TonjeM

Veldig veldig pene (og for en fin hage med dam og greier!)

Så spennende MM! Grattis med eget krypinn! Jeg er for gammel til å ha noen gode tips her annet enn at det er superviktig at du gjør det koselig for deg! (trivelig belysning stortsett og så sterkere lys akkurat på arbeidsflater etc). Foreslår at du ser i Ikea katalogen på nettet for tips.. er vel Ikea som er flinkest på praktiske dubbeditter for liten plass!

Takk takk! Han er en meget kjekk ung mann ja.. men sexy blikk Han har dog en greie at ser han direkte på kamera myser han litt.. kan være det som gir "sex appealen" Godt du ler med gubben min Siri, for jeg flirer litt av må jeg si...!

Idag har vi hatt med kamera på tur, så da må det jo inn i tråden her! Men starter med litt utenomsnakk. Vi har begynt å kalle Strider for Psykopaten (!) Han savner visst ikke Tomsingen i det hele tatt han. Hunden han vokste opp med liksom, snille snille Tomsingen. På den annen side, så kan jeg lure på om ikke Strider ante hvilken vei det bar, på slutten lot han Tomsingen være helt i fred, ikke snakk om å prøve å få han i lek eller noe mobbing heller. Nå er ihvertfall Strider alenehund og ser ut å trives helt utmerket med det. Nå har Strider vært med på en del aktiviteter uten at Tomsingen har vært med, så det er jo ikke helt ukjent for Strider å være uten Tomsingen. Det er bra at han var så uavhengig av Tomsingen, i uka som var har han vært alene mens vi var på jobb og det ser ut å ha gått utmerket. Men vi har endelig fått tak i en kløv som passer sånn noenlunde - dvs den ligger riktig over skuldrene hans, men er fremdeles i innkjørings prosess for de stroppene er visst for megaomfangsrike hunder, og det er jo ikke Strider. Han veier fremdeles 16 kg han, hvilket han også gjorde i fjor vinter om jeg ikke husker feil. Så idag har vi vært og lusket på hekkende fiskeørner, Strider med kløv inneholdende 1 kg hundemat, 05. kg på hver side. Kløv er veldig alright synes Strider. Han blir liksom så høytidelig og alvorlig når han går med den, viktig jobb å bære kløven ja! Han kjedet seg veldig mens gubben forsøkte å ta bilder av ørnene. Gubben drasset med seg kamerastativ idag, rigget det til sånn at han kunne ta bilde av ørn i reir. Men ørnene hadde jo sett oss for lengst og var urolige og fløy litt rundt. Så da flyttet gubben stativet og pekte kameraet opp mot luften og ventet på at det skulle tilfeldigvis fly en ørn foran linsen liksom.. hahahaha! Det gjorde de jo aldri! (Men en la seg i reiret med en gang han hadde flyttet kameraet da, selvfølgelig). Videre er det bare å fastslå at det kreves nok litt spesielle kameraeer for å ta bilde av hekkende ørner på flere hundre meters avstand. Gubben kom hjem med ca 50 bilder av reirkvas og ca 150 bilder av tom himmel.. samt noen bilder av Strider. Strider og jeg kom hjem med myggestikk vi, bøttesvis av myggestikk.. Tror du vi må vente lenge til? Strider og jeg var helt i kanten av myra, og her satt vi og ventet og ventet og ble mer og mer spist. Halen blir jo aldri skarp! Men her skal det lekes! DØD over pinnen! Det er utfordrende å ta livet av så seige kjepper altså. Som man skjønner, er ikke Strider den mest naturinteresserte i skauen. Han finnes ikke jaktinteressert - igår møtte vi brått på et rådyr, jeg trodde et øyeblikk at det var en brun schäfer som kom tutlende oss i møte på stien og lurte fælt, men på tide å sjekke øya skjønner jeg. Strider og rådyr bråstoppet 2 m fra hverandre ansikt til ansikt - og bråsnudde og stormet hver sin vei, Strider til meg og rådyret motsatt vei. Hadde det vært Tomsingen eller basenjien som hadde møtt på et rådyr slik, så hadde det blitt en voldsom jamring i bånd (de gikk i bånd i båndtvangtiden nettopp pga jaktlysten), og etterpå masse sporing av hvor kom rådyret fra? hva har det drevet med? hvor skulle det? Men Strider brydde seg overhode ikke om de ferske rådyr-sporene. Han synes det er mye morsommere å løpe rundt med digre stokker eller dreping av pinner og stokker, samt å rydde skogbunn for lyng og gress, såfremt vi ikke gjør noe morsomt noe da.. finne ting feks. Jeg må si jeg synes det er deilig med en sånn hund! (Unntaket er katter da.. tror Strider har samlet all jaktlyst til katter jeg. Ikke så rart da, vi har en nabokatt som ynder å sitte foran stuevinduet og vaske seg i skrittet mens Strider går bananas på innsiden.. )

Å ja, kelpien sover i seng. Nesten sånn at jeg har det som kriterium for rasevalg: "Må kunne ligge i seng uten å bli for varm". Tidligere hadde vi basenji som også i seng. Alle de andre hundene har vi hatt i senga når de var små valper (så mye lettere om natten det) men når de vokste til så ville de ikke ligge i seng lenger, ble for varmt tenker jeg. I forhold til flokk-teori etc, så er det vel fullstendig naturlig at hundene også sover der menneskene sine er, synes jeg.

Jeg synes det er helt fantastisk at det eneste man får ut av nilif-metoden, er masse mos om alfa og father/mother og andre mer ulveflokk-relaterte ting? Nilif er en glimrende metode for feks angst-aggressive hunder, usikre hunder eller tøffe hunder. Det er en metode som gir en kontroll over en hund som ellers kanskje ikke lar seg kontrollere på vanlige måter. Jeg har mest kjennskap til den i forhold til basenjier, brukte det på min egen, og jeg vet at den amerikanske organisasjonen for omplassering av basenjier også bruker den mye. Når det gjelder basenjier, er metoden svært fin for engstelige/angst-aggressive basenjier. Basenjien får forutsigbarhet i forhold til at det finnes et regelverk som gir den trygghet og forutsigbarhet i tilværelsen, for eier er det glimrende fordi man får kontroll samt at metoden er veldig enkel å bruke på ihvertfall basenjier som er både smarte og særdeles lønnsomhetsorienterte. Ikke på noe punkt er det naturlig å slenge inn alfa-greier i denne metiden synes jeg.

Ser ut som maur stikk (? bitt?) synes jeg. De pleier å gå bort ganske fort altså!

ÅÅÅåå ble så utrolig fint! Og så synes jeg at pippin&symra begynner å kunne fantastisk mye om særdeles intime ting om obskure byggegreier.. Du er kjempeflink! Man kan jo få litt grå hår,rynker,fråde og magesår av en byggeprosess hvor man selv ender opp som fagansvarlig!

Og så lille skjønne Emma da! Sånt får man vondt i hjertet av å høre om.. god bedring med både Emma og deg selv - man blir jo så skrekkelig rystet av slik - tar en stund å få avreagert!

Uff dere nummererer i rekkefølge også dere - så vanskelig! 1. Kelpiekrek - killerkelpie -kokekelpie = KK 1. Basenji 3. Shiba inu (ja Sandra, se hva du har gjort.. men de virker spennende synes jeg, og vakre) 3. schäfer (grå.. tror jeg, sånn uregelmentert en med fantastisk gemytt.. så en på mhen i september ifjor.. scoret bra og var nydelig, en sånn en) 3. lundehund 3.borderterrier 3. Hvis det noen gang kommer glatthårede pudler, så jatakk 3.whippet 3.azawakh

Takk for medfølelsen folkens! Godt å ha sonen for da kan man dele slikt med folk man vet forstår hvordan det er. Jeg har jo vært innstilt på at det er noe alvorlig galt med Tomsingen, så jeg er på mange måter litt lettet. Tiden å lure på hva pokker er galt, ser ut å kunne ta slutt. Hvis man ikke ser noe galt på røntgen på tirsdag, kan vi prøve en siste heftig antibiotika kur med super antibiotika i håp om at det kanskje "bare" er en heftig usynlig infeksjon - må bare se an hvordan Tomsingen har det først. Han skal ikke ha det vondt, men samtidig synes jeg han er for ung til å dra - han blir 9, ingen alder det! Uansett, nå er det en plan - utfallet er sannsynligvis ikke bra, men alt håp er ikke ute. Men det er vondt å se han slik, stortsett bare ligger han, har dårlig matlyst - han har gått ned 1 kg bare den siste uka - må ha hjelp inn og ut av bilen, og peser noe fryktelig for minste anstrengelse, feks bare det å reise seg opp gir intens pesing. Han vil fryktelig gjerne være med på tur, men han orker så lite at jeg kan ha han løs (han har normalt aldri vært løs i båndtvangstiden for han er en ivrig jeger..) både på tur og i hagen. Men allikevel har jeg følelsen av at han koser seg når han er ute slik og tusler, han går og snuser, legger seg litt og ruller seg - og logrer og logrer. Og han var virkelig i sitt ess hos dyrlegen igår.. Så jeg varierer mellom å tenke at han har det for kjipt til at jeg kan tillate å la han lide mer - og at han har en masse gode stunder også. Men nå har jeg en slagplan og en tidsfrist. Han skal ha blitt bedre innen 2,5 uker - onsdag 20. juni er den seneste evalueringsdatoen. Er han ikke bedre da, da kaster vi inn håndkledet, såfremt han ikke er blitt mye dårligere innen det selvfølgelig. Det er allikevel godt å ha noen holdepunkter for avgjørelser istedenfor denne uendelige hanglingen hvor man lurer på hvor bra hunden har det og om man ikke skylder han å sette strek.

Vel, da har vi vært hos dyrlegen idag og tatt blodprøver.. men anablodprøven var visst ikke nødvendig nei. Testene de kunne ta hos dyrlegen viste mye i seg selv. Sannsynligvis har lille Tomsingen beinmargkreft - hvilket også ville forklare haltingen. Resultatene var klassisk beinmargkreft. Det er dog en viss mulighet for at han kanskje har en byll i kroppen eller at det er noe galt med milten (alternativene til å forklare blodbildet. Ulempen med disse 2 er at de forklarer ikke haltingen hans). Dette skal sjekkes med røntgen på tirsdag. Men viser røntgen ingenting, da er det sikkert at han har beinmargskreft. Så da får vi se. Vi får bare være forberedt på det verste, og heller bli gledelig overrasket hvis det er noe som kan fikses.

Tusen takk for svar folkens og bedringsønskene.. dyrlegen her mener at Tomsingen skal ha rundt 38 - 38.5 pga størrelsen (jo større hund jo lavere normal-temperatur). Så da er kanskje ikke 39 så aller verst. Vedr second opinion og vetr.høyskolen.. tja.. jeg ser an den tror jeg. Her er det 3 dyrleger, ingen av dem er nyutdannende men ingen av dem er steingamle heller. Jeg tenker slik at de er for det første 3 (og de samarbeider), de er ikke så nyutdannede at de er helt ferske men samtidig ikke så gamle at de har glemt all obskur lærdom som jeg regner med at vetr.studiet også byr på men som man antagelig sjeldent møter som almennpraktiserende vetr. Tomsingen hadde 39.1 ikveld igjen enda det er blitt kjøligere. Nå dropper jeg rimadylen og ser hva tempen blir da. Idag har han spist både frokost og middag - og slikket skålen helt ren slik han pleide før. Han er noe mer selskapelig og tigger litt og er litt kjøkkenassistent også, til vår store glede - kanskje han begynner å bli litt bedre? Men han peser fremdeles bare han skal reise seg opp, og må ha hjelp inn i bilen, tusler bare rundt - han kan faktisk gå løs i hagen uten å gjøre mine til å stikke av bort til naboen som har lagt ut nam-nam-reveåte - jeg håper det er fordi han er ganske tjukk om dagen (selv med redusert matlyst har jeg greid å holde han oppe i vekt..). Jaja, ringer dyrlegen imorgen og sjekker det med temperaturen. På torsdag er han forhåpentligvis så bra sånn at vi kan få tatt de der andre blodprøvene for sle og liknende (han er tidligere testet for boreliose, ech-hva-det-nå-heter, ionebalanse, stoffskifte m.m.)

jeg kunne sikkert googlet om emnet, men der er det ingen rom for bekymringsutrop og sutring, derfor bedre å spørre her! Tomsingen har vært på antibiotika og Rimadyl siden tirsdag. Rimadyl fordi det er febernedsettende. Igår skulle vi etter plan ta bort rimadylen såfremt han fortsatt ikke hadde feber. Så jeg sjekket tempen og den var på 39.1 - fremdeles feber Så vi fortsatte med rimadyl. Men synes dere 39.1 er høy feber hos hund? Jeg har klar formening om hva som er mye/litt hos menneske men hos hund har jeg ikke peiling! Det blir dyrlege på tirsdag, 2 dager før han skulle til kontroll. Han kvikner til hver kveld her, da spiser han maten sin og lunter rundt og er interessert i omverdenen, igår ville han litt med på tur også. Om morgenen er han ikke i form, idag ville han overhodet ikke spise frokost - matlysten er dårlig men så langt har han spist til slutt - men ikke idag. Jeg håper det er varmen som gjør det, men tror det egentlig ikke. Vanskelig dette, jeg tror ikke han har det vondt, men han orker ingenting .. selv når jeg sier han "kvikner til", så er han fremdeles kun en skygge av seg selv. Det er en lei prosess dette, men jeg håper allikevel at den kan ende godt. Vi vet fremdeles ikke hva som feiler han (men dyrlegen mistenker tollersyke eller mer ondsinnede beslektede greier, etter jeg fortalte om tipsene jeg hadde fått. Det var dog feberen som gjorde at hun hellet over til en slik diagnose), men han må bli bedre før det er noen vits å ta blodprøvene som skal til.

Takk for linkene Hermes! Det var veldig spennende (og litt ubegripelig lesing for en som ikke er så inne i DNA-greier) lesing! Jeg ser at de har brukt 2 statistiske metoder, den ene metoden ble brukt til å verifisere resultatene av den andre. I tillegg har de hvilt veldig mye på metoden "boot strapping" for å få økt antall objekter i studiet. Det sistnevnte gir en del usikkerhet i resultatene. Feks er det kun 4 akita inuer med, og bare 10 basenjier - så en del av datagrunnlaget deres er defintivit veldig tynt for et så særdeles vanskelig prosjekt for å finne ut om hvor/hva hunden egentlig stammer fra. De sier dog en del fornuftig selv om jeg synes strengt tatt ikke de har bevist sine konklusjoner. Det som tidligere er blitt kallt "opprinnelige/gamle" hunderaser sier de skyldes enten at dette er hunderaser som har levd isolert uten innblanding av andre hunderaser eller at rasen er blitt innblandet med slike "isolerte"raser. Sistnevnte viser de til shiba inu feks som kommer ut med det de kaller ganske basal dna, men den var i sin tid utrydningstruet og de få individene ble innblandet med raser som også var basale. I dette studiet kommer eurasieren ut som en basal hunderase enda det er en ganske så ny rase - men den kommer altså fra en blanding av basale raser og vil derfor ha et "basalt" genetisk oppsett. Andre hunderaser kan man ikke si noe om, sier de, fordi de er resultat av så mye blanding av raser at alt det opprinnelige er "druknet". Derimot mener de at siden en del av de opprinnelige hundene finnes i områder hvor det ikke er/har vært ulv så kan ikke disse opprinnelige hundene sies å være så opprinnelige fordi de burde finnes i samme geografiske område som disse ulvene fantes. De rasene ser kun opprinnelige ut pga de ikke er så innblandet. Der detter jeg litt av lasset må jeg innrømme.. Synes ikke artikkelen gjør noe god greie for dette punktet. Det er et tidsaspekt der - hunder som følger mennesker har helt sikkert flyttet mye på seg mener jeg, jeg kan ikke forstå at den der geografiske tilknytningen skal være så viktig. Det beste de sier er at man får avvente DNA-prøvene av 15 000 år og eldre hundefossiler for et klarere svar (det viser seg at mennesket har begravd hunder i tusenivis av år.. mon tro om det betyr at steinalder-mennesker var like glad i hundene sine som vi er?) For egen del, så rokker ikke denne studien synet mitt på basenjien (som nok er min hoved-dille i denne sammenhengen), tvertimot - den kommer ut som opprinnelig/basal i denne studien også. Da er det 3 studier, hver med hver sin konklusjon vedr ulv/hund, som ihvertfall er enige om at basenjien har et spesielt genetisk oppsett. Jeg er ikke opptatt av hvor beslektet basenjien er til ulv (jeg tror det nok er en ganske god avstan der med tanke på både basenjiens adferd og utseende, den har vært svært tilpasset sine levekår og det har ikke funnets ulv i Afrika noen gang tror jeg), men hvor gammel og uinnblandet fra mennesker basenjien er. Og den oppfattningen kan jeg bare fortsette med å ha! Men takk igjen Hermes! Sånt som dette er kjempespennende!

Vanvittig flotte bilder da! For noen blinkskudd (ballerina-Ikke og katte-Ikke, helt utrolige)! Og for en gjeng galninger da..

Herlig med deg Ingvild - tror du er litt kelpie også jeg! Og Geo er da usedvanlig pen? Eller er det bare den voldsomme sjarmen (for maken til logre sjarmtroll) som gjør han så pen? Han jo alltid vært "the man" synes jeg, men slik han ser ut nå tror jeg at han kommer å bli enda penere enn - ja Strider - er det mulig liksom?

Hvordan går det med pelsen hennes? Er hun fremdeles fluffy? Og så moro at hun og Biggie går så godt sammen - og at han kan si i fra at maten hans er maten hans! Små frekkaser behøver litt klar tale en gang i blant

Lille sukker-sjokofant (men med tenner antar jeg..)!

Oj myyye nyttig her og et høyst betimelig spørsmål - det har jeg syntes i mange år. Men det er noe jeg lurer på, tror dere zombier kan brukes til hundemat feks? For jeg tror at såfremt de ikke opptrer i uhorvelige mengder, så skal man klare å knerte dem - men det blir jo veldig mye lik og det er jo litt slitsomt å ha liggende rundt (ikke minst pga det der med at de blir liggende i høyden for de andre å kunne klatre på). Men hvis de dugde som hundemat så måtte man bare passe på å innrede med masse frysere og en stor kjøttkvern (sitt eget lille V&H rom liksom..)

Å neida, så ikke antydning til det - du var jo selve urbildet på den totale indre zen-roen med en urokkelig fattethet

Så moro at det gikk bra idag også - selv om det ikke var dekning på mobilen!! Men hun er et nydelig prikkedyr da!

Å det må være så gøy. Ta seg bryderiet med å hente en liten basenji-frøken over dammen - og så få et slikt resultat! Gratulerer!

Men det der er jo bare en veldig glad leken unghund jo.. huff.. håper faktisk det kommer å gå bra med den. Etter å ha sett/hørt om politi som har drever med pepperspray, skyting etc på "agressive" hunder, så var det fint å se politimennene her.. her vanket det lek og godbiter - også etter de hadde fått den i bånd (men de visste kanskje at de ble filmet?).

Ellers er fiskepudding også en mulighet, håndterbart men dog såpass mykt at det skulle ikke være nødvendig å måtte tygge så mye.