Malamuten

For en forskjell Snart like stor som mamman jo

Han er 16 mnd gammel hannhund og det der er typisk "skremme" oppførsel så han er ganske sikkert usikker nå, uansett hva mentaltesten sa. Ikke at han nødvendigvis er en usikker hund, men akkurat nå er det sikkert en del hormoner som herjer. Ha på langline, stopp han om han skal til å begynne, ros når han er stille/oppfører seg slik du vil, så forsvinner nok problemet rimelig kjapt

Den tåler det nok helt fint, spesielt siden den er sammen med de andre og har rukket og blitt litt kjent, men har dere mulighet så skader det jo heller ikke å vente Evt om dere ikke har mulighet til at noen overnatter hos dere slik at den kan være hjemme i kjent miljø selv om dere er borte?

@Atlas25 Jo i noen tilfeller betyr det at man ikke kan trene dem til alt. Det er ikke uten grunn at noen raser feks ikke får sauerenhetsbevis, selv hvor mange ganger man strømmer dem, fordi strøm eller andre ting ikke er nok til at de slutter og jakte. De avbryter nok der å da, men neste gang eller om et par ganger så jakter de like fult. Det er bare slik de er, det er instinkter som ligger i ryggraden, hvor hunden handler uten å tenke. Jeg sier ikke dette for å krangle altså, men fordi det er viktig, spesielt om man bor på gård, å har dyr av viss str/adferd eller har gårder i nærheten som har. Iallefall om man vil ha hunden løs. Jeg stemmer forøvrig i med Pim, tenkte ikke på det før hun sa det, men pyrineer er et godt forslag. Store og avskrekkende og med de egenskaper du ønsker, samtidig som de er herlige gårds og familiehunder, snille og tolmodige med de de kjenner.

Det er ikke nødvendigvis et problem med passgang hverken på hest eller hund, men det kan være et tegn på vondt, stiv, låsning, sliten, svak etc. Men de fleste hunder har passgang som et naturlig ganglag og de fleste bruker det, uten at det er noe galt med hunden eller at det er skadelig på noen måte. Hvor mye osv er genetisk så jeg hadde ikke "bekymret" meg med mindre det forekommer drastiske endringer i når hunden gjør det, hvor mye og i hvilket tempo, altså når hunden gjør noe som er unormalt. Da er det kanskje grunnlag for å sjekke om den avlaster noe annet eller har et problem direkte knyttet til bevegelse. Alle mine 3 hunder har passet nesten hele tiden når tempoet ikke har vært høyt. De har dog brukt alle gangarter, også trav, når tempoet blir mer passende dem/når det faller seg naturlig, det samme med skritt når de feks går løse og tempoet er tilstrekkelig lavt til at skritt er en naturlig gangart. I bånd går/jogger jeg gjerne for raskt til at de velger skritt og for sakte til at de velger trav.

Jeg tror jeg presiserte i alle svar utenom ett (sitatet om Mynte) at den som "bøller" (altså den som er problemet i en gitt situasjon) er den jeg ville adressert. Og i det ene svaret jeg ikke gjorde det, som var et konkret svar på at jeg ikke tror Mynte er "slem" _når/om_ hun er problemet, ikke at hun er problemet hver gang. Hunder er hunder. At en hund har en uvane betyr ikke at den er skyld i alt som skjer, derav mitt svar om at jeg tiltaler den som er problemet i hver enkelt situasjon. Evt begge/fjerner underliggende årsak om problemet ikke løser seg Jeg synes forøvrig det er merkelig at noen mener bastant at Nitro er problemet hver gang, ikke fordi det er umulig, men fordi det ikke fremstår slik ut i fra det djerve skriver, med mindre man selvfølgelig mener at det er et problem at hunder vil ha fred og ro. Det fremstår heller ikke som Mynte er skyldig hver gang, så hvor det kommer fra forstår jeg ikke. Så mitt svar er fortsatt, adresser den som "bøller" eller fjern hele problemet (senga). (evt tredje alternativ, om det funker og er aktuelt, del opp senga i to deler slik at klenging ikke er et alternativ.)

Nei, så lenge det er plass i sofaen så lar jeg vær å sitte oppå den, klin oppi den eller delje den i hodet. Jeg lar den ligge i fred. Knurrer den så får den beskjed om å kutte ut å surmule (så lenge det ikke er noe alvor/agresjon i det). Er det ikke plass til 2 i sofaen så får hunden beskjed om å gå ned om den ikke liker/tåler/whatever at jeg sitter oppi den, fordi det er min sofa, og jeg kan be hunden gå ned uten å smiske eller plage den(i motsetning til en annen hund). Hadde det derimot stått mellom 2 hunder og en sofa/seng/stol, med kun plass til en, så får den som er der først ligge, er det en seng med plass til flere (som i dette tilfelle) så får begge ligge om de klarer og ligge sammen. Viss de ikke kan ligge sammen til tross for plass til to så får den som lager problemet gå ned/få beskjed om å ligge ordentlig, i min verden er det Nitro om/når/de gangene han ikke slipper mynte opp i sengen, og Mynte de gangene hun ikke kan ligge på "sin" plass, men må ligge inntill/oppå/smiske/bølle med Nitro, til tross for at han ikke ønsker spooning eller boksing i ansiktet. (sånn for å bruke Djerve sitt eksempel) Regner med begge de to kan oppstå, derfor hadde jeg ikke kategorisk sagt ifra til samme hund hver gang det var noe, men sagt ifra til den som skaper problemet fra gang til gang. Og for min del er ikke problemet at en hund ikke vil ha en hund oppå seg, så lenge Nitro slipper Mynte opp i sengen, på den delen som er ledig så er det i mine øyne Mynte som er problemet om hun da velger å gå bort til Nitro å "plage" han, selv om han sier nei, og uavhengig av hennes intensjoner. Dersom Nitro, i en annen setting ikke slipper Mynte opp i senga eller gjør seg til for at hun er i andre enden, uten å faktisk plage han med nærkontakt, da er det i den settingen Nitro som er problemet, og jeg hadde adressert det deretter.

Vis jeg setter meg oppå den eller ligger å sparker på den når den sover, ja. Vis jeg bare nærmer meg sofaen, nei. Så spørs det på hva den gjør, om den bare "surmuler" litt helt uten alvor, bare for å vise sin missnøye med å bli vekt så får den beskjed om å kutte ut, noe mer enn det gå¨ned. Men det er jo ikke noe annet enn jeg har sagt i denne situasjonen mellom hundene heller. Det er forskjell på å "passe på" senga å nekte andre adgang å det å ikke ønske at noen ligger å ruller oppå seg (uansett hva intensjonen med det er). Førstnevnte kvalifiserer til å gå ned selv å ligge på gulvet, sistnevnte kvalifiserer den som ruller oppå til å gå ned eller bli henvist til "sin" side av senga. På samme måte som at jeg ikke lar hunder ligge å vokte på bein eller leker de ikke "bruker", bare for å passe på, mot at den andre heller ikke får gå å åle/smiske seg innpå den som ligger å spiser bein/leker med leke. Ressursforsvar, nei. Være ifred, ja.

Hunden min brukte å grave ned maten sin i teppet om hun ikke spiste opp (hun var en sånn hobby anorektiker i perioder).

Ikke alle raser blir hva du sier at de skal være, det er derfor man har forskjellige raser, fordi de er forskjellige. Amerikansk akita er vell for det første en dårlig vakthund (den varsler vell ikke noe spes heller om jeg ikke tar feil, derimot veldig glad i folk), for det andre så er det ikke en type hund som nødvendigvis "holder seg på gården" med mindre eiendomen er inngjerdet og for det tredje er det en av de hundetypene som går særs dårlig med enkelte typer dyr. Har du kyr på gården går det sikkert greit å tilvenne, sau/geiter, høner e.l. derimot ville jeg aldri stolt på hadde gått bra, samme hvor mye de er vokst opp sammen. Boerboel og st. bernard er nok mye tryggere med dyra, de er nok også mye mer "hjemmekjære" enn feks Akita og begge er nok stødige, trygge og varsler når det kommer folk. Boerboel er ikke like godt rustet mot vær og vind da om du vil ha en hund som er mye ute hele året, uansett vær. Boerboel er nok mer en håndfull enn St. bernard ifht vokt, du vil jo ha vokt, men det skal jo ikke bikke over til det ukontrollerte eller utrivelige heller. Noen grunn til at du ikke vurderer boxer eller rottweiler igjen?

Jeg tror ikke nødvendigvis Mynte er slem, men det forandrer ikke det at jeg synes hunder skal få ligge i fred om de vil, de skal slippe å bli jagd fra plassen de ligger på fordi den andre hunden i huset vil ligge oppå og ikke tar signaler som sier at det ikke er greit. Og når hundens egne signaler ikke blir oppfattet så bryter jeg inn, akkurat som jeg gjør i andre situasjoner.

Frossent kjøtt med eller uten bein (så lenge det er rått) Kanskje noen du kjenner jakter og har noe bein liggende? isbiter med leverpostei eller noe i vannet. Ellers om det er for å aktivisere hunden kan du også bruke andre triks, som å gjemme godbiter(eller mat) rundt om som hun må lete opp, putte godbiter på flaske/godbitball så hun må jobbe for å få dem ut, strø godbiter utover gress så hun må lete etter dem, pakk inn noe spiselig i papp eller noe hunden kan rive istykker for å få tak i det som er inni osv

Gratulerer Fine Thorvald.

Jeg sliter litt med å få tak på hva spm egentlig er jeg..? Sånn generelt, det er ikke i utgangspunktet noe spesielt dyrere og kjøpe hund i Sverige, uten at man regner med reise. Så kommer reise i tillegg, men det kan jo raskt komme i tillegg om man henter i Norge også, og Norge er et langt land så man kan fort bli nødt til å reise lengre her enn til enkelte plasser i Sverige. Ergo er det ingen vits i å sammenligne reisekostnader Norge/Sverige før du evt har oppdretter klar å vet hvor du skal reise. Sverige er også et langstrakt land så der er det også stor forskjell. Forøvrig så er det gjerne ikke avstand som er største problemet når man først har kommet over en viss grense (feks at man må fly) så er det gjerne ikke så stor forskjell i pris, reisetid eller hvor komplisert det er, så lenge man slipper masse flybytter, tok, trikk, buss osv for og komme seg til en liten avkrok, men der igjen er gjerne oppdretter også behjelpelige. Feks bodde oppdretter på min forrige hannhund ca 15 mil unna Gardermoen, men de kom å leverte han der slik at jeg bare kunne ta han med meg og ta fly tilbake. Enkelt svar: Det koster omtrent det samme i Norge og Sverige, variabler kommer utifra hvor du skal i landene, men det er jo umulig å svare på pris før du vet hvor du skal.

Hvilke? Hunden er mindre fleksibel = valper som ikke kommer ut i verste fall som igjen = keisersnitt. mindre alvorlig "komplikasjon" er belastningen på tispa, som ikke er spesielt målbart, men fortsatt noe man bør ta hensyn til.

Kondisjon er ikke det samme som fysisk skikket. Pattedyr flest er ikke laget for å få førstefødte når de er middelaldrende, så selv om mye annet er på topp enda så er det ikke da hundens kropp (innvendig) er best skikket for første fødsel og reproduksjon. Komplikasjoner? Tispa er mindre "fleksibel" noe som er en større belastning for henne og som kan føre til komplisert fødsel (evt keisersnitt). Det er nok i hovedsak det som er issuet, belastning på tispa og evt også komplikasjoner under fødsel. Det finnes jo flere ting, som kromosomfeil, dødfødte valper osv, men det går nok mer på generelt høy alder enn på antall kull tispa har hatt tidligere, og jeg antar at den alderen er en del høyere enn 5 år.

Tja, jeg tenker at det faktisk er forskjell på ting å dyr så jeg er ikke utelukkende fan av at kjøpsloven i sin helhet skal gjelde for dyrehandler. Noe er selvfølgelig bra og jeg har ikke noe problem med at oppdrettere skal ta sitt ansvar (så langt det er mulig), men ikke alt i kjøpsloven er forenelig med kjøp/salg av dyr, slik jeg ser det.

Det kan det fort være. Selv om hundene er i god form og ikke er gamle i ordets rette forstand så er de gamle for å være førstegangsfødende. Kroppen og fysikken er ikke på topp, selv om hunden er frisk og i god kondisjon. Og for kroppens del så er det en vesentlig forskjell om det er første gang eller om den har født før. Bare å se på mennesker det, stor forskjell på å få barn i 20 års alder og i 40 års alder, både for mor og barn.

Innoldsfortegnelsen er ikke imponerende, men hunden din dør neppe av det. Fungerer han på det så er det vell bare å fortsette. Forer du halvt om halvt med vom så er jo det enda bedre og da får han jo mye bra næring der for å spe på også og totalt så burde det ikke være verre enn de fleste andre tørrfor..

Det blir vell neppe noe verre, men det vil jo alltid være forskjeller. Str på valper, antall valper, hvordan form tispa er i, dagsform osv. At ikke alle fødsler er identiske er ikke rart, det finnes det tusen grunner til. Så det er jo umulig å si om hvorfor 3. kull går mye lettere eller evt ikke så lett som de tidligere. Derimot er det forskjell på første fødsel og 2.3.4. osv. Det er lettere om de har hatt kull tidligere, i tillegg til at man selvfølgelig vet hvordan ting foregikk den første gangen når hunden var ung og hadde alle forutsetninger for og takle en fødsel på best mulig måte, fysisk.

De føder jo lettere fordi de har hatt kull før..

Enig. Andre for tenke for seg selv og velge hva de vil ta sjansen på, personlig synes jeg 5 år er gammelt nok for førstegangsfødende, og jeg finner ikke mange grunner til å endre synspunkt på det. Selv om tispa er aldri så bra så finnes det stort sett alltid andre man kan bruke for å føre linjene videre om man ikke har hatt mulighet til og avle på egen hund. Det ville antagelig gått bra i de aller fleste tilfeller, men risikoen øker med alder og man vet ikke hvordan det vil gå. Det er også mer belastende på kroppen, selve fødselen og også tiden etterpå for å hente seg inn.

joda, om man har det i bagasjen (ikke håndbagasjen sselvfølgelig)

Får man ikke?

Du kan ikke gi før du drar fra Norge? Prisen varierer nok en del, jeg betalte i Østersund 300 kr for at de skulle se på at min ene hund spiste tablettene og gi en kvittering i passet. 300 i tillegg til de 200 jeg betalte for ormekuren på apoteket.. Er dessverre ikke kjent på de traktene så har ingen tips.