TonjeM

Etter 12 år med frykt-aggressiv basenji, har jeg også et svært anstrengt forhold til å møte løshund uten eier altså. Min lille basenji ble t.o.m. angrepet og bitt (måtte sys hos dyrlege) av en løs engelsk setter av alle ting.. (nei ingen eier, regningen måtte vi ta selv enda vår lille basselusk var i bånd) Det er ikke kult å møte løshund om det er aldri så mye utenfor båndtvangsperioden - og i Bærum var det også spesielt settere vi møtte, gjerne langt inni bærumsmarka utenfor allfarvei. Jeg synes det er en uting at settere skal flakse sånn vegg imellom også utenfor båndtvangstid. Folk med polarhunder slipper jo ikke hundene sine sånn ut i det fri, så hvorfor er det spesielt de med fuglehund som har en så slepphendt forhold til hund langt avgårde på tur? Nå er det båndtvang, og viltet er sliten etter vinteren, rådyr og elg er høygravide, de skal føde om en måned eller 2. I mai skal skogsfuglene legge egg og de legger egg på bakken - ja jeg er nøye med båndtvangen for den ene hunden, men kelpien får ihvertfall inntil videre gå løs. Og ja, han har vi 100 % på i skogen, han er alltid innenfor synsvidde, han kan kalles inn fra rådyr, hare, fugl whatever mens Flatcoaten må gå i bånd frem til 20. august. I tillegg går vi nå kun 2 ulike ruter, og til samme tid - for å lære viltet at her kommer vi å gå tur utover slik at det er ikke det beste stedet å få barn på. I tillegg lager vi mye støy, alt for å være så skånsomme vi kan (dog uten å gå glipp av den fantastiske naturen vi er så heldige å bo i).

Jepp FB er stedet for å få seg en kelpievalp-fix!

Jeg synes også sheltie er et godt forslag. Kanskje DSG også, men dette er en rase jeg ikke har så mye kjennskap til. Det jeg kan si noe om er basenji. Når jeg leser ders ønsker, så er ihvertfall ikke basenji det første som faller en i hu for å si det slik. Man velger basenji for dens unike bakgrunn, at det er en urhund, at den er karismatisk, interessant, har interessant adferd (feks de har ofte en intens jaktlyst og jakter veldig "smart", svært interessant), at den er så vakker at man kan få tårer i øynene. Man velger den ikke som en lettlært, grei rase som kan omgås alt og alle og brukes til ymse. De er veldig variable de små basseluskene, så det kunne hende at dere fikk et individ med de egenskapene dere ønsker - men man har langt større sannsynlighet for å få ønskene oppfyllt med en annen hunderase (og gjeterhunder er ikke noe dårlig tips!) Lykke til med valget ihvertfall!

Å så kult!! Velkommen!! Så kjempemoro! Og hun lille rufsesnufsa du skal ha da (og ikke tenk på at jo søtere valp jo verre er den, søtheten er kun overlevelsesstrategi, man har ikke hjerte å kaste dem i søpla når det kommer til stykket allikevel.. ) Liker slike navnevalg ja! (Og kombi mini-bulle/kelpie tåler nesten ikke tenkes.. blir spennende ) Og så gøy at du skal ha Arya! Tenker det var Strider som fikk deg omvendt på Lillestrøm

Vet han har 2 damer til å forholde seg til - så jeg bare gjentar: stakkars Marvin

Å så bra! Da er hun utvetydig og unikt identifisert her i verden: Dany. Og stakkars Marvin.. han går en slitsom tid i møte han!

Så gøy med denne tråden da! Skal følge spent med så Sara satser på deg vedr bildebevis. Og jeg synes definitivt at smårutete vinduer må bare være det eneste rette for det vakre gamle huset! Oppussing er egentlig grusomt, med rot og uroden i ens liv og så blir man litt som på nåler når man har håndverkere vandrende rundt i huset altså. Man får liksom ikke ro på seg til å sofe med høye snork feks..

Klart jeg måtte inn og snike!! Sniker mye jeg faktisk Men da det stod i AN-tråden at du skulle til å sende mailer vedr fordeling, ble det aktivitet her i gården! Og jeg hadde Arya som en god nr 1 som fortispen din fra da du nevnte henne spesifikt første gangen som den frempå valpen som laget lurveleven når hun ikke fikk det som hun ville - enda hun kun var en uke eller to, og at sist du hadde en sånn het den Strider (og jeg er så sjeleglad for Strider er hannhund for ellers hadde jeg ikke hatt han nå!). Og så tror jeg du hadde Asha som nr 2. Men så ble jeg litt usikker pga Asha hørtes ganske lik ut.. og så var jeg usikker på utseendet.. men så fallt jeg ned på Arya allikevel. Og Arya virker å være veldig lik Strider altså.. liknende fotoshoot adferd feks, og så hang jeg meg opp i at Marvin fortalte om valpebesøket at Arya drev rundt med sine egne prosjekter = mye å gjøre mye og føre = Strider.. Men Ingvild - Tyrion er da et knallfint navn hvis du uttaler det på norsk (ikke den engelske uttalen) og jeg har hørt bergensere klage på r-uttale (Mokken feks..) men aldri trøndere! (Forøvrig hadde 2ne et kjempenavneforslag.. Imp er bare så passende et navn! ) Og Marvin, kommer du å beholde navnet? Hun er såååå søt lille Dany, blir jo kjempespennende å følge henne. Nå gleder jeg meg veldig til kenneltreff i september!

Nå venter jeg på at Jeanette skal oppdatere hjemmesiden sin ferdig - men jeg hadde såååå rett når jeg gjettet hvilken Jeanette kom til å ha som for-tispe! Og grattis Ingvild og Marvin! Heldiggriser! Dere kan bare sååå glede dere altså... Dere skal igang med en av de mest spennende reisene i verden, livet med en liten kelpie.. Og den reisen bare fortseter og fortsettter. Nå får dere komme igang med egne tråder under min hund! Edit:sånn for ordens skyld, Jeanette har opdatert litt under breeding Deepeyes III. Men hun er treig altså.. Ikke oppdatert alt enda..

De er jo så vakre små! Når jeg ser slike bilder er jeg så glad jeg ikke er oppdretter - ville blitt helt gal av å måtte levere dem fra meg (og ville endt opp som en samler..)

Kunne tatt hvilken som helst av de der jeg..

Kjempepassende med stamtavlenavnet, men hun kommer å fortsette å hete Meera? Du har bare å legge det inn i kontrakten altså! Og fr en heldig valpekjøper.. Sukk.. Vedkommende går en fantastisk tid i møte!

Verdens søteste ku simpelthen!

Hmmm.. Ser litt på kropps-språket der de står, ikke at det er noe annet enn et snap shot for en utenforstående, Tyrion, Asha og Summer ser svært så fornøyde ut med oppstilling/leverpostei- foring. Arya ser man ikke så godt (ser ut som hun trenger litt mer begrensing av oppdretter!) men er den som desidert har mest leverpostei i trynet Men hun er ikke så rett i bakbeina som hun var på bildet forrige uke. Og Meera, sukk Meera, vet du vil ha litt andre kommentarer enn åååå så søt, men akk det ansiktet der - synes nesten hun er den som likner mest på pappaen sin! Og nå har jeg en privat gjettekonkurranse med meg selv vedr hvilken tispe Jeanette beholder som for-tispe.. Spent på om jeg får rett! Til slutt vil jeg påpeke at det er ikke akkurat håndverker hender du har der Jeanette, bygger du virkelig gjerde med neglelakk (nå savner jeg kursiv på ipaden altså)? Og er Summer fremdeles mini-Willy?

Er de som LOTR-kullet, så byr vel slikt neppe på problemer.. Tvertimot, nesten slik at man kunne tenke seg litt mindre fysisk mobilitet

Gærne brorsan! Men røyter Harly altså? Jeg lurer fælt på Strider, har ikke opplevd at han røyter noen gang slik at da burde jo pelsen hans være ganske slitt etter snart 2 års bruk liksom men detb er den jo ikke!

Hahaha! Stakkars Dany (og Tyrion), hun Arya er en skikkelig pain-in-the-ass altså, tar ingen hensyn til sovende stakkarer! Håper du filmer når de andre våkner og oppdager de har havnet i Tusenfryd avd. Mogreina!

Flir.. fått litt lengre ben siden sist liksom - men jeg synes han ser mer og mer rampete ut..!

Gratulerer med nytt familiemedlem! Så skjønn da- og så spennende å se hvordan hun blir. Inttil videre er hun jo bare til å spise opp!

naaaaw, så herlig bildeserie! Store onkel Pøbel og ikke fullt så store onkel Kamar og så to små basselusk-drops.. Kan det bli noe finere?

Altså, denne metoden brukte vi noen ganger med lille basenji, men det hadde ingenting med dominans å gjøre. Siste gangen var det Strider som liten valp ble holdt fast slik at hun kunne undersøke han grundig uten at han fikk skremt henne på noe vis. det samme ble gjort feks med dachsen tvers over gata etc. Hun var jo ekstremt frykt-aggressiv overfor andre hunder og det å få gjennomsnust uten at den andre kunne gjøre bråe ting gjorde underverk for hennes omgjengelighet. Strider ble ikke redd av den fremgangsmåten, ei heller dachsen og hun elsket Strider og godtok dachsen fullstendig. Så i den settingen kan man kanskje bruke metoden etter skjønn. Men for å jekke ned en dominant hund? Det tviler jeg på for å si det mildt!

Begynner å bli stor gutt Strider nå, muligens verste fjortis-alder. Han har markert inne en gang (fikk øyeblikkelig veldig negativ respons på det, og så langt, har det ikke gjentatt seg). Og så har vi hatt vår første kontrovers rundt dette med å ha egne meninger! Dog valgte Strider et særdeles uheldig tidspunkt for et slikt forsøk - han undervurderte totalt hvor stor motivasjon vi mennesker har for å fjerne revediare av hund som har rullet seg i revediare! Hele bikkja var dekket av det (og noe så sinnsykt kvalmt det var!) Jeg tørket av han best jeg kunne med snø mens vi gikk tur. Så var turen slutt, jeg tar på han båndet og ser han har fremdeles en klatt på halsen, så jeg tar opp en neve snø, tar rundt snuten hans og holder hodet hans opp og begynner å gnubbe snø på. Etterhvert oppdager jeg at lille gullunge faktisk knurrer - og ikke noe sånn halvhjerta pingle knurring nei - ordentlig knurring med trøkk, veldig klar tale at det der burde jeg bare droppe! Jeg slipper et øyeblikk for det tok meg veldig på sengen, og så tar jeg han rundt snuten og holder hodet hans opp igjen - jepp - han knurrer. Men det var fremdeles lort igjen, som jeg bare måtte ha bort – protester eller ei. Da jeg reiste meg opp, fortsatte han å knurre. Så da kommanderte jeg dekk, han dekket, fikk en godbit og så var vi helt ferdig med den saken. Og muligens jeg er tungnem, naiv etc, men denne kontroversen synes jeg var interessant. Jeg har hatt et langt liv med engstelige/redde hunder og har lite snøring på tøffere hunder. Og dette var slets ikke noen redd hund (det er faktisk stooor forskjell i kroppspråket) – det var en fly forbanna liten kelpie-lurv. Det var også en påminner om at det er mye temperament i den lille kroppen, vi så en del til det da han var liten i form av å feks fly brølende opp av snøen når Tomsingen forsøkte å dynke han i snøen, men så har det vært mer eller mindre fraværende. Dog det er der. Det er denne underliggende tøffheten som man aner alltid er der, uten at man helt kan sette fingeren på hvordan man vet det liksom. Veldig spennende, det er også en side av å ha en heftig hund! Disse episodene var for mange uker side, og det har ikke vært noen fler eller antydninger til fler episoder. Ikke har han markert inne, ikke har han protestert noen gang på håndtering eller noe annet heller så jeg vet ikke om det der var en blaff eller hva. Vi får se. Og ja – vi har vært på utstilling på Leto! Ble blå sløyfe da, litt lealøs i beinfestene både Strider og Balrog, men det kan selvfølgelig også ha litt å gjøre med småglatt underlag. Denne gangen viste jeg han selv. Egentlig var dette renspikka TonjeM-trening, jeg blir så sinnsykt nervøs av slike ring-aktiviteter. Ny erfaring: Strider lar seg ikke påvirke av at jeg får gelebein, spastiske bevegelser og sinnsykt høyt adrenalin-nivå av nervøsitet slik mine tidligere hunder har gjort. Han er en robust greie, ingen tvil om det. Det var moro med utstilling, dette skal vi gjøre mer.. funderer litt på Bjerke.. Og slik fortsetter oppdagelsesferden med Strider. Jeg vet jeg er motbydelig kvalm og muligens skrytete (! Selv ser jeg på det som objektive fakta..) i omtalen av han, men det blir til det når man har så vanvittig glede av denne lille karen som utvider horisonter, får en til å le og som dessuten passer så enormt godt inn i vår tilværelse. Et par bilder fra idag, har vært ute og trent og så avsluttes det med lek. Den leken der leker Strider gjerne med alene, rister den, kaster den opp i lufta etc Han synes også det er vanvittig sinnsykt fantastisk gøy om man løper etter han litt og jager han når han har den.. Så dette er i praksis noe som i hovedsak brukes etter avsluttet treningsøkt - og bare en gang i blant - som feks idag! Og man kan jo se dødsfarlig ut også:

En stund siden man har skrevet her om lille lømmel. Og det er dumt for går det for lenge så glemmer man jo hyssene – og de opptrer jo jevnt og trutt! Han gjentar dem stortsett ikke. I år har han feks ikke drevet å skrudd av ovnene slik han gjorde forrige vinter. Siste hysset jeg kan komme på er knyttet til at det muligens bor en avholdsmann i Strider’n. Eller omvendt, han er egentlig disponert for alkoholisme.. Vi har en gjeng små ølbokser lagret i det ene sovrommet. Døren inn dit står åpen rett som det er når det kaldt pga jeg har planter der inne som overvintrer. Den døren har stått åpen mange ganger, og det er ølbokser der stadigvekk (har ikke plass til dem i kjøleskapet og det går ikke så mye øl her i huset heller). Strider har aldri brydd seg, men det har nok bare vært fordi han ikke har rukket over tidligere skjønner jeg nå. Jeg kom inn på stua og syntes det luktet rart, veldig rart. Etter litt neseprøving kom jeg frem til at det luktet øl. Med Strider i hus har man etterhvert blitt en kløpper til å legge sammen 2 og 2 i en lynende fart, og "Ølboksene!" var den første tanken som for gjennom skolten. Og riktignok, på soverommet fant jeg 12 punkterte ølbokser og en helsikes øl-aroma, det luktet som den fyllebula der inne. Kunne vært verre selvfølgelig – godt at småen ikke røyker! Strider var med meg inn og kikket på ødeleggelsene og opprydningen med en slags akademisk interesse, ikke det minste skyldbetynget nei! Det har faktisk vært et strev å få bort lukta, vasking og vasking – og en skål med eddik som har fått stå der og dunste. Men nå er det noenlunde presentabel atmosfære der inne, tror jeg. Han er nå snart 20 måneder. Han har hatt en periode med sporadisk demens under trening, men det hjalp veldig når man kuttet trening tvert når han surret rundt - fokus kom fort tilbake. Han endrer seg nå om dagen må jeg si, er blitt mye roligere (NB! For å være Strider altså, må presisere det!) og konsentrert selv om det er forstyrrelser i omegn. Nå kan naboene vise seg ute uten at han nødvendigvis skal kaste seg rundt halsen på dem, vi har trent på gårdsplassen når nabohunder er kommet vimsende rundt løse, men han har da ignorert dem og heller jobbet. Og så har vi vært på kurs hos Gråtass – helt suverent, enormt lærerikt – enda mer å lære om Strider og den type hund han er. Vi har feks jobbet mot tannvisning via hilsetrening. Tannvisningen i klasse 1 skal jo demonstrere tilgjengiglighet, men Strider er av typen ”over tilgjengelig” med all sin overstrømmende kelpie-løøøv, entusiasme og begeistring. Og da er det så moro å oppdage at bikkja, som kan virke blokkert i all sin sprudling, egentlig ikke er det – man kan få kontakt, man kan få han til å droppe foretagendet og heller lyde – og det ikke er vanskelig en gang bare det legges opp riktig. Vi er overhodet ikke på en tier, men det er ihvertfall ikke en null! Litt trening på det utover så sitter den altså! Hmm.. tror jeg skal dele opp litt, mye som må sies når man ikke har oppdatert på 4 mnd! Et bilde av smukkasen først da:

Veldig interessant Jeanette! Og spennende - for jeg lurer litt på de karakter-trekkene du ser på dem som valp. når det gjaldt LOTR-kullet så har jo det stemt til en stor grad? At en del av særtrekkene du så på dem som helt små fremdeles finnes i de nå (snart) voksne hundene? Det har jo stemt fullt ut for Strider synes jeg. Må ta litt høyde for at man kanskje former hunden til det man tror den er.. men bare kanskje, jeg er egentlig ikke så sikker på det. Hunder har tross alt sine personligheter.

Gratulerer med dagen lille kelpie-gærning! Stor gutt blitt, men like crazy i uttrykket for det - slik ordentlige kelpiegutter skal være!