TonjeM

Jeg har prøvd F5 helt naken(dvs uten ctrl *sette inn passende smiley jeg ikke har*) og det var fremdeles innstilling av skjerm-kontrast.. er som det ikke "når internett". Og idag er det blitt enda verre tror jeg, idag fikser vi ikke æ ø æ enda de funket igår. Her i svar-ruten ser det helt OK ut men så snart jeg har postet blir det til kaudervelsk (masse slashing!) Sukk. Blir visst bare fb på meg heretter.Smileyene kan jeg leve uten men ikke æ ø å (og ja sonen står på norsk innstilling)

Åååå så kult! Venter spent på fortsettelsen her! jeg synes som bananen at en Noddy må til også.. Neville&Noddy -suverent, høres ut som de må selges sammen.. (Noddy husker jeg fra min tidlige barndom da jeg bodde i London.. han liknet på Tittentei men var ikke irriterende.. mer husker jeg ikke om han, men navnet er fint!) edit: Og hvorfor blir alle æ, ø og å til kaudervelsk her!! HUMF! Ser jo normalt ut i editoren Trippel HUMF

Og der røk den arbeidsdagen... sååå spennende da!

Her kommer det bare opp "tomme blå firkanter" når jeg holder cursor over.. og jeg har forsøkt ctrl+F5 til jeg ble lei.. (Den regulerer visst kontrasten på skjermen her..) Og det er kryss over rutene nederst her.. er det sidenr det skal være mon tro? (Og jeg lever i explorer-verden, men det er den nyeste versjonen, oppdatert også..)

Fankern, skal vi holdes på pinebenken altså? Nei, altså...Uta venter vel til hele familien er dausliten og ikke orker en tøddel mer, og SÅ setter hun igang. Sukk.

Ææææ hvor finner dere de kule smileyene? Ikke antydning til smileys lenger her.. edit:ble jo smiley når jeg skrev kolon og parentes, men jeg kan ikke så mange smiley-koder jeg.. og ihvertfall ikke til de kule smileyene!

men veldig små baller...

Jeg gjetter 14 hannhunder! (Dette er antijinxing for ting blir aldri slik jeg forestiller meg..)

Selvfølgelig har han det, hadde jeg nær sagt.. Og så kan man bare håpe at det blir en stødig raus sak blottet for vokt og vakt og hunde-aggresjon som verken krever oppdragelse eller tilsyn, for ellers kommer det en reprise om et år eller to. Sånne hunde-eiere får det til å gå kaldt i blodet mitt, det er slike hunde-eiere som er opphav til eventuelle forbud og begrensninger og hundefrykt i samfunnet.

For en nydelig liten snuppe (inntil videre! Blir vel stor dame etterhvert) gratulerer!

Og det syntes jeg var såå fint av lille gullegull altså! Håper det er greit å bruke bildet som profil både her og der! (Men jeg spurte om lov igår altså, men bare for å være helt sikker!) Vært en knallhelg, bortsett fra jeg måtte jobbe idag (med flittige avbrudd for å sjekke fb etc..) Strider satt og lå sånn noenlunde sammen med andre hunder han! Hadde jeg neimen meg ikke trodd.. Tannvisning er litt mer på kremt-host-hark-stadiet da.. men jeg har en plan, som innebærer bruk av hunderedde naboer som ikke forteller meg hvordan tannvisning bør foregå.. (de andre hundeglade naboene vet nemlig alt om hvordan man håndterer hund, og skal bare "vise på Strider" at deres oppsett er det beste.. sukk. Unngår dem vi!)

Ååååå du tar så fantastiske bilder unge mann! Idag har vært en så utrolig suveren dag, Gråtasskurs anbefales på det varmeste! Som jeg har kost meg! Og så sliten jeg ble.. og Strider ble også dødssliten og har vært i koma siden vi kom hjem!

Oppvask er nok det aller aller verste tror jeg, og da er det ganske ille for jeg hater husarbeid og matlaging og rydding noe intenst. Jeg kan bruke 6 timer på en oppvask - 5 1/2 time å grue meg og så 1/2 time å gjøre den.. I tillegg kan jeg kaste bort uendeligheter med tid pga oppvasken. Jeg klarer ikke å kose meg med noe hvis jeg har oppvasken hengende over meg, så jeg forsøker å gjøre unna oppvasken før jeg andre ting som jeg synes er morsommere - men det funker ikke - oppvaskvegringen er så tidkrevende at jeg går bare rundt omkring og gjør ingenting!

Takker for skryt - javisst er han skjønn! Men jeg har filosofert litt om det der.. det som er en skjønn hund for den ene er kanskje skrekkelig for den andre. Det er mye liv og røre i en liten kelpie, de er tross alt ganske heftige hunder, og sånt må man trives med. Tror ikke svigerfamilien feks synes han er det minste skjønn, men de er høflige. Og nå i etterkant tenker jeg at kanskje synes de i tillegg at gubben og jeg er helt i overkant tussete med Strider.. da vi var på tur med dem var vi innom et vann slik at hundene kunne bade. Tolleren er jo typisk retriever med spektakulære stup ut i vannet, men gubben og jeg var litt vel selvopptatte der, enset ikke tolleren for retrieverbading har vi jo masse erfaring med - vi drev bare og var betatte og flirte oss ihjel av Strider vi.. Han er ikke den største bade-engelen nemlig. Når han svømmer står vi omtrent på tå hev om vi må uti og redde han for svømmeteknikken hans er helt på tryne med masse baksing, druknelyder og av og til forsvinner han t.o.m. under! I tillegg liker han ikke dypt vann, så først så vasser han litt uti vannet - og når han vet at det ikke er dypt så kaster han seg uti med et volsomt gigaplaske-byks, ser bare så latterlig ut.. Tolleren var kjempeflink å hente pinne langt utpå, Strider ville gjerne ha pinne han også, men han gjemte seg bak en busk ved vannbredden og overfallt tolleren og forøkte å rane til seg pinnen når hun møysommelig hadde svømt langt ut og hentet pinnen hele veien tilbake til land.. Og gubben og jeg synes det er sååå fornøyelig, vi bør nok skjerpe oss litt! Altså, noen ganger forundres jeg bare over hvor heldige vi har vært med Strider'n! Jeg syntes lille basenji bare var helt unik og spesiell, once in a lifetime, og hadde aldri drømt om at neste bissevov skulle bli minst like spesiell og morsom og unik, forventet ikke det overhodet - twice in a life time - hva er sjansene for det liksom? Vår lille Emil i Lønneberget hund.. Diger?? Strider-gutt ? Han er jo bare en liten fnutt! Men det er pussig, jeg synes alltid andres kelpie-hanner ser så store ut..inkl Ballemann! Kelpier ser i det hele tatt ganske store ut på bilder av en eller annen grunn!

Flir.. så mye du har fore i hjerte og sjel om dagen, er det ikke så rart du ikke får med deg alt! Kjør på!

Blir så glad av dere jeg!

Wish I had been there! Høres ut som dere har hatt det helt topp!

Ferie juli 2012 Vel jeg fortsetter min Strider-dokumentasjon her (siden jeg ikke har noen blogg). Da er det straks slutt på 4 uker med ferie, og det er veldig leit. Strider har hatt herrens glade dager, han har vært med på absolutt alt. Det er veldig lettvint med bare en hund, og Strider er en veldig lettvint hund å ha med seg. Vi har dog litt å jobbe med når det gjelder å legge litt demper på entusiasme og livsglede og nysgjerrighet vedr nye steder, men han roer seg ihvertfall veldig fort selv om man har noen litt uverdige øyeblikk i det han kommer ut av bilen - han sitrer av spenning mens han venter på kommando å få lov å komme ut (lydig gutt nemlig, går ikke ut før han fårlov) men så kommer han ut som et prosjektil og man henger nærmest som et blafrende anker (man er jo mer anker-format enn fiol-format for å si det slik) i vinden etter han.. Vi har pusset opp kjøkken, noe som medførte turer til Bygg-butikker og Ikea. Og Strider har vært med. Jeg tok han ut hver eneste sted, en skogens kar behøver å smake på litt sivilisasjon og kjenne asfalt under potene! En dag spiste vi lunsj på Maxbo ved Hvam (jepp, vi vet å finne trivelige spisesteder med vakre utsikter mot parkeringsplasser). Da satt vi ute på "spisestedet" slik at Strider kunne se på livet og folk som gikk forbi og inn og ut av butikken eller drev på på parkeringsplassen. Først hadde vi en liten klargjøring av at hunder sitter ikke på benk til bords.. Vi satt inntil glassveggen av butikken, og kafeen var på innsiden. Der satt det en familie med 2 små gutter i 3-5 års alderen. De var helt fasinert av Strider og stod på innsiden og banket på vinduet til han. Strider var like fasinert av dem, og "kakket" tilbake med poten sin til ungenes jubel på innsiden.Så slikket han på vinduet og da kunne vi høre helt ut hvordan ungene hylte av latter der inne - tenker det var en flott stor rosa tunge de så på innsiden! Men vindus-slikking måtte vi sette en stopper for, man gjør ikke slikt når man er fra et møblert hjem Vi har vært på flere bilturer til Sverige, stoppet en masse på veien og gått rundt på oppdagelsesferder.Det har gjerne vært 10-12 slike stopp på hver tur så Strider har skikkelig fått øvd seg på å komme ut på nye steder. Jeg hadde håpet han kunne tatt hver slikt sted med fattet ro, men han er vanvittig entusiastisk uansett han. Men han blokkerer ikke, lyder fint om enn litt hektisk, så jeg er egentlig veldig fornøyd med han allikevel, det er bra nok! Og så har det vært masse skogsturer og sykkelturer kombinert med skogsturer. Gubben binder Strider i line på styret og lar det stå til. På de helt stille skogsveiene fungerer det fint og Strider jobber som en helt. På en skogstur fant vi helt ferske bjørnespor (gulp) og det syntes Strider var skrekkelig spennende, den ville han spore! Vi tok han i bånd da for sikkerhets skyld, hadde absolutt ikke lyst å spore bamsefar nei. Og så har vi for første gang fått han til å spore elg! Han har så langt hatt null interesse for viltsporing - unntatt ulv og nå bjørn (!). Men håpet er at han kunne være ettersøkshund her i omegn etterhvert. Vi var på vei til tur da vi skremte opp en elg fra veien. Skremte elger=stressa elger (viktig at han lærer forskjellen på spor fra rolig og stresset elg) så vi stoppa bilen. Sporutstyret ligger alltid i bilen så satte på sele og line og ba han spore elgen - vi kunne jo se elgsporet og satte han på det. Og han skjønte det var elgsporet som skulle følges! (Sporingen i seg selv var ikke noe å rope hurra for, helt ferskt og fuktig vær - han gikk jo gjennom rene luktkorridoren - men poenget her var at han rett og slett skulle følge elg og ikke menneskespor). Vi fulgte det ca.. tja.. 1 km? eller noe sånt. Ferien har budt på en ny oppdagelse som jeg ikke har tenkt på før, Strider har aldri sett joggere før. Ingen som jogger her i skauen og ingen joggere på steder vi har vært. Vi ble bedt til svigerdatters foreldre i Drammen og gikk tur i Drammensmarka. Der var det masse hunder, turgåere, syklister - og joggere. Han var kjempeflink til å gå forbi andre hunder og kjempehyggelig med hundene han møtte som han fikk hilse på (vi så an eier - var det flexi og tilsynelatende ukontrollert hund fikk han hilse, hadde de hunden under kontroll gikk vi bare forbi uten hilsing. Ville ikke at han skulle bli bedt om å gå forbi uten å bry seg og så kom den andre hunden byksende på han allikevel liksom..). Joggerne derimot.. å så morsomme de var syntes Strider, å så gjerne han skulle vært med dem, dette var tydeligvis mennesker som hadde skjønt dette med å ha det moro! En gang møtte vi 4 stk som jogget med en flat, da la Strider seg ned og gråt når han fikk verken hilse eller være med dem - lille søte kelpielurven. Han går strålende sammen med tollertispen svigerfamilien har, hun synes Strider er en kjempekjekk fyr og han oppfører seg så pent med henne - ikke snakk om å være grisegutt og stikke snuten opp i intime steder - men heller veldig hyggelig lek og samvær. Jeg tror dog ikke sviger-familien liker han, de synes nok han er for aktiv og for intens og at han har litt nifse øyne! Unntaket er svigerdatter, jeg vet ikke om hun later som, men det virker som hun liker Strider veldig godt - hun tar han på fanget og koser han mye og synes det er så deilig med en kosete hund (tollertispen finnes nemlig ikke kjælen i det hele tatt). Og så skjedde det som gjorde at jeg var så betenkt mht hannhund i sin tid. Gatas skrekk fløy på Strider. Møter med han har gått bra tidligere, men siden vi hadde ulv spaserende rundt her i fjor høst har eierne vært nøye på å ikke la han reke rundt løs og de har ikke møttes på lenge. I sommer gikkk vi forbi huset deres og Tikko slet seg og kom brølende ut til oss. Han stoppet et bittelite sekund og luktet på Strider. Strider hadde y-ører og logret, stod helt stille, og jeg tror ikke han var provoserende annet enn at han ikke la seg på rygg. Uansett, Tikko bare hev sine 50-60 kg (han er like stor som en leonberger, men litt lettere kroppsbygning) over Strider - og Strider lå på rygg under den digre hunden og bare skreik stakkars mens Tikko brølte. Gubben kastet seg over Tikko, jeg kastet meg over Tikko - forsøkte å løfte han i bakbeina men han var alt for tung - mannen til eieren (det er kona som eier Tikko) kom løpende og kastet seg over Tikko. Så fikk vi dratt av Tikko. Tikko har nok ikke ment å drepe eller skade, for det ble bare en masse skrammer på Strider, ingen bitt. Strider avreagerte øyeblikkelig og fortsatte turen som ingenting hadde hendt, men vi var skjelvne en god stund etterpå - og nå går vi aldri mer forbi huset, vi kjører (kjipt for det er en sånn fin sti opp i skogen like etter huset deres). Jeg vet ikke om Tikko ville være mer hard mot Strider skulle de møtes igjen, og jeg vet ikke om Strider ville svare han. Sånt vil jeg virkelig ikke finne ut. Men det var verdens deiligste ferie i et nøtteskall. Litt elendige bilder følger jo med som vanlig: Gutten til Pappa.. På tur i bjørneland. Vi har tatt på sele og skal til å ta på han langline. Vi var definitivt ikke interessert i å finne bjørnen selv om Strider gjerne ville det! Han ser så bred ut over rompa der, men han er faktisk nesten greyhound-tynn. Han har funnet ut at hundemat er for katter, og menneskemat er for Stridere - og der har vi ikke kommet til enighet enda. Så han er tynn! Lunsj langs veien på Sverigetur. Strider har jo en greie med biler - her testet vi å sitte langs en vei hvor bilene kom ganske brått og i 80-90 km i timen. Strider brydde seg ikke han. Så det ser ut til at bilgreia kun gjelder smale trange skogsveier hvor vi går i veibanen. På tur til Køla kirke. Ett av mange mange stopp, men sjekk - slakk line!

Da jeg var 14 ble jeg intervjuet i Fredrikstad Blad pga alle dyrene jeg hadde - det var hamster, rotte, gresk landskilpadde, rødøret terrapin (ja jeg er gammel, reptiler var lovlige den gang og ble solgt i alle dyrebutikker..), dvergpapegøyer og 1 hund. Det var visst så mye at det var verdt en reportasje. Husker det var en ung mannlig journalist og han var simpelthen skitredd for både rotte og hamster. Den gangen syntes jeg han var innmari teit, men nå tenker jeg at han egentlig må ha vært svært jobb-dedikert, for han var skikkelig redd stakkars.. Jeg hadde en hest på halvfor i 3 år.I hele barndom og ungdomstiden var jeg vanvittig glad i og opptatt av hester, men slet veldig med at jeg også var himla redd dem. De 3 årene med hest på halvfor var en særdeles blandet fornøyelse, jeg gruet meg som en gal hver dag jeg skulle i stallen - og det var tross alt 3-4 ganger i uka.Samtidig var den lykken jeg følte når jeg dro hjem fra stallen helt ubeskrivelig - da hadde jeg mestret og kost meg med hesten og svevde av glede. Men neste gang var jeg fortsatt like kvalm av skrekk. Det gikk aldri over.. Er født godtegris og da jeg var liten var det en gjeng smågutter som sa jeg skulle få sjokolade hvis jeg spiste en meitemark. Så jeg åt en meitemark, men de hadde ingen sjokolade!!

Og oppdatering? Vet at det er bilde av hengebuksvinet på fb.. m.m.!!

Det synes jeg er klokt av deg Cocker. Det finnes en del hunder som synes det er ubehagelig å bli fysisk kost med, men de vil jo gjerne være sammen med folk for det (det er ikke en naturgitt egenskap at alle hunder liker å bli kost - langt derifra!). Du nevner spesifikt ligge på rygg, tygge på bein - det er typiske situasjoner hvor hunder blir usikre (ligge på rygg er jo å være veldig utsatt, og har de noe å spise så kan de jo ha litt bytteforsvar, bisken blir litt engstelig for at noen skal prøve seg på godsakene), så jeg ville, uten mer info, gått utifra at vi snakker om usikkerhets-knurring og tatt høyde for det.

Småviltjakta begynner 10. sept og slutter 23. des.. Bukkejakta begynner vel 10. august tror jeg, og måker, kråke, rev skyter man vel nesten året rundt (tror ikke man får skyte rev i ynglingstida). Hos oss begynner elgjakta 5. oktober, og det er den eneste jakta vi tar hensyn til. Som Aya skrev, så er skrekken å rote seg inn i et drev og ødelegge jakta. Her jakter man ikke med løshund pga ulvefaren, så her legger de opp lange drev og folk sitter på post, slik at det ville føles veldig ubehagelig å ødelegge for jegerne. Jeg er ikke redd for at de skal komme til å skyte bikkja. Det er jaktlag her, og alle som er med må ha bestått storviltskyting, uansett om de er 30 eller 90 år. Og vedr jegere og alkohol, her i omegn tror jeg det regnes for å være enda verre enn pedofili!

Vurderte å melde på Strider. Han måtte jo gå i åpen klasse da, og slik som han ser ut nå om dagen tror jeg ikke det hadde vært noen vits. Pr idag er han ganske nedrøytet (nå har han røytet for første gang! Kvikt unnagjort men han ser litt aerodynamisk ut), og er i tillegg ganske så tynn siden han er blitt en prima donna-spiser, men vi skal nå ta oss en tur for å titte og trene apekatten på at han er ikke nødt til å være deltager i all liv&røre som foregår...

Tja.. de liker kanskje bur? Hjernevask? Min basenji elsket også bur, men hun fikk sjeldent ligge i bur. Da hun var liten hatet hun bur, og siden jeg ikke var så kjent med fenomenet bur, droppet vi det (jeg er gammel, og bur er defintivt et "nyere" fenomen i min verden - det er vel bare ca 15 år siden jeg hørte om bur i det hele tatt). Men så kjøpte vi bilbur for første gang og siden det dreide seg om sikkerhet så følte jeg at jeg måtte vende henne til bur - og bur ville hun virkelig ikke ha med å gjøre. Så vi tok inn bilburet, jeg la inn masse masse godsaker (tyggeben, vafler etc) og lukket døra sånn at bikkja ikke kunne komme inn. Så fikk lille basenji gå rundt hele dagen og se på herlighetene uten å kunne få tak i dem. Og så brukte jeg bur som belønning etter klikkerøkter.. var hun flink fikk hun lov å komme i bur, var hun ikke så fikk hun ikke det. Fungerte som gull, og vi fikk en hund som kastet seg inn i ethvert bur. Så hun elsket bur - men jeg er fremdeles overbevist om at bur ikke er noe naturlig for en hund!

OK, hvilken dag skal du ha ukesoppdateringen med bilde og alle tenkelige/utenkelige symptomer, tendenser eventuelt mangel på.. *tromme med fingre*