Malamuten

Om han er fin ute så er det kanskje noe forsvar på hus eller noe som har gått litt over styr. Ville nok også forsøkt en adferdsspesialist om dere selv ikke vet hvordan dere skal ta tak i det. Og frem til det blir bedre så bør dere bare fortsette å skjerme både besøk og hunden. Det vil nok ikke gjøre det noe verre, tvert imot er det bare fint at hunden ikke får opprettholde (u)vanen sin. Der det går kan dere jo godt ha hunden i samme rom, men i bånd eller noe så den ikke får gå bort til besøket, bare være tilstede og observere at det går helt fint.

Jeg vil tippe at den blir rundt 11-12 kg som voksen. De fleste hunder (unntatt de som er veldig store kanskje) er som regel ferdigvokste mellom 6 og 7 mnd alder, dvs høyde og alder. Så om din hund har litt over en mnd igjen og vokse da så utgjør det kanskje en kg eller så på en hund av den str også etter det så kommer den nok til å legge på seg litt i bredden, få muskler og bli voksen, kanskje en kg til ila det neste året? Edit: Men ja, det er bare gjetting. Det er helt umulig og forutsi slikt.

Jeg personlig ville unngått "tradisjonell"belønning i slik trening da det ofte bare trigger dem mer. De blir kanskje stille og venter på belønningen, men i det de får den og "øvelsen" er over så hopper de frem igjen og fortsetter. Jeg ville gjort det veldig enkelt og likt vanlig båndtrening, om hunden bråker, trekker i båndet eller gjør noe annet du ikke vil så stopper du og venter helt til hunden er rolig. Og gjerne ikke bare til hunden står stille, men helt til du ser at sinnstemningen skifter og at den senker skuldrene og er mer avslappet, da kan du gå videre (uten å si noe) og stoppe igjen når den begynner på nytt, noe den mest sannsynlig gjør med en gang du beveger deg de første gangene. Det tar gjerne en del tid i starten før hunden forstår hva du vil og før den for jobbet nok med seg selv til å roe ned, men når det først løsner så kommer til gjengjeld gjerne resultatene raskt. Belønning i slik trening er rett og slett å få lov til å gå. Når hunden gjør rett så får den gjøre det den har lyst til og når den gjør feil så blir "straffen" å stoppe å roe ned.

Jeg ville begynt med å forsøke å få med noen som har god tid og som kan være med dere bare for å trene på dette problemet. Altså ta det mer som en treningsøkt enn en tur, hvor dere trener på å gå bakerst, skille lag osv. Ta den tiden dere trenger og hold den avstanden som er best osv. Synes du det kan være vanskelig og kontrollere situasjonen så kan en grime eller kanskje en gå pent sele (den typen med feste-ring foran på brystet), bare vær obs på at hunden blir veldig skjev om den går konstant og trekker i slik sele så det anbefales egentlig helst bare om man har hunder som rykker til innimellom, være greie hjelpemidler i starten for at det ikke skal bli noe ekstra tull pga manglende kontroll. Bare vær litt forsiktig med sånn gå pent sele om hunden går å trekker hele eller store deler av turen i iver, de blir veldig skeive av å trekke i de så det er nok best for hunder som rykker til innimellom og man trenger litt ekstra kontroll. Det gjelder jo forsåvidt grime også, men de fleste trekker ikke i grima da de gjerne synes den er ekkel å få press i. Evt om bitingen er et stort problem så ta på munnkurv når du trener, bare for at han ikke skal få til å bite så du kan konsentrere deg om hunden og ikke om å unngå at han biter deg, ødelegger klær eller andre ting. Tålmodighet og ro er nok viktige ting å ta med seg inn i denne situasjonen. Det må nok trenes en god del på. Å oppsøke andre settinger som trigger hunden å trene på ro og kontroll kan nok også hjelpe en del både på dette problemet og på andre ting.

Det spørs jo hva man vil oppnå egentlig, man kan godt bare ignorere fra første stund, om hunden alltid blir ignorert så vil den etterhvert føle seg mye mindre truet/utsatt iforhold til folk den treffer på. Men det kan også gjøres som du gjorde det, det høres jo ut som hunden responderte fint på det Og ellers forsøke å avbryte (altså fra eier, ikke den som blir bjeffet på) med en lyd eller noe som igjen fører med seg en belønning. Evt en litt mer bestemt og fysisk "korrigering" av situasjonen om man ikke når igjennom med mat. Mener ikke nødvendigvis at man skal være hard med hunden, bare fysisk avbryte den om man ikke får det til på annet vis. Feks bare hanke den inn via båndet. Be den sitte, evt hjelp den litt om det er vannskelig etc. Inne ville jeg gjort som deg, evt gjort det enda et hakk mer positivt typ brukt stemmen for å avbryte med litt godsnakking ala "neida, ikke noe farlig der" med tøysestemme som ufarliggjør situasjonen. Det er ikke helt uvanlig for rasen og han kan nok vokse av seg mye, men noen garantier har man selvsagt aldri, spesielt ikke om man ikke aktivt går inn for å trene på det.

Så gøy @Belgerdama endelig snart valp i boks

Han er bare så utrolig flott Hadde gjerne tatt en kopi av han der.

En ting jeg glemte av, back on track skjorte er verdt pengene den koster Eneste som er litt upraktisk med den er at den må brukes en del sammenhengende for at den skal virke.

Jeg bruker korreksjon, ihvertfall i starten så de kommer ned på jorden igjen også kan jeg belønne det jeg vil ha når de ikke blokkerer lengre. Det er sikkert ikke nødvendig, men det er mye lettere og en sikrere metode når det er hunder som blokkerer. Vims trengte bare en så var problemet ute av verden for godt (men nå var jo hun ganske liten og jeg fikk tatt det med en gang), Varga var helt gal og det sitter mye dypere, men korreksjon ga oss en start som jeg senere har bygd videre på med positive og føre var metoder. Noen få ting trigger henne fortsatt, men nå skal det ingenting/lite til for å avbryte henne og intensiteten/seriøsiteten i forsøket er i en helt annen klasse en tidligere. Ganske halvhjertet. Trenger ikke nødvendigvis å være så hardt man trenger å gå inn heller. Da bruker man brannslukning som høres mye hyggeligere ut

Sliter også kronisk med ryggen og det eneste som faktisk hjelper er trening. Fysio, naprapat e.l. er et fint suplement (som fungerer litt om det brukes alene), men ryggen må holdes ved like. Alt som styrker rygg, nakke, skuldre og kjernemuskulatur er kjekt, og avspenning. Bruker denne når jeg har tid og det fungerer fint. Øvelser du kan gjøre, rygghev (for korsryggen), militærpress enten med 2 manualer(evt bare et par flasker med vann) eller en stang (for skuldre, nakke og øvre del av rygg), kroc rows, planken (for mage og rygg), markløft (med stang, kettlebells eller manualer), sidehev (med eller uten manualer), skulderhev (med eller uten manualer. Skulderhev er at man drar skuldrene opp mot ørene og holder de der en stund (feks 15 sek.) også senker dem ned igjen tar en liten pause også gjentar man. Tipper at det er muskulært, det er som regel det det er, det vises ikke på mr eller røntgen, det kan ha mange årsaker og det kan gjøre sykt vondt.

Det var salg på BT dogsport så da ble det 2 stk nye dog tech treningsvester, en rosa og en lilla. noen flere sporflagg og 2 stk store biteputer til Vims

Vims har en "periode" nå som medfører litt av hvert, bla er hun litt besatt av å skulle ri på Varga. Varga bruker ikke å gjøre slikt, men det har nå ført til at hun har lært av Vims og forsøker å ta igjen med samme mynt. Utfordringen er bare at hun gjør jo ikke sånt, så hun vet liksom ikke helt hva hun skal så hun blir bare stående oppå Vims (på feil side) med et helt latterlig forvirret blikk, mens Vims dytter henne rundt i stua Helt hillarious Bra ingen av de tar det spesielt seriøst da. https://www.dropbox.com/s/0wydelp0ojufttf/WP_20150924_004.jpg?dl=0 (hvorfor kommer det ikke opp bilde? )

jeg ville gått for en litt stor hund (sånn at den får litt lengde på bena), en som kan gå løs (dvs rase med lite jaktinnstinkter), en som ikke er av de kraftigste/tyngste og aller helst en med litt pels. Ikke nødvendigvis polarhund eller langhåret pels, men en som har litt ull under dekkhårene. Det er ikke så mye som skal til før det hjelper på en del og man slipper å tenke like mye på at hunden blir kald og/eller mulige frostskader på utsatte områder. de fleste hunder må uansett ha et dekken, spesielt når det er veldig kaldt og i pauser. Samt et godt isolerende underlag for når de skal være i ro. Jeg ville også utelukket hunder med pels som kan kladde, det er greit nok å hanskes med når man går på ski i løyper osv, men kan være et herk på toppturer og slikt. Spesielt potesokker på hunder i løs snø som løper kan være et problem, de detter lettere av da og snøballer mellom tærne er ubehagelig. hunder jeg ville sett nærmere på (litt avhengig av hvordan hverdagen er utenom toppturer) er: korthåret collie. kanskje helst fra en oppdretter som har litt fokus på brukshunder så man får litt ekstra guffe. kelpie. Litt små, ihvertfall tispene, men kvikke og energiske hunder som henger på uansett hva man vil gjøre. Evt minus her er jo om man ikke er sånn superaktiv ellers og de vil vell helst bruke seg litt mentalt også. Border collie, korthåret. Kanskje litt samme som kelpie, men her er det store variasjoner i avlen så det kommer litt an på hvilken type man skaffer seg. Alt fra veldig krevende til lite krevende. vorsteh. Dårlig med isolerende pels, det ville vært et minus for meg, men det løses jo med å ha med dekken o.l., stor radius kan nok også være et problem for noen. På tur ned har den nok nok med å henge på uansett, men på tur opp så kan den jo antagelig løpe noen runder mens tempoet på deg er lavt. Og disse krever jo en del fysisk aktivitet. Løping, sykling, kløving osv. De er skikkelige arbeidsnarkomaner. Belgisk fårehund malinois av "utstillingstype". Eller blomstermalle som de også kalles. Evt groendael/tervueren, men de har annen pels som kan kladde litt. Labrador kan passe fint om man finner en som er litt lettere i bygningen og ikke så stuttbeint som en del av dem er. dobermann kan også passe, men her igjen har man jo minuset med kort pels uten underull. Samt at en del av dem, spesielt hannhunder nok gjerne blir littbi største laget og det er ikke verdens enkleste rase å oppdra. Noen er enkle og greie, noen sliter med stress og uro. og dalmatiner passer nok fint, eneste minus er nok kort pels her også.

Jeg tåler det vell stort sett ganske greit. Jeg vet hva min sak er og hva andre måtte mene om det er ganske likegyldig. Spesielt når man ser utifra svarene deres at de ikke har peiling på hva de snakker om, de bare kommer for å trolle. Da lyser det jo igjennom hva de holder på med og da er det jo ikke noe å bry seg om. Derimot kan jeg godt bli provosert av dumme folk, men personlig tar jeg det ikke. Jeg er bare litt nysgjerrig, hvorfor skal man være høflig hele tiden uansett situasjon? Og hva mener du med høflig og vennlig i diskusjoner? Jeg observerer nemlig at det er veldig vanlig rundt om å bli fornærmet eller at man tar det personlig som mobbing eller noe om folk bare er veldig direkte og rett på sak (altså ingen personangrep, usakligheter eller ufine ting, bare direkte) og det kommer jeg aldri til å forstå. Folk som skal gå rundt grøten for å være mest mulig høflig synes jeg bare er vanskelige å snakke med, det er jo saken og poenget som er viktig, ikke å stryke alle med hårene å være enige med alle. Man kan ikke være enig med alle hele tiden.. Og jeg synes iallefall at det å være direkte (men saklig) ikke er noe mer uhøflig eller ufint enn andre måter å uttrykke seg på. (dette er ikke myntet på deg altså, kan være jeg legger noe helt annet i det enn det du gjør). Personlig skulle jeg ønske jeg var enda flinkere til å være litt "uhøflig" i visse situasjoner, ikke ufin, men litt bedre på å bare si fra klart og tydelig om at dette er ikke greit, dette har jeg ikke tid til, dette interesserer meg ikke etc, istedet for å stå å høre ferdig hva de har å si eller slikt. Jeg tipper det er en god blanding mellom arv og miljø som avgjør hvordan man stiller seg til slikt.

Jeg tenker kanskje også at du gjør "litt for mye" @mizuliz . Det er bra at du tar litt hensyn, selvsagt, men sånn som feks når du er hjemme så er det ikke nødvendig å sitte innenfor synsfeltet hele tiden, og jeg tenker at det kanskje er bedre å starte med å gå ut av synsfeltet når du faktisk er hjemme og han kan høre deg osv, og ta treningen mens du er hjemme. Når du likevell drar fra hunden i et par timer alene andre ganger så er det liksom ikke så mye vits i den lille treningen når du er hjemme. Fordi om du uansett bare er der han kan se deg "annenhver" gang så vil han ikke lære seg at du er der, da vil han lære seg at han må følge med fordi plutselig er du der ikke. Det blir litt som å skal lære dem å gå pent i bånd også får de trekke en tur og ikke den neste. Fortsett gjerne å tren mens du er hjemme, det kan være kjekt, men gjør det da på samme måte som om du skal ut. Putt hunden på plassen sin og gå ut av syne å gjør det du skal gjøre. Det virker nok uansett bare unaturlig at du sitter stille så han kan se deg også plutselig flytter du deg litt bare osv. Noe som ikke nødvendigvis tar knekken på slik adferd, men som ihvertfall ikke gjør det noe verre heller er jo å slite ut hunden litt skikkelig før man skal ut, de gangene man kan. Kanskje hjelper det ikke, men kanskje gjør det at hunden "gir" seg litt tidligere å legger seg å sover heller enn å fjase rundt å være missfornøyd. Har ingen erfaring med whippet og hjemmealene trening selv, men div tråder på forumet her den siste tiden sier vell det samme som krutsi sier, en del whippeter liker det ikke og de sier kraftig i fra om sin missnøye, men det går seg til. Ang adferd mot andre hunder så er det vell egentlig en ganske normal valp. Mange er sånn. At det blir sår er nok like mye pga de superskarpe valpetennenne som at hunden er så voldsomt hardhent, det kommer jo til å gå seg til litt når hunden skifter de ut. Og valpen blir jo eldre og kommer til å vokse av seg en del. Resten kan man jo trene på med å være konsekvent på å ta timeout når ting går over styr og å være mest med hunder som greier å håndtere valpen så den ikke får så mye erfaring med å være dust, eller i bånd når man er med andre hunder..

Så kjedelig

Den ser ikke for lang ut ihvertfall. Ser ut som den sitter bra

Kan ikke se at jeg har nevnt senga noen plass? Og om bikkja ikke vil ligge på soverommet så er jo ikke det noe stress, men da velger den jo selv. Jeg sier ikke at det nødvendigvis er galt, eller grusomt, men hunder er flokkdyr og selv om man sover så er det hyggelig å ligge sammen med noen kontra å bli stengt ut fra resten av flokken. Har man flere hunder synes jeg det blir litt annerledes. Om bikkja ikke ligger i sengen spiller jo over hodet ingen rolle. Man trenger jo ikke å ha de i senga, men sånn ifht at du har dine på stua nå så blir det litt annerledes nå som dere har flere, kontra at det bare er en alene som blir utestengt.

Det er ikke forferdelig av deg, men personlig så tenker jeg litt som deg, det er mye tid å være alene for et flokkdyr. Jeg hadde heller forsøkt å få løst det på et vis som gjør at hunden kan være på soverommet og at alle andre likevell får en god natt søvn. Et stort bur eller en seng med litt gode kanter på fylt med masse varme og myke ting, egen dyne feks, evt ha på hunden et dekken/genser e.l. om den liker å ha noe over seg. At det blir noen netter med trening og litt forstyrret søvn må dere nesten bare regne med, men det antar jeg dere må finne dere i om hunden ligger utenfor døren og piper også. Jeg ville startet på en helg eller noe der man ikke skal jobbe e.l. så man får 2-3 netter hvor man er helt konsekvent på hva som gjelder og holder seg til det uten å finne på nødløsninger for å berge nattesøvn, også er man da forhåpentligvis over den verste bøygen ila helgen og får grei søvn til uken. En god tur på kvelden (i starten) gjør nok heller ingen skade. En sliten hund har litt mindre energi å krangle med. Evt så finnes det slike "huler" man kan få kjøpt, seng med tak, men det spørs hvilken hund dere har da for de kommer vell helst i små str. Og om man setter igang en slik prosess så vær veldig svart/hvitt i starten ihvertfall. Da er det ikke noe opp i senga på morgenen eller på kvelden før man sovner. Da er det bare hundesengen som gjelder for hunden og ikke noe annet, så den forstår det og gir slipp på håpet (og maset) om å få opp i senga. Men uansett, nei det er jo ikke slemt av deg å ha hunden på stuen om natten. Gjør minst mulig utav det, sørg for at hunden har det den trenger for å ha det bra også går det seg til etterhvert.

Kharon jo For noen flotte hunder og så mange flotte bilder Både Blitz og Nemi virker kjempeherlige. Gratulerer med en fin MH!

Ja, også må jeg jo ikke glemme Varga. Livet hennes er jo stort sett det samme, men nå har E begynt å savne hund skikkelig så i påvente av en egen en har han begynt å trene litt med Varga Gamla ser overaskende engasjert og lykkelig ut så kanskje blir det comeback i lydighetsringen for dem til neste vår Det hadde jo vært litt gøy for på tross av at hun ikke har gjort så voldsomt mye så vil hun jo da ha tatt 2 hundeførere som ikke har noe erfaring med hundesport inn i konkuranselivet og forhåpentligvis med greie resultater Og sist uke fikk frøken tannløs være med å bite litt i figurant igjen, da var hun meget fornøyd. Synd hun ikke egner seg til det for det er virkelig noe hun liker, men kjekt å ha snille figuranter som lar henne "trimme" litt å ha litt gøy innimellom selv om hun ikke har noe mål og mening med treningen.

Akkurat vært på en dritgøy sykkeltur Lille har forstått poenget og er en skikkelig maskin allerede. Hun trekker tungt og det går unna i et sinnsykt tempo. Fortsatt en del begrensninger selvsagt, hun får løpe løs innimellom, vi prøver å ikke ta de lengste turene med mindre det blir en del gåing innimellom og vi sykler ikke så alt for ofte, men aktiviteten har ihvertfall falt i smak og jeg gleder meg skikkelig til vinteren nå Vi har vært på et par turer tidligere, en del turer hvor hun har løpt løs ved oss og 2-3 turer nå hvor E var med og vi hadde en hund hver, men i dag var første tur hvor jeg tok med meg begge ut alene for å trekke og det har virkelig gått opp et lys for henne Og vi passerte en illsint utagerende terrier på en smal grusvei uten at noen av mine brydde seg og begge gikk i front å trakk SMå gleder osv, Varga kan jo passere stort sett, men Vims har jo egentlig aldri gjort det, men hun brydde seg over hode ikke. Deilig! Endelig kommet oss i gang med litt jevnlig trening igjen også, lydigheten har ikke tatt noen skade av en liten pause ihvertfall, den ser strålende ut for øyeblikket, bitinga er hun jo egentlig et naturtalent i så der trener jeg egentlig lite og vi har begynt med noe som begynner å ligne på rundering så nå gleder jeg meg skikkelig til neste år når alt det nye vi skal lære begynner å få mer sammenheng og vi kan drive med det som virkelig er gøy og ikke bare nyinnlæring og ting vi ikke kan bruke før om lenge. Også er hun jo snart blitt 1 år 11 mnd i dag, så nå skal jeg faktisk bestille time til røntgen så jeg får det unnagjort så fort som mulig så har man en bekymring mindre. Er så spent på det resultatet! Ellers så tullet jeg nok litt om str hennes sist, syntes hun hadde gått opp drøyt mye på kort tid sist og etter å ha veid henne igjen nå for ikke så lenge siden og fått 21,9 kg istedet for 24, noe så var det nok feil på vekten sist. Ganske perfekt str egentlig, stor og liten på en gang. Hun er ganske høy, men ser ikke så stor ut ettersom hun ikke er sånn voldsomt massiv. Dekk Endelig kan man løpe løs i skogen igjen

Det er vell litt forskjell i avl, ihvertfall på noen linjer/hos noen oppdrettere, men en collie vil vell uansett være en middels krevende hund. Ihvertfall i mine øyne, men det vil jo selvsagt alltid være en subjektiv oppfatning av hvordan hunder er. Er neppe noe mer krevende enn puddel og labrador. Men er man usikker så er det jo bare å titte på oppdrettere som avler "utstillingshunder"/familiehunder og ikke har fokus på bruksegenskaper i stor grad. Det viktigste med collie er vell å sjekke at de er mentalt stødige, det kan forekomme div redsler der, skuddredsel, gulvredsel m.m.

I Norge er vi vell stort sett flinke til det, men nedover i europa feks er det mange som ikke røntger malle og hollender, og det er ikke krav om det ifht avl.

En golden retriever, labrador, collie og puddel burde jo passe fint