Malamuten

For noen så er jo hunder bare hunder (verktøy), og man må jo passe på å ikke mennekseliggjøre (ja, ironi)... *oppgitt* Jeg har forsåvidt ingen grense på hvilken temperatur jeg ikke trener i, men jeg ser an hunden(e) og tilpasser. Er det mulighet for nedkjøling (bading feks) og hyppig påfyll av vann så har jeg lite problem med fysisk trening også når det er ganske varmt, mens der jeg ikke har slike muligheter er jeg mer forsiktig. Jeg kunne feks fint sykle en time med muttene i 25 grader (de trakk), men det forutsatte at de ville og vi syklet langs elven store deler av turen så de fikk flere muligheter til både bading og drikking. Jeg vet mange som krever at hundene skal jobbe når det er varmt, og som er steinharde der, men de tar selvfølgelig hensyn til at hunden ikke skal få heteslag, med vann, skygge korte økter osv. men det er ikke lov å ikke "gidde".

Personlig er jeg ikke for raseforbud, men jeg forstår likevell at de som får slite med slike problemer tenker som de gjør, og selv om alle hunder kan gjøre skade, så er det jo faktisk en reel forskjell på en del raser. Ikke at rasen i seg selv er aggressiv eller farlig, men noen har jo innstinkter som gjør det lettere å få utrivelige (vakt/vokt, skarphet osv). Vet ikke hva jeg skal si om saken egentlig, annet enn at det er trist at noen skal ødelegge slik, ikke bare for enkelte raser, men for hunder generelt (og da snakker jeg om de som har slike hunder og bruker dem på måter som skremmer andre)

Så bra Løste det seg med de store utgiftene og slikt eller? Og fikk du fikset det selv eller var dere inne til vet her i Norge etter dere kom hjem?

Det kommer jo helt an på hvordan rommet i bilen ser ut/hvor mye plass du har. Personlig ville jeg nok satset på å hatt ihvertfall mesteparten i koffert/bag, og fylt opp hovedplassen, også evnt pakket noe i mindre kolli, feks poser, som man kan pakke inn på trangere plasser for best mulig utnyttelse. Større kolli er jo lettere å flytte på om det må flyttes, og mer ryddig/oversiktlig. Kan fort bli kaos med masse poser over alt. Edit: Det er også lettere å stable kofferter oppå hverandre og dermed utnytte plassen i bilen bedre enn å bygge tårn av poser.

Viktigere enn stemme er utstråling og kroppsspråk. Og være usikker hjelper ikke og å bli sint/irritert fører ofte bare til mer stress hos hunden, enten fordi hunden begynner å dempe eller fordi man gjerne utstråler alt annet enn sikkerhet når man blir irritert/sint. Vil man ikke snakke bestemt så kan man bruke kroppsspråk, peke, knipse e.l. for å vise at hunden må, og tolmodighet kan være like effektivt etterhvert, men det må isåfall gjennomføres, ikke starte forsiktig også bli sint etterpå når man selv ikke er tydelig. Men kan du ikke være litt sammen med dem, men uten at du gjør så mye(søsteren din gjør alt med hunden), bare observerer og hjelper til der det trengs. Da kan du komme med konkrete tips til dem.

Hvordan gikk dette egentlig?

Poenget med og ha klare rammer rundt det med mat er jo å ta fra dem maten om de ikke spiser så de må vente til neste gang, og kanskje/forhåpentligvis bli litt sultne og dermed etterhvert ha lyst på mat, heller enn at de småspiser litt innimellom og da spiser mindre mengde. Og også for å skape litt "spis når man har mulighet". Det er selvfølgelig ingenting i veien å forsøke feks vom og hundemat eller norwegian polar. Det er jo et fullfor, og vil hunden spise det så er jo hele problemet løst. Vil den ikke ha det heller eller man ikke har mulighet til og fore med slike for så tror jeg det lureste er å ha faste klare rutiner og holde seg "hard", det vil nok være best på sikt, og så lenge hunden ikke vil ha og ikke er farlig tynn så spiller det jo uansett ingen rolle, da klarer den seg jo fint uansett, så det er nok verre for oss enn det faktisk er for hunden. Friske hunder sulter ikke ved matfatet så før hunden blir altfor tynn eller du merker at den blir slapp så er det neppe noe og bekymre seg for. Mange hunder spiser også mye mindre enn den anbefalte mengden fordi de har en lavere forbrenning, det er helt individuelt, så ikke tenk så mye på hva hunden skulle ha spist utifra hva som står på pakken eller hva noen har sagt, hva hunden faktisk trenger kan være noe helt annet

Her har de ihvertfall (med refleks, men det har kanskje ikke noe og si?) http://www.tempohundogkatt.no/Hund/Kobbel/Stoffbaand/Trine-kobbel-med-refleks Edit: Og her http://utstyrtilhund.no/produkt/refleks/trine-kobbel-trygg-150-cm

Noen hunder er slik. Min kunne på det meste gå nesten en uke uten å spise (i perioder), men med faste rutiner så ble hun tålelig bra tilslutt, og som voksen har hun spist mer eller mindre alle måltid alltid. Jeg ga mat to ganger om dagen, spiste hun ikke etter kort tid (par min) eller mistet interessen før hun hadde spist opp så forsvant maten og hun fikk ikke tilbud før til neste fastsatte måltid. I de periodene hun spiste så kunne jeg hoppe over et måltid innimellom for at hun skulle bli litt sulten, og dermed holde på matlysten. Merket veldig stor forskjell på matlyst når jeg var flink til og holde rutinene og når det sklei ut og maten fikk stå lengre fremme, da ble hun med en gang dårligere til å spise. I tillegg til rutiner rundt selve foringen, så merket jeg godt at fysisk aktivitet hadde mye og si. Vi var stort sett alltid veldig mye ute, men på dager med mindre aktivitet enn vanlig (selv om det var forholdsvis mye) så ble matlysten dårligere, så mer aktivitet kan gi mer matlyst

Ta med hunden til en annen vet..

Det er antagelig noe søsteren din gjør/utstråler (bevist eller ubevist) som gjør at hun påvirker valpen annerledes og dermed får annen oppførsel.

Spise lett sunn mat/næring, gjøre litt fysisk aktivitet(gå en liten runde, spring opp trappen et par ganger etc), drikke te kanskje (inneholder også koffein), koffeintabletter, frukt, eller bare lære seg og drikke vanlig kaffe

Ingen som kan være hjemme hos dere hele eller deler av dagen da? Evt komme midt i og lufte også dra igjen?

Jeg forventer at den er chippet, helsesjekket/oppfulgt av vet, gitt ormkur, og godt forberedt på livet. Setter pris på ting utover det, som valpepakker, infohefte, bilder av kullet, pass, vaksinering etc etc, men jeg forventer det ikke.

Med min første så hadde jeg egentlig fått fri, men ble nektet likevell, da hadde jeg min far hjemme hos meg på kvelden, mens jeg tok på meg bare kveldsvakter, slik at valpen slapp å være alene, etter 2 uker så ble valpen med i bilen og jeg luftet regelmessig, slik at hun skulle få gå på do og strekke på bena. Ingen problem for henne, men det forutsetter jo at man har en trygg valp regner jeg med. Nr 2 var med i bil helt fra starten, hadde en langhelg hjemme etter den ble hentet så ble den med i bilen og ble luftet 1 gang pr 60-90 min i starten også gradvis nedtrapping til de var hjemme fra ca 6 mnd. Men denne valpen var jo ikke alene, jeg hadde jo en annen hund som var selskap. Helt uproblematisk bortsett fra amputerte pauser for min del. Edit: Vet av folk som har hatt valper hjemme alene fra 3 mnd alder, personlig synes jeg det er tidlig for en liten valp, selv om den er trygg og klarer holde seg.

Ja jeg vil påstå at det er stress, men stress kan jo være så mangt. De kan bli stressa fordi de er litt usikre, fordi det er noe "rart" med enkelte hunder (synes dem), det kan være høye forventninger etc etc. Men det bunner jo stort sett i det samme, hunden kaver seg opp fordi den takler noe i situasjonen dårlig=stress som igjen fører til overslagshandling, som hos noen er jukking..

Typisk stress, de kan jo kave seg opp selv om de ser rolige ut, og grunnene kan være mange, jeg ville gjort som du tenker, hold henne unna alle som gjør at hun oppfører seg på en negativ måte og slipp henne sammen med de hun klarer og være sammen med uten å koke i hodet. Treff gjerne hunder som hun synes er litt vanskelig, men gå da heller en tur sammen i bånd enn å hilse/leke.

For meg spiller det ingen rolle. Jeg må ikke gifte meg, så sånn sett så er det ikke sikkert at jeg kommer til å bli gift, men barn vil jeg gjerne ha. Om jeg gifter meg så er det nok hovedsaklig fordi min kjæreste vil og/eller fordi det gir en større trygghet/forutsigbarhet viss det skulle skje noe med en av oss.

Nei, med mindre det blir sår eller hunden viser tegn på irritasjon så er det ingen grunn. Mest sannsynlig vil hun alltid ha en slik.

Det er ganske vanlig, det er ofte ikke plagsomt elelr vondt, bare "herdet" hud fordi de ligger. Så lenge det ikke blir sår eller noe så er det ingenting og bry seg med. Mine 2 malamuter hadde konstant en liten sånn der på begge sider, de hadde mulighet til og legge seg mykt, men ville ofte ikke det fordi det var for varmt, så da lå de rett på gulvet/bakken da. Men de har aldri hatt sår der eller vært plaget, bare en hårløs flekk med litt ekstra hard hud.

Halvtime synes jeg er for lite "tur" på en dag, selv med kort luftetur morgen og kveld. Hovedaktiviteten burde minst være på rundt en time pr dag, sånn i snitt. Noen dager gjør man mindre andre dager mer, sånn er det jo hos de fleste av oss, men normalen bør være at man har tid og ork til å stimulere hunden. Aktivitet må jo heller ikke være tur, og tur må jo ikke være bare en gåtur med hunden i bånd, det bunner mye i kreativitet, og er ofte ikke så vanskelig og tilrettelegge slik at man får mye ut av lite eller finner på noe lurt på dager man selv ikke kan gjøre hva som helst, men spm er jo hvor interessert du er i å tilrettelegge, tenke smart, finne på andre ting? Eller om du bare ser for deg en liten rusletur på ettermiddagen. (ikke noe galt i det siste altså, men man må jo isåfall være realistisk). Jeg tenker at en godt voksen hund kan være en fin start, da vet du hvordan hunden er allerede, de krever ofte ikke like mye som valper/unghunder og du kan finne ut hvordan ting faktisk blir i praksis. Og rase har selvfølgelig litt og si, men hunder er jo individer som oss, så det finnes jo individer av aktive raser som ikke er så veldig aktive og motsatt. Ser du på en voksen hund så vil du jo uansett få sett hvordan dette individet er og ta det derfra. Men viss du vil ha noen mer konkrete tips så er det greit om du skriver litt mer konkret hva du ser for deg, gjerne samlet i en post. Ser du for deg å bruke litt tid på andre ting enn tur eller er det helst turkompis du vil ha? Hvor mye tid pr dag (ca) ser du for deg at du kan/vil/orker å bruke på hund? Hvilken type hund ser du for deg(kort pels, lang pels, 20 kg, 50 kg, pelsstell eller ikke osv)? Hvordan bor du(har du hage feks så er det jo mye enkelt man kan gjøre der for å spe på litt om man ikke er en reser på tur, eller på dager som er dårlige)? Er det noen hunder du har sett deg ut som tiltaler deg?

Selv mine hunder som er glade i og bade liker ikke å bli sprutet vann på eller dusje etc. Skal dere venne han på det så gjør det positivt. Godbiter, tålmodighet og la han finne ut selv.

Om du skal bygge opp toleranse så må du jo ut i varmen, ikke unngå den. God fysisk form hjelper på hundens evne til å takle varme, så tren mye fysisk. Når det gjelder jobbing, type lydighet e.l. så hadde jeg nok passet meg for å overdrive, fordi det som kjent kan ha negativ innirkning om hunden synes det blir tungt, men alt hjelper jo så kan jo ta korte gøyale lydighetsøkter med fokus på å holde intensitet, gi hunden pauser i skyggen innimellom også gå en tur eller noe etterpå og heller pushe litt der. Det går jo stort sett helt fint så lenge man følger med at de får i seg nok vann osv. Og selv om hunden ikke kan bade så kan du jo fukte litt med hendene rundt snuten, kanskje under magen? (om hun ikke har eksem der), og evt om hun blir veldig varm (etter tur feks) så kan du jo tappe en balje med kaldt vann å få henne til og stille seg oppi der å få ut litt varme gjennom bena. Dessverre så er det nok veldig individuelt det der med varme så noen voldsom forandring kan du kanskje ikke forvente. Men du kan jo i det minste påvirke litt Edit: Sånn til vanlig for å bygge opp toleranse så må du jo ut i varmen, men på dager du feks skal starte stevne eller før lp trening e.l. så ville jeg hatt fokus på at hunden ikke blir unødvendig varm før dere skal gå, for best mulig prestasjon i ringen

Varga har et par anledninger hatt skikkelig sep angst ved innbilt svangerskap(ikke hver gang og hun var vell 3 år første gangen). Helt sinnsykt hvor stressa og redd hund har vært, til vanlig sover hun bare og når det er over er hun like trygg igjen, som om ingenting har skjedd. Så hormoner kan nok være en faktor. Kan jo også være en kombinasjon av litt ekstra hormoner og at hun blir satt igjen hjemme mens din sambo tar med de andre ut, derfor er det et problem nå og ikke ellers.

Først og fremst må du få bukt med din usikkerhet. Det er ikke usannsynlig at din opplevelse av dette er en større del av problemet enn hennes. Etter det er det bare en ting som gjelder og det er å sørge for at hun bare får omgås med trivelige hunder, slik at hun så langt det er mulig unngår nye hendelser og kan bygge opp trygghet. Det løses best med å treffe hunder både du og hunden kjenner og som dere vet er trivelige og at hunden din går over ens med/er trygg på. Andre møter kan gjøres i bånd (altså båndtur sammen,uten hilsing, ikke hilse i bånd). Og selvfølgelig kan man kontrolere situasjonen der man har mulighet. Ser du at det brygger til noe så er det bare å ta en timeout med en gang, og smeller det så gjelder det å få avbrutt og fortelle at det ikke er greit. Og er du så redd for at noe skal skje så er kanskje munnkurv et alternativ? (en slik som hunden kan åpne munnen og pese inni, ikke de som snurper igjen alt) Da er du jo i det minste trygg på at det ikke blir skader.