner i området. Og sånn ellers, amen til tøfflus. Jrg tror vi ofte glemmer at hunder bor inne /i kontrollerte, trygge omgivelser, de får (nok) mat og hvile og de får trim i passe mengde med tid til å restituere etterpå. Det har ikke dyra i disse dager og allerede der er det ganske "feige "lag uavhengig av hvem som løper raskest. Edit : så kan man jo selvsagt si at slik er det alltid, mwn under litt enklere forhold som det jo oftest er, så har dyra en mye bedre mulighet til å hente seg inn igjen etter å evt ha blitt jaget /forstyrret

Ja, og det er vell det vi diskuterer nå da, hvilke raser som kan passe ts sine forutsetninger. Hun bør kanskje ikke velge de strieste, galeste, mest alvorlige ettersom hun hverken har høyt aktivitetsnivå eller er en tydelig leder (etter egen beskrivelse), men jeg tenker at det utelukker ikke alt med mer vakt/vokt enn en labrador.

men normal predasjon har vell ikke noe med lausbikjer å gjøre?

Vell, det er vell et definisjonsspm, jeg vet det finnes ipolinjer osv nedover på kontinentet, men de jeg har møtt har ikke akkurat vært råskinn. De har vært tildels treige og tungmotiverte og lite krevende hunder. Kjekke hunder altså, men langt unna noe jeg hadde kjøpt om jeg skulle trene/konkurrere hund. jeg tror nok berner sikkert er enda enklere, men noe sier meg at grosser kanskje treffer ts litt mer om i det hele tatt. Som sagt så vet jeg ikke så veldig masse om disse så hun får sjekke selv detaljer, men jeg har inntrykk av at det er litt annet kaliber enn dogo osv, selv om de sikkert ikke er helt blottet for vokt/vakt nødvendigvis. Men nå er det jo ikke sånn at alle grader av vokt eller skarphet er vanskelig og håndtere eller er krevende, det kommer veldig an på helheten i hundens mentalitet, egenskaper og væremåte. Det er jo tildels individavhengig selvsagt, men som regel også ganske tydelige forskjeller innenfor raser.

av de rasene du nevner så er det egentlig bare lapphund og eurasier jeg tenker kan passe deg. Men hva med å legge til noen flere alternativer? Jeg er litt på ukjent grunn her så du får ta det med en klype salt og sjekke opp detaljer selv, men mener ca de bou (eller hvordan det skrives) er mildere enn de andre mastiffene du har ramset opp, men ellers relativt lik i utseende og aktivitetsnivå. Grand danois, stor, men. Noen av sennenhundene, feks grosser eller appenzeller? (litt usikker på vokt osv her), howavart, litt i samme kategori som belger, men ikke fult så høygir.

@Lerkefuglen Er hd utbredt på rasen? Og tror du det er like sannsynlig at det evt jukses med resultatene på de individene som ikke går i avl? Om det ikke er det så vil jo helheten i linjene si mye om hvordan det står til, og helheten er viktigere enn et enkeltindivids resultat.

Mtp hvordan mange schæfere er og at de fortsatt omtales som fine familiehunder osv så skjønner jeg det godt. Det er mye utagering, mye lyd, en del har ressursforsvar (ovenfor andre hunder) og kan generelt være litt bitchy. Ikke umulig å få til, men jeg ville neppe beskrive det som en enkel hund. Og det har lite med aktivitetsnivå å gjøre. Folk flest har ikke grunnlag for å takle sånt, og selv om de hadde det så er det neppe det de ønsker. Det er gjerne sånne ting man kan leve med om man virkelig vil ha den ene rasen fordi det er the one and only for dem eller fordi man trenger en viss type hund for en viss type sport eller arbeid. Vet av mange som har brent seg der.

Det kommer veldig an på hundene egentlig. På den positive siden så har de jo ofte mye glede av hverandre, aktiviserer hverandre osv. Er de greie og velloppdratte så er det jo ofte ikke så mer tidskrevende osv, man må jo gå tur selv om man bare har en osv også. Men pass feks kan bli vanskeligere å få til 2 hunder enn 1(om man ikke bruker kennel), Kanskje ikke like enkelt å ha dem med rundt på besøk osv, det kommer jo litt an på hundevennligheten dit man kommer., osv. Oppstår det noen form for problem, feks utagering e.l. så er det ikke bare dobbelt så ille med 2, da er det fort mye mer komplisert. Iallefall om man er bare en om det. Ikke uvanlig at den andre hunden henger seg på også om en begynner å tulle, selv om det bare er den ene som egentlig har problemet osv. Har man en har man begge hender å bruke på den om man må bare fysisk ha kontroll, eller man har en hånd til bånd og en hånd til godbit, leke etc som gjør trening lettere. Og med store hunder så er det jo også et poeng med ren fysisk styrke, om man greier å holde begge om de bestemmer seg for noe.

Det går nok helt fint ? om det du spør om er om hundene vil gå sammen uten bråk? Man har jo aldri 100%garanti for noe med levende dyr, men det er sjeldent problematisk med en hannhund og en tispe

lurt hvordan da? økonomisk? helse? svindlet med uregistrert hund? det finnes mange gode polske oppdrettere i div raser og jeg ser ikke for meg at IM er noe annerledes der. Gjør deg opp et inntrykk av de du vurderer som best du kan på forhånd via ting du finner på nett, også ser du jo fort når du treffer evt valper hvordan de bor, om de er trygge /utrygge etc. Får du en dårlig følelse så drar du hjem uten valp.

Nå har du kanskje fått testa litt selv, men svarer nå lell. Mitt har holdt fint til de to trekkgalingene jeg hadde, dog skal jeg ikke påstå at jeg følte meg helt komfortabel når den strikken ble dratt til maks, men den har altså holdt.

2 er midt i blinken. Svaberg blir ikke svaberg lenge uansett og 1 kan fort bli rotete.

Samme erfaring som ingidano, og de får ikke noe beskjed selvsagt, men de skjønner kanskje tegninga om tlf er "avslått" hver gang de ringer

jo, men det forutsetter jo at det området man kjenner på har vært tildekt. Alt som er i "kontakt" med kulda blir jo kaldt utenpå uavhengig av om hunden eller barnet eller hva det nå er er kald ellers eller ikke.

Om det har kommet brått og er uvanlig for han så vil jeg nok anta hormoner osv. Ikke uvanlig med sånne perioder, litt forskjellig hvordan de slår ut bare, fra hund til hund eller fra gang til gang. Kommer antagelig en til også etter denne.

Hvordan kjenner man det?

Veldig avhengig av hvordan detaljene i tegningen er, men om de greier å tegne noe som forestiller et overgrep eller et korsfestet barn på en måte hvor tegningen ikke oppleves som grotesk så har jeg ikke noe større problem med det enn dette. Greit nok at illustrasjoner har et budskap eller en betydning, men ofte så er ikke den så bokstavelig som at dette er en kylling på et kors =dyremisshandling, feks. Eller det betyr ikke at dyremisshandling er greit. Kanskje betyr det det motsatte i lys av div dyrevellferdssaker det har vært i media i det siste kan det jo være et forsøk på å øke fokus på det. Eller så er det så enkelt som korsfestelse pluss kylling =to av de tingene vi forbinder påska med. Eller kristen påske møter ateist påske. Greia med illustrasjoner ligger jo ofte i hvordan det fremstilles i tegningen, detaljene rundt, her feks en viktig detalj at det er påskerelatert osv. Mulig det er usmakelig i teorien, selv om jeg feiler å se det, nettopp fordi en illustrasjon kan bety så mye mer enn en beskrivelse av hovedelementene som er tegnet(som feks å si at dette er en korsfestet kylling) og tro at det alene er budskapet. Jeg kan se for meg flere potensielle meninger bak dette bildet, at dette er pro dyremisshandling eller noe i den duren er ikke en av dem. Ikke en gang om jet virkelig prøver.

Nei, Det er sikkert. Har hatt 3 som tydelig får vondt/ubehag når det blir for kaldt.

Kanskje. Blir litt gøy å lese resultatet da, mulig han vet noe jeg ikke skjønner. Alle mine har vært kalde på bena ute iallefall. Malamutene som aldri frøys /fikk vondt, 1 belger og 2 hollendere som fikk vondt og måtte ha sokker når det krøyp nedover og siste hollender som tåler det godt igjen.

Interessant, men alle er jo kalde på bena når de har stått på kaldt underlag. Det blir jo vi og det. Skjønner ikke helt hva han skal få ut av dette ?

om gubben min er utro så føler jeg ærlig og oppriktig at det er hans ansvar og ham det ligger på. Det er han som er i ett forhold og har hensyn å ta og samme om noen er pågående og frempå så er det han som velger å bli med på det, på tross av at det er feil av han. Moralsk sett så burde man kanskje ta litt ansvar der man vet at det finnes en dame/mann fra før, iallefall unngå å innlede noe selv, men ja, det er fortsatt ikke den andre parten sin feil/ansvar at noen i et forhold velger å være utro synes jeg. Selv om det kanskje ikke er "riktig" (eller ikke hyggelig blir kanskje mer rett å si) av den andre heller.