Malamuten

Jeg ville ikke gjort det. Fordi jeg ville hatt ro i hele situasjonen. Ingen fiksering på kaniner og ingen intens forventning til belønning (det kan ta med stress og intensitet inn i situasjonen forøvrig).

Ja, det var som sagt ikke ment som et alternativ, men som en sammenligning En slik vanlig krok lager nok åpning

Nei, han vet at dere er sinte, fordi han leser kroppsspråket deres, og prøver å komme unna/smiske fordi han blir usikker/forstår at det kommer noe ubehagelig (det typiske vi ofte kaller og feilaktig blander med "skyldig")

En grei regel er at før man kan straffe/korigere adferd så må hunden vite forskjell på rett og galt. Altså skal ikke straff være innlæring, først lærer man på en litt mer positiv måte, enten med belønning av riktig adferd, timeout for gal adferd (eller en blanding av de to), tålmodighet osv. Når hunden vet hva sitt, slipp, nei e,l. betyr så kan man begynne å stille krav til at hunden hører etter og gjennomfører. Men hele veien er det en balansegang, man må se an hunden, forstyrrelser rundt, hormoner osv, de er individer de også og kan ha vanskelig for ting noen ganger, så man må tilpasse seg og velge den løsningen som passer best til problemet. Er hunden feks veldig stresset (la oss si pga hormoner litt senere som unghund), så er det en grunn til at den ikke hører, at den er ukonsentrert etc, det er ikke noe den har kontroll over og i en slik situasjon ville det vært veldig urettferdig å være hard å tvinge igjennom. Da er det bedre å senke lista litt, unngå ting som skaper konflikt, tren på lette ting som kontakt og ta det som er mer vanskelig når ting roer seg i hodet. Altså ikke presse hunden for mye på en gang for så å straffe den fordi den ikke greier det. Feks raptus er en slik greie, hvor det omtrent ikke er mulig og stille krav, selv ikke når hunden er eldre fordi akkurat under raptusen er hunden helt borte i hodet, så da er det bedre for alle å bare hanke den inn, vente til det går over også er det ikke noe problem. Det er mye som skal læres, det kommer etterhvert Mitt første tips er å ikke stresse så mye med ting, det går stort sett bra og dere har en rase som ikke er spes umulig Det andre tipset er å ikke høre på alt andre sier. Det finnes mange forskjellige (og en god del dumme) meninger rundt om. Det er mange som er riktig (finnes mange veier til rom), og enda flere som virker, men det er også mange som (selv om de virker) virkelig hører hjemme i steinalderen med hard fysisk straff, hunder som hyler i smerte, dårlig timing, hunder som blir straffet selv om de ikke har lært forskjell på rett og galt, for feil som eier har gjort osv(regelrett misshandling). Og det finnes de i motsatt leir som er for ekstreme mtp å aldri stille krav til hunden, og masse i mellom der. Hør gjerne på hva alle sier, men tenk litt igjennom selv hva du synes om det, hvorfor du føler det er bra/ikke bra og hvordan du tror det virker på akkurat din hund. Hunder er forskjellige så ikke alt fungerer likt på alle. De fleste gjør jo ikke slikt for å være slemme, men det finnes så mange som faktisk ikke vet hva de holder på med selv om de fremstår som "verdensmestere", de bare gjør det fordi noen har sagt e.l. Vil du lære noe nytt så er det nyttig å spørre hvorfor folk sier det de gjør. Får du begrunnelse så er det også lettere å vite om man synes noe høres logisk ut, å kan de ikke forklare hvorfor så kan du i det minste ha i bakhodet at det tipset kanskje ikke er det beste. Men til hovedspm, ta på hunden en sele av noe slag og heng på en 15m line som kan henge på slep. Da har du kontroll om du må selv om hunden er løs. Trening vil ta tid med noen, men vær forsiktig med å gjøre innkalling negativt. Du kan også gjøre andre øvelser, feks kontakt, lek, bare belønne litt her og der med mat, spiller ingen rolle om hunden er løs eller i bånd, hjemme eller borte, ute eller inne. Alt som gjør at hunden får positive assosiasjoner til dere, kontakt med dere eller bare være i nærheten av dere vil hjelpe også på ting som innkalling, selv om det ikke er det samme.

Det kommer jo litt an på hvordan du står ellers? Står bilen i solsteken eller i skyggen? Det er ihvertfall stor forskjell på bare en liten glippe vs ingen glippe. Har selv brukt bare vannflasken å kilt i mellom, skaper kanskje noe ala en vanlig krok i glippe (evt litt mindre), men det er masse hjelp i det, og det holder fint så lenge bilen ikke står i solsteiken.

Vi vil aldri klare å etterligne en annen hund. Det er ikke bare at man rister, klyper eller gjør sånn og slik. Det er en helhet, kroppsspråk forøvrig, hvor hardt, hvor lenge osv, for ikke og snakke om at mennesker og hunder ikke har samme "forhold" som hund vs hund (ihvertfall ikke mor/valper eller flokkmedlemmer), men fysisk straff funker stort sett det, men det gjør mye annet også, og mye annet funker ofte langt bedre og er hyggeligere for både hund og eier. (forøvrig så er det ingen hunder som rister hverandre i oppdragelse...) Og mennesker har en tendens til og være hardere, holde på lengre, være litt irritert (slik at man skaper unødig og ekstra frustrasjon og usikkerhet), fordi vi ikke kan hundespråk. Og valpen er enda en baby, og kalle slikt utrivelig er egentlig en underdrivelse når hunden ikke har mulighet til å forstå hvorfor og blir truet. Det er som å straffe en menneskebaby for at den gråter, den fatter ikke hvorfor å blir redd.

Ikke bare tror jeg det er nok, jeg tror det vil ha både bedre og raskere effekt enn fysisk straff Og ikke vær bekymret for slike ting, alle valper gjør slikt i varierende grad, det er ikke noe de gjør bevist, det er ting de ikke kan kontrollere, som et barn på sukkerkick eller overtrøtt. Det de trenger å lære seg er å roe ned, avreagere å håndtere stress noe kommer av seg selv med alderen og noe kommer med litt hjelp, dvs timeout, hvor valpen blir "tvunget" til å roe seg og får belønning (frihet) når den slapper av. Enkel læring som ikke ødelegge forhold mellom dere, skaper stress eller usikkerhet. Raptus(eller annen uønsket adferd) = kjedelig i valpegrinden, rolig hund =frihet og gøy.I tillegg skal de selvsagt lære bitehemning, signaler, str, ok/ikke ok osv også, men dette er ting som må læres og som kommer etterhvert med alder/modenhet, og fysisk straff er ikke læring. Først må de lære også når de evt har lært så kan evt begynne å korrigere adferd. Men igjen, uavhengig av rase og str, dette er valpegreier, det er ingenting som kommer til å resultere i en problemhund eller problemadferd, og det meste av det kommer til å forsvinne helt av seg selv bare fordi hunden blir eldre.

At han gir seg tilslutt betyr ikke at det funker eller er bra. Virker det ikke med en gang så er det ikke bra, spesielt ikke når det inbefatter risting, og truende adferd. Hunden er enda bare en baby og det er større sannsynlighet for at slik behandling skal gi dere problemer enn at dere er "snille". At han fortsetter er fordi han er stresset, sant. Det er jo derfor han gjør det i utgangspunktet. Streng er greit og smart, men ikke på en slik måte. Konsekvent, klare grenser, men man skal være rolig og snill å bygge tillit og trygghet, det gir også trygge, snille og veloppdragne hunder. Streng og konsekvent er så mye annet enn fysisk straff. Som sagt, ignorering, timeout, eller man kan til og med holde fast valpen (men ikke på en sint måte og ikke i nakkeskinnet), bare holde den uten å si noe eller være irritert og slippe når den "gir seg" eller med andre ord, slapper av, når raptusen er ferdig. Og dere har en berner sennen, det er snille bamser jo, jada, de er store, men ikke bekymre deg, det går nok helt fint.

Løs valp, forsøk å bare gå fra han så kommer han nok etter. For sikkerhet kan dere ha på en langline som bare henger etter, slik at der kan få tak i valpen om dere må. Evt kan linen brukes for å "hanke inn" hunden om den ikke reagerer på komando. Jeg ville ikke begynt å bli streng enda, nei. Innkalling bør være positivt, dessuten er valpen enda alt for ung til å egentlig forstå derfor vil den egentlig ikke lære så mye annet enn at innkalling er negativt om dere er streng nå. Det dere derimot bør være er konsekvente, dvs at dere enten går videre slik at den etterhvert må komme, eller at dere bruker lina til å fiske inn valpen, begge de to vil jo føre til at valpen ikke får "velge" å høre etter. Raptus, ja valper får det. Dere bør absolutt ikke være strenge eller riste i nakken, valpen gjør det ikke for å være vanskelig eller "slem", det er mer sammenlignbart med et barn som er overtrøtt, de har ikke helt kontroll på hva de driver med, og det er ikke greit å være stygge med dem i slike situasjoner. Spesielt ikke med en som er så ung. Det er heller ikke så rart at det fungerer dårlig og det er ikke den beste måten å gjøre det på. I mange tilfeller vil det bare være å kaste bensin på bålet å resultere i at valpen bare blir mer stresset. Finnes mange måter å roe ned raptusser på. Timeout i bur/valpegård/på et annet rom/i bånd (alt ettersom hva man har tilgjengelig). Ikke kjeft eller vær sint/streng, bare geleid valpen stille og rolig dit du skal ha timeout, fest den/lukk døra og vent til den er rolig. Rolig betyr ikke bare at den slutter å bite på ting, men at den faktisk slapper av. Da får den slippe løs/ut igjen. Eller man kan også bare snu ryggen til og ignorere om det går (kan være vanskelig om hunden er stor og hopper etc eller om hunden biter i klær og dermed for belønning/forsterkning av adferd e.l.)

Husk også at hunden nå (pga rabiesvaksina) ikke kan importeres før den er 3 mnd og 3 uker gammel (tidligst) noe som gir ny eier en uke på det meste, til å prege valpen før "vinduet" lukkes ved 4 mnd alder. Tiden frem til 4 mnd er veldig viktig for hvordan hunden blir resten av sitt liv, så om man ikke kan gjøre jobben selv er det veldig viktig å finne en oppdretter som både kan og vil ta den jobben for seg, og ikke minst en som gjør den jobben på en god måte (!). Spesielt viktig vil jo dette være på litt spesielle hunder, dvs hunder som kan ha litt mer utfordringer ifht forskjellige ting(instinkter, kontakt, vokt etc) enn andre raser/typer.

Det er jo langt imellom perfekt og helt feil. At man ikke har kjemi med alle, betyr jo ikke at det kun er de perfekte, once in a lifetime hundene man vil og kan ha. Det handler som sagt heller ikke om å ikke like hunden eller å ha valgt feil rase (joda, sikkert et problem for noen, men det er ikke det som er KJEMI), men denne diskusjonen er jo helt umulig så lenge folk bruker disse orda om hverandre. Kjemi er ikke dårlig oppførsel, feil rase, rasetrekk, utseende eller andre fysiske ting. Kjemi er det som gjør at man bare klaffer eller ikke klaffer uten at man helt kan si hvorfor. Det er selvsagt mange andre ting som kan være problematisk for noen i hundeholdet, rase, personlighet, dårlig oppdragelse, egenskaper, krever for mye osv, men det er noe helt annet enn kjemi. Det er instinkter, rase, str, mangel på interesse, dårlig mentalitet etc. Edit: Man kan ha kjemi med selv den verste uoppdragne dritthunden av feil rase, en hund man på mange måter aldri ville hatt, men man kan alikevell ha kjemi.

Det får selvsagt være opp til hver enkelt, og uten at jeg vet hva jeg ville gjort i et slikt tilfelle så ser jeg likevell forskjellen på å ha en ekstrem hverdag med jakt, trekk, tur, kløv osv, langt over gjennomsnittet (som en del jakthunder har) hele året for å holde form og prestere og det å leve et normalt aktivt liv. Mange hunder har aldri problemer med en hd diagnose, men det finnes også mange som har/får problemer før eller siden. Og om ikke bare for resultater av jakt, så like mye for å spare hunden unødig belastning så ser jeg absolutt et poeng og heller la en slik hund komme til et litt mer "normalt" hjem hvor den kan leve lykkelig og aktivt uten overdrivelser. Det blir jo strengt tatt ikke så voldsomt annerledes enn at jeg også ville tatt visse forhåndsregler med hvilke som helst hunder om de hadde hatt HD, selv om jeg ikke hadde pakket de inn i plast. Det er også forskjell på hvor mye man jakter, hvilket terreng man jakter i, forskjellige typer jakt og jakthunder, ergo er ikke alle tilfeller sammenlignbart bare fordi man jakter. Så en hund med feks d hofter passer kanskje bedre hos noen som jakter på hobbybasis mer enn noen som er jaktguider og jakter timesvis hver eneste dag hele høst og vinteren. Nå sier jeg ikke at det ene er mer riktig enn det andre, men jeg ser definitivt at det er forskjeller og at jeg kan forstå begge egentlig. Enten man bruker hunden som vanlig så lenge det går og lar den slippe når den evt får smerter, eller om man tar hensyn å forsøker det man kan for at hunden skal leve lenge å ikke utvikle symptomer/forkalkninger/smerte, så lenge man kan gjøre det og samtidig gi hunden et rikt, aktivt og godt liv.

Fordi kjemi er noe helt annet enn egenskaper, rasetrekk, oppdragelse eller lynne. Som sagt, for å dra paralleller til mennekser, noen mennekser liker man bare ikke/går ikke over ens med, selv om de ikke har gjort noe galt eller oppført seg dumt. Andre igjen klikker man med som bestevenner etter 1 min samtale, uavhengig av alder, interesser, osv osv, man bare går bra sammen. Samme med kjærester, det er ikke nok hverken at de er snille, ser ut på en spesiell måte, har en bestemt hobby eller er av riktig kjønn, noen faller man for, andre ikke (litt annet, men alikevell godt eksempel på kjemi).

Noen har mer bruk og kast mentalitet enn andre, og det er helt uavhengig av hva man driver med eller ikke. Mer enn nok folk som driver med hundesport som kasserer gode hunder fordi de ikke gidder eller er flink nok selv (altså, det står ikke på hunden nødvendigvis), og "vanlige" hundefolk som blir lei av hunden, ble for "krevende"(man kjøpte seg schæfer, men gidder ikke gå tur i det hele tatt typ), bytter ut hunden hver gang det blir slutt med typen og kjøper seg ny etter en stund etc. Det har jeg lite til overs for, uansett hvem som gjør det, man kan alle gjøre feil, og har feilen først oppstått så er det jo best for alle (inkl hunden) å få gjort noe med det, men når det er en selv det stopper på så burde man i det minste la være å skaffe seg en ny en når man har kvittet seg med den første. Selv er jeg alt for bløt til å "kvitte" meg med dyr, det sitter langt inne og jeg finner meg nok stort sett i mer enn jeg hadde trengt og burde, men jeg har stor forståelse for at andre velger annerledes, for jeg har selv flere ganger kjent på tanken om at det hadde vært godt å kunne vært litt mer kynisk noen gang, spesielt ifbm problemhunder. Jeg har vell ikke hatt dårlig kjemi med noen av mine hunder tror jeg, men jeg forstår ikke hvorfor det skal være så vanskelig å forstå? Og dårlig kjemi er jo ikke snakk om å ikke like hunden, det er snakk om at man ikke går så bra sammen, får frem det verste i hverandre osv, full kresj, slik man kan ha med noen mennesker helt uten grunn tilsynelatende. Selv om det er greie folk som aldri har gjort deg noe så er det noen man bare ikke går over ens med. Type hundehold kan sikkert være med på å gjøre manglende kjemi både mer og mindre problematisk, men hvorfor tviholde på en hund bare fordi? Hva skulle det være godt for? Hunden?(det er jo ikke det). Nei, for noen år siden så hadde jeg sikkert vært enig, men jeg har lært meg å være litt mer realistisk, verden er ikke en rosa sky, noen ganger så er det bedre for alle å omplassere eller "kvitte" seg med. Men jeg synes lite om uansvarlighet. Dvs har man skaffet seg en hund så tar man ansvar. Ansvar for å finne GODT nytt hjem, ansvar for å ta vare på hunden, og/eller i det minste ta ansvar å lær av feilene man gjør så man slipper å gjenta de. Og selv om det skal være kos og gøy med hund så synes jeg det er lov å jobbe litt for ting. Så en balansegang er fint tenker jeg.

Nå er det jo litt individuelt det der med jaktinnstinkt osv, så noen garanti har du jo aldri, og jeg hadde ihvertfall vært skeptisk til å noen gang slippe ut en hund som er eller har vært tent på å jage alene sammen med små dyr som kaniner. Men det får du jo evt se an å vurdere selv etterhvert. Jeg hadde nok bare tatt med hunden ut, med langline eller bånd på (evt munnkurv om du vil være på den sikre siden), også trent på den måten. Bare sitte ute sammen, rolig. Avbryt all uønsket adferd (også det som kan fremstå som lek, da slikt ofte kan utvikle seg) og belønn riktig. Utover det så må man vell bare ta tiden og tålmodigheten til hjelp.

Grevlinger er sky så liten sannsynlighet for at du møter en sint en Forstår fobien din for jeg er ikke så glad i grevlinger selv, men sånn egentlig så er de ikke noe farlige. Løsning, ta med en eller to stk dogo canario på kveldstur Malamute mot grevling gikk ihvertfall i malamutens favør(grevlingen angrep ikke altså, Kodak lå ute i vaier i hagen til sine nye eiere når en grevling kom på besøk)

En cocker kan sikkert fint henge med på joggetur, har ikke all verdens erfaring med cockere, ihvertfall ikke utenom LP og trening, den eneste jeg har gått tur med satte seg ned og ville ikke være med, men jeg tror nok det er utypisk. Om du vurderer spaniel så har jeg følt meg tryggere på ESS enn cocker, ikke bassert på joggekapasitet (for det vet jeg ikke så mye om), men fordi det er mye skrap-mentalitet på cocker. Stress, aggresjon, usikkerhet osv, og jeg oppfatter dem som mer selvstendig/sta/egenrådig (men det er min erfaring bassert på de jeg har møtt så mulig det ikke er en typisk rasegreie).

Du vil jo uansett ha voksen hund, da ser du jo hvordan den er både mtp separasjonsangst (som de blir født med, ikke får plutselig som voksen), og også vimsing. ESS er også litt vimsete på sin måte (litt fuglehund preg), men ikke noe problem å jobbe med. Mange som går lydighet som en helt. Hvordan de er ifht til WSS vet jeg ikke. Det spørs nok hva du sammenligner med, sammenligner du med en BC så er det klart du kan bli skuffet med en spaniel, men det betyr jo ikke at de er håpløse. Du vil ikke ha en vimsete hund som kan ha sep angst, men du tenker at blanding mellom BC og Setter er lurt? Tenk litt over hvordan en setter er da, mye mer vimsete enn en springer, mye større radius, større str, de har vell også sep angst i rasen, mindre førervar/jobber på en annen måte enn feks spaniel, begge har mye større energinivå/behov enn de andre rasene du har nevnt, Skal du ha en voksen hund er jo rase som sagt mindre viktig, men en blandingshund er ikke bare en blandingshund, de tar med seg egenskaper fra de hundene de er blanding av, så det er vell så viktig der å tenke på hvem og hva.

Jeg ser aldri på raseklubb sider om jeg leter hund, jeg ser på finn eller på oppdretters hjemmeside. Synes ikke det er for tidlig, tvert imot er det vell bare en fordel mtp å både finne de du vil ha og det å få blitt litt kjent med de forskjellige som viser interesse. Edit: Og nå i disse facebook tider finnes det jo en del greie grupper og annonsere i (kanskje litt forskjellig fra rase til rase, men det er jo lett å finne ut).

Ser ikke ut som det er så mye å velge i enda. http://www.rukkapets.com/shops/

Selvfølgelig, jeg ser fortsatt ikke hvorfor det skal sitte bedre på en slik person. Selvsagt vil noen kroppsfasonger sikkert være bedre til å holde beltet på plass, men da er det vell igjen et fett hvilket belte man bruker, det er en rund ting liksom uten noe mer på, ganske likt for de aller aller fleste. Jeg har prøvd en del opp igjennom, noe forskjell er det, men det kommer nesten mest an på hvilke hunder jeg har festet i det og hvilken aktivitet vi bedriver. Ingen av de sitter optimalt, men jeg har ingen store problem med vanlige belter så selv bruker jeg bare det, men optimalt er det ikke. Stort sett bare små detaljer som skiller, padding, farger og noen forskjellige typer feste/lås(bortsett fra baggen og et par andre som har strikk i beltet). Godt mulig flere har fotstropper, jeg nevnte bare det jeg viste om. Non stop utstyr har jeg dårlig erfaring med, overprisa og dårlig kvalitet (ihvertfall ifht pris).

Pga menneskelig anatomi kan jeg ikke helt forstå hvordan noen belter uten beinstropper ikke glir opp. Sikkert noen forskjeller, men noe slikt vil jo aldri sitte pent der det skal. Ville kjøpt baggen med beinstropper eller klatresele

Tja, man har jo flere løsninger på det, langline feks. Det kan man jo bruke uansett selvsagt, men det er jo litt mindre stress om hunden er av en type som har god lydighet med lite interresse for andre og man egentlig ikke trenger langlina, samt at resten av året er det jo fint å ha den hunden man vil, slik at man slipper langline å full "kontroll" hele tiden, om det ikke er det man ønsker. Evt så kommer det jo an på hvor man løper, joda det er båndtvang, men personlig så kan jeg slippe bikkja når jeg løper/sykler der det ikke er vilt/hekkende fugler, enkelte plasser i "byen" feks.

Ikke en gang malamutene mine stakk på spor, så at de jakter på syn betyr ikke nødvendigvis det samme som at de har lite jakt eller ikke jager. Hadde de sett noe så hadde de mest sannsynlig sprunget mer enn litt etter dem. Dels fordi de jo klarer og henge på et lite stykke (og derav fortsatt ha de i syne) og dels fordi de nettopp faktisk har sett dyret (som gjerne girer opp litt ekstra enn et spor og det adrenalin kicket trenger ikke å slippe med en gang dyret er ute av syne). Noen garanti har man jo aldri, men det er jo generelt sett stor forskjell på raser, både når det kommer til trenbarhet (som jo er en viktig faktor), men også hvor dypt det sitter i dem og hvor alvorlig det kan bli om uhellet er ute. Jo mindre "alvor" jo lettere og bryte, jo mer trenbare de er jo lettere å trene vekk. Men ifht TS sine ytringer om at hun forstår og aksepterer interesse på vilt, men ønsker en hund som er trenbar/kontrollerbar så vil jeg påstå at de fleste utenom whippet av de jeg har fått med meg, vil være allrighte på det punktet. Ifht jogging så tror jeg også samtlige passer, spesielt med tanke på at det er ønskelig/mulig at de kan gå løse (og at de kan gå løse hele eller deler av turen vil ha stor betydning for hvor "gøy" en joggetur er, også for hunder som ikke er setter, vorsteh eller løpshusky. Siden TS i tillegg vil ha voksen hund så vil det jo også være mulig å se an individet, og rase blir jo da egentlig ikke så viktig i det hele tatt (bare husk at hunder ikke er voksen ved 1 år, så ser du på unghunder så er det mye som kan forandre seg).

Men altså, om TS ønsker seg en hund som kan gå løs på joggetur så er vell de fleste som kan gå løs ganske safe valg. Det er stor forskjell på å løpe i bånd på tur å det å løpe løs, sistnevnte er noe helt annet og det henger de aller fleste med (og synes det er greit). Får man seg da en hund som kan gå løs så er jo sjansen for at man får en hund som kan og vil uansett større enn om man gambler på en husky og får en som ikke kan gå løs hvor som helst og ikke har den største jogge-i-bånd-gleden og som kanskje heller ikke passer TS optimalt på andre kriterier. For det finnes mer enn nok huskyer også som ikke er hyperaktive og synes slik kjedelig jogge fot er noe dritt får de trekke eller løpe fort blir det noe annet, men det kan jo bli vell slitsomt på joggetur, og hardt for knær..