Malamuten

Jeg tror jeg presiserte i alle svar utenom ett (sitatet om Mynte) at den som "bøller" (altså den som er problemet i en gitt situasjon) er den jeg ville adressert. Og i det ene svaret jeg ikke gjorde det, som var et konkret svar på at jeg ikke tror Mynte er "slem" _når/om_ hun er problemet, ikke at hun er problemet hver gang. Hunder er hunder. At en hund har en uvane betyr ikke at den er skyld i alt som skjer, derav mitt svar om at jeg tiltaler den som er problemet i hver enkelt situasjon. Evt begge/fjerner underliggende årsak om problemet ikke løser seg Jeg synes forøvrig det er merkelig at noen mener bastant at Nitro er problemet hver gang, ikke fordi det er umulig, men fordi det ikke fremstår slik ut i fra det djerve skriver, med mindre man selvfølgelig mener at det er et problem at hunder vil ha fred og ro. Det fremstår heller ikke som Mynte er skyldig hver gang, så hvor det kommer fra forstår jeg ikke. Så mitt svar er fortsatt, adresser den som "bøller" eller fjern hele problemet (senga). (evt tredje alternativ, om det funker og er aktuelt, del opp senga i to deler slik at klenging ikke er et alternativ.)

Nei, så lenge det er plass i sofaen så lar jeg vær å sitte oppå den, klin oppi den eller delje den i hodet. Jeg lar den ligge i fred. Knurrer den så får den beskjed om å kutte ut å surmule (så lenge det ikke er noe alvor/agresjon i det). Er det ikke plass til 2 i sofaen så får hunden beskjed om å gå ned om den ikke liker/tåler/whatever at jeg sitter oppi den, fordi det er min sofa, og jeg kan be hunden gå ned uten å smiske eller plage den(i motsetning til en annen hund). Hadde det derimot stått mellom 2 hunder og en sofa/seng/stol, med kun plass til en, så får den som er der først ligge, er det en seng med plass til flere (som i dette tilfelle) så får begge ligge om de klarer og ligge sammen. Viss de ikke kan ligge sammen til tross for plass til to så får den som lager problemet gå ned/få beskjed om å ligge ordentlig, i min verden er det Nitro om/når/de gangene han ikke slipper mynte opp i sengen, og Mynte de gangene hun ikke kan ligge på "sin" plass, men må ligge inntill/oppå/smiske/bølle med Nitro, til tross for at han ikke ønsker spooning eller boksing i ansiktet. (sånn for å bruke Djerve sitt eksempel) Regner med begge de to kan oppstå, derfor hadde jeg ikke kategorisk sagt ifra til samme hund hver gang det var noe, men sagt ifra til den som skaper problemet fra gang til gang. Og for min del er ikke problemet at en hund ikke vil ha en hund oppå seg, så lenge Nitro slipper Mynte opp i sengen, på den delen som er ledig så er det i mine øyne Mynte som er problemet om hun da velger å gå bort til Nitro å "plage" han, selv om han sier nei, og uavhengig av hennes intensjoner. Dersom Nitro, i en annen setting ikke slipper Mynte opp i senga eller gjør seg til for at hun er i andre enden, uten å faktisk plage han med nærkontakt, da er det i den settingen Nitro som er problemet, og jeg hadde adressert det deretter.

Vis jeg setter meg oppå den eller ligger å sparker på den når den sover, ja. Vis jeg bare nærmer meg sofaen, nei. Så spørs det på hva den gjør, om den bare "surmuler" litt helt uten alvor, bare for å vise sin missnøye med å bli vekt så får den beskjed om å kutte ut, noe mer enn det gå¨ned. Men det er jo ikke noe annet enn jeg har sagt i denne situasjonen mellom hundene heller. Det er forskjell på å "passe på" senga å nekte andre adgang å det å ikke ønske at noen ligger å ruller oppå seg (uansett hva intensjonen med det er). Førstnevnte kvalifiserer til å gå ned selv å ligge på gulvet, sistnevnte kvalifiserer den som ruller oppå til å gå ned eller bli henvist til "sin" side av senga. På samme måte som at jeg ikke lar hunder ligge å vokte på bein eller leker de ikke "bruker", bare for å passe på, mot at den andre heller ikke får gå å åle/smiske seg innpå den som ligger å spiser bein/leker med leke. Ressursforsvar, nei. Være ifred, ja.

Hunden min brukte å grave ned maten sin i teppet om hun ikke spiste opp (hun var en sånn hobby anorektiker i perioder).

Ikke alle raser blir hva du sier at de skal være, det er derfor man har forskjellige raser, fordi de er forskjellige. Amerikansk akita er vell for det første en dårlig vakthund (den varsler vell ikke noe spes heller om jeg ikke tar feil, derimot veldig glad i folk), for det andre så er det ikke en type hund som nødvendigvis "holder seg på gården" med mindre eiendomen er inngjerdet og for det tredje er det en av de hundetypene som går særs dårlig med enkelte typer dyr. Har du kyr på gården går det sikkert greit å tilvenne, sau/geiter, høner e.l. derimot ville jeg aldri stolt på hadde gått bra, samme hvor mye de er vokst opp sammen. Boerboel og st. bernard er nok mye tryggere med dyra, de er nok også mye mer "hjemmekjære" enn feks Akita og begge er nok stødige, trygge og varsler når det kommer folk. Boerboel er ikke like godt rustet mot vær og vind da om du vil ha en hund som er mye ute hele året, uansett vær. Boerboel er nok mer en håndfull enn St. bernard ifht vokt, du vil jo ha vokt, men det skal jo ikke bikke over til det ukontrollerte eller utrivelige heller. Noen grunn til at du ikke vurderer boxer eller rottweiler igjen?

Jeg tror ikke nødvendigvis Mynte er slem, men det forandrer ikke det at jeg synes hunder skal få ligge i fred om de vil, de skal slippe å bli jagd fra plassen de ligger på fordi den andre hunden i huset vil ligge oppå og ikke tar signaler som sier at det ikke er greit. Og når hundens egne signaler ikke blir oppfattet så bryter jeg inn, akkurat som jeg gjør i andre situasjoner.

Frossent kjøtt med eller uten bein (så lenge det er rått) Kanskje noen du kjenner jakter og har noe bein liggende? isbiter med leverpostei eller noe i vannet. Ellers om det er for å aktivisere hunden kan du også bruke andre triks, som å gjemme godbiter(eller mat) rundt om som hun må lete opp, putte godbiter på flaske/godbitball så hun må jobbe for å få dem ut, strø godbiter utover gress så hun må lete etter dem, pakk inn noe spiselig i papp eller noe hunden kan rive istykker for å få tak i det som er inni osv

Gratulerer Fine Thorvald.

Jeg sliter litt med å få tak på hva spm egentlig er jeg..? Sånn generelt, det er ikke i utgangspunktet noe spesielt dyrere og kjøpe hund i Sverige, uten at man regner med reise. Så kommer reise i tillegg, men det kan jo raskt komme i tillegg om man henter i Norge også, og Norge er et langt land så man kan fort bli nødt til å reise lengre her enn til enkelte plasser i Sverige. Ergo er det ingen vits i å sammenligne reisekostnader Norge/Sverige før du evt har oppdretter klar å vet hvor du skal reise. Sverige er også et langstrakt land så der er det også stor forskjell. Forøvrig så er det gjerne ikke avstand som er største problemet når man først har kommet over en viss grense (feks at man må fly) så er det gjerne ikke så stor forskjell i pris, reisetid eller hvor komplisert det er, så lenge man slipper masse flybytter, tok, trikk, buss osv for og komme seg til en liten avkrok, men der igjen er gjerne oppdretter også behjelpelige. Feks bodde oppdretter på min forrige hannhund ca 15 mil unna Gardermoen, men de kom å leverte han der slik at jeg bare kunne ta han med meg og ta fly tilbake. Enkelt svar: Det koster omtrent det samme i Norge og Sverige, variabler kommer utifra hvor du skal i landene, men det er jo umulig å svare på pris før du vet hvor du skal.

Hvilke? Hunden er mindre fleksibel = valper som ikke kommer ut i verste fall som igjen = keisersnitt. mindre alvorlig "komplikasjon" er belastningen på tispa, som ikke er spesielt målbart, men fortsatt noe man bør ta hensyn til.

Kondisjon er ikke det samme som fysisk skikket. Pattedyr flest er ikke laget for å få førstefødte når de er middelaldrende, så selv om mye annet er på topp enda så er det ikke da hundens kropp (innvendig) er best skikket for første fødsel og reproduksjon. Komplikasjoner? Tispa er mindre "fleksibel" noe som er en større belastning for henne og som kan føre til komplisert fødsel (evt keisersnitt). Det er nok i hovedsak det som er issuet, belastning på tispa og evt også komplikasjoner under fødsel. Det finnes jo flere ting, som kromosomfeil, dødfødte valper osv, men det går nok mer på generelt høy alder enn på antall kull tispa har hatt tidligere, og jeg antar at den alderen er en del høyere enn 5 år.

Tja, jeg tenker at det faktisk er forskjell på ting å dyr så jeg er ikke utelukkende fan av at kjøpsloven i sin helhet skal gjelde for dyrehandler. Noe er selvfølgelig bra og jeg har ikke noe problem med at oppdrettere skal ta sitt ansvar (så langt det er mulig), men ikke alt i kjøpsloven er forenelig med kjøp/salg av dyr, slik jeg ser det.

Det kan det fort være. Selv om hundene er i god form og ikke er gamle i ordets rette forstand så er de gamle for å være førstegangsfødende. Kroppen og fysikken er ikke på topp, selv om hunden er frisk og i god kondisjon. Og for kroppens del så er det en vesentlig forskjell om det er første gang eller om den har født før. Bare å se på mennesker det, stor forskjell på å få barn i 20 års alder og i 40 års alder, både for mor og barn.

Innoldsfortegnelsen er ikke imponerende, men hunden din dør neppe av det. Fungerer han på det så er det vell bare å fortsette. Forer du halvt om halvt med vom så er jo det enda bedre og da får han jo mye bra næring der for å spe på også og totalt så burde det ikke være verre enn de fleste andre tørrfor..

Det blir vell neppe noe verre, men det vil jo alltid være forskjeller. Str på valper, antall valper, hvordan form tispa er i, dagsform osv. At ikke alle fødsler er identiske er ikke rart, det finnes det tusen grunner til. Så det er jo umulig å si om hvorfor 3. kull går mye lettere eller evt ikke så lett som de tidligere. Derimot er det forskjell på første fødsel og 2.3.4. osv. Det er lettere om de har hatt kull tidligere, i tillegg til at man selvfølgelig vet hvordan ting foregikk den første gangen når hunden var ung og hadde alle forutsetninger for og takle en fødsel på best mulig måte, fysisk.

De føder jo lettere fordi de har hatt kull før..

Enig. Andre for tenke for seg selv og velge hva de vil ta sjansen på, personlig synes jeg 5 år er gammelt nok for førstegangsfødende, og jeg finner ikke mange grunner til å endre synspunkt på det. Selv om tispa er aldri så bra så finnes det stort sett alltid andre man kan bruke for å føre linjene videre om man ikke har hatt mulighet til og avle på egen hund. Det ville antagelig gått bra i de aller fleste tilfeller, men risikoen øker med alder og man vet ikke hvordan det vil gå. Det er også mer belastende på kroppen, selve fødselen og også tiden etterpå for å hente seg inn.

joda, om man har det i bagasjen (ikke håndbagasjen sselvfølgelig)

Får man ikke?

Du kan ikke gi før du drar fra Norge? Prisen varierer nok en del, jeg betalte i Østersund 300 kr for at de skulle se på at min ene hund spiste tablettene og gi en kvittering i passet. 300 i tillegg til de 200 jeg betalte for ormekuren på apoteket.. Er dessverre ikke kjent på de traktene så har ingen tips.

Det har jeg ikke nevnt noen plass vell. Derimot har jeg sagt at det er fint å trene positivt, jeg gjør stort sett det selv også, men man kontrollerer ikke omgivelsene (dessverre) og når man først står i en situasjon hvor hunden blokkerer, ikke vil ha godbiter osv, da er det ikke så mye annet man kan gjøre. Og da gjør det minst "skade" å late som situasjonen ikke er skummel. Nei, det blir ikke nødvendigvis en veldig positiv opplevelse, men den blir ikke voldsom negativ heller om man takler den riktig, og om ikke annet så bekrefter man ikke at dette er en skummel situasjon. Fordi man blir ikke stresset/nølende og man blir ikke sint/irritert. Bare rolig, bestemt og trygg, og kommer seg igjennom det. Edit: Og i en slik situasjon så trenger man ikke korrigere hunden, tvert imot, bare ignorere og fortsette til man er ute av det.

I utgangspunktet en fin gave, men er det ikke fare for at en som driver med sau kanskje ikke har sau øverst på sin ønskeliste? spiser kanskje nok ellers? Jeg aner ikke altså, bare en tanke, men uansett så tenker jeg at de setter nok pris på at dere kommer med noe, det viser jo at dere setter pris på det oppdretter har gjort og det blir de nok glade for uansett

Jeg mener ingenting galt med det jeg skriver, tvert imot er det et klassisk problem at eieren skaper situasjoner som egentlig ikke er en situasjon, det er nok tilfellet 90% av gangene. Det har ikke noe med dømming og gjøre, det er slik det er, hunder er ikke så vanskelige, men ting må læres. Jeg vet at jeg påvirker hunden min negativt i flere situasjoner, hva er merkelig med det? Hun plukker opp små ting som jeg omtrent ikke merker en gang og når man først har begynt så er det vanskelig og komme utav det fordi det gjerne blir en negativ spiral, jeg gir noen signaler, hunden reagerer - neste gang, jeg tenker at hunden reagerer, mine signaler blir kanskje større en sist fordi jeg nå i tillegg har en forventning/bekreftelse på at denne situasjonen er et problem, hunden reagerer igjen, kanskje verre. osv. Det er heller ikke hverken unaturlig eller uvanlig og ville passe på hundene våre, og det gjør hverken deg, meg eller andre til dårlige mennesker eller hundeeiere, men det er faktisk ikke alltid at det som faller seg naturlig er det beste, fordi vi er forskjellige. Og det er det jeg mener med unaturlig for deg er ikke det samme som unaturlig for hunden, og da mener jeg ikke at du oppfører deg på en måte som er unaturlig for deg, jeg mener at du (kanskje) oppfører deg på en måte som blir unaturlig for hunden og dermed forsterker/bekrefter usikkerhet i en gitt situasjon. Jeg mener heller ikke at du er mindre kompetent enn gubben, du sier selv at du tror at du ville blitt stresset i en setting med den andre hunden, det er et bra og ærlig svar, og det er fullstendig lov, det er derimot ikke lurt og trene hund når man føler seg slik selv og dermed kan det være veldig fordelaktig og ta med gubben eller noen andre som er mer avslappet i den situasjonen til å ta hunden til du slapper mer av. Det er ikke personlig eller manglende kunnskap, det er smart hundetrening 100m var en metafor, det finnes ingen fasit enn så lenge hunder er forskjellige, men det som er sikkert er at det vil bli bedre og det ganske raskt også når hunden får observere på avstand og oppleve at det ikke skjer noe skummelt. Og at det ikke er en skummel situasjon eller noe man må skjerme hunden for. Og satt i perspektiv så er det vell mye verre at denne hunden skal gå å være litt redd/usikker hele tiden i sitt eget hjem og utenfor enn å bare ta tak i problemet ved roten og løse det. Hunder er ganske like mennesker på et punkt og det er at små/ingen problemer kan bli mye større enn nødvendig om de får ligge å ulme over tid.

Få noen andre til og ta hunden den første turen (du kan godt være med å se at det går bra), det går garantert bra. Helt seriøst. Hvilken skade ser du for deg at du eller hunden din skal ta av at dere oppholder dere rundt og går sammen med vokale hunder? Det er jo perfekt trening, så lenge det foregår i bånd og kontrollert. Du kan ikke kontrollere omgivelsene, og vokale hunder eller hunder med andre uvaner/dårlige signaler vil finnes og hunder er ikke så skjøre. Viss hunden din virkelig er så skjør så har du fått en usedvanlig dårlig hund som uansett hva du gjør kommer til og ha et stressende og usikkert liv i vente. Men jeg tviler på at det er slik, for bare på det lille du har skrevet så langt så kommer det ganske tydelig frem at det er du som er usikker, ikke hunden. og hvorfor skulle du bli stresset av å gå tur med andre hunder? Din er i bånd, de andre er i bånd, hva er det å stresse med?

Her er det nok du som er nærvøs, ikke hunden. For det første er det noe helt annet og gå sammen med enn å møte, jeg skal garantere deg at om det er noe usikkerhet der overhodet så er den vekke etter 100 m tur. Fordi hunden din opplever og være i nærheten av og sammen med uten at det skjer noe ubehagelig. De blir en flokk og et fellesskap. Hunder bruker kroppsspråk mye og selv uten og hilse så vil en liten tur sammen gi begge hundene mye bedre kjennskap til hverandre enn noen hilserunde ville ha gjort. Om ikke du klarer å slappe av så få gubbe til å gå med hunden sammen med den andre hunden, uten hilsing, bare gå tur. Unaturlig for deg kanskje, men for hunden betyr det noe at du oppfører deg som normalt og at det ikke er noe å bekymre seg for, selv om han kanskje ikke er utelukkende "enig" de første gangene. Det er fint å ville trene positivt, og det skal du fortsette med, men du må ikke se deg helt blind på at alt skal være bare godbiter, glede og etter boken, det er faktisk ikke gjennomførbart, og når du da havner i en slik situasjon gjør du mye mer skade med å dille med det (selv om det kanskje virker snillere fra ditt ståsted) fordi du bekrefter hundens usikkerhet enten du mener det eller ikke.. Slutt å tenk så mye, hunder er ikke så skjøre å den tenkinga fører ikke med seg noe godt. Trene kan du gjøre når det passer slik, dvs når du har avstanden du trenger, når du har kontroll på omgivelsene og hunden faktisk er kontaktbar med godbiter eller andre ting, når det ikke skjer så må du bare gjøre det beste utav det, og det er enkelt og greit og komme seg gjennom det uten å gjøre noen sak utav det. Edit: Og for hundens del, slutt å vær så overbeskyttende, det hjelper på ingen måte hunden. Du skal selvfølgelig ta vare på den å sørge for at den er trygg, men den trenger faktisk å utfordre seg litt, også på ting som ikke er bare kult. Å det er nettopp det hunden ikke synes er kult den trenger å oppleve å forstå at det går bra. Det er "bare" en hund, og nei, jeg mener ikke med det at de ikke har følelser eller at man ikke skal være snille med dem, men det er en hund, ikke et menneske, de tenker og fungerer delvis ulikt, så start heller å behandle han som en hund enn en skadet liten fugleunge eller noe. Ingen har godt av at man syr puter under armene på de og pakker de inn i bobleplast, da blir det bare verre. Han klarer dette, og det klarer nok du også.