Malamuten

Jeg er på ingen måte noen skismører, men ikke kjøp smørefrie ski til det bruket der... Har du blåswix kommer du langt i skismørerverdenen (til hobbybruk som ikke krever 110%perfekte ski hele turen). Har du smøreski og blåswix så har du allerede et bedre og lettere utgangspunkt enn smørefrie. Og tåler du ski som suger på alt annet enn motbakke så burde det ikke være et problem med ski som er bra på alt annet enn muligens og gå rett opp bakkene (her kommer det jo an på forhold og smurning), men det betyr jo ikke at skiene ikke har noe feste heller.. Ang hund, personlig så passer jeg på og holde båndet i handa når hunden slakker av slik at jeg slipper at det havner i føttene på hunden eller i skiene mine, ikke la henne stoppe for og lukte på alt også kommer resten av seg selv, med vane og trening. Ikke alle blir like ivrige trekkhunder da, uansett, men det blir nok bedre iallefall. Går du sammen med noen andre med hund som er litt trekkglad (slik at det blir litt tempo) så er det nok mer motiverende for din hund også (vil henge på/ta igjen den andre/konkurranse), bare pass på at du ikke starter for hardt slik at hun blir lei og gir opp Edit: Har forøvrig aldri hatt med skismurning på tur, og har heller aldri hatt problemer med at skiene ikke holder til en vanlig tur (10-20 km). Noen få ganger i spesielt vanskelige forhold så har det hendt at smurningen har forsvunnet, men da er smurningen vekke etter 20m, så da spiller det ingen rolle hvor ofte jeg stopper og smører, og ellers så kan jeg merke at skiene er litt dårligere mot slutten, men på ingen måte ubrukbare eller problematiske.

Flexi er fint til sitt bruk og så lenge det brukes fornuftig, så vil du bruke det så kjør på. Personlig synes jeg langline er noe herk, ihvertfall de lengste, nettopp fordi de hekter seg fast etc, ihvertfall om man holder i lina. Slipper man lina så har man jo ikke like god kontroll igjen da, og hunden er jo strengt tatt løs. For meg som har hatt store hunder er det heller ikke bare og trampe på lina om de skulle få øye på noe, ergo er jeg mer eller mindre nødt til og holde fast lina om det skal være noen vits i den. Litt vits er det jo uansett da, kommer vell an på hvorfor man trenger den. Om det er for og lettere få tak i hund som ikke vil komme helt inn til eier etc er det jo greit nok, om det er for og stoppe hund som løper bort til folk og dyr/stikker av/jager vilt så er det, etter min mening, i beste fall komplisert på store hunder. På mindre hunder kan det jo hjelpe mye iom at man faktisk får stoppet hunden ved og sette en fot på lina. (men sikkert smak og behag det der). Da jeg en periode brukte langline på nåværende hund, ifbm og ha henne løs i områder med sannsynlighet for og møte folk, så hang jeg på en flat 5m gummiline, denne er grei og ha på slep, hekter seg sjeldent og er ikke for lang, men allikevell lang nok til at jeg hadde større sannsynlighet for og få tak i hunden/lina ved behov, der hun ikke hadde tenkt og lystre selv. Men dette hadde jo ikke vært noe alternativ til og gå løs for malamutene jeg hadde før, som dro på jakt om de fant på det, da hadde ikke den 5m lina spilt noen rolle. For min del er langline i all hovedsak et treningsverktøy, og skal jeg på tur med båndhund som jeg vil skal få litt mer frihet så bruker jeg heller flexiline.

Iveien for hva? Er den mer iveien enn båndet når det blir slakt?

Men kan du ikke bare bruke den slik den er?

Er jo ikke minus at de er rimelige heller, og Rose-Marie lager vell utstyr mtp malamuter, så de burde jo strengt tatt holde mål Bestilte nettopp derfra, ikke sele, men bånd, tok noen dager før hun svarte på bestillingen, men etter det så var varene på postkontoret etter få dager Får jo selvfølgelig moms i tillegg på bestillinger da, men selv med momsen er det jo ingen upris ifht mange andre seler.

10-20 kg skal ha en tablett, Ozu veier 11, altså 10-20 kg, jeg hadde gitt en tablett. Det er jo ikke farlig så den eneste grunnen til og gi mindre, for min del, måtte isåfall vært for og spare penger og ha hver boks lengre.

Jeg tror ikke jeg ville rørt borti det jeg, fort gjort og ødelegge "balansen" i sela om du begynner og "fikse" på utformingen..

@Heidihj Alle Y seler har festet "på nakken", noe annet er umulig og få til med den utformingen, og de sitter dårlig på alle hunder (iallefall alle jeg har sett hittil) og mitt resonnement sier meg at noe annet er umulig med den utformingen. Så halvnome er vel veien og gå om du vil ha feste lengre bak. Hvem fra, tja, bortsett fra en snartur innom bjørkis og en en billigsele fra fk så har jeg ikke hatt noe annet enn Mr koppel. Selene der lever i beste vellgående enda, etter mye bruk på to store malamuter som både har rykket og jobbet i de i omtrent 6 år nå, både sommer og vinter. Sammenlignet med de to andre merkene, ingen tvil, mr er soleklar vinner. Ellers har jeg jo lite sammenligningsgrunnlag, men jeg har jo ikke behov for og sammenligne heller da de har holdt mål i massevis, både på slitestyrke, holdbarhet og passform/utforming. Så mitt tips, halvnome/sykkelsele fra mr sydd på mål

Ta deg noen langturer hvor du overser og ikke stopper før det er stille og hundene er rolige. For og hjelpe deg på vei kan du jo gå tur før du kjører slik at de er slitne og dermed kanskje har lettere for og legge seg ned og sove. Du kan jo også en periode ha de litt i bilburet bare fordi, uten at du kjører noen plass, bare gå ut sett de i bilen og hent dem etter en stund, for og roe ned evnt forventninger til at bil = kjøre til en gøy plass = stress og/eller når dere kommer frem dit dere skulle, la hundene sitte i bilen en stund, du går fra dem også kan du gå tilbake og hente dem etter en stund, igjen for og dempe forventninger om at det skjer noe gøy med en gang man kommer frem og parkerer. Og som nevnt, dekke til hele eller deler av buret. Ligger de sammen? Isåfall kanskje det hadde hjulpet med skille (som de ikke kan se igjennom).

Det var vell OT, men, jeg synes han var superlekker og i perfekt kondisjon på de to bildene. Idioter finnes over alt dessverre, så man må bare lære seg og gå videre, være sikker på sine egne meninger og ikke bry seg. Det er ikke engang værdt og svare slike mennesker, bare snu ryggen til og gå også får de tro hva de vil. Evt så får du legge igjen navn og nr og si at hun kan ringe mattilsynet også går du.

Den eneste korrekte måten og trene hund på er den som virker best for både hund og fører Finnes jo mange metoder og velge i, og klart, om man ønsker og trene klikker/shaping så kan man jo "ødelegge" med lokking, men om man ikke har noe mål om og trene 100% slik så gjør du akkurat det du ønsker, det som passer best både for deg og hunden Bare pass på at du ikke prøver alt på en gang, da kan du skape mer frustrasjon og forvirring enn du får til ting.

Sånn veldig sort/hvitt så er BC en mer aktiv og krevende hund enn Collie, krever mer, men gir også mer (ifht trening og jobb). Bc er brukshunden, collie er hobbyhunden. Begge/alle 3 er fine på sin måte og til sitt bruk

Ja det er mange som tror det fordi det mente man før, men nyere forskning viser at det ikke er de få måltidene i seg selv som er problemet, men heller konsekvensen av og spise sjeldent, som overspising når man først spiser, mye "dritt" i mellom fordi blodsukkeret detter, at man får mindre ut av treningen sin fordi man presterer litt dårligere etc.. Neida, man trenger ikke og være helt nazi på hva lifesum sier, kommer jo an på hvor nøye man er både med og legge inn kalorier og hvor korrekt tapte kalorier fra trening er, så man må ikke på død og liv gå akkurat i "0", men når man ligger på så lavt kaloriinntak i utgangspunktet som er kun for og dekke vedlikehold så bør man dekke opp det meste av det man trener vekk, i tillegg. Er man mett så kan man spise annerledes heller enn større mengde, hiv innpå 2 never med nøtter så har du gjort et greit innhugg i kaloriinntaket feks.. At man er mett betyr på ingen måte at man har spist nok, spiser man magert er det ingen problem og være mett på 800-1000 kalorier om dagen.

Det greieste da er jo og spise noe med mer energi på lite mengde. Feks noen never nøtter pr dag som mellommåltid. Sunt fett, gode næringsstoffer og mange kalorier. Forskning mener jo at det ikke har noe og si om man spiser sjeldent kontra ofte, men det kan jo påvirke intensitet på trening/tur, kan jo være tungt og prestere om det er lenge siden mat. Og det kan påvirke blodsukker etc slik at man blir og småspise/snavle imellom de to store måltidene, uten og ta høyde for det, eller at man spiser mer når man først spiser, fordi man er sulten, og dermed spiser flere kalorier. Men selve måltidene/kaloriene er de samme så og spise 1500 kal på 2 måltder kontra 4 har ingen betydning. Da hadde jeg nok heller holdt en knapp på hva du spiser. Mye karbohydrater feks, selv om de er sunne, for lite fett/proteiner. Det er ikke mye, men det kommer jo an på høyde/vekt, kondisjon(muskelmasse/o2opptak) og hvor mye og hvor raskt du vil ned i vekt. Vil du ha litt mer så utsetter du bare målet ditt med noen uker/mnd så får du litt mer kal pr dag Det er jo ikke helt sant... Lifesum sier hva du trenger i vedlikehold, men trener man vekk halvparten av den energien så har faktisk ikke kroppen nok til vedlikehold, og det trenger man. Man trenger ikke nødvendigvis dekke opp en aktivitet man gjør en dag, men jevn aktivitet i en periode med lite kalorier da bør man dekke opp det man trener vekk. Om lifesum sier 1200 kal, så er det det du kan spise og fortsatt gå ned i vekt på vedlikehold. Brenner man 500 kal om dagen på tur/trening så spiser man 500 ekstra de dagene man trener/går. Viss ikke blir det hardt til kroppen og du vil ikke gjøre deg selv noen tjeneste.

Jeg ville jo hjulpet henne til og komme riktig med en gang, men siden du skriver tilbyr så antar jeg at du ikke vil hjelpe henne med lokking eller kroppen?

At selen er litt for lang har ingenting og si så lenge sidestykket ikke blir liggende bak ribbeina, og det ser det kanskje ikke ut som det gjør her. Litt vanskelig og se på hund med mye pels og slikt, men jeg synes den ser grei ut bortsett fra lengde, men det har jo ingenting og si så lenge den ligger rett. Sånn generelt sett, det er forskjell på seler, om de er laget for kraftigere hunder eller smalere typer. Så viss du prøver en sele som passer i halsen, men ikke i lengde/bredde så må du antagelig se over på andre merker/sydd på mål, fordi om du går ned i halsstr så vil den jo ikke passe der lengre, selv om den da kanskje passer i lengde/bredde.

Ingenting galt med det som står der, men det er vel strengt tatt ikke noe annet enn slik det har skullet være hele tiden. Og hva da, når dommerne faktisk mener at den type trekk faktisk er det beste, da er man jo like langt? For det er jo litt av greia, mange, både oppdrettere og dommere (og hundefolk forøvrig), mener jo oppriktig at det er slik enkelte raser skal se ut og bevege seg, det er de ekstreme som er de beste, etter deres mening..

Det er vell ingen som har sagt at man er dyremisshandler fordi man binder hunden ved butikken, rull inn da folkens, og se alvoret heller enn og ha såre tær.. Problemet i situasjonen her var vell i all hovedsak at hunden sto og frøys, og at noen da også vurderte og ta den med seg fordi den frøys. Og det er vell ikke greit? Personlig synes jeg det er en uting, med alle hendelsene som har vært de siste par åra med hundetyveri så skjønner jeg ikke at folk tørr, fy fader så vondt jeg skulle hatt om hunden min ble stjålet og for alt jeg viste var "bait" for kamphunder, eller selv prøvd som kamphund. Så utrolig grusomt. Men for all del, det er en risiko folk får ta stilling til selv.

Vet at Nidaros bhk i trondheim planlegger sporkurs til våren Vet ikke detaljer rundt det, men regner med det er info på hjemmesiden og/eller facebook siden

Ja, det viste jeg om, men ettersom jeg spiser mye så har jeg ikke tidligere tenkt over at den kanskje påvirker på andre måter også. Har selvfølgelig kontakt med lege, hyppig oppfølging med timer og tlf kontakt ved behov, og vet at jeg ikke skal sluke alt som evt måtte dukke opp på nett rått og ukritisk, var egentlig mest for og høre om det var noen tanker om hva som kunne forårsake dette, før jeg selv skjønte at det kanskje har sammenheng med medisinen. Har forøvrig snakket med legen nå og hun bekreftet at det ikke var uvanlig med økt forbrenning, men at det i de fleste tilfeller ga seg litt etterhvert. Så må bare følge med og ta det litt som det kommer. Det hørtes ihvertfall godt ut

ja det er mye rart man skal høre, Jeg mener nå at det skal mye til og skape noen voldsom forandring på det genetiske, men vis det skulle være ting som påvirker nevneverdig positivt eller negativt så synes jeg at alle disse rare tingene man hører er det motsatte av det jeg tenker er logisk. Feks vil jo mindre aktivitet bety mindre muskler og slakkere sener, noe som faktisk har en sammenheng med hvor godt ting henger på plass, det forandrer ikke dybde på skåle eller noe slikt, for all del, men er det noe som faktisk kan påvirke noe så er det jo slikt. Men folk får bare holde på så får man nå da heller vise dem at det er fint mulig og få en A med et normalt liv også

Først og fremst tenker jeg at det kan være en fordel og "safe" litt på rasevalget, ikke fordi at man skal ha masse fordommer mot noen raser eller slikt, men en hund med mye drifter, instinkter, vokt etc _kan_ forandre seg veldig mye og bli ganske utrivelig, om den feks ble kontrollert veldig i det gamle hjemmet (og dermed også virker og er veldig grei), men det kan forandre seg stort om den da kommer til noen som ikke kjører samme kontroll etc. Altså større rom for problemer og forandringer da, rett og slett når den kommer ut av sitt vante element og vaner. Og også selvfølgelig alder, ser bla mange som selger både renrasede og blandinger av div vokterraser, unghunder, og legger ut i det vide og brede om hvor hyggelige de er, og det er de sikkert også, men man bør jo ha i bakhodet da at hunden ikke er voksen enda og kan forandre seg mye på vokt og alvor, enda. Noe som forsåvidt er helt greit om man vil ha en slik hund, men kanskje ikke like greit om man valgte akkurat det individet bare fordi det var så ukomplisert, uten og ta høyde for hvilken rase det er og hva som kan utvikle seg på hundens vei mot voksen. Problemer kan dukke opp uansett og det finnes ingen helt safe valg, men vil man ha en hyggelig, ukomplisert familiehund så er det, slik jeg ser det, uten tvil noen raser som gir større sannsynlighet for og få akkurat det enn andre. Deretter ville jeg helst hatt en god prøvetid, av to årsaker, jeg ville sett at hunden ikke forandret seg veldig i miljøbyttet (og slikt kan komme etter en stund, trenger ikke komme med en gang), så slipper du og sitte der plutselig med en hund du ikke kan/vil ha, med en vanskelig avgjørelse om hva du skal gjøre med denne nå og hunden har mindre sannsynlighet for og bli kasteball, med en eier som da heller tar den tilbake og tar ansvar for og gjøre det som er riktig enten det er og bruke mer tid på og finne riktig hjem eller avlive pga adferdsproblemer eller på sikt avlive om hunden har vært ute i flere hjem og ikke fungerer(heller enn og bare fortsette og fortsette og kaste den rundt om kring) og for at jeg synes det sier noe om eier også, at de ikke bare vil få vekk hunden raskest mulig også bare glemme hele greia, samme for dem hvor hunden havner liksom bare de slipper ansvaret mer. (Men selvfølgelig, det finnes nyanser her også, noen har jo faktisk ikke mulighet, enten det er pga det ene eller det andre). -Velg de rasene(evt blanding av slike raser) som gir størst sannsynlighet for og gi dere den hunden dere vil ha. - God prøvetid - Husk og ta høyde for alder (og at hunder som ikke er voksne feks fortsatt kan endre seg en del, både ifht andre hunder og evt innstinkter/drifter som ligger latent på den rasen) - Ikke ta alt folk sier for god fisk, om så de ikke forsøker og lure dere så finnes det utrolig mange som rett og slett bare ikke aner hva de snakker om, selv om de tror de kan "alt" om hund. - Jeg automatisk vært mer skeptisk til mennesker som virker og prøve og "selge" hunden heller enn og være ærlige om både positive og mindre positive sider hos hunden, realistisk ifht nytt hjem og eier etc. Pris har ikke nødvendigvis noe og si for om hunden er en problemhund eller ikke, jeg har omplassert to hunder (den ene hadde litt issues, den andre ingen), hadde ikke falt meg inn og ta noe som helst for de, så lenge jeg følte meg trygg på at de kom til rett hjem, men så er det også litt fordi jeg vil ha et krav med i avtalen og det er at de skal tilbake til meg viss ny eier ikke kan/vil ha de lengre, fordi jeg på ingen måte vil at de skal bli kasteballer. Hadde antagelig gitt de vekk uansett krav eller ikke så lenge jeg følte meg trygg på hvem de skulle til. Det betyr ikke at det er galt og ta noen kr for hunden altså, bare at hunder som ikke koster noe heller ikke trenger og ha issues på noen måter.

Jeg synes jo ikke det er rart at man blir det, for noen sprer jo dette synet rundt som om det var kroken på døra for hunden og gå en liten tur liksom, men det er det ikke If any så er det garantert mer skadelig og ikke gå tur før hunden er 6 mnd/ferdig utvokst som noen mener er det riktige. Med gradvis opptrapping av belastning så vil jo også hunden rekke og kompensere med økt muskelmasse/styrke også. Hunden kan selvfølgelig ende opp med hd, forkalkninger her og der osv, men det kan de uansett og det har ingen ting med forsiktig belastning i oppveksten og gjøre. Tispa mi hadde feks så mye lårmuskler når hun ble røntget 15 mnd gammel (stor hund på nesten 40 kg, så hun har jo vokst en del også og var ikke helt ferdig enda) at vet sleit lenge med og få tatt bilde, fordi hun rett og slett ikke fikk til og vri føttene nok bak, pga lårmusklene. Ikke for at mest mulig eller størst mulig er målet, men det sier noe om at hunden faktisk har jobbet og blitt belastet en del, hunden har ikke vært plaget en dag i sitt liv med belastningsskader, hun er røntget med A både frem og bak, frisk og raskt osv. Kodak, samme, mye belastet tidlig, både ifht trekk, kløv og løping på div underlag. Hadde hest, og han har vært med og løpt etter vogna mer eller mindre daglig siden han passerte 4 mnd, ikke de lengste turene helt i starten, men fra en 6 mnd så har det vært 2-3 mil med varierende tempo. Han også frirøntget som 2 åring, både frem(B) og bak(A), og har heller ikke noen gang vært plaget med noe form for belastningsskader, eller andre skader for den del. Selvfølgelig, ikke sikkert at deres aktive oppvekst hadde vært det beste OM de hadde hatt dårlige hofter i utgangspunktet feks, men det vet man jo faktisk ikke, og jeg kommer aldri til og sette alt på vent til dyret har passert 2 år og man har sjekket i huet og revva. Og så lenge de ikke viser smerte/ubehag og synes ting er greit så hadde jeg antagelig ikke valgt noe annet heller om de hadde fått en diagnose på hofter e.l. annet enn og kanskje styre unna den aller tyngste belastningen eller droppe de aller lengste løpeturene på hardt underlag, men i oppveksten får de jo ikke full belastning uansett så da får jeg heller moderere litt eller la være og øke belastning ytterligere når de da evt får diagnosen HD/AA. (jeg synes det er greit og sjekke slikt rundt 1,5 års alder uansett så da har jeg i verste fall ikke rukket og gjøre mye "skade" enda.)

Fått meg en liten knekk igjen, håper det bare er dårlig dagsform/influensaen som blusser opp litt igjen og ikke kroppen som ikke tåler treninga.. Noen tips forresten til forkjølelse/influensa/luftveisinnfeksjon av noe slag som ikke vil slippe taket helt? Litt småfeber og hoste som ikke gir seg. Kjerringråd?

Jeg er skikkelig dårlig på røntgen bilder, men jeg innbiller meg at jeg ser 6 sikkert, også tror jeg at det kan se ut som flere, så jeg tipper 7 eller 8. Spennende, foreldrene så veldig flotte ut begge to