Malamuten

Kommer helt an på, både hvor raskt akkurat din hund tar det (det er veldig individuelt) og også hvor flink du er til å ta den med ut til riktig tid. Det kan variere fra 3 mnd til 7-8 mnd, helt umulig å si. Men det meste er normalt. Synes du derimot at tissingen blir verre og ikke bedre så kan det være en ide å sjekke for urinveisinfeksjon. Hunder kan få det akkurat som oss mennesker og da kan de jo bla bli dårligere til å holde seg og må tisse oftere enn vanlig.

Hunder har ikke mer (eller mindre) behov for testosteronet sitt enn andre dyr, og de fleste får ikke problemer for at de blir kastrert, Problemet er heller at mange hunder ofte kastreres fordi de har et problem knyttet til usikkerhet, og da kan problemet (som allerede er til stede) bli verre. Det er ikke et "fenomen" som er spesielt for hunder, det gjelder også hester og andre dyr, og er en helt naturlig reaksjon, iom at testosteron har en viss innvirkning bla på hvor "tøff" man er. Skrapmentalitet har heller ingenting med oppdragelse å gjøre, klart man sikkert kan påvirke både positivt og negativt, men man kan ikke overstyre gener, og hunder uten dårlig mentalitet blir ikke vrak av en dårlig oppdragelse.

Det er jo forsåvidt egentlig mye av det samme. Straff eller korreksjon trenger jo ikke være noe annet enn å fysisk ta han utav det, poenget er jo at han slutter og det virker. Og det blir jo noe av det samme prinsippet som meg, for jeg bruker det jo stort sett som brannslukking når jeg må fordi jeg ikke greide å unngå/tilrettelegge/kontrollere før vi sto midt oppi det og hunden plutselig var helt ape. Forøvrig enig med 2ne, ingen ting virker om man ikke tror på det, fordi da blir det ikke riktig. Men det er greit og huske på at straff ikke bare trenger å være fælt eller destruktivt. Og det er stor forskjell på hva som virker og ikke og etter min erfaring så har det lite med smerte å gjøre og mer med hvordan. Viss varga feks ser en katt (som er noe av det verste vi møter selv om det begynner å gå seg til), så kan jeg påføre henne smerte (klipe feks), legge henne i bakken å holde osv, det fungerer ikke på henne. Ikke i det hele tatt. Hun kan pipe/hyle til fordi det gjør vondt å hun kjenner det, men øynene er vrengt bakover i hodet omtrent for å finne katten som er bak henne en plass, hun slipper den ikke uansett. Om jeg derimot gir henne en smekk i ansiktet, kjapp og ikke spesielt hardt, da bryter jeg igjennom, fordi hun blir satt ut, og selv om hun fortsatt er oppjaget og gjerne vil på kattejakt så er hjernen på å jeg kan faktisk få kontakt å komme oss sivilisert igjennom situasjonen. Og bare for å ha sagt det, jeg bruker hverken å legge hunden i bakken eller klipe den i siden, men dessverre så har man vell hatt frustrasjonsutbrudd(og heldigvis lært noe av det). Poenget er det samme, det er ofte mer timing og hvordan en hvor hardt eller hvor vondt som bestemmer om straff/korrigering virker. På noen så funker det kanskje å holde over tid(bare holde eller SEC sin "metode"), på andre så er det kjappe, pressise som gjelder, eller bare "lempe" dem ut av situasjonen. Edit: Forøvrig til den siste posten din, kanskje du tvert om ikke skal tenke så mye på det og heller ta det som en uforklarlig engangshendelse. Jo mindre du stresser med det, jo bedre tenker jeg

Alle tørrfor kan vannes ut, ja. Personlig liker jeg ikke å la det svelle så det blir mykt, fordi det da ikke renser tennene så godt (mot tannstein). Som regel gir jeg tørrfor tørt, men noen ganger feks om vi skal på tur/trening, det er varmt eller andre grunner til at jeg vil være sikker på at hunden får i seg nok vann, så gir jeg foret med en gang etter jeg har hatt oppi vann, slik at foret ikke rekker å bli veldig mykt. Bruker som regel bare kaldt/lunkent vann.

Hvordan da varme? Og hvorfor? Og hvilke for(tørrfor/våtfor/vanlig kjøtt)?

Enkelt, når bare du er hjemme så vet hunden hva som gjelder. Når bare sambo er hjemme så får han gjøre mer og dermed gjør han også mer/stresser mer. Når begge er hjemme så vet han hva du vil fortsatt, men han øyner nok en "utvei" siden din "svakere halvdel" også er der og lar han slippe unna selv om du sier ifra. Løsning, ingen trøsting, felles regler og grenser.

Egg og fisk kan du gi, melk ville jeg ikke gitt. Melk er ikke en naturlig del av kostholdet etter at man er blitt voksen og det er veldig vanlig med melkeallergi/inntolleranse i en eller annen grad.

Har du prøvd å bruke stemmen? Lokk på han, lag en "smatte" lyd e.l. før du går slik at han er forberedt og følger med på deg og det som skjer før du endrer retning eller går på? Nå spørs det litt på situasjonen da, jeg bruker i stor grad samme metode som Mud, jeg forsøker gjerne forst å kalle på valpen med stemmen å ser om den følger frivillig/forbereder den på at vi endrer retning/tempo etc, men etter det så er det ikke valgfritt, følger de ikke så legger jeg trykk på båndet og slipper opp med en gang de rører seg i riktig retning, gjentar så mye som nødvendig.

Hehe, det er godt å se andres problemer når man sliter selv (selv om det selvfølgelig ikke er slemt ment), så slipper man å føle seg alene med problemer. Varga har utagert på alt (folk, joggere, syklister, noen kjøretøy, skateboard, barn, rullestoler, barnevogner, hunder, katter osv) I starten helt gal. Nå er hun mye bedre. For hennes del er det en blanding av stress å usikkerhet (og de to påvirker jo hverandre), jeg trener positivt, i den forstand at jeg forsøker så langt det er mulig å løse situasjonen uten krøll og med positiv forsterkning/lokking, gi en komando for å avlede, gi avstand osv, men nå er det ikke alltid det lar seg løse slik og de gangene det ikke går så får hun også klar og tydelig beskjed om å drite i det om hun blir helt ape. Hun får lov å ha en reaksjon, men hun får ikke lov på noen måte å hoppe etter folk. Det har gitt store fremskritt her i gården å trene med begge deler, men forsøke så langt det går at mest mulig er positivt. Også har vi trent mye generelt, altså ikke nødvendigvis bare på passeringer, men på alt som kan trigge stress, usikkerhet osv i noen form for å bygge både trygghet, ro og selvkontroll. Jeg skal ikke si at du skal trene med straff, men jeg tror noen ganger, så er det vanskelig og komme dit man vil helt uten. Spesielt når man har store problemer, pga feks skral mentalitet. Straff vil jo ikke nødvendigvis hjelpe på usikkerheten eller stresset, men viss straff kan hjelpe situasjonen til og bli håndterbar så er det også lettere og derfra trene inn trygghet å ro positivt, slik at målet til slutt blir en trygg hund. Noen ganger når man er stressa så kan et klaps i trynet være det som får en ned på jorda igjen å skrur på hjernen.

Man kan jo dra paralleller til en sjenert person som forsøker å gli inn i mengden og ikke vil stikke seg ut eller bli sett, selv om folk mener det godt så kan det bli for mye og ekkelt om man plutselig får masse oppmerksomhet. Om folk ignorerer derimot så vil hun jo etterhvert oppleve at ingen er etter henne, folk er ikke skumle og antagelig så vil hun selv tørre mer og mer. Og enda raskere vil det gå om du greier og hjelpe henne igang med å få tankene over på noe annet, slik at hun kommer seg ut av hjørnet og redselen, og opplever positivitet gjennom mat, kos (av deg), og mestring i form av at hun greier å gjøre ting uten at det hender noe ekkelt.

Det dukker opp igjen neste gang jeg loader siden :/

Her dukker den opp til tross for adblock.. Funket bra i starten, men etter 6 mnd tar den ikke lenger all reklame uansett hva jeg gjør. Irriterende.. Bruker chrome, men det er akkurat det samme med firefox også.

Du kan sikkert påvirke noe om du trener på det, men en hund blir ikke sånn som du beskriver din, av å være på en tur i uka eller være dårlig sosialisert. Det hjelper sikkert ikke at hun evt ikke er godt sosialisert, men med så ekstreme reaksjoner så er det nok en del genetikk inne i bildet og du må nok regne med at hunden aldri blir helt bra, selv med mange timers arbeid og trening. Skal du trene på det så gjelder det å starte i det små, altså på plasser hvor hunden er ukomfortabel, men ikke i panikk. Er de paniske så vil de ikke ta godbit og de bryr seg ikke/greier ikke ta inn det som blir sagt eller gjort, og dermed vil det være rett og slett umulig å trene. Inne så bør du si til alle besøkende at de skal ignorere hunden totalt ( da hunden bare vil føle seg mer truet om de prøver å oppsøke den), men du kan jo forsøke å få den til å tenke på noe annet. Feks om gjesten sitter i sofaen så kan du sette deg på gulvet ved hunden å se om du får den til å spise godbiter i første omgang, så se om du får den til å bli med litt nærmere fortsatt mens den spiser godbiter osv. Målet er ikke i første omgang og komme bort til besøket, bare i nærheten, samtidig som hunden gradvis lærer at det faktisk går an/er trygt å gjøre noe annet enn å sitte i et hjørne, fordi ingenting hender. Om/når hunden blir bedre vent LENGE før noe besøk forsøker å klappe den eller snakke med den etc, bare fortsett å ignorer, også om hunden selv går bort til besøket. La hunden snuse å bli kjent, men ikke forsøk å gi den oppmerksomhet på noen måte.

Vet ikke, men mener det var 75 i fjor. Tror jeg også måtte betale ekstra for hund og for program. (det var ikke spesielt billig ihvertfall).

Først og fremst, mitt beste råd, lever han tilbake/omplasser/avliv alt etter som hva som er aktuelle alternativer. Slike problemer kan være ytterst vanskelige å få vekk, om over hodet mulig og det er ikke koselig å leve med i mellomtiden. Jeg har selv en slik hund nå, og etter 2,5 år er det fortsatt ikke en hund jeg kan ta med "over alt" og slappe av, tross mye fremgang. Det kan bli bedre eller det kan bli verre, ettersom han blir mer seg selv igjen etter miljøbyttet. Å gå fra flokk til alene kan også skape en del nye problemer som ikke har vært der før når hunden ikke lenger har noen andre å støtte seg på. Jeg er utrolig glad i hunden min, men jeg hadde ikke gjort det samme igjen. Men skal dere trene så gjelder det å gjøre ting positivt. Når dere kommer hjem, ignorer hunden til den er rolig og trygg, få gjester til å gjøre det samme, å oppsøke hunden eller å initiere kontakt med en usikker hund (selv hvor velmenende det er) er ikke betryggende for hunden. Ta den med over alt ut i miljø, bevæpnet med godbiter for å gi positive inntrykk. Gi den tid og ro til å omstille seg å bli trygg i sitt nye hjem. Vær tålmodig og grei, samtidig som dere er konsekvente og setter grenser for hunden. Utfordre litt og litt mer av ting som er skummelt (litt som er ekkelt, men ikke for mye i gangen) bruk positiv belønning, vær støttende og oppmuntrende. Gi han daglige turer og litt å bryne hodet sitt på. Hjemme alene trening er bare å starte på nytt, da han antagelig ikke har vært alene før (ettersom det var mange andre hunder der han kom fra), og han er en usikker hund på en ny plass (trenger sikkert litt ekstra tid og trening).

Hun kan bare bli smittet om hun møter en hund som er syk eller er smittebærer, men jeg tror det er liten fare for det så lenge de hundene hun har møtt har vært vaksinert selv. Nå høres det ut som dette er en stund siden så viss hunden ikke har blitt syk så er den nok heller ikke smittet av noe.

Har denne til Varga, brukes til bading og er inne i sin tredje sessong nå. Billig og sitter ganske godt på hunden/hindrer ikke bevegelse. Hadde også en fra Richo (tror jeg det var), den var nok mer solid i stoffet osv (og det burde den jo være også til rett under 1000lappen eller noe rundt der), men den likte jeg ikke like godt. For tung og massiv på hunden. Grei nok som redningsvest i båt hvor hunden skal ligge stille og den kanskje må brukes til og løfte hunden opp fra vannet, ikke ellers. Ellers så synes jeg rukka sin ser god ut, men har ikke sett den på hund.

Nei, det er vell egentlig bare det. God plass i veskene, liten lomme med borrelås oppå ryggen og mulighet for å putte på sitte/liggeunderlag oppå, sitter stødig og godt, og ikke nevneverdig synlig slitasje etter et par års flittig bruk. Så jeg er fornøyd bortsett fra at jeg skulle ønske meg et feste til kobbel. Siden den sitter godt på Varga og ikke på Nansen så kan det vell tenkes at kløven passer best til litt smalere type hunder.

Jeg har og er fornøyd, den har sine mangler, men den sitter godt på hunden og min har iallefall tålt et par år med mye bruk på løs hund i skog og mark. Stort pluss for passform/stabilitet, noe av det viktigste etter min mening, for å påføre minst mulig belastning på hunden og for komfort, minus for at den mangler feste til bånd, men det kan løses ved å bruke sele under. Det beste jeg har sett til den prisen.

Alle hunder tåler en rolig dag eller to, men det blir noe annet når det er snakk om en hund som får "et par turer i uken" hver uke, på fast basis. Det er noe helt annet enn et par rolige dager her og der fordi man er sjuk eller litt ekstra opptatt på jobb.

Om det er ressursforsvar så vil det ikke hjelpe at du klapper på eller gjør andre ting med den andre hunden, tvert i mot vil det antagelig bare trigge mer dum oppførsel fordi hunden din vil "ha deg i fred" og derfor jager den vekk de andre. Nå vet ikke jeg hvordan dette utarter seg, men har du mulighet til og se på hunden at hun tenker å begynne slik før hun faktisk gjør det så er det jo greit nok, fordi da kan du være der så lenge det går bra å gå ut med en gang du ser antydning til at ting går over styr, viss du ikke har mulighet til å se det før det smeller så bør du la vær å dra dit, da det mest sannsynlig er et tidsspm før det smeller og blir slossing, fordi de andre hundene ikke godtar oppførselen hennes. Skal du forsøke å ta av henne denne oppførselen så må du gå inn hardt nok til at hun forstår at dette ikke er akseptabelt, men det kan være vrient, spesielt i en slik setting hvor det er en del løse hunder rundt om, og antagelig noe stress inne i bildet. Et bedre alternativ vil være å heller treffe noen utvalgte hunder som hun kjenner og går godt over ens med og gå en tur sammen heller enn slipp på hundejordet. Det skaper en helt annen setting.

de sjekker det raskt mens du venter også får du resept med en gang om det er urinveisinnfeksjon. De kan sikkert booke om timen din å ta vaksinen med det samme også så slipper du å inn to ganger.

Det er jo vanskelig, men når man vet problemstillingen på forhånd så er det liksom ikke noen unnskyldning og bare prøve likevell og håpe på det beste, om man ikke har kapasitet til de som evt ikke blir solgt med en gang. Det er jo en del av pakken med å ha en uvanlig/for spesielt interesserte hunderase. Men rasen finnes jo og oppdrettere har jo greid det før deg, så det gjelder nok bare å finne ut hvordan man kommer igang på best mulig måte. Det finnes jo ting man kan gjøre for å påvirke. Første bud er jo å gjøre en god kombinasjon, slik at de som har rasen, ønsker hund fra "din" kombinasjon. Sjekke interesse er også nyttig, det er ingen garanti, men noen av de interesserte vil jo antagelig holde ord, selv om noen faller fra. Og at man ikke vet antall er jo ikke så farlig, man finner flest mulig interesserte også blir det som det blir med antall. Slik det alltid blir, uansett rase og oppdrett. Det kan være en fordel og forsøke å alliere seg med en eller flere andre oppdrettere, ikke bare for at man ikke skal ende opp med at alle har kull samtidig, men for å dele nettverk og for å få spredd ordet, og få støtte fra noen som er mer annerkjent enn seg selv, frem til man har egne erfaringer og rykter å stå på. Gode "vilkår" for valpekjøp (at du som oppdretter tar ansvar for det du avler og har skriftlig avtale om kompensasjon ved feil/mangler osv). Og selvfølgelig reklame. Få spredd annonseringer om kull mest mulig for og treffe på flest mulig potensielle kjøpere, også i utlandet.

Hva er sannsynligheten for at det vil være mer enn 8 år til det kommer en ny mulighet? Det er jo tross alt ganske lenge, selv på en liten rase. Sånn om du alikevell tenkte å vente så lenge, mener jeg,så må det vell kunne dukke opp en eller flere muligheter på den tiden? Ipo er jo også en veldig tidkrevende sport, så om du ikke helt vet om nå er en bra tid å skaffe enda en hund på så spørs det jo om du nå har mulighet til og legge ned alle de timene du trenger om du vil trene ipo. Og har du ikke mulighet til det så er du jo tilbake på om det er noen vits å skaffe den perfekte hunden nå, når du ikke kan drive med det du vil med den, og det du trenger visse egenskaper for å drive med.

Si nei, la vær med ting som trekker henne til deg (godbiter, leker etc), hold deg i bevegelse heller enn å stå i ro. Eller dra derifra når hun begynner å tulle. Er hun mer opptatt av å passe på deg enn å leke, løper eller utforske har hun nok ikke spes mye glede av å dra i parken uansett.