Malamuten

Med min første så hadde jeg egentlig fått fri, men ble nektet likevell, da hadde jeg min far hjemme hos meg på kvelden, mens jeg tok på meg bare kveldsvakter, slik at valpen slapp å være alene, etter 2 uker så ble valpen med i bilen og jeg luftet regelmessig, slik at hun skulle få gå på do og strekke på bena. Ingen problem for henne, men det forutsetter jo at man har en trygg valp regner jeg med. Nr 2 var med i bil helt fra starten, hadde en langhelg hjemme etter den ble hentet så ble den med i bilen og ble luftet 1 gang pr 60-90 min i starten også gradvis nedtrapping til de var hjemme fra ca 6 mnd. Men denne valpen var jo ikke alene, jeg hadde jo en annen hund som var selskap. Helt uproblematisk bortsett fra amputerte pauser for min del. Edit: Vet av folk som har hatt valper hjemme alene fra 3 mnd alder, personlig synes jeg det er tidlig for en liten valp, selv om den er trygg og klarer holde seg.

Ja jeg vil påstå at det er stress, men stress kan jo være så mangt. De kan bli stressa fordi de er litt usikre, fordi det er noe "rart" med enkelte hunder (synes dem), det kan være høye forventninger etc etc. Men det bunner jo stort sett i det samme, hunden kaver seg opp fordi den takler noe i situasjonen dårlig=stress som igjen fører til overslagshandling, som hos noen er jukking..

Typisk stress, de kan jo kave seg opp selv om de ser rolige ut, og grunnene kan være mange, jeg ville gjort som du tenker, hold henne unna alle som gjør at hun oppfører seg på en negativ måte og slipp henne sammen med de hun klarer og være sammen med uten å koke i hodet. Treff gjerne hunder som hun synes er litt vanskelig, men gå da heller en tur sammen i bånd enn å hilse/leke.

For meg spiller det ingen rolle. Jeg må ikke gifte meg, så sånn sett så er det ikke sikkert at jeg kommer til å bli gift, men barn vil jeg gjerne ha. Om jeg gifter meg så er det nok hovedsaklig fordi min kjæreste vil og/eller fordi det gir en større trygghet/forutsigbarhet viss det skulle skje noe med en av oss.

Nei, med mindre det blir sår eller hunden viser tegn på irritasjon så er det ingen grunn. Mest sannsynlig vil hun alltid ha en slik.

Det er ganske vanlig, det er ofte ikke plagsomt elelr vondt, bare "herdet" hud fordi de ligger. Så lenge det ikke blir sår eller noe så er det ingenting og bry seg med. Mine 2 malamuter hadde konstant en liten sånn der på begge sider, de hadde mulighet til og legge seg mykt, men ville ofte ikke det fordi det var for varmt, så da lå de rett på gulvet/bakken da. Men de har aldri hatt sår der eller vært plaget, bare en hårløs flekk med litt ekstra hard hud.

Halvtime synes jeg er for lite "tur" på en dag, selv med kort luftetur morgen og kveld. Hovedaktiviteten burde minst være på rundt en time pr dag, sånn i snitt. Noen dager gjør man mindre andre dager mer, sånn er det jo hos de fleste av oss, men normalen bør være at man har tid og ork til å stimulere hunden. Aktivitet må jo heller ikke være tur, og tur må jo ikke være bare en gåtur med hunden i bånd, det bunner mye i kreativitet, og er ofte ikke så vanskelig og tilrettelegge slik at man får mye ut av lite eller finner på noe lurt på dager man selv ikke kan gjøre hva som helst, men spm er jo hvor interessert du er i å tilrettelegge, tenke smart, finne på andre ting? Eller om du bare ser for deg en liten rusletur på ettermiddagen. (ikke noe galt i det siste altså, men man må jo isåfall være realistisk). Jeg tenker at en godt voksen hund kan være en fin start, da vet du hvordan hunden er allerede, de krever ofte ikke like mye som valper/unghunder og du kan finne ut hvordan ting faktisk blir i praksis. Og rase har selvfølgelig litt og si, men hunder er jo individer som oss, så det finnes jo individer av aktive raser som ikke er så veldig aktive og motsatt. Ser du på en voksen hund så vil du jo uansett få sett hvordan dette individet er og ta det derfra. Men viss du vil ha noen mer konkrete tips så er det greit om du skriver litt mer konkret hva du ser for deg, gjerne samlet i en post. Ser du for deg å bruke litt tid på andre ting enn tur eller er det helst turkompis du vil ha? Hvor mye tid pr dag (ca) ser du for deg at du kan/vil/orker å bruke på hund? Hvilken type hund ser du for deg(kort pels, lang pels, 20 kg, 50 kg, pelsstell eller ikke osv)? Hvordan bor du(har du hage feks så er det jo mye enkelt man kan gjøre der for å spe på litt om man ikke er en reser på tur, eller på dager som er dårlige)? Er det noen hunder du har sett deg ut som tiltaler deg?

Selv mine hunder som er glade i og bade liker ikke å bli sprutet vann på eller dusje etc. Skal dere venne han på det så gjør det positivt. Godbiter, tålmodighet og la han finne ut selv.

Om du skal bygge opp toleranse så må du jo ut i varmen, ikke unngå den. God fysisk form hjelper på hundens evne til å takle varme, så tren mye fysisk. Når det gjelder jobbing, type lydighet e.l. så hadde jeg nok passet meg for å overdrive, fordi det som kjent kan ha negativ innirkning om hunden synes det blir tungt, men alt hjelper jo så kan jo ta korte gøyale lydighetsøkter med fokus på å holde intensitet, gi hunden pauser i skyggen innimellom også gå en tur eller noe etterpå og heller pushe litt der. Det går jo stort sett helt fint så lenge man følger med at de får i seg nok vann osv. Og selv om hunden ikke kan bade så kan du jo fukte litt med hendene rundt snuten, kanskje under magen? (om hun ikke har eksem der), og evt om hun blir veldig varm (etter tur feks) så kan du jo tappe en balje med kaldt vann å få henne til og stille seg oppi der å få ut litt varme gjennom bena. Dessverre så er det nok veldig individuelt det der med varme så noen voldsom forandring kan du kanskje ikke forvente. Men du kan jo i det minste påvirke litt Edit: Sånn til vanlig for å bygge opp toleranse så må du jo ut i varmen, men på dager du feks skal starte stevne eller før lp trening e.l. så ville jeg hatt fokus på at hunden ikke blir unødvendig varm før dere skal gå, for best mulig prestasjon i ringen

Varga har et par anledninger hatt skikkelig sep angst ved innbilt svangerskap(ikke hver gang og hun var vell 3 år første gangen). Helt sinnsykt hvor stressa og redd hund har vært, til vanlig sover hun bare og når det er over er hun like trygg igjen, som om ingenting har skjedd. Så hormoner kan nok være en faktor. Kan jo også være en kombinasjon av litt ekstra hormoner og at hun blir satt igjen hjemme mens din sambo tar med de andre ut, derfor er det et problem nå og ikke ellers.

Først og fremst må du få bukt med din usikkerhet. Det er ikke usannsynlig at din opplevelse av dette er en større del av problemet enn hennes. Etter det er det bare en ting som gjelder og det er å sørge for at hun bare får omgås med trivelige hunder, slik at hun så langt det er mulig unngår nye hendelser og kan bygge opp trygghet. Det løses best med å treffe hunder både du og hunden kjenner og som dere vet er trivelige og at hunden din går over ens med/er trygg på. Andre møter kan gjøres i bånd (altså båndtur sammen,uten hilsing, ikke hilse i bånd). Og selvfølgelig kan man kontrolere situasjonen der man har mulighet. Ser du at det brygger til noe så er det bare å ta en timeout med en gang, og smeller det så gjelder det å få avbrutt og fortelle at det ikke er greit. Og er du så redd for at noe skal skje så er kanskje munnkurv et alternativ? (en slik som hunden kan åpne munnen og pese inni, ikke de som snurper igjen alt) Da er du jo i det minste trygg på at det ikke blir skader.

Han er jo bare ung enda så du skal jo ikke se bort ifra at han kommer til å lande litt av seg selv etterhvert også. Men du må nok jobbe litt for det samtidig, det er ikke bare plankekjøring å ha mye hund heller.

Det finnes mange fine strand"telt"/solduker som ikke blir en stekeovn Søk på beach tent på google så finner du mye. Men en helt enkel strandparasoll er jo også enkelt og greit.

Nå er det mye pels der, men jeg synes den ser stor ut. Ville prøvd str under.

Strandtelt burde jo gå greit så lenge det er åpent på ene siden, da gir det skygge, men slipper luft inn, så kan man jo bruke bading innimellom om den blir varm. Ellers så finnes det jo levegger eller parasoller

I utgangspunktet er det jo ikke nødvendig og utelukke noen ting, med mindre hunden er veldig dårlig og har smerter. Men det finnes jo heller ingen fasit på hvor mye, hvor lenge og hvor langt fordi det vil være veldig avhengig av hundens fysiske form. Så lenge hunden er i god form så vil den jo ha muskulatur som støtter og bærer og det vil ikke slite på skjelettet, uansett om man løper, bærer eller trekker. Grunnen til at det varierer så veldig hva folk sier tror jeg er uvitenhet. Man tenker at det er lurt å skåne hunden, noe som er en naturlig og forståelig tankegang om man ikke vet helheten i hvordan det fungerer. Personlig hadde jeg ikke hatt betenkeligheter med noe, jeg hadde kommet til og fortsatt med både kløving, løping og trekk, nettopp for å holde hunden fit, men jeg hadde brukt litt lettere vekt/litt kortere sykkelturer, vært mer nøye med underlag, oppvarming og nedgåing bare for å være på den sikre siden, og jeg hadde benyttet meg av de muligheten som bød seg til og svømme, vasse i dyp snø eller gjøre andre aktiviteter som er veldig snille, men som fortsatt er god trening. Jeg hadde derimot ikke latt det være, for det tror jeg kunne gjort ting verre om det betyr forfall av fysisk form.

Finnes mange relativt fine joggesko nå, og de er det beste å gå i

Det skal du ikke tenke så mye på, for du har uansett ingen måte å vite om det er du som har påført han noe eller ikke uansett. Han kan få forkalkninger og bli dårlig om du er forsiktig, han kan få det om du gjør for mye eller det kan hende han aldri får det, det vet man ikke noe om, og jeg tror det skal mye til før tur og trim er skylden(ihvertfall med mindre det er skikkelig ille i utgangspunktet). Men det som er garantert er at god muskulatur både forebygger og er smertelindrende, så god form er den beste sjansen de har på å være frisk og smertefri lengst mulig. Og etterhvert som formen øker så tåler de jo også mer belatsning (lengre/tyngre/raskere), det viktigste er ikke hvor langt eller tungt, men at man starter lett og lar belastningen øke med formen for minst mulig belastning på kroppen. Ang kjettingtrekk, til en hund med hd ville jeg ha kjøpt en weight pull sele, for å slippe all unødig belastning oppe på bakparten. Jeg tror jeg ville begynt med rundt en kg eller noe og startet med litt kortere strekker enn en hel tur, feks kjøre intervaller, 10 min med og 10 uten igjennom en tur. Senere kommer det jo an på. Går man med kjetting en hel tur så trenger den jo ikke være så veldig tung for at den skal utgjøre noe, mens vil man kjøre litt kortere strekker så kan/bør man ha på litt mer om man skal ha noe uttelling. Her er det bare å se an hunden å øk gradvis.

Det er jo her tålmodigheten kommer inn. Du må bare ikke gi deg før han greier å gjennomføre. Skal du ut feks så ikke slipp han ut før han faktisk er rolig (ikke belønne forventningene hans), at han skal være rolig er kravet, så får du bare vente til han lander nok til å gjennomføre. Begynner du og sette krav til slikt i "alt" du gjør i hverdagen så vil han etterhvert lande litt. Fordi han lærer og veksle/håndtere stresset/iveren, også i andre situasjoner enn i gangen før man skal ut på tur.

Det er vell bare å skru på tålmodigheten og begynne å dempe det.. Samt sette noen krav når han kaver seg opp. Og generell trening på stresshåndtering og driftsveksling..

Kjempe søt Liker buhunden skikkelig godt, håper jeg får tid og rom til en selv en dag.

Nja, nei, de er bare spesielle Men det har ingenting med grinete hunder som man ikke kan ta på når de sover eller slik oppførsel, ei heller skapt oppførsel pga at de er bortskjemte eller mangler grenser.. Mer på at de er som en katt nesten mer enn en hund, og det går mer på helheten enn enkelt egenskaper. Men særhet er ikke nødvendigvis en negativ greie, noe av det som gjør de litt sære og spesielle er jo også det som gjør de så enkle og greie som de er. Så i likhet med andre rasetrekk så er det jo bare et spm om hvem som passer for meg, eller deg. Hva man klaffer med.

Om du har utfordringer med turgåing så ville jeg sett på en rase som liker å trene/jobbe med fører heller enn de som er mer selvstendige og trives best med fysisk aktivitet. Tur og fysisk trim bør de jo få, men har du en hund som liker å trene så kan du jo kompensere for noe fysisk aktivitet med andre aktiviteter som er mindre fysisk krevende for deg (som lydighet/rally, triks, søk osv Dessuten så kan man jo løse noe av det fysiske med å være litt kreativ, sykkling er kanskje ikke like hardt for din kropp som å gå, men fin trening for hunden, kløv/trekk osv er med på å gi mer trening på kortere tid/lengde osv. Nå har du jo ikke sagt så mye om hvordan du ser for deg at tur/trening blir, hvilken str eller om du ønsker pelsstell, men kan jo komme med noen generelle forslag. Hunder som ikke er av de mest krevende, som er trivelige/enkle og som liker å jobbe. Jeg tenker, retrieverne kan passe godt, flere av gjeterne (feks collie kort/langhår, bearded collie, shetland sheepdog), springer spaniel, dalmatiner. Det var de jeg kom på i farten ihvertfall.

Nope Tydeligvis stor uenighet i hvor langt man kan strekke personlige "preferanser".

Ser det virker som flere mener at en sær hund ikke er trivelig, og det var ihvertfall ikke det jeg mente med sær. De Whippetene jeg har møtt har vært sosiale, trygge og hyggelige. Sær er mer deres væremåte, litt som en blanding av spisshund og katt(egenrådig, sta, selektiv hørsel. liten interesse i å jobbe/gjøre ting om det ikke vanker noe bra i umiddelbar nærhet og litt "prinsessen på erten"), men igjen, hvorvidt man liker det eller ikke kommer jo helt an på individuelle preferanser.