TonjeM

Pussig det der - i løpet av de siste 20 årene er visst hund blitt mer hamster.. Verken hund eller ulv er "huledyr". Ville ulver oppsøker kun huler for valping. Hvis det var slik at dette trygghetsbehovet satt i i voksen alder, skulle man jo tro at ulver ville søke til huler bestandig? Men de gjør ikke det, kun når de skal valpe. Utover det er det vel kun det syke eller skadede eller veldig redde hunden/ulven som søker opp hule av seg selv - og det fordi det er lettest å forsvare når dyret er redusert. At en hund kan like å sove i et bur med åpen dør, tviler jeg ikke på. Der er det vel et OK underlag å ligge på, det er der den blir henvist etc - men det har da ingenting med hule-egenskaper å gjøre. Og en sånn plass kan man jo legge til rette allikevel uten det stygge buret. Jeg synes det er helt forferdelig at folk går rundt og tror at hunder trenger bur, at man faktisk anskaffer seg et "oppholdsbur" som en del av valpepakka. Bilbur skal man ha, men bur inne? Det er kun for spesielle tilfeller ikke som en livsstil. Når man velger å legge bikkja si' i bur med lukket dør om natten og/eller om dagen skal man være bevisst sitt valg, hvorfor man gjør det. Jeg ser masse vikarierende begrunnelser for hvorfor det er så bra å putte bikkje i bur som en annen hamster, fordi folk vil ikke innrømme at det er for deres egen del de gjør det - ikke for hundens beste. At man kanskje må ha valp i bur for at man leier, helt forståelig - man gjør det for at valpen ikke skal ødelegge bostedet man ikke eier selv. Sånt forstår jeg - men det er ikke for valpens beste, det er for eiers beste som ellers vil få trøbbel med leieforholdet. Å legge hund i bur pga potensielle ødeleggelser er aldri til hundens beste. Og jeg skjønner det er situasjoner hvor det er nødvendig å unngå eventuelle ødeleggelser som man ikke kan forhindre, men da skal man vite at det er derfor og være bevisst hvorfor man gjør det og at det slets ikke er optimalt. Å legge valp i bur for å slippe å tørke opp tissedammer, det er vel noe av det mest egoistiske på jord og har ingenting med hundevelferd å gjøre. Og så synes jeg det er dypt tragisk å høre om voksne hunder som "må ligge i bur for ellers ødelegger de vildt og uhemmet mens de er alene. De føler seg trygge i buret". Da tenker jeg på den redde hunden som aldri får hjelp til redselen sin men heller passifiseres i et bur inntil eier kommer hjem, år ut og år inn med redsel. Det er bare tragisk.

Lille basenji var så hyperrenslig og blødde ikke noe særlig (var knapt vi merket hun hadde løpetid.. pleide ikke se det før hufsetufsa ble hovent på henne og hun begynte å flørte med gutta..) så det var aldri noe problem.

Wow! Så vanvittig fint alt ble *helt klar til å flytte inn*. Og den der gustavianske blå var faktisk en veldig fin blåfarge, den skal jeg huske til vi en gang skal bygge om huset her..

Næmen for en suppegjeng av godklumper da! Nydelige!

Har vært inne på canis og lest tråden der.. og fastslår at jeg synes det er flere fornuftige folk her altså.. eller at canis har flere "avvikere" enn vi har her.. Shit happens og det er et enormt ansvar å ha en hund som kan finne på å bite folk (eller hunder for den saks skyld) når den er løs - uansett grunn. Så jeg håper hundene blir avlivet. Synd at disse tingene skjer mens det er agurktid slik at det blir stor media-interesse, for jeg er alltid redd for at man skal få for seg å skjerpe inn hundeloven ytterligere.. Men av og til lurer jeg på om man skulle hatt ansvarlighetstesting av hunde-eiere altså..

Altså denne tråden må på skikkelig stell! Vi vil ha ukesbilder av Uta! Du har en fin en i bloggen, men jeg er litt usikker på dato der - uansett må det da tas bilde av henne 1 uke etter det bildet osv! Og så synes jeg drektighetskalenderen bør komme inn her også.. så har vi alt samlet på et sted sånn at vi neurotikere virkelig kan følge med!!

Jeg lar ikke hunden/hundene være alene i hagen jeg. Får de for seg at de har ansvaret for å passe på mens du er inne, så blir de lett veldig bjeffete, ihvertfall hvis de har dette med varsling innebygd. Og så håper jeg det er gode høye gjerder for å holde Rio innafor, basenjier kan være rå på å klatre gjerder!

Jeg ser at folk sier at tar du valpen opp isengen får du den ikke ut av sengen senere - det stemmer ikke alltid nei. Nå har jeg vært gjennom 7 valper som fikk sove i seng fra første natt, og kun 2 av dem fortsatte å være interessert å sove i seng etter den første måneden (den ene varmekjær basenji, den andre en relativt varmekjær kelpie - og han sover i seng fordi jeg sier han skal sove i seng! Jeg synes det er veldig koselig nemlig). De fleste hunder synes det blir skrekkelig varmt i seng og vil foretrekke gulv, gulvteppe, hundeseng etc (de flytter seg jo fra sted til sted om natten). Jeg har hatt 3 flatter i et langt liv, og ingen av dem ville sove i seng etter den første tiden. Det er klart de er savner mor&søsken og så skal de plutselig måtte sove alene.. og javisst - man kan la dem pipe seg gjennom de første døgnene, men det er så unødvendig. Sov sammen med valpen, enten det er på madrass eller ved å ta den opp isengen. Det blir bedre nattesøvn for alle. Nå skal jeg sjokkere ytterligere og si jeg heller ikke har giddet lufte valp om natten, jeg tørker heller opp dammer om morgenen. De blir ikke så veldig mye fortere husrene av å bli luftet om natten, og noen valper er slik at de blir forbaska våkne av å bli luftet om natten og dermed sliter man med å få inn døgnrytme. Man gjør vel det som passer en best, men jeg vil bare påpeke at det er flere måter å gjøre ting på. Helt små valper er ofte redde for å gå tur, la småttingen bli kjent med nærmiljøet først før du begynner å ta han ut på lengre ekskursjoner. Man går egentlig ikke tur med valper, man drar på oppdagelsesferd og titter på verden - og sånne ferder er kanskje ikke mer enn 10 m i førsten! Lykke til med småen ihvertfall! (Og jeg har hatt 2 flatter fra Rintilla jeg, men jeg vet ikke om Anne-Berit husker meg)

Han er kjempefin Ingvild - men så stor! 12 kg allerede! Strider er snart 2 år og er nede i 15.5 kg han..skal virkelig lillebror vokse forbi han???

Såvidt jeg kan se er dette en hovedproblemstilling: At hunden er for klengete og insisterer å sove i seng Tror rådet om å lærene henne sove på gangen er et godt forslag selvom det nok vil ta litt nattesøvn fra deg i begynnelsen. Burtrening ville jeg sett på som et helt separat anliggende.

For det første vil jeg si at man må ikke menneskeliggjøre hunder - de har ikke behov for sin egen lille hule etc slik vi har. Å ha mindre å passe på er derimot et poeng. Mange hunder blir rolige i bur pga resignasjon ("indusert hjelpesløshet" er visst den formelle termen, dyret bare gir opp å protestere t.o.m.), men dere har jo døren åpen så da er det veldig greit. For det andre: klart han blir urolig av slik flytting. Det er bare gått en uke jo. Har dere feks vendt han til langsomt å være alene på nytt sted? Jeg vil tro at han med tiden forstår at dette er "hjem" og vil roe seg etterhvert. Vedr båndtrening. Der vil jeg anbefale å ha både sele og halsbånd. Går han med sele har han lov å trekke det han vil, er båndet festet i halsbåndet er det ikke lov. Det er en tålmodighetsprøve å stoppe hver gang bikkja trekker det minste, for i førsten kommer man ikke av flekken. Derfor er det helt vesentlig å ha sele også, slik at når tålmodigheten begynner å bli tynsslitt, så kan man koble om og la bikkja trekke til den stuper. Men metoden der funker ikke alltid. Hunden jeg har nå, funket det ikke på - han ble så sinnsykt frustrert av å ikke komme avgårde at det ble helt stopp for læring i skolten hans. Så han får trekke, men når jeg har bruk for at han ikke trekker får han kommando "gå bak", hvilket i praksis betyr at han går ved siden av meg (vi hadde 2 hunder og den andre hunden hadde plassen bak, så derfor måtte Strider gå på siden). Det kan være et alternativ, hunden blir ikke luftet av det fordi den går da ikke og snuser og koser seg og tisser etc, men det er nå kjekt allikevel. Og så regner jeg med at dette med at 4-åringen skal kunne gå med han i bånd, er kun for moro skyld og skjer alltid under strengt oppsyn? (I Norge har forøvrig ikke barn under 12 år lov å gå med hund alene uten voksen tilstede.. obskur men veldig viktig og riktig lov). Lykke til videre ihvertfall!

Vi har/hadde en iskrem-maskin. Det er egentlig en ganske simpel oppfinnelse den vi har, hele poenget med den er at isen blir rørt rundt i mens den fryser for derved å unngå iskrystaller og "isete" is. Den består av en slags termobolle som ligger i frysen og så en røredingsmaskin med røredings å feste på. Den er grei nok, men den rørepinnen knakk ganske fort desverre.. og så kunne den bare lage 1/2 l is i slengen. De beste iskremoppskriftene er ganske tidkrevende, man smeller liksom ikke sammen en is når man får lyst på is. Men jeg må si at det ble fryktelig god is med riktig oppskrift - og den iherdige røringen mens den frøs! Men vi må ha tak i ny rørepinne..

Så stor hun er blitt sjokofanten! Og for et slaskepar hun og Marvin er! Nå har jeg kost meg veldig med bilder her altså!

Flir.. "sove i fart", er det noe som heter det? Så søt da!

Å så moro - gratulerer!

Det var da en vanvittig søt kar! Og da får jeg bange anelser, for det er jo en grunn til at de er så søte - jo søtere jo mer rampete valp (søthet er ren og skjær overlevelses-taktikk nemlig ) Gratulerer med lille/store Marvel (og for et fantastisk flott navn!)

Takker takker! Hmmm, kanskje Strider er en hundeverdens Hugh Jackman (aka Wolverine for de uinnvidde.. OK, har har spilt mot NIcole Kidman i Australia også, men det er som Wolverine han svinger altså..) Men jeg tror ikke Hugh Jackman er i nærheten så morsom som Strider er.. Men jeg er bare så vanvittig heldig som har Strider, for jepp - han er simpelthen dritkul!

Striders andre kaffe-slaberas Vi har vært på kaffe-slaberas hos gammel dame, Strider og jeg. Det hadde jeg aldri trodd, etter vår første runde ifjor (nederst på side 6 i tråden her, jeg måtte friske opp minnet - og ja det var akkurat så grusomt som jeg husker det. Ikke for det, jeg var ikke så fryktelig lei meg, oppkjøret til jul var mye roligere når man slapp å flakse rundt på kaffebesøk med lille basenji..). Vi møtte henne her en gang da vi var på vei hjem fra tur. Strider hilste hyperbegeistret på henne men så ga jeg han beskjed om å sitte mens vi pratet. Og han satt som en liten alvorlig brun gnom mens vi pratet. Det var nok det som inspirerte henne til å be oss på kaffe neste dag.. Neste dag var det fint vær, så da Strider og jeg troppet opp kunne vi sitte ute på terassen/verandaen. Det er en litt høy veranda/terasse som man går langs et stykke før man kommer til trappa opp til verandaen. Bordet var fint dekket, og det var tydelig at det skulle komme en del fler også. Jeg bandt Strider i veranda-rekkverket og så satt jeg og drakk kaffe og spiste kake (nam!) og pratet med den gamle damen mens Strider tuslet litt rundt der i båndet, og stod på bakbeina og tittet over rekkverket og var i det hele tatt veldig fredelig. Alt var kjempehyggelig inntil vi plutselig hørte et høyt vræl, var så man skvatt himmelhøyt. Det var den neste gjesten som vrælte. Han hadde gått langs verandaen der uten å se at det hang en liten kelpie over verandarekkverket over han. Og den lille kelpien rakk fint ned til å gi han en kraftig rundvask av hodebunn.. Gjesten var blitt litt overrasket av denne plutselige vasken og hadde derfor vrælt. Og dermed var underholdningen sikret. Det var flere som skulle komme. Jeg sa jeg kunne flytte Strider, men neida, det var da overhode ikke nødvendig. Så vi satt der da, spenningen steg ettersom man ventet på de neste gjestene. Kaffen kjølnet, kakene stod urørt mens forventningen bare økte. Så kom neste gjest. Det var en dame, litt lavere enn førstemann - men du verden som hun kunne hyle! Strider hadde bare rukket ned med tungespissen for å gi sveisen hennes et lett slikk. Damen trodde hun hadde en flue i håret og tok opp hånden for å børste den vekk, hånden traff på en Strider-munn og en Strider-tunge, og da skreik hun da! Hele slaberaset var riktig fornøyelig! Og Strider oppførte seg! Alle hilste på han, og etterhvert fikk han sitte litt på ymse fang, stemningen var ganske høy ettersom det var så vanvittig morsomt at alle som kom, hadde blitt skremt skiten av først (merkelig at det skal være så morsomt). Så nå kan jeg vel bare begynne å grue meg til jul..

Høres faktisk ut som han er engstelig for å være alene hjemme siden han er 100 % renslig ellers. Bare en ting som fikser den biffen - alenetrening i små porsjoner.

De fleste valpene jeg har hatt, har fått gå ned fra 3 til 2 måltider når de begynte å tøyse med maten. Det har gjerne fikset saken! Men når det er sagt, Strider her er blitt hobby-anorektiker og jeg synes det er kjempeslitsomt for jeg har aldri før hatt hund som ikke spiser. Vel og bra at en frisk hund ikke sulter ihjel - men de kan bli fryktelig tynne altså. Jeg har de siste ukene stått og sett på Strider miste muskelmasse fordi han kun spiste en brøkdel av det han trenger. Men nå har jeg oppdaget at ved å bytte foringstider - samt med 1/2 boks kattemat i maten - så spiser han plutselig greit nok. Han vil ikke spise når han er trøtt, og om morgenen er han trøtt. Han vil gjerne spise etter vi har vært på tur og det skal være hovedmåltidet. Og så tar han en liten porsjon til ved halv ti tiden, ca 1/2 timer før han legger seg for kvelden. Så istedenfor å fore morgen og kveld, forer vi nå ettermiddag og kveld, og passer på at siste måltidet ikke er for sent. Og forøvrig - Strider kan ikke fordra rå mat han, forsøkte en stund med rå kyllingvinger her.. kjempe deilig å rulle seg i synes Strider, og gøyal leke (klistrer seg fast på veggen når han kastet dem - artig altså!) men spise dem - niks!

Og enda burde jo Harly være litt smartere enn mannfolk flest siden han har fått snuppet nøttene, de nøttene hindrer ofte logisk tenkning har jeg hørt.. men på den annen side, logisk tenking og hukommelse er jo slets ikke det samme!

Man får vel se an hund og område man turer i, men det med å sette seg fast i halsbånd/sele anser jeg som en stor fare - selv dekken. Erfarte at basenjien satte seg fast i dekkenet sitt ute - godt at jeg så henne da hun gjorde det. For noen år siden var det en her på sonen som hadde en basenji-beagle blanding som stakk av fra svigerfaren hennes i skogen en vinter - med langline og halsbånd. Den ble aldri funnet den såvidt jeg vet. Vi fulgte jo hennes fortvilte uendelige turer, i området den ble borte, så etter tips fra folk som så utsultede hunder rundtomkring - og hun lette i månedsvis. Vi var sikkert mange som tenkte at den hadde kanskje blitt stående fast et sted og fryse ihjel i skogen.. Jeg kommer aldri å glemme den episoden der, tenk så skrekkelig å aldri finne hunden sin igjen! Men at det fantes sånn "safe-halsbånd" visste jeg ikke, skal se nærmere på dem - men jeg vet ikke - skal veldig mye til for at jeg tør slippe bikkja ute på tur med halsbånd på. Strider har gjerne halsbånd på når han er løs hjemme i hagen for han står bundet innimellom, men han stikker jo ikke og er aldri alene ute, men det er kun da han får ha på halsbånd mens han er løs. I likhet med andre her, har også jeg hørt om/kjent folk (5 som jeg kan komme på på stående fot) som har hatt hunder som er blitt stående fast. Ingen av dem døde heldigvis, men det var et par tilfeller hvor de ble funnet i siste liten før de hadde omkommet av tørst eller kulde. Jeg vet med meg selv, at jeg ville foretrekke at hunden ble overkjørt enn at jeg aldri fant den igjen og skulle gå rundt og lure på resten av livet om den stod og seigpinedes sittende fast et eller annet sted og lure på hvor lang tid det tok før den endelig døde. Å grøss. Men når det er sagt, jeg skjønner at sitte-fast-greia kanskje ikke er like aktuell for alle.

ÅÅååå sinnsykt deilig at lille Pimmelim er tilbake igjen! Sånt er bare skrekken! Og når det er sagt, jeg tør ikke slippe løs hunder som har på seg halsbånd eller sele. Det vil helst gå bra men tenk så forferdelig om de faktisk ble hengende fast et sted.. og man ikke fant hunden og den ble stående til den sultet/tørstet/frøs ihjel eller ble langsomt spist opp av rotter e.l. - det er mye mer mareritt enn at hunden må ha avlest en chip!

Altså, har man ikke nok tid til valpen mens den er liten, så lar man være med å skaffe seg valp. Så enkelt er det. Det er ingen menneskerett å ha hund vel? Vi har alltid brukt laaaang tid på alene-trening bare sånn i tilfelle rottefelle. Å få en hund som er redd for å være alene hjemme er så utrolig opprivende og vanskelig, at det tar jeg simpelthen ikke sjansen på. Gubben og jeg har pleid å ta ferie annenhver gang for å strekke ut tiden. Nå har ikke vi hatt noen som eventuelt har kunnet gå inn og passe valpen litt midt på dagen eller kunnet ta den med på jobb, så derfor er det blitt slik. Da vi fikk Strider bodde han hos oppdretter Jeanette og var bare på helgbesøk til han var 4 måneder og vi kunne ta ferie i forhold til jobben. Hadde ikke Jeanette stilt opp, så hadde vi ikke kunnet kjøpe han for vi kunne ikke få ferie der og da. Det er ganske drøyt at en valp på 3 måneder skal måtte være mutters alene 8-10 timer i slengen synes jeg. Og folk kan hyle og skrike om at "da vil ingen normale mennesker kunne ha hund" så mye de vil - det er ikke å komme fra at våre hunder aller aller helst vil være sammen med oss hele tiden. Å si at de trives alene og bare sover allikevel, anser jeg bare som selv-bedrag. Hadde hunden kunnet velge, er jeg 100 % sikker på at den hadde valgt å slippe å være alene. Javisst, de tåler det og det er uunngåelig, men optimalt er det ikke.

Hmmm.. har aldri giddet lufte valp om natten jeg, synes nattesøvn er vel verdt en dam eller to om morgenen. I tillegg har vi alltid hatt valpene i senga den første tiden, og da sover man godt og de behøver ikke tisse før på morgenen.. (men da må det tisses altså!) Tror jeg kommer å fortsette med det opplegget, husrene blir de jo etterhvert uansett, bare man er flink til å lufte på dagtid.