TonjeM

Flir.. nå begynner jeg å bli skikkelig spent på hva slags navn den lille ender opp med! Forhåpentligvis noe jeg ikke begriper et spøtt av sånn at man kan legge til sin egen tolkning, og sist men ikke minst, helt umulig å uttale!

Du har ikke hørt noe om noen planlagt UL feks? Det burde vel være på tide med det nå?? Er så spent altså.. 2 små sorte ekorn er bedre enn 1 sort ekorn nemlig

Basenjien min fikk en nakkeskade av å bli bomset på av flat-tomsingen. Om det var en prolaps vet jeg ikke, men hun hadde sinnsykt vondt og nervrologiske effekter også (problem med å styre forbeina og å sitte når hun skulle doe, da tippet hun over på nesa! urkomisk, hadde hun bare ikke hatt det så vondt). Jeg fikk smertelindrende tabletter av dyrlegen og beskjed om å holde henne i ro, og tur i bånd med halsbånd ble det selvfølgelig slutt på. Men vi dro til akupunktør vi, og det hadde en så stor effekt at selv en straighting som meg måtte bare medgi at akupunktur funket veldig veldig bra (men da hun damen først tok pulsen på basenjien, så begynte å snakke om nyrer oppi hodet holdt jeg på å snu og gå ut igjen altså.. godt jeg ikke gjorde det). Hun fikk 3 behandlinger, en pr uke, men allerede etter behandling 1 var hun smertefri og etter 3. behandling så hadde hun omtrent normal gange igjen. Så var hun bra i 3 år til hun ble brågammel, da kom tøyset med å styre forbeina tilbake, men hun hadde også masse spondylose og var gammel, så da fikk hun fri for livet..

Klart du skal "låne" den! Og jeg har ikke helt samme syn på deleie som deg skjønner jeg.. du eier jo halvparten! (Så gjør kreket noe galt, kommer den ene deleieren å ta opp det med den andre deleieren aka deg, for selvfølgelig er det din halvdel som gjør gærne ting og det kan vi ikke ha noe av altså .) Men jeg går bare rundt med hode i skyene og er relativt arbeidsufør om dagen.. tirsdag kveld var relativt dramatisk for da kom jo plan E fykende mens Jeanette og jeg diskuterte plan G

Det var et vanvittig fint bilde av Foenix og Miko sammen (og fordelen med å ikke være berner-eier er at man får ikke med seg detaljer som hårløshet.. ser bare 2 utrolig vakre hunder). Gratulerer med flotte røntgen resultater *ser bort fra E* og så synes jeg det er så gledelig at begge har gått MH, ligger resultatene noe sted?

Tonje ER det!! Og Strider også (håper jeg)! Og så må jeg smile her.. Jeanette har IKKE vært på utstilling eller noe annet idag, og har måttet holde seg i ro pga Blaze - og det er suverent for da ble siden til den lille sorte fikset på deepeyes.net idag!

Så veldig vondt, så veldig trist - og så veldig riktig. Han kommer aldri å være angst igjen. I all elendigheten, er ikke det en god tanke tross alt? For angst er fælt. La han ha herrens glade dager nå, men jeg vet ikke om du får kost deg så mye - sånt har en tendens til å ligge og gnage i fremre hjernebark hele tiden.

Jamen hvor gøy er det da? Men hva med et finsk stedsnavn kombinert med Orava? Blir det for langt? (Syntes jo det var litt morsomt med orava...) vel, får se hva man kan finne da, men Nb! Folkens, geografisk tema er desverre ikke det samme som geologisk tema!

Stakkars Jeanette! Jeg ville ha kallt henne for Asha siden Asha i ice-kullet ikke beholdt navnet sitt (og Asha er bare en kjempekul karakter..) men på en måte er Asha litt brukt opp og så måtte gubben ha litt å si også (han er SVÆRT engasjert, veldig uvant for meg..) og Strider skulle egentlig vært en Sookie Stackhouse, og gubben synes fremdeles Sookie er et kjempefint navn (uten å ha den fjerneste ide om True Blood..) så den skal hete Sookie (Stackhouse)! Sookie og Strider klinger ganske fint synes jeg..

Ser ut til at jeg kan melde meg ut av valpegjengen 2013 Litt redd for å jinxe, så jeg holder meg her i 2013 for sikkerhets skyld.. men forhåpentligvis er en liten ekorn-frøken på plass annen halvdel av november i år!

Flir.. Dette var jo simpelthen vanvittig morsomt! Tenker dette stamtavlenavnet må bli en "snuble i bokstavene" navn uansett.. for jo verre navn å uttale jo bedre lover det for resultater ene og alene pga jinxeguden. Tenk på stakkaren som skal lese opp over høytaleren, sitter og ser på navnene og håper intenst inni seg "håper ikke jeg må lese opp den der, håper ikke jeg må lese opp den der" - da kommer jinxeguden og sørger for akkurat det, så jo vanskeligerte navn jo bedre!

O-ren Ishii (men kanskje presentere det som oren Ishii til oppdretter..vet ikke om hun forstår referansen) har jeg som en solid nr 1. Odly som nr 2 (kjøper orca-betraktningene, kan ikke ha noe som er brukt før!). Når jeg assosierer på Odly så går jeg rett til "Oddly enough", "merkelig nok".. og det er såå passende for en liten kelpie også. Ser Odly betyr kind and rich, hvis det følger penger med bikkjeskinnet, så må jo det være bra OMG er jeg ikke så positiv til, minner om en forkortelse vi har på jobben som jeg aldri klarer å huske hva betyr for jeg tenker bare "Oh My GOD! hver gang jeg ser forkortelsen. Så på møter er jeg alltid litt engstelig for at noen vil snakke om Oh My God, for da vil jeg dette veldig av lasset..

Ohhhh Oiiii.. den omvandrende orgasmen Holder en knapp på Oren Ishii jeg altså.. veldig kult navn (Ups.. liker visst Kill Bill jeg også.. tror Jeanette hermer meg altså ) Oberon er egentlig en alvekonge og et guttenavn.. Orcen/Orc/Orca (sistnevnte kanskje ikke, er jo latin for spekkhogger..men kanskje det er passende allikevel) var også fint da.. (tenker på orcene i LOTR..) Orva var også fint... mange fine navn, men jeg klarer ikke å komme på et eneste forslag selv..

Tror du kan Dratinis utsagn som god fisk altså, hun vet hva hun snakker om! Ellers så måtte jeg smile litt av det Marie sier og bare nikke gjenkjennende - stemmer helt det der - det er veldig populært å trekke frem det ene eller 2 eksemplarer i en eller annen rase som en ivrig eier har greid å bruke til noe rasen ikke er laget for - og så generaliseres det til "denne rasen kan brukes til LP" (som et eksempel) på grunnlag av den ene som har forsøkt seg en gang i LP1.. Er du kommet noe nærmere rasevalg Navneløs? Veldig artig tråd dette må jeg si!

Æsj nå tuller sonen fælt med meg her, men håper jeg får svart allikevel. For det første synes jeg det var voldsom til respons på et relativt nøytralt innlegg fra min side, men det er noe med ulvediskusjoner som hisser opp folk noe veldig når man ikke er helt enig.. Nei, man behøver ikke drepe dem for å skremme dem men man må ganske hardt til verks. I alle land der "ulven ikke er noe problem" (men det er den til en viss grad, det avhenger helt av hvem man spør..) blir de faktisk jaktet på. Men det var vel i Estland tror jeg, hvor man drev på med liksom-jakt, skjøt på ulven med salt, gummikuler etc. Sånt burde vi gjøre i Norge også. Men her er det faktisk så finurlig, at pga merking og forskning, så er helikopter-lyd noe av det mest effektive skremselen. Uansett, vi har hatt ulven i gata her, den har gått rundt og ranet fuglebrett. Gråtass kan fortelle om ulv som følger traktorene når det pløyes - den har funnet ut at pløying tar opp jordrotter som er mat. Da er den ikke så veldig sky ulven. Jeg er ikke redd når det bare er en, eller til nød 2, men blir det en hel haug på en gang og de er sultne, så vet jeg ikke helt om jeg ville like meg altså. Det er alltid blitt sagt at ulven er så redd mennesker at den ikke utgjør noen fare, men når jeg med selvsyn ser at det ikke er tilfelle - hvorfor skal jeg tro på alt det andre som sies av type "ulven vil aldri angripe mennesker"? Jeg forstår godt at folk blir redde for barna sine for å si det slik.

Vel, en gang i en fjern fortid drev jeg med redningshund og var borti mange ymse raser der på "nybegynner" kursene. Der var det både leonbergere og st bernharder faktisk. La meg si det sånn - de veldig store, tunge, langsomme hundene duger ikke til annet enn slow motion rundering. De finner jo frem til figurant (hvis de er interesserte nok) men det går mye langsommere, mye tregere - å være figurant for disse hundetypene var litt spesielt. Enten ble man ikke funnet i det hele tatt, eller det kunne gå både vinter og vår før bikkja hadde tuslet seg gjennom skauen til en. Husker å bli funnet av leonberger som ganske spesielt - de kom jo som rene solformørkelsene - først kom skyggen så kom bikkja Men på øvre nivåer, fantes ikke store tunge hunder i det hele tatt. Riesenschnauzere var det noen av, og særlig tispene syntes jeg var flotte hunder altså.

Det hører vel med at folk stryker med av akkurat de farene i andre land, og at også vi skriker opp om flått, dvergbendelorm, svineinfluensa etc når det kommer hit.. sånne ting er forøvrig ikke så lett å bli kvitt som ulv! Jeg bor i ulveområde jeg, men går i skogen hver eneste dag, har bikkja løs etc og det jeg er mest redd for er å treffe på bjørnen med bytte når den har tatt elg etc, mye mer redd for bjørn enn ulv slik det er pr idag. Når det er sagt, jeg vet ikke om jeg ville synes noe om å møte en innpåsliten famileflokk på 14-20 individer - jeg ser ingen grunn til at de ikke skulle fly på bikkja og meg - såfremt vi ikke har jakt nettopp for å lære dem å sky mennesker. Og Tulip, jeg ville sikkert ikke synes det var noe artig med villsvin heller, men nå er det ulv som diskuteres her.

Sukk.. intet nytt er godt nytt, er et svært oppskrytt ordspråk!

Synes folk tar litt lett på hva det innebærer å ha hund i ulveområder. Man bør sjekke ut hva de sliter med i Sverige - for der er det slets ikke bare jakthunder ute på alenetur som blir tatt. Der har folk opplevd å få tatt hunden mens de stod og holdt den i bånd for uten ulvejakt, så mister ulven sin skyhet. At ulven kommer helt inn på gårder og tar hunder som står bundet ute, er så sin sak, man må la være å la bikkja stå ute alene, men når de forsøker seg på hund i bånd med menneske, da er det ikke så greit synes jeg. Skulle ulven slå seg til i Oslo-marka og faktisk trives der, så vil man ha et alvorlig problem faktisk - for med så mange folk uti marka, må slike ulver være lite menneskeredde. Og hele basisen for ulvers "ufarlighet" er at de er redde for mennesker. Og nå kommer sikkert noen å be om linker - og jeg gidder ikke finne frem til dem nå - men gå på sidene til Svenske foreningen for jakt&fiske og sjekk linkene de har vedr det med jakthund og ulv. Der er det også statistikker for antall hunder og under hvilke situasjoner de ble tatt, de siste årene.

Kan jo fortelle at avis-skriveriene kom først etter at en fotograf la ut bildet på fb av John og hans hund i vannet med omtale om hans rørende omsorg for hunden som hadde så mye gikt at den kun fikk sove i vann. Og at John, den oppofrende sjel han var, badet 1 time hver kveld med sin hund sånn at den kunne sove og at den sovnet øyeblikkelig når den kom i vann.. at bikkja ellers hadde 23 timer med smerter så sterke at den overhodet ikke fikk sove, ble ikke nevnt. Selv synes jeg fyren personifiserer den ytterste egoisme og mangel på empati. OK, han elsker hunden - men må hunden lide for det? Fortjener den virkelig det? Nei vi avliver ikke hunder for at de er gamle, vi avliver dem fordi de har det vondt eller mangler et minstenivå på livskvalitet. Og hva vi eiere opplever som akseptabelt er selvfølgelig veldig individuelt. Men om jeg ikke hadde penger nok til å gi min hund akseptabel smertelindring, så hadde jeg avlivet den selv om pengemangel må være en av de verste grunnene.. men hunder skal ikke lide. De er ikke mennesker, man kan ikke forklare dem "dette går over", eller "om 4 timer får du en pille sånn at du kommer å ha det bra en times tid". Jeg har selv avlivet hund når den ikke klarte å være med på tur lenger. Den spiste fortsatt bra, men var giktisk og lite bevegelig. For henne var skogsturen den ultimate gleden, jeg gikk småturer med henne men hun bare gråt og pistret når hun forsøkte å løpe - og løpe og sjekke ut måtte hun jo. Jeg hadde henne bånd så hun ikke kunne løpe, men det var jo ingen tur for henne. Så da avlivet jeg henne for jeg anså at hennes livskvalitet ble for dårlig når hun ikke kunne løpe i skogen lenger. Basenjien min derimot, tilbrakte de siste 2 årene av sitt liv foran peisen eller i sofaen, for henne var det livskvalitet nok. Så det der er veldig forskjellig - men smerter og ubehag - det er ikke livskvalitet for noen hund. Det er jeg sikker på.

Jeg veit ikke jeg.. for en slik hund er det en uutholdelig lidelse å være alene. Og før eller siden, uansett antall familemedlemmer etc såvil det kunne være situasjoner hvor omstendighetene plutselig innebærer bisken må være alene. Jeg har hatt hund med seprasjonsangst - og den angsten er ikke noe å kimse med altså. Siden den har vært omplassert så mange ganger, siden separasjonsangst er en såpass alvorlig lidelse, siden det er omtrent komplett umulig å kunne si at hunden aldri noensinne skal være alene i resten av sitt liv, og siden det innebærer regelrett tortur for en slik hund å være alene, hadde jeg gitt hunden den største gaven jeg kunne gi den - å la den slippe

Flir.. men jeg tror ikke Strider skjønte hva Balrog mente.. men jeg tenker at hvis Strider også får helt egen dame at han kan bli litt morsk han også, men jeg vet ikke. Sukk, når det gjelder Strider så føler jeg meg helt som førstegangseier - har aldri hatt hund av sånt kaliber før (men et veldig snillt og sjarmig kaliber da!). Fryktelig spennende og morsomt med disse kelpielurvene altså!

Jaja, farskapens gleder er uansett oppskrytt! Og det kan bare være en Marvin.. men bedre lykke med forplantningen neste gang!

Nei, er ikke premien en liten blue merle tispevalp, så kan det være det samme altså! Men jeg tipper 5 valper, 4 tisper og en hannhund. Hannhunden og den ene tispa er blue merle og de 3 andre er tricolor. Og jeg tar gjerne blue merle tispa som premie

Altså Balrog er en fantastisk fin fyr - OK så er han ikke så glad i alle 4-beinte han møter på sin vei, og selv om jeg forstår at sånt er slitsomt (hadde 12 år med krakilsk basenji jeg..) så er han så dundrende vidunderlig ellers (og så pen da!). Men jeg synes det er spennende med tipsene du har fått, og om du synes de funker eller om de fikser det der helt eller ikke. Og så lurer jeg veldig på hvordan Strider egentlig er, så langt har han kun fått bank av en hannhund (gatas skrekk) og leker fortsatt bra med den eneste av sine gamle hannhund-venner som fremdeles lever (siden jul er det blitt 5 hannhunder færre her i gata ) men denne har han jo kjent siden han var liten. Han treffer jo ikke andre hannhunder, unntatt Påsan på trening og da er det jo trening, så ingen kontakt. Og skulle vi være så heldige og ende opp med en liten kelpie-frøken etterhvert, så kan det jo fint skje at Strider blir tøff i trynet også - så jeg suger til meg tipsene du har fått og er veldig spent på fortsettelsen!