Malamuten

Det finnes flere allergivennlige hunderaser, men allergivennlig er ikke det samme som allergi fri. Noen mennesker reagerer mindre/ingenting på disse rasene, mens for andre så reagerer de like mye. Kommer litt an på hva man er allergisk mot. Så før du evt velger og anskaffe en så prøv og hils på noen med slike raser og se hva som evt skjer om du klapper på dem og omgåes dem inne og ute Puddel, bedlington terrier, bichon havanaise/frise (tror jeg) er ihvertfall allergivennlige, finnes nok flere og, men jeg er litt usikker på hvem

Jeg hadde vært mer bekymret for at linen skulle surre seg rundt en fot eller noe og gjøre skade om det da rykkes i. Men med slike plastbelagte liner burde det gå greit, de surrer seg ikke så lett og strammes heller ikke så lett i små løkker etc, pga den litt stive plastikken. Forøvrig er det vell lite poeng i langline om den bare henger etter og hundene får løpe rundt og herje uansett, så da kan du vell like godt la den være?

Sånn liten motsetning til alle som vil ned i vekt.. Jeg har gått ned ganske mye, både i fjor og hittil i år. I fjor så var det vell en periode hvor jeg ikke vet helt hva som skjedde, hvor det for litt fett, noe som er helt ok, også var det nok en periode hvor det antagelig for både fett og muskler fordi jeg rett og slett ikke spiste nok (jeg var ganske dårlig form), så langt så greit. Begge disse stabiliserte seg og var ikke noe problem i og for seg. Men så skjedde det noe i fjor høst/vinter, da begynte jeg og bli litt bedre form og aktiviteten økte. Da mistet jeg naturlig nok noen kg igjen, helt forståelig, dog begynner det og bli lite igjen her og jeg har en stund følt at det begynner og bli for mye(evt for lite), men fortsatt ikke noe stort stress da formen er grei, muskelmassen holder jeg på osv, så merker ikke noe på kroppen, utover det synlige/vekten og jeg regner med at noen kg får jeg raskt på igjen når ting stabiliserer seg. Men det virker ikke som det skal stabilisere seg, og jeg mister fortsatt mye vekt, raskt (iforhold til hvor lite som er igjen). Så da er spm, når er det på tide og bli bekymret/er det grunn til og bli bekymret? Kan det være andre ting til grunn enn at kroppen bare fikk litt "sjokk" av plutselig økt aktivitetsnivå? Jeg ble litt bekymret i mårest da vekten påsto plutselig stort tap av muskelmasse, for da er det noe galt tenker jeg, men den viste det samme som før nå når jeg tok en kontrollmåling, og jeg tror nok det er det som stemmer (ettersom jeg fungerer så godt som jeg gjør og spiser så mye som jeg gjør og ikke merker synlig eller merkbar forskjell). Er ikke helt skrapet for fett enda, men det er ikke mye igjen nå altså. Og ja, jeg spiser mye, og ja jeg er nøye på hva jeg spiser. Spiser nok 3000 kcal pr dag ca, mye av det fra fett og proteiner.

Man må selvfølgelig se an hunden og situasjonen, selv hadde jeg kanskje tenkt motsatt, at hunden løp mot veien, var redd, ville hjem, viss jeg følger etter da (og ikke får tak i den) så kanskje det bidrar til at den løper helt bort til veien, heller enn og løpe et stykke også stoppe. Og løpe mot det som er skummelt er det jo da antagelig lite poeng i, men viss jeg står imellom hunden og det som er skummelt så hadde jeg kanskje løpt ut til venstre eller høyre(inn i skogen/ut på jordet etc) istedet for og snu og gå bakover mot det skumle, da vil du jo både få dragning på hunden tilbake igjen uten og samtidig bevege deg gradvis vekk fra det skumle. Eller om det er et reelt problem med hund som blir skremt og da løper i panikk langt og ikke hører så hadde det alltid hengt en langline på, for min del.

@sham Jeg synes Shape up er veldig grei og oversiktlig. Den er også gratis (finnes også en premium verson som koster noen kr, men gratis appen holder lenge). Der kan du legge inn hva du spiser (finnes mange matvarer i databasen så det blir enkelt), du kan også legge til fysisk aktivitet du gjennomfører for og få med det i regnestykket, og den regner ut både antall kalorier og hvor mange gram fett, karb og protein du får i deg så blir det veldig oversiktilig. Skriver du inn vekt og høyde samt ønsket vekt og hvor lang tid du ønsker og bruke på og nå den så legger den også opp en plan for deg, på hvor mange kal du bør spise total, samt at den foreslår hvor mye av fett/proteiner/karb du bør få i deg. Her kan du også velge blant de vanligste diettypene, om du følger noe slikt, viss ikke så får du et generelt utgangspunkt basert på variert kosthold med litt av alt. Om man ikke orker og veie alt eller være helt nazi på hva man spiser/drikker så vil denne appen fortsatt kunne gi en grei pekepinn på hvordan ting ligger an. Holder vist på og bytte navn til lifesum nå, men ser ut som samme opplegget Her er link til nettsiden.

Er det alltid snakk om at han besjer eller er det begge deler? Kan jo være markering, men er det hovedsaklig besj så tenker jeg mer i retning stress/usikkerhet i noen slags form. Det kan ofte sette fart på systemet og slå ut i avføring. Det kan også forklare hvorfor det skjer i starten og ikke etter dere har vært der en stund (ettersom han antagelig slår seg til ro/tilpasser seg etterhvert). Hvorfor, det er jo vanskelig og si herfra, men det kan jo være så mangt, alt ifra den andre hunden som bor der, til noen lukter som han kjenner, til at han reagerer annerledes på noe din mor gjør bevist eller ubevist (kroppsspråk/utstråling), har den spist ny type mat(maten til din mors hund feks)?

Altså hadde jeg vært i en situasjon hvor hunden ikke hadde hørt og jeg hadde fått tak i den så hadde jeg nok sagt ifra hva jeg synes om slikt, men stort sett så har man jo ikke sjans til og få fatt i løse bikkjer som ikke vil, så da er min reaksjon og gå andre veien, så lenge hunden ikke løper bort til andre mennesker/hunder, da må jeg jo gå og hente den, men om den bare ikke hører og ikke er til bry for noen så går jeg motsatt vei så blir det fint lite gøy og gjøre slikt.

Vell, i motsetning til mange andre så synes ikke jeg det er så rart at du ikke merker stor forskjell på kort tid på dette kostholdet. Det første som slår meg er at det mangler noe vesentlig, proteiner og fett. Det andre som slår meg er at det der må være for lite kalorier i tillegg til at sammensettningen ikke er av de beste. For ikke og snakke om at karbohydrater binder vann i kroppen, og selv om du spiser sunt nå så er det jo stort sett karber i kostholdet ditt. Det kan jo forklare at vekten ikke forandrer seg, fordi kroppen ikke slipper vesken den bærer på.. Karbohydrater er verre enn fett, fordi karbohydrater er rask energi som må brukes opp, viss ikke legger det seg på kroppen som fett. Spiser man mye karbohydrater så får man en kropp som er innstilt på og hovedsaklig hente energi herfra, dvs fra det du spiser av karber og ikke av fettet du har på kroppen. For det tredje så trenger du proteiner for og beholde muskelmasse og for at kroppen skal greie og restituere seg og fungere rett og slett. Og kalorier må man ha, minst mulig er ikke alltid best. Nå mener jeg ikke at karbohydrater skal unngåes hysterisk, for det er bare tull. Grønnsaker osv er bare fint, og man trenger det, men kosthold bør være balansert og bør også inneholde en god slump proteiner og også en del fett (man trenger det også). Edit: Og generelt sett så er tolmodighet fint og ha når det gjelder vekt og nedgang. Ikke alle starter og gå ned med en gang, det er relativt vanlig og stå stille i flere uker etter et kostholdsbytte før ting plutselig begynner og skje. Også vil det selvfølgelig mest sannsynlig ha stopp i perioder, det må man bare regne med.

Hunden spiser når den blir sulten, nå er det antagelig noen hormoner ute og går som påvirker litt ekstra, det er ikke farlig og det vil garantert gå over. Har selv hatt en hobbyanorektiker som kunne gå en uke uten og spise (hun også gald i annen mat, godbiter etc), hun fikk ingen særbehandling (var aldri så tynn at det var fare for liv og helse) og i perioder spiste hun greit, andre dårlig. Vi holdt på rutinene og i voksen alder så har hun knapt hoppet over et eneste måltid. Hun kaster seg fortsatt ikke over maten, men hun spiser. Det vi gjorde var og tilby mat to ganger for dagen og tok det vekk om hun ikke spiste, spiste opp alt. Vi sto ikke og "ba henne" om og spise (det tror jeg bare vil bidra til og skape mer stress rundt det), hun fikk maten i fred også fikk hun velge selv. I dårlige perioder kunne vi også droppe det ene måltidet, og bare tilby en gang (og da gjerne litt utpå dagen etter fysisk aktivitet når hun sannsynligvis er mest sulten), og i perioder hvor hun spiste så hendte det at jeg hoppet over et måltid bare fordi, for og skape litt ekstra følelser rundt sult og det og ville ha mat når den kommer. I tillegg begrenset vi så mye vi kunne tilgang til godbiter osv igjennom dagen. Om hunden er tynn kan du også fore på et energirikt for slik at den får i seg flere kalorier, selv om den ikke spiser større mengde mat. Edit: Fysisk aktivitet kan også påvirke matlyst, vi var alltid mye ute, men bare en dag eller to med mindre krevende aktivitet enn vanlig så spiste hun ikke, mer aktivitet så kom matlysten. Og tilbyr dere mat to ganger så tilby frokost etter at dere har vært ute en tur og satt i gang systemet litt, bare slike småting kan ha mye og si, og det er ikke noe dere må fortsette med for alltid, stort sett så kommer matlyst med spising, magen utvider seg og de blir mer sultne. Samt at gode rutiner blir vaner etterhvert så når hun etterhvert har opplevd og være sulten og ha lyst på mat så vil det være sannsynlig at hun endrer litt innstilling rundt måltider

Skal du først ha noe på bena og ikke har erfaring med det fra før, ikke velg snow board. Det er vanskeligere enn slalom. De første turene ville jeg gått på føttene, også trenger dere jo ikke ta heisen til tops, dere kan jo starte med og bare gå noen 10 meter opp i løypa og kjøre ned, også se an hvordan ting ligger an, teste skia og følelsen litt Om du ikke er helt trygg selv så ville jeg ihvertfall startet uten ski de første rundene slik at du ser hvordan A klarer seg og at du kan gripe inn kontrollert om nødvendig. Slalom er mye enklere enn langrenn, så den sammenligningen trenger du ikke tenke for mye på. Etter ganske mange år med slalom og brettkjøring og null langrenn var de første to årene på bortover ski noe av det skumleste jeg har vært med på, og først nå etter 6 år med en del gåing begynner det og bli greit Helt kontrollert er det ikke enda heller og jeg har gått mye på langrenn før. Slalomski er bredere, formet på en annen måte og de henger fast i hele foten, dermed blir de stødigere og mye lettere og svinge/bremse med, feks. Hvordan det er med heistyper, pris på heiskort, utleie av utstyr osv vil variere en del, du finner kanskje info om denne plassen har hjemmeside?

Hva mener du med "dømmer i øst og vest"? Når man ikke har en standard og gå ut ifra og flere ulike hunder stiller mot hverandre så er det jo vanskelig og dømme tenker jeg, det og skulle sammenligne to helt forskjellige hunder, hvor ingen av dem har en fastsatt standard (som man feks har i gruppe og bis dømming på off utstilling) så blir det jo veldig tilfeldig.. Jeg tenker kjør på om du vil, for morro skyld, og for miljøtreningen, alt det andre hadde jeg ikke tatt så tungt

Nei, det har ikke noenting med raser og gjøre. Det er vell individuelt hvor sosiale hunder er, og hvor mye interaksjon de ønsker/liker, men hunder som ikke er usikre/redde vil ikke være aggressive, selv om de ikke er så voldsomt sosiale. Og om dere har barn i omgangskretsen deres som dere treffer innimellom så holder det i massevis mtp sosialisering. Man trenger ikke treffe noen flere ganger i uken for at hunden skal bli vant til det Uansett hvilken rase du vil ha, legg tid og energi i og finne oppdretter/linjer som er nøye på trygge og stabile hunder, da får du nok en fin barnehund uansett.

Fikk karret meg ut på en liten joggerunde i kveld også. 4 km og siste km løp jeg på litt ekstra, bruker og ligge på ca 6 min og 20 sek på km, avsluttet på 5,20. Fungerer fortsatt veldig greit, til tross for at jeg også trente styrke på beina i går og fortsatt har influensa i kroppen. Eneste problemet var litt sting, tåler så ufattelig dårlig og løpe etter og ha spist mye mat, må liksom vente 5 timer etter middag om jeg skal ha en sjanse. Men fikk presset på bra likevell, så veldig fornøyd

Det har ikke noe med at man nødvendigvis føler misstillit, jeg hadde aldri kjøpt valp fra noen jeg følte var uærlige, problemet er jo og vite hvem man kan stole på og hvem man ikke kan stole på, det vet man liksom ikke før man kjenner folk godt. Og som nevnt så er det dette med og legge forskjellig i ting. Derfor sjekker jeg det jeg kan også bruker jeg tiden jeg har til og bli best mulig kjent med oppdretter, og da kommer jo slikt frem, så får man bruke magefølelsen basert på det man har og gå på av fakta og følelser. Min erfaring er ihvertfall at tanker rundt avl, hundehold etc kommer jo frem naturlig når man snakker sammen, man trenger ikke drive tusen spm. Selv om man selvfølgelig skal spørre om man har noe konkret man lurer på. Jeg har et par slike bak meg, og jeg hadde ikke hatt sjans til og vite det jeg vet nå, da. Det er mange "selgere" der ute i oppdretterverdenen. Folk som vet akkurat hva de skal si og hvordan de skal si det, som ikke alltid er like enkle og gjennomskue, og det er dessverre realiteten.

Jeg drar en gang eller to med hver hund bare for og få en kritikk, og fordi man må ha en premiering fra utstilling (2.premie?) for og kunne oppnå championat i andre hundesporter. For min egen del ser jeg ingen behov for og stille ut utover den sløyfa jeg må ha for og kunne oppnå championat, fordi utstilling, slik jeg ser det, ikke fungerer slik det skal, da alt for mange dommere premierer og setter opp hunder som ikke er bra og slik bidrar til dårlig utvikling med ekstreme trekk osv.. Og det er noe jeg ikke ønsker og støtte mer enn nødvendig.

@Klematis Det fint at man er opptatt av et hyggelig hundehold, men som med det meste her i livet så trengs det også grenser. Og det er faktisk helt ok og si ifra til hunden, om det trengs. Det finnes jo nyanser her også, det må jo ikke være enten gladstemme eller sinna brøling. Men et bestemt, og litt skarpere toneleie noen ganger når ting tar litt av. Når man ikke igjennom helt så trenger man fortsatt ikke og rope høyere, da kan man feks bare forsterke litt med fysisk berøring, hvordan det foregår kan jo være så mangt, og det trenger på ingen måte og være hardt eller skremmende, bare et bestemt lite "poke" med fingeren, bare for og understreke det du nettopp sa, eller bare ta tak i halsbånd bare for og få kontakt, også gjenta "nei" eller hva man sier. Det er mange måter og komunisere på og det trenger ikke være så voldsomt negativt eller ubehagelig

@marjea Det vanligste (ihvertfall for hunder med dobbel pels) er og røyte to ganger, men det finnes jo alltids unntak, og man vet jo ikke hva man får før man har det. Men om du styrer unna de som er kjent for og ofte røyte litt hele tiden så burde sannsynligheten være stor for at du kan få en røytehund som faktisk røyter to ganger i året.. Da har du børsting, støvsuging og klesrulling i varierende grad (ettersom rase) sånn ca 3 uker 2 ganger pr år. Absolutt overkommelig.

En oppdretter ville kunne si mye rart, og det er det som er poenget mitt, spiller jo ingen rolle om det er snakk om helse, gemytt, hvorfor denne kombinasjonen etc etc. Enten det faktisk er det de tror de holder på med eller det er et spill for galleriet. Ikke alltid like enkelt og vite hva som er hva før evt etterpåklokskapen setter inn. Spes om man ikke er så dreven selv. Skitprat er skitprat uansett, det er dessverre ikke alltid så lett og vite hva som er hva når man ikke selv vet hva det riktige svaret er. Men selvfølgelig, noe mer enn hd resultater vil man gjerne ha og gå etter, og der bruker jeg som sagt tiden på og bare samtale med oppdretter, snakke om det som faller seg inn, og uten og drive utspørring eller ha konkrete spm bare danne meg et bilde av hvem er denne personen, hvilket hundehold og syn har h*n, hva baseres oppdrettet på osv. Og da burde man få dekt alt man trenger vell? Siste rest må jo da nesten gå på magefølelse.

Jeg spør egentlig ikke så mye jeg, jeg sjekker selv det jeg kan ang hd osv på nett, hundene (eller hvertfall mor) treffer jeg jo og kan observere selv, og utover det så går det mest i og bare snakke sammen og se hvilket inntrykk man får, både hva gjelder hundehold, mennesketype, mål med avl osv. Og helt ærlig, det jeg ikke får sjekket selv ser jeg ikke helt poenget i og spørre om da jeg faktisk ikke venter at oppdretter jeg ikke kjenner hadde sagt at jonei, faren er jo litt ustabil da, eller at det er masse sykdommer ute og går... Finnes for all del de som er 100% ærlige også, men jeg hadde ikke tatt oppdretters ord for god fisk uten videre, med mindre jeg kjenner vedkomende godt. Og det går ikke bare på uærlighet heller, men rett og slett at deres oppfatning av hva som er bra eller dårlig kan være helt annerledes enn min,ergo kan det jo hende at oppdretter svare, helt ærlig, at de synes ting står bra til, mens jeg hadde kanskje ikke tenkt det samme.

Infeksjonen henger i, men jeg fikk faktisk til en joggetur på fredagskvelden.. Ting ble litt lettere utover og til slutt ble jeg rastløs og måtte gjøre noe. Tenkte og ta en kort kort tur bare(2km), for ikke og irritere kroppen mer enn nødvendig, men det gikk så lett at jeg endte med og løpe en ekstra runde i stedet, så det ble 4 km pluss 1,5km gange siste biten. Har aldri hatt slik fremgang på løpefronten altså, og det er veldig gøy. Aldri hadde jeg sett for meg at jeg noen gang under en løpetur skulle tenke at dette er ikke langt nok, jeg må løpe lengre Som regel er det bare et hesblesende kamp mot det målet man har satt. Men nå begynner det og gå mer av seg selv, at jeg virkelig føler at jeg kan løpe og løpe uten at det blir _for_ tungt, føles som jeg nå ligger på 8-9 på skalaen heller enn 10 som jeg gjorde før. 10 går ikke i lengden, mens 8(-9 i bakker) er tungt, men ikke verre enn at man kan ligge på det nivået over tid, altså mer flyt og sammenheng og lengre distanser. Til og med i bakker *liker* Fikk kjørt en liten styrkeøkt i går kveld også, godt og være igang igjen

12 Sider og fortsatt så er det ikke svart på relevante spm og jeg har store problemer med og forstå hva som egentlig diskuteres da det virker som poenget forandrer seg fra innlegg til innlegg.. Så, hva er utgangspunktet for diskusjonen? Hva er det egentlig som er poenget?

Oftere lufting og faste måltider. Luft hunden etter den har sovet, spist og lekt. Dere må jo selvfølgelig gradvis trappe ned hyppigheten, og hvordan det skal foregå må dere bare se an hunden, ingen fasit der, men enkelt og greit, har den uhell så har den gått for lenge uten og bli luftet og da må man prøve noe annet. Og følg med på hundens kroppsspråk, de fleste hunder begynner og trø litt rundt før de skal på do, ikke lenge, og ikke mye, men signalene er der som regel. Andre tegn kan jo være at den bare beveger seg litt i retning av døren, men viss dere ikke ser det så blir det uhell, eller at hunden bare blir litt urolig, det er også et typisk tegn. Men ikke alle hunder gir signaler heller, så da må man bare starte med og lufte ofte og gradvis drøye lengre til hunden har kapasitet til og holde seg lenge. Ellers så tenker jeg at hvis hunden driter så utrolig mange ganger om dagen (du skriver ikke antall, men det fremstår som det hender en del) så hadde det kanskje vært på sin plass og vurdere og fore på noe annet? Det høres ikke riktig ut ihvertfall. Og til sist så kan du fortelle din mor at viss hun kjefter på hunden for slikt så risikerer hun bare at problemet blir verre. Usikkerhet/stress kan føre til både at hunden starter og gjemme seg inne for og gjøre fra seg, under/bak sofa etc. Det kan også føre til at hunden gjør fra seg oftere og mer rett og slett fordi den får stressmage. Det er faktisk litt arbeid med valper og det er ikke valpen sin feil om den ikke blir luftet ofte nok, og det er ikke riktig og kjefte eller bli sint når det er man selv som har gjort feil. Edit: Alle luftingene trenger jo ikke og være tur, og er dere flere i familien så burde det jo ikke bli så mye på hver om dere deler på. En god luftetur 2-3 ganger om dagen hvor hunden får tømt seg skikkelig vil jo også hjelpe. samt at en sliten hund gjerne legger seg og sover noen timer etterpå og en sovende hund besjer ikke Edit 2: For ikke og snakke om at dette går relativt raskt om man gjør det skikkelig, så kanskje 2 uker hvor dere passer på som hauker, lufter ofte osv, så er dere kanskje kvitt både problemet og den verste jobben, og to uker med litt jobb må jo være mye bedre enn en hund som gjør fra seg inne. Og fin motivasjon (utover og slippe og tørke besj) er jo at jo raskere dere starter, jo raskere er problemet løst, jo lengre dere venter og slurver med jobben jo verre blir det og bli kvitt.

Jeg bruker dolphin browser, gjør bare som vanlig, trykker på svar eller multisitat, så virker det som på pc Gjorde det på forrige tlf også, da tror jeg jeg brukte firefox.. Edit: Kjører ikke mobilside eller tapatalk, om det har noen betydning.

Det høres jo bare ut som usikkerhet, at det er en ulempe forstår jeg, men det positive er jo at det antagelig blir bedre, og det er også stor sannsynlighet for at dette bare er en periode Jeg ville droppet alt som har med kontakt og gjøre, ingen godbiter, ingen hilsing (fra menneskene sin side). Alle mennesker som kommer inn ignorerer hunden. Vil hunden bort og snuse, la han, men fortsatt og ignorer, ikke ta kontakt, bare la han gjøre sin greie i fred. Vil han gå unna så la han, og la han komme tilbake når han føler seg trygg på det. Vet du at det kommer folk som blir redde/usikre på slik oppførsel så vær heller føre var og ha hunden på et annet rom, i bånd, bak en grind etc slik at den ikke får mulighet til og komme bort og bjeffe. Kjenner du folk som ikke bryr seg om slikt så hør med dem om de blir med og trener litt med deg. Og om hunden ikke klarer og bli trygg på situasjonen ila besøket så be de besøkende om og ignorere hunden hele tiden. Dette vil jo mest sannsynlig bli bedre så det er jo ikke slik at hunden din må ignoreres resten av livet, men i starten så bør folk ignorere så lenge som nødvendig og ikke ta kontakt før hunden er helt trygg på situasjonen. Den andre måten er jo den som går på kontroll og lydighet, du komanderer hunden til og bli på plassen sin (feks), og der får den være i fred. Edit: Jeg har jo en hund som er usikker på folk, og hun er nok også i rett/feil situasjon truende til og gjøre alvor av truslene sine. Hun bjeffer ikke, men kommer det folk inn hit (også de vi kjenner godt) så brummer hun fra langt nede i magen, sirkler rundt med høy haleføring og stivt kroppsspråk og bust i alle retninger. Hun er 4 år og kommer nok ikke til og bli helt bra noen gang (er andre ting som ligger til grunn her enn hormoner/trening),dog gjør hun ingenting så lenge folk ikke bryr seg. Så vår evige løsning er at hun bare får være slik når det kommer folk jeg vet ikke bryr seg om henne, de bare kommer inn og later som hun ikke er der, 3 min senere er det greit. Folk som er redde, da lukker jeg døren til stua mens jeg slipper inn folk, så får hun stå der og bjeffe og avreagere litt mens de kommer inn, også får hun beskjed om og legge seg på plassen sin når vi kommer inn, hører hun ikke blir hun fraktet dit av meg. Etter noen min på plassen sin hvor hun har fått observere på avstand, erfart at dette mennesket ikke kom og forsøkte og presse seg på og avreagert så er alt helt greit igjen.

Ikke? Har ikke hatt noen problemer der heller både singel og multisitering fungerer hos meg ihvertfall.