Malamuten

Bæring, belønn å gjør det positivt, og unngå bæring der dere ikke må. Bading, jeg har bare gjennomført det, ingen av mine hunder har likt å bli dusjet, selv om de er glade i å bade utendørs, men de har heller ikke hatt noe problem med det, de står i ro, stresser ikke, bare ser litt missfornøyd ut også er det ferdig. Du kan jo selvsagt armere deg med godbiter eller noe, personlig ville jeg bare gjort det og blitt ferdig med det. Lek, finn på andre ting en stund om hunden bli for stresset av å leke. Gjør aktiviteter hvor han kan se og være sammen med andre hunder, men uten lek og herjing. De må lære seg det også. Så får du bare se an, frislipp er ikke for alle, noen er feks mer lettstresset enn andre, men jo mer ro dere får lært inn nå jo større sjanse for at han blir bedre. Jo mer han får stresse nå, jo større sjanse for at stress og forventninger fester seg og blir med i bagasjen.

Spm 1: Nei det er antagelig stress. Ta en timeout når han begynner og vent til han er rolig. Og kanskje forsøk å gjør litt andre aktiviteter med andre hunder, feks gå en liten runde i bånd eller bare ligge på plena sammen uten å leke, slik at han lærer seg også å være rolig og ikke bare stresse. Edit: om dere har mye "leketreff" hvor dere står i ro, forsøk heller å gå litt rundt slik at hundene må bevege seg litt mer og må følge med litt på dere også, ikke bare være oppslukt i den andre hunden. Spm 2: Vet ikke om jeg skjønner spm? Ikke alle hunder liker å bli løftet, og hvorfor skulle de like det? Det er jo ikke naturlig. La vær å løft han når du ikke må, la vær å gi han til andre når du løfter han (la han heller gå bort selv) og når du må løfte han av en eller annen grunn så ber du han kutte ut om han begynner å tulle også kan du rose/gi godbit om han er flink. Spm 3: Bad han viss det er nødvendig, viss det ikke er nødvendig og han ikke synes det er gøy så er det vel bedre å la det være.

Forventninger har alt å si, noe skaper jo stresset, viss ikke hadde han jo vært like stresset hele tiden, alltid. Det trenger heller ikke alltid å virke så åpenlyst, men som sagt, en eller annen forventning skaper stress i hilsesituasjon, så jo mindre forventninger jo bedre vil det bli.

Hilsing, hvordan foregår det? Er det bare han som får gå bort å lukte på når han er rolig eller driver menneskene og "hilser" tilbake(klapper han, snakker e.l.)? Her ville jeg isåfall bare kjørt ignorering. Altså at hunden får gå bort å snuse om han vil men menneskene han hilser på gir ingenting tilbake. At han avreagerer raskere enn før er faktisk et godt stykke på vei, det er slik det starter, og etterhvert som han blir bedre og bedre på å håndtere stresset så vil det gå over med en gang, evt ikke stresse seg opp i utgangspunktet (men dette er en gradvis prossess). Passering, om du ikke kan passere på en god måte så ville jeg forsøkt å unngå det så langt det er mulig. For å bryte dårligere vaner å for å starte treninga en plass hvor hunden faktisk er kontaktbar og kan lære noe av det. Dvs, når han begynner å blokkere så kan du feks snu å gå motsatt vei og belønne kontakt når den etterhvert kommer. Du kan gå på andre siden av gaten (om det hjelper), du kan kommandere sitt/dekk e.l. enten der dere står eller gå litt unna om han trenger større avstand. Dette er en fin plass å begynne mtp at han kan se andre hunder, men alikevell være på en slik avstand og/eller i en slik setting (feks under komando sitt) at han klarer passeringen uten å ta helt av (og dermed har dere læring, kontra avlæring). Så kan dere derfra gjøre det vanskeligere med mindre avstand og evt bytte ut sitt/dekk med å gå forbi. Lek, kanskje er det best å la det være? Eller om det er mulig så kan dere avslutte leken før han blir så gira at han begynner å jukke? om så det bare betyr en drakamp eller et kast med ballen. Kanskje kan dere moderere deres kroppsspråk/stemmebruk i lek(om dere feks er veldig ivrig selv så vil jo det gire hunden enda mer). Slite han ut er jo fint om det virker, men man må jo passe på å ikke gjøre bare det heller, man vil jo ikke ha en hund som er "avhengig" av å bli kjørt i kjelleren hver dag, men man kan jo bruke det til sin fordel å sørge for at han innimellom får brukt seg skikkelig fysisk (sykkel, trekk etc). Generelt sett så er det jo stresshåndtering som er nøkkelen, noe jeg har brukt mye tid på de siste årene med min hund som utagerte både på folk og hunder og andre ting pga høyt stress. Stresshåndtering vil si å lære hunden å håndtere/avreagere, stresset sitt. Treningen er forholdsvis enkel, man må utsette hunden for situasjoner, miljøer og ting som skaper stress også trene på å håndtere det. Best er det jo da om man får til å holde stresset under det punktet det blir for mye og hunden bikker over, fordi da er det lettere å trene på å læringen går raskere. Jo flere forskjellige stressende situasjoner man får trent på/i jo bedre vil alt bli, også i de situasjonene man ikke har fått trent så mye på direkte, fordi stresshåndtering er jo det samme uansett. Og når hunden har lært det i mange andre situasjoner vil den også raskere plukke det opp i nye situasjoner når den kjenner igjen sine egne føleleser og våre reaksjoner. Min malamute hannhund var av en ganske stressa type, veldig lik din på mange måter, han var et h****e fra rundt 2.5 års alder og i et par tre mnd (oppførte seg som om det var en høyløpsk tispe i hus konstant), men når det endelig ga seg og han ble voksen så ble han en helt annen hund. Selvfølgelig bedre enn han var under hormoneksplosjonen, men også mye mindre stresset enn han hadde vært som valp/unghund, så det er håp

Ro og opptreningstid/måte kan jo variere fra hund til hund og tilfelle til tilfelle(skader og omfang varierer jo), så ville definitivt ring kiro å fått gjentatt det h*n sa. Umulig for folk her å gjette på.

jeg ville gått for en halvnome type sydd på mål. De er greie selv om du må dra han emd deg litt og også gode for hunden å trekke i. Jeg sverger til MR sine, gode, solide og rimelige, men finnes jo mange andre som syr seler på mål også. MR sin sykkelsele

Malamuten har en del pels ja, men med en gang pelsen er i vannet så flyter jo den like godt som resten av hunden, dvs tilnærmet vektløs. Det er jo i det store og det hele det å komme seg fremmover som koster krefter, ikke å holde seg flytende Edit: For min del, med Varga som ikke er superglad i å svømme, så er jeg mer påpasselig på å ta hensyn på om hun blir lei/usikker enn hvor lenge hun bader og hvor sliten hun blir. Fordi om det presses for mye så kanskje ikke hun vil bade lengre, men om hun blir sliten så er det relativt lett å se, både der og da og evt de neste dagene om man har presset for mye. Men jeg tror de fleste hunder (og mennesker for den del) kan svømme langt og lenge, selv med dårlig kondis uten at det er problematisk på hverken den ene eller andre måten. Spesielt så lenge de er rolige og ikke kaver avgårde så fort det går. Da er det rett og slett ikke hardt nok (men alikevell god trening).

Nå har det blitt noe bading i sommer pga denne syke varmen, men pga at det er folk over alt så har det ikke blitt veldig mange anledninger til å slippe hunden å kaste ball/svømme fritt som man vil. Varga har derfor ikke allverdens til svømmekondis. Hun er i god form ellers, neppe som en jakttrent vorsteh, men vi er da mye ute og både går, løper, sykler og trekker. I går kveld var vi å badet sammen, da var vi ute å svømte begge to i ca 40 min, med kun korte turer opp(bare for å få fotfeste også uti igjen) på land fordi varga ikke er helt komfortabel med å svømme rundt på måfå. Hun var ikke spesielt sliten etter den runden. Svømmer jeg langt ut med et stykke til land så har jeg på henne flytevest, bare for sikkerhetsskyld, da spiller det jo ingen rolle om hun blir sliten eller noe annet oppstår. På dager vi er på stranden så blir det jo flere turer uti vannet ila dagen, men ikke så voldsomt lenge av gangen(10-15 min kanskje). Tidligere når jeg hadde en svømmeglad malamute så startet vi badesessongen der vi slapp året før. Kjørte til vann av noe slag, kastet leke i vannet og han svømte så lenge han ville(erfarte aldri at han ikke ville, men ble som regel en time i slengen), ofte i elv hvor han måtte svømme motstrøms oppover ganske mange meter pr gang (iom at leken fløyt nedover) avbrutt med løperaptuser på plena rundt. Med andre ord tror jeg ikke du trenger å ta veldig mye hensyn, jeg svømmer ca aldri (sikkert 3 år siden sist jeg var uti), men det er da virkelig ikke noe problem og svømme en grei tur (ihvertfall ikke så lenge jeg tar det med ro). Tungt er det selvsagt, men ikke på en måte som jeg blir utslitt av eller har vondt i mange dager etterpå. Se an hunden du og skal dere litt lengre ut etterhvert så kjøp en vest til han.

Saft på flaske, hiv i fryseren, ta ut når renner halvt frosset, rist flasken og man har kald og god slush. Vann med frosne bær/frukt i. Smoothie. Milkshake. Hjemmelaget saftis

Det kan jo være situasjoner som trigger stress uten at hunden er en typisk stressa hund, eller går rundt og stresser hele tiden. I såfall så gjelder det jo å være føre var i de situasjonene det gjelder og be han ta seg sammen/pass på så det ikke oppstår noe. Ressursforsvar er vanskelig å få vekk (spesielt ovenfor andre hunder slik), men klare grenser og forebygging slik at det ikke oppstår noe negativt vil jo til en viss grad være hjelpsomt, fordi det bygger trygghet å ro. Jo mer han har å passe på, stresser, får negative opplevelser i klinsj med de andre hundene jo verre vil det bli.

Om du beskriver "at det skjer mye" som er trigger så kan det jo være en god del stress også, ikke (bare) ressursforsvar. Stress kan jo føre mye dritt med seg. Nei, du kan ikke rydde vekk personer, men der det er personer inne i bildet kan jo du/dere gå inn å si glem det, her bestemmer vi. Da er dere jo tilstede.

Noen hunder blir aldri helt fungerende, og kjønn spiller ingen rolle om det er snakk om ressursforsvar, som det høres ut som det er. Dvs det kan jo ofte kontrolleres, men det det forutsetter jo at man faktisk hele tiden må kontrollere det, og det kan jo bli slitsomt. Det man må gjøre isåfall er jo å finne ut hva som trigger adferden og deretter rydde vekk ting og unngå situasjoner som trigger(føre var), samt være klar og tydelig på hva som ikke er ok oppførsel når det smeller/man ser at det kommer til å smelle. Og skille dem når dere ikke er hjemme etc.

@ka9n4ever uansett hva du velger å kalle det, det er faktisk helt greit og bytte ut en slik hund, både for hunden og din farmor sin del. Noen ganger så er det verken bra eller trivelig for noen (inkl hunden) å tviholde blindt på et ansvar man føler man har fordi fjortiser og rosabloggere sitter rundt om kring å hyler om det. Ansvar har man, men det ansvaret er ovenfor hunden, og er ikke situasjonen bra så er det eneste ansvarlige å finne et annet hjem (evt avlive om situasjonen krever det). En bc blanding med en desj diller høre absolutt ikke ut som en hund for din farmor, nå er det jo heller ikke hun som har skaffet hunden, så lær av det og gå videre, å legg vekk dårlig samvittighet. Tipper denne hunden kan bli fin i rett hjem, antagelig bare blitt litt kaos med gjeterinstinkter, lite aktivisering ifht hva en slik hund må ha (?) og manglende grenser, noe som raskt kan bli bedre i rett hjem. De finnes, men man må lete, finn.no, facebook grupper og omplasseringstjenester. Jeg har selv omplassert en 100% problemfri hund, en hund alle kunne hatt, fordi jeg hadde en annen hund som ikke var like ukomplisert. Jeg valgte og omplassere den enkle, som hadde størst sannsynlighet for å få et godt hjem, mens jeg fikk mulighet til å jobbe med den andre. Ser jo mange andre også som av forskjellige grunner velger å omplassere hunder av alle raser, aldre og kjønn, uten at det er noe galt med dem. Men ikke alle er enkle selvsagt, så man må lete, hilse på å sjekke ut forskjellige hunder, så finner man nok.

Det er faktisk vanlig at kyr ikke liker hunder, instinktivt, med eller uten kalv, ho eller hannkjønn, vanlig som i mange, men ikke alle. Noen gårder har jo sikkert hund på gården, slik at kyrne der er vant til hunder. Verre er det også når de er i flokk for da blir de tøffere. Deres reaksjon er en helt naturlig og instinktiv reaksjon på rovdyr, holde stand, gå imot, jage vekk. Illustrasjon på at fluktdyr ikke alltid flykter, kyr mot bjørn.

At de driter mange ganger sier jo ikke nødvendigvis noe om mengden, trenger jo ikke komme lass hver gang. Er det store mengder og dårlig konsistens så kan det jo tyde på at alt ikke er helt på topp, da ville jeg forsøkt et forbytte for å se hva som skjer da. Det kan du jo forsåvidt forsøke uansett. Enkelt og kanskje hjelper det på problemet dit. Ellers så er det vell ikke nødvendigvis noe bekymringsfult, selv om det er plagsomt for deg, hunder er forskjellige. Ingen av mine har noen gang vært slik. De driter 1-2 ganger pr dag, samme hvor lang tur vi går og hvilken aktivitet vi gjør.

Jeg tenker rundt 8-9-10, kanskje. Men det spørs hva du mener da? Jeg kommer sikkert til og kalle hundene mine for gamlinger fra de er yngre enn det, på spøk/kjælenavn, og jeg kommer ikke til å behandle de som gamle før jeg ser tegn på at de trenger/ønsker noe annerledes. Noen hunder er jo gamle lenge før vi ville kalt de gamle og andre igjen er ikke gamle før 5-6-7-8 år etter at andre har sagt takk for seg/blitt gammel.

Jeg ville gått for en av de litt mindre rasene og/eller en rase som ikke er kjent for å være høyt å lavt. Mye er jo selvsagt oppdragelse, men noen raser er jo jevnt over litt mer utfordrende enn andre, ikke bare på mosjon, men på hvor mye tyngde de legger i når det er noe de vil, og også på hvor mye interesser de har får ting og tang rundt seg, noen er liksom litt mer avbalanserte og behersket enn andre naturlig. Jeg tror det til syvende og sist vil være mye hyggeligere enn et hundehold man ikke mestrer helt, nå eller om et par år. En voksen hund er også et godt alternativ om man finner en som passer, da er jo rase mindre viktig iom at man ser mer av individet. Det er ikke egoistisk og ønske seg hund for selskap, så lenge man klarer å ta vare på den, noe jeg synes det virker som din farmor ikke kommer til å slite med. Det er flere måter å gi en hund et godt liv på enn timesvis på tur. Flere små turer (så hunden får litt stimuli å utløp for energi), selskap, henge i hagen, være med rundt på det som skjer osv kan være et toppen liv for mange hunder. Boston terrier er jo kule hunder, og ikke bittesmå heller, fransk bulldog som du nevnte, tibetansk spaniel, cocker (men der har jeg sett mye dårlig og langt ifra alle som er hverken enkle, trivelige eller lite krevende, stress, hundeaggresjon, usikkerhet/redsler, stor radius/døve ører/stikker av osv), dverg schnauser, dverg/mellom puddel, bichon rasene, collie(ikke bruksavlet), bearded collie.

De holder gjerne avstand om man holder stand, veiver litt med armer, går i mot dem etc, problemet er bare at de gjerne ikke stikker og kommer nærmere med en gang man snur ryggen til og beveger seg fra dem. Har hatt et besøk inne i kuland med hunder i min uvitenhet på at kyr gjerne ikke liker hunder, å det blir siste gangen. Hadde mitt svare strev med og komme ut derfra igjen.

Men ser du ikke hva det er om du ser på bilder?

Studietiden er vell på mange måter en veldig fin tid å ha hund på (ihvertfall for noen). Mye fri, sammenlignet med en fulltidsjobb, fleksibel hverdag osv. Ulempen er jo kanskje økonomi, hvor mye man evt må jobbe utenom studiene (det kan jo fort ta litt tid), hvilket støtteapparat man har rundt seg, og hva/hvor mye man er villig til å "ofre" av hverdagslige ting som venner og kjente blir med på for hunden sin del, og selvfølgelig usikkerheten rundt hvor man skal og hva man skal gjøre senere. Og husk at hund bidrar med noen ekstra utgifter i en kanskje allerede stram studentøkonomi. For noen er jo fremtiden klarere enn andre, det samme med prioriteringer og ønsker. Og det er jo strengt tatt mange som har hund i studietiden og som både klarer det fint og trives med det. Man er forskjellig og der andre hadde følt at de gikk glipp av ting, følt at de hadde alt for mye å gjøre/blir sliten osv, der stortrives andre. Så lenge du har det nettverket du har rundt deg som stiller opp så velvillig så har jo du den tryggheten rundt deg at du både får til og ta vare på hunden og kan leve livet og være med på ting som ikke egner seg med hund, om du vil. Og så lenge hunden blir tatt godt vare på hos folk den kjenner så gjør vell ikke det noen ting om du vil bort en stund på utveksling e.l. Sånn jeg ser det så virker det som du har ting godt tilrettelagt om du får deg hund Edit: Men du må jo selvfølgelig tenke igjennom hvordan det blir om du feks ikke finner leilighet med lov til hund og den må være hjemme hos dine foreldre. Hvordan vil det kjennes? Er det noe du kan synes er ok, om enn ikke perfekt? Og selvfølgelig er foreldrene dine forberedt på og, i verste fall, ha hunden over lengre tid som sin, om den ikke kan være med deg?

Joda, men det blir ikke helt på samme måte, ihvertfall ikke alltid, fordi man ikke nødvendigvis får igjen så mye av det man betaler inn i "andelen". Noen har jo utsatt betaling, hvor man en lengre periode bare dekker renter (ergo ikke noe man tjener på ved salg), andelen kan jo bli større om det blir vedtatt oppussing eller andre ting som fører til nye utgifter (ting man kanskje ikke har så mye nytte av selv, men må betale på allikevell om det blir vedtatt) osv, det har vell også forekommet at "andelslag" har gått konkurs, så det er forskjeller, men som sagt så kommer det an på flere ting, så en andel er ikke nødvendigvis ulønnsomt eller dumt sammenlignet med selveier.

Hva med jaktgolden? Eller har den feil pels? Kjappe, hyggelige, ikke vokt eller jakt på samme måte som en del av gjeterne, men alikevell kjappe, arbeidsomme og morsomme, med potensiale til å nå så langt man vil.

Mener det kom regler for få år siden om det der med å kjøpe ut sin andel slik at det blir selveier (om man ønsker det), mener det ble slik at man hadde krav på å få kjøpe ut. Prøvde og google, men finner ingenting så skal ikke påstå noe. Uansett hva man velger så er det viktig og sjekke økonomien i sameiet/boretslaget, og rutiner rundt om folk ikke betaler for seg osv. Sameier kan også ha husleie osv til utvendig vedlikehold etc, der jeg bodde så hadde vi pluss på kontoen og lå på forskudd, noe som vil være veldig kjekt når tiden kommer til at noe må gjøres og slike prosjekter vil da ikke påvirke husleia, ligger man i minus/null og må ta opp lån ja så er man like langt med en selveier også. Det finnes mange kurante andelsleiligheter, men styr unna de med lavt innskudd og høy fellesgjeld. Ofte så kan husleie være dyrere enn det man selv hadde betalt i lån, men så inkl det jo gjerne andre ting også, som tv/internett, brøyting, vaktmester etc. Fordelen med en selveier er jo selvsagt at du betaler bare til deg selv.

Hjemmelaget pizza i går og rester i dag Grov ferdig speltbunn fra Tine (litt lat), kyllingkjøttdeig, løk, annanas, mais paprika og ost. Med mexikansk inspirert saus. Burde lage pizza oftere, godt, enkelt og raskt..

Enkelte bordgriller (de som fyres på kull/gass og ikke er avhengig av elektrisitet) og bøttegriller. Bøttegriller selger de på stort sett alle butikker type biltema, clas ohlson, jernia, europris osv. Jeg kjøpte en bordgrill på europris for noen år siden som er veldig kjekk, lik denne, "pakkes sammen" når du frakter den og dobbelt så mye stekeflate når man åpner den, om man har behov. Men de har ikke hatt den i det siste.