Malamuten

Biabed etterligning med teppe/skinn oppi.

Prisløftet gjelder også tilbud som kjøres innen så så mange dager etter kjøp Det ble crispi besseggen her også, ettersom det ble tilbud nå Jeg bruker å smøre de en gang (og la de tørke) før bruk også smøre etter behov (som ofte blir gjort alt for sjeldent her i huset). 1299 på xxl nå Gratis frakt om man bestiller på nett ut mnd eller noe.

Begge her har startet røyting for fult også, men det kan selvsagt være forbyttet også

Takk, de så jo ganske interessante ut

Intensjonen til dyret spiller vell egentlig stor ingen rolle, ikke i praksis ihvertfall. Skade er skade, og det er vell nesten større sannsynlighet for at en hund får mulighet til å løpe bort til folk å være glad enn at de fleste hunder biter, derfor er det kanskje vell så stor sannsynlighet for at denne hunden kan skade noen igjen. Og med noen så mener jeg da ukjente som ikke frivillig har en interaksjon med hunden.

Hunden har påført skade på et menneske, spiller det egentlig noen rolle om det er et bitt, klør eller noe annet? Skade er skade. "– Retten finner det at angrepet fra Bamse representerte en ikke ubetydelig fare. Det vises til at Bamse er en kraftig hund – blanding av schæfer og rottweiler – og har et kraftig bitt. Bamse har således stort skadepotensial, skriver tingrettsdommer Olav Kjetil Moe i sin dom." Hva er feil i det de skriver her? Hunden har kanskje ikke bitt, eller kanskje har den bitt, uansett er det en stor hund som på en eller annen måte har forårsaket skade på noen. Dermed er det kanskje helt rimelig å påstå at hunden "representerer en ikke ubetydelig fare". Jeg har egentlig ingen formening i saken ang hva som bør skje med hunden, det får være opp til partene, men jeg synes over hodet ikke det er rart at man ikke synes det er ok å bli påført skader av fremmede hunder, samme hvordan den skaden oppstår.

Så fin

Hunder oppfatter kroppsspråk og lydbilde, som oss. De har ingen problemer med å skille truende fra ikketruende, sinte fra glade osv. En del hunder vil uansett aldri ty til aggresjon samme hva som skjer. Noen vil stikke av fra truende situasjoner, noen vil lage lyd å protestere litt, mens noen vil gå så langt som det kreves for å få avverget situasjonen. Det ligger mye i rase og individ. Mye mer enn hva vi kan lære dem. Noen har det i seg, andre ikke. Min ene vet jeg biter skikkelig om det blir skikkelig alvor. Dessverre har hun tendensene uten at det er skikkelig alvor også, fordi hun er litt usikker og ikke har den beste balansen i driftene sine. Den andre vet jeg ikke enda da hun er bare ung, men skal jeg se på tendensene hun viser nå så kan det nok fort bli en del alvor der i gården også, dog tror jeg nok hun blir mye mer fornuftig og balansert ifht alvoret sitt. Malamutene jeg hadde før hverken varsler eller voktet og hadde nok ikke gjort annet enn å bli med på leken om noen haddeboverfalt meg. Heldigvis var jo de avskrekkende nok bare med å være der Individ vil alltid spille en stor rolle, men det er stor forskjell på hunderaser og deres vakt og beskyttelsesinnstinkt. Skepsis mot fremmede og hvor mye de har i seg ifht å reagere på trusler, og hvordan de reagerer.

han ser på jaktgolden da, labbe tror jeg ikke traff helt

ja, frisk og raskt, god mentalitet og gode bruksegenskaper. God drift, god fokus/evne til å håndtere og bruke driftene sine til det man vil og andre ting som skaper en god brukshund.

Noen som har peiling på flat-oppdrettere som kan hive ut noen forslag til hvor man skal begynne å lete om man ønsker en flat som er best mulig egnet til bruks/lydighet? Edit: Ikke at det er det viktigste, men aller helst en oppdretter som har litt å vise til ifht tidligere avkom og bruk.

Skjedd er skjedd dessverre, men legge seg helt flat å beklage og høre om det er noe man kan gjøre. Feks tilby å gå tur sammen i bånd for å trygge hunden igjen. Edit: Ognille minst forsikre dem om at det ikke skal skje igjen. At dere skal sikre hunden bedre.

Har fått snakket litt med folk og en veterinær så vi holder oss hjemme å lar det gro av seg selv i første omgang. Blir det verre får vi dra inn til vet.

Om valpen har gått ti dager uten spesielt mye bedring så hadde jeg ihvertfall mast om å få prøve kortison. Om ikke annet så som en siste utvei. Hunden kan jo ikke gå rundt å klø slik, så en evt avgjørelse burde jo komme ganske kjapt, spesielt siden det ikke er veldig tydelige tegn på bedring etter såpass lang tid. Evt høre med oppdretter om den kan komme dit å stå ute sammen med søskenene sine litt å se om det har noen effekt. Blir hunden bedre da så kan det jo isåfall hende at hunden kan få et godt liv hos noen som har flere hunder og har dem utendørs. Evt så kan du jo forsøke å gå over på bare vom en periode, har hun fått tørrfor før så kan jo lagermidd være noe hun har vært utsatt for litt lengre enn husstøvmidd så kanskje det er det hun reagerer på? Jeg skjønner godt at du vil se, selvsagt vil man forsøke litt. Det hadde nok jeg også gjort før jeg evt hadde avlivd/levert tilbake hunden. Det kan jo tross alt være noe som går over å aldri kommer tilbake også. Men jeg hadde nok satt en grense for hvor lenge man skal prøve. Og har man ikke hatt tydelig bedring til da så hadde jeg levert tilbake eller avlivd.

Nå aner jeg ikke noe om denne hunden(utover historien det startet med) eller hvordan test terje østlie gjør, men jeg har sett hunder som har bitt bestå tester med glans og så fortsatt å bite når de kom hjem til hverdagen. så helt sikkert er det jo ikke.

Oppdaget isted at vims har et stort kutt i den ene tredeputen på en framlabb. Den som sitter litt opp på benet ved ulvekloen. Sprekken/kuttet ser ut til å være to-delt slik at det nesten er en bit midt i puten som er "løs". Tror ikke den er løs i og for seg, men den stikker ut fra resten. Aner ikke når hun har fått den, antagelig nylig. Jeg merker ingen ting på henne ellers, men hun hylte til to ganger i sted når jeg skulle flytte på henne vha foten selv om jeg bare så vidt var borti og det var slik jeg fant det, etter litt leting. Jeg får ikke gjort noe med det selv, jeg fikk så vidt renset det litt, men det er helt tydelig fryktelig vondt med en gang noe kommer borti. Jeg tenkte å dekke det til med et omslag eller noe, det kan jeg bare glemme så lenge hunden ikke er sedert, det gikk ikke. Det er ikke noe sår eller blod, bare en dyp sprekk/kutt. Hva gjør man med sånt? Kan dyrlegen gjøre noe? Må det bare gro? Er det noe man ringer dyrlegevakta med? ikke i natt altså, så akutt er det neppe, men i morgen feks?

Hvordan tar man avføringsprøve? Eller, jeg skjønner hvordan man tar den, men hva lagrer man den i? Sånn type urinprøveglass e.l.? Hvor mye trenger de? Må jeg ta det så nærme vet besøket som mulig eller er det noen forskjell på slikt? Aldri gjort slikt før.. Fikk time på mandag, men fikk liksom ikke noen instruksjoner heller å glemte å spørre da det var litt travelt.

Den var veldig søt ihvertfall, gratulerer

Også kan man jo legge til at hun faktisk har blitt stor, var innom å veide henne tidligere i dag å da var hun jo nesten 24 kg Synes jeg har sett forskjell på sela hennes den siste uken og at hun begynner å se større ut sammenlignet med varga. Før har hun sett så liten ut ved siden av, selv om hun er høyere enn varga. Håper hun roer seg litt snart nå, jeg vil ikke ha større enn 26 kg, jeg skulle jo få en sånn liten og nett en Og jeg blir litt glad, i går så var vi å spiste middag hos familien til Espen, hundene var i bilen, Vi dro samtidig som noen andre og de ville se på hundene, slapp ut vims med en ball i munnen, hun løp litt rundt, hoppet på folk å var like sjarmerende å uoppdragen som hun bruker å være, etter et par misslykkede forsøk på å få henne interessert i godbiter (leke byttes aldri mot godis ) så satt mannen seg heller ned på huk og la armene godt rundt hunden å koste skikkelig. Og til min store overaskelse så viste hun ingen tegn på å synes det var ekkelt/skummelt, ingen forsøk på å gå vekk bare koste seg og var fornøyd. En helt vilt fremmed mann hun bare hadde sett i 2 minutter Det liker jeg veldig godt kjenner jeg. Jeg ser jo at det går fremmover, men jeg vet ikke hvor mye ettersom jeg heller kjører innenfor det som er safe og lykkes hver gang enn å kjøre på for mye å få ekle opplevelser som ødelegger noe igjen. Men det er jo tydelig innimellom når slike ting skjer uten at det var meningen, at det går godt i rett retning Skal til vet på mandag da, jeg håper de ikke trenger å gjøre noe med hunden. Men om de må det så er jeg fryktelig spent på hvordan det går. Både ifht der og da og evt ettervirkninger om det går dårlig.. Helst skulle jeg ha fått trent mer før jeg hadde utsatt henne for en ny vet undersøkelse, men det blir som det blir.

Så ut som en flott tur med fine bikkjer Litt misunnelig på været deres

Så hyggelig, jeg er selvsagt helt enig

Fisken går ned på høykant Fikk lurt Vims til å holde den litt, men etterpå satt hun bare å klapret i tennene Hun forsøkte iherdig da, hun skjønte tydelig at det var mat å mat må spises så hun sleit lenge med å fundere på hvordan hun skulle få til det og jeg tror det var litt vanskelig for henne å akseptere at det ikke gikk, selv om hun ikke likte det Sliten Varga. Hun fant ingen passende huler (hun er innbilt nå ) så da fikk en grop ved et tre duge i mellomtiden

Vi har vært på fjellet et par dager, hvor både to og firbeinte koste seg Varga var fornøyd med fangsten, Vims synes fisk var ekkelt. Viktig å følge nøye med på alt som gjøres Utsikten fra leiren Hele gjengen Fornøyd Varga Varga vet å kose seg

Hvordan behandling er det på det? Og hvordan sjekker de?

@Mud Det der er absolutt ingen trekksele så om du tenker å trekke litt med han så ville jeg absolutt byttet sele, uavhengig av om han skal gå i spann, alene eller sammen med en mindre hund.