Pingeling

Det at folk ser overrasket på deg og tenker han burde ha lært seg å være alene på 4-6 uker er nok litt av årsaken til at separasjonsangst er såpass utbredt. Det er en "baby" som nylig ble tatt i fra sin mor og søsken, og skal lære å stå på egne ben. Den første uken går bort til å bli komfortabel i sitt nye hjem. På grunn av jobb må folk så smått begynne å trene den på å være alene så snart den begynner å finne sin plass, og det er klart noen hunder ikke tåler den raske overgangen. Men det er også viktig å ha gjevn framgang, spesielt for oss mennesker. Det er skummelt å slippe taket! ? Det å bli forlatt helt alene mens du henter posten er noe han tåler, selv om han sutrer litt. Han blir ikke traumatisert på noen minutter, selv om det kan høres sånn ut på lydene de lager.

Jeg synes det høres ut som du tenker veldig rett, og at du har en god plan. Og for noen fantastiske foreldre du har! Du og valpen er veldig heldige, og deres innsats er med på å gi deg og valpen en veldig fin start. ❤️ Valper blir mentalt og fysisk modne i forskjellig tempo, og mange valper blir nok forlatt før de egentlig er klare for det, eller med for lite/rask trening. Det er dessverre vanskelig å unngå siden folk må på jobb, og ferieukene går fort (spesielt når man er singel og ikke kan doble lengden). Det å ha mulighet til å ta det rolig er et kjempepluss! Dersom du ikke har startet med det allerede, så ville jeg begynt å trene på å la valpen være alene når du går på badet for å dusje og stelle deg, og når du går ut med søpla eller henter posten. Det er en fin start, og du merker fort hvordan valpen reagerer. Den er gammel nok til det. La det gå 30 sekunder uten piping før du går inn til valpen igjen. Det er delte meninger om man burde late som ingenting når man skal forlate valpen, og en god del treningstips sier at du bare skal gå ut som ingenting, uten et ord. Personlig er jeg ikke fan av det, og tror ikke det hjelper treningen dersom valpen ligger å tygger på en kong, og plutselig oppdager at den eier ble borte når den var opptatt med noe annet, men der må du finne ut hva som fungerer best for dere. Jeg har alltid sagt "jeg skal bare i dusjen, jeg kommer snart." Ikke noe trøsting eller "stakars deg" stemme, for det er ikke heldig! Men å gi klar beskjed om at jeg drar er naturlig for meg, og siden jeg har hatt valper som har vært veldig til å gå i hælene mine, så tenker jeg det ikke hadde vært så lurt å bare forsvinne. Den forrige hunden min var kjempetreg å trene opp. Hun ble sent moden, og jeg var redd for at hun aldri kom til å føle seg trygg på egenhånd. Men neida! Tryggeste hunden jeg noen gang har hatt. Nesten på grensen til kjip. Når jeg sa "hadet" til henne, så snudde hun og gikk til kurven sin og bare så litt overlegent i min retning. Tydeligvis ikke så veldig lei seg for at jeg skulle dra. ?

Å helledussan, så skjønn han er!

Whaaaaaaat? Anbefaler man å ha kull på tispe som har hatt livmorsbetennelse? Seriøst? I såfall er det horribelt, spesielt siden det vanligvis er en viss arvbarhet inne i bildet på de fleste helseproblemer.

Det er noe HELT annet enn å reagere på naboer. Tisper går tross alt tur (og marker hver tredje meter, føles det som) under løpetiden, og i tettbygde strøk er det ikke usannsynlig at hannhunder får ferten av løpetid hver dag uten at vi har peiling. Dersom det var vanlig å bli så tullete av så lite, så ville ingen hatt hannhund med mindre de bor langt utpå landet. ? Men det at en tispe i eget hus er løpsk er noe man må forvente at hannhunder reagerer på. Det er derfor de fleste velger å holde seg til samme kjønn når de får hund nr. 2. Dersom du har mest lyst på hannhund, så skal du bare senke skuldrene og gå for det. Dette går bra!

Reagerte hannhunden på løpetid hos nabotisper den hilste på, nabotisper den ble holdt unna, eller reagerte han på en tispe dine foreldre eide? Det er 3 ganske forskjellige grader av "løpetidsnivå." Tror de fleste hannhunder vil reagere ganske tydelig dersom det er tispe i egen husstand som er løpsk.

Jeg ber om det fordi jeg ikke fikk klart frem at tråden ikke var ment å handle om ting som f.eks. jakt. Å blande sammen bjeffing, aggresjon og frykt ble for vagt, og det ble ikke en diskusjon der vi alle snakker om samme sak. ?

Æsj, nå ble jeg valpesyk. Så fiiin!

Jeg husker jeg var så redd for å få tispe fordi jeg hadde hørt at de kunne være sure (derav uttrykket bitchy), og at de ofte var mer selvstendige enn gutta, men jeg har aldri følt at det er så stort skille. Hannhunden jeg hadde ble aldri gal av tisper, og når jeg har hatt løpsk tispe med på tur så har ingen hannhunder gått berserk i møte med oss. Personligheten til individet du ender opp med, samt treningen du gjør er mye viktigere enn kjønnsforskjeller. Det høres ut som du er litt redd for hannhund-adferd, og da er det kanskje like greit å si at du primært ønsker tispe. ? Så får du heller vurdere om hannhund er ok dersom det ikke er ledige tisper, og det er en ledig hannhund hos oppdretter! Er det lov å spørre hvor du har det fra at hannhunder har så vanskelig hormonell adferd? En frisk, voksen hannhund takler fint å leve et liv i tettbebyggelse. Er det hunder du har møtt som har vært så vanskelige?

Så flinke dere er! Det er så fantastisk å vite at det er sånne som dere rundt i hele landet som er klar til å rykke ut ved behov. Og så vakker hun er. Våken i blikket og klar for arbeid! ❤️

Kompostgrinder er helt fantastiske til å valpesikre huset, altså gjerde inn ting du er redd for. F.eks. ledningene rundt TVen, eller bestemors antikke stuebord. Da lærer valpen seg å la tingene være i fred, samtidig som den har fri tilgang til sitt eget hjem, og du kan senke skuldrene litt ekstra både når dere er sammen og når den er alene. Jeg har hatt forsåvidt hatt et rom valpene kunne være i dersom det var behov for å forlate den litt, men jeg var veldig opptatt at at det skulle være et rom som jeg og valpen brukte mye til vanlig, og som valpen hadde sterke positive assosiasjoner med. Altså ble det kjøkkenet. Dette er ene og alene på grunn av bosituasjon og tissing på gulv. Laminatgulv fungerer dårlig med tanke på tisseflekker. Husker jeg var på besøk hos mine foreldre med min første egne valp. Noen måneder tidligere hadde pappa lagt flott, nytt laminatgulv. På et eller annet tidspunkt hadde frøkna mi gått bak TVen og lagt igjen en liten dam uten at vi fikk det med oss. Noen dager senere ringte mamma og sat at de hadde måtte rive opp hjørnet bak TVen for å legge ny laminat der, fordi en 10 cm tissedam hadde havnet på skjøten mellom 2 bord. Skadeomfanget var 5 ganger så stort som den bittelille dammen hun la igjen. Så snart valpene er stuerene, så har de fri tilgang alle oppholdsrom hele døgnet. Det er en utrolig lettelse å nå det punktet.

Beklager, siden jeg snakket inngående om bjeffing, aggresjon og frykt, så gikk jeg ut i fra at folk skjønte jeg snakket om ting som vanligvis regnes som problemadferd som er regnet som "typisk for rasen." Når det gjelder Staffens aggresjon, så er det en adferd som sitter igjen fra en voldelig og ulovlig sport. Hvor stort problemet er kan jeg ikke uttale meg om, for vet ikke hvor ofte det forekommer hos rasen. Men med tanke på at det er en egenskap som har ført til at rasens nærmeste slektninger er forbudte, så synes jeg det er merkelig at ikke oppdrettere har jobbet mer med dette. Det er en egenskap som potensielt kan "utrydde" rasen i en rekke land. Men siden jeg har uttalt meg såpass uforståelig, så kan kanskje @Simira stenge tråden? Jeg tror ikke det er mulig for meg å slette den selv?

Huff, det er sant. Men selv på vanlig asfalt-tur vil vel pelsraser bli våte og skitne dersom det er dårlig vær?

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke hadde brydd meg så veldig om pelsen ikke hadde lagt seg siden jeg er uerfaren i ringen, for jeg vet jeg ikke ville vært kapabel til å vise den frem godt nok til å nå opp uansett. Men dersom det er avgjørende med super pels, så må du kanskje kjøpe inn dress? Hvordan gjør andre med samme rasen det? Utstillingssesongen må jo være helt grusom dersom man ikke kan skitne til pelsen i mange uker/mnd.

Godt poeng!

Det er absolutt ikke et spørsmål om at vi vil at alle hunder skal være like. Dersom Staffen ikke hadde denne rasetypiske hundeaggesjonen, så ville de ikke blitt om til en spaniel i gemytt. Andre bullehunder som har fått avlet vekk kamphund-fortiden sin er fremdeles veldig lik Staffen, og har ikke mistet bulle-mentaliteten. Du nevner jakt, og det er noe helt annet. Det er en egenskap som er knyttet tett opp mot selvstendighet, mot, driv, personlighet, osv. Det er også en egenskap som ikke er negativ, og som fremdeles er i bruk til alt i fra å jakte, til hundesport/søkshunder. Samme med vokt og gjeting. Selvfølgelig må man se helheten, men når det gjelder mentale lidelser som angst, så er jeg uenig i at det er mindre viktig enn HD. Det er mye smerte gjemt hos en del bjeffende småhunder. Dette er en meget utbredt sårbarhet/lidelse som har fått utvikle seg fritt hos en del raser på grunn av deres ufarlige størrelse. Jeg har hatt en liten hund som led av sterk angst, og dyrlegen sa rett ut at dersom hun hadde vært større, så ville hun blitt avlivet. Jeg er helt enig i at mentaltester må være mer tilgjengelig for at det ska være mulig, og der vil jo raseklubber måtte jobbe litt for å få til noe. Du nevner at mange ikke ser forskjell på reservert og engstelig, og det er enda en grunn til at man burde teste for nettopp angst i raser som sliter med det helseproblemet.

Et innlegg om bjeffehalsbånd fikk meg til å tenke litt over dette med uønsket adferd, så jeg tenkte vi kunne snakke litt om dette med avl som ikke tar hensyn til adferd. De fleste oppdrettere snakker fint om at de er opptatt av gemytt, og at mor/far til valpene er så fantastiske. Dersom vi legger godviljen til, så kan vi i denne tråden gå ut i fra at hundene er "snille." Det utelukker ikke at hunden er nervøs/redd, eller har sterk rasetypisk adferd som ikke er heldig for hund og eier. Siden tråden ble inspirert av bjeffing, så starter jeg der. Noen raser har hatt til jobb å være alarm som varsler om inntrengere. I dagens samfunn er dette svært uønsket. Jeg har til gode å finne noen som ØNSKER bjeffing, og det kan i mange tilfeller føre til omplassering grunnet bosituasjon. Spesielt dersom bjeffingen er koblet til usikkerhet. Aggresjon mot andre hunder er et annet rasetrekk (tenker her mest på Staff) som ikke gagner hund og eier, og kan være direkte farlig både for hunder og mennesker som ender opp i midten av en kamp. Hundekamper er ulovlig, så dette skulle man tro hadde vært mulig å avle bort på de mange generasjonene siden den gang. Det får meg til å lure på om det i det hele tatt jobbes med i stor skala, eller om det kun er en oppdretter her og der som setter det høyt på lista over ting de vil avle seg bort fra. På store vokter-raser og brukshundlinjer har det vært relativt vanlig med mentaltesting, har jeg skjønt. Jeg snakket med en basenjioppretter som fortalte at hun mentaltester hannhundene hun ikke bor sammen med fordi rasen kan være skarp, og det vil hun ikke ha i linjene sine. Jeg mistenker denne oppdretteren hører til sjeldenheten til tross for at mange små/middels raser sliter med problematisk adferd som er såpass utbredt at det er regnet som rasetrekk. Også har vi frykt. Det er et vanlig problem hos mange raser, men spesielt de aller minste. Vi vet at psykisk helse og fysisk helse går hånd i hånd, og angst er regnet som en tidvis alvorlig lidelse, og de som sliter med det vet hvor j*vlig det føles. Hvorfor er ikke dette regnet som helseproblemer hos en rase? Takk til alle som gadd å lese så langt! ? Mitt spørsmål til dere er: hva tenker dere om at man som regel ikke mentaltester avlsdyrene i raser som er ekstra utsatt for mentale problemer og negativ rasetypisk adferd?

Nei, det er det absolutt ikke. Som Simira sa: det ulovlig med automatisk, det er ubehagelig/vondt, og det kan gjøre problemet værre og føre til at hunden blir redd for helt vanlige ting. Dersom du etter de advarslene fremdeles tenker på å påføre hunden din smerte/ubehag som kan føre til langvarig traumer og redsel, så synes jeg du skal sette deg ned å spørre deg selv om du er en god eier for hunden din. Dersom du er glad i hunden din, så fortjener den at du endrer holdning til trening. Store adferdsproblemer krever mye jobbing fra eier for å fixes. Det er mange her på hundesonen som kan gi deg tips, og jeg anbefaler på det sterkeste å se på "Fra Bølle til Bestevenn" på NRK.no. Det er et koselig program som får frem smil og latter, og kan både motivere og hjelpe deg i treninga! Her er en link: Fra bølle til bestevenn – NRK TV

For å si det sånn: dersom jeg hadde marsvin eller andre små byttedyr, så hadde jeg aldri kjøpt jaktrase. Jeg leste om en som hadde kanin i utebur med nettinggjerde både rundt og over. En dag hadde hunden klatret opp og ålet seg igjennom en litt for stor skjøt i taket. Det endte ikke bra for kaninene, dessverre. Selv hos raser som har veldig lite jakt i seg, så er det alltid fare for å få et individ som er en jeger. Og mange av de søte, små selskapsrasene holdt rotter og mus unna før i tiden. Jeg har hatt 1 hund jeg kan garantere at aldri ville jaktet eller skadet et annet dyr, men hun var veldig spesiell. Det er trist med sånne overskrifter, og det er farlig for hunder, mennesker og andre dyr når vi glemmer at hunder er rovdyr med instinkter.

Du har heller ikke aktivt lært den "nei," du bare bruker ordet og hunden lærer seg å lese humøret ditt. Det samme gjør jeg. "Nei (ikke hopp opp), gå ned." "Nei (ikke gå dit), kom hit." "Nei (ikke virr rundt), sitt." "Nei (ikke spis på den bæsjen), æsj." "Nei (ikke ta sokken), slipp." Jeg forventer ikke at hunden skal gjette seg til det som står i parantes, derfor bruker jeg en ordentlig kommando på hva jeg ønsker. "Nei" betyr lite uten kontekst. Jeg har aldri skjønt greia med å bruke sinnastemme på noen som enda ikke har lært hva som er lov og ikke lov. Å være streng i stemmen er ikke å "gi klar beskjed" når hunden ikke forstår ordene du bruker. Og dersom du i tillegg bruker samme ordet i mange forskjellige settinger og tonefall, så er sannsynligheten for misforståelser stor.

Vel, etter å ha hatt 4 tisper så vil jeg si at det IKKE er normalen. Heldigvis! Kanskje renslige langhårede tisper er enklere enn renslige korthårde tisper, mens hos de som ikke er så renslige er det omvendt, siden de korthårede ikke kliner like mye til i pelsen. Hmm, etter all denne blodpraten så er jeg redd vi kan ha skremt bort stakkars Te. ?

Basenjien er ironisk nok ganske enkel med tanke på blod, bortsett fra at hun ikke kan ha tispetruse. Som basenjier flest er hun katteaktig renslig hele året. Det hjelper dessverre ikke når hun ligger på sofaen og det "samler seg opp" blod mens hun sover. Med en gang hun setter seg opp eller reiser seg så kan det dryppe. For å gjøre det enda bedre så er hun typen som vasker opp etter seg. Funker bra på gulvet, men på stoffer blir det bare gnidd utover. ? Dette skjer ikke ofte, men det skal ikke mange gangene til før et gulvteppe eller sofatrekk blir ødelagt. Jeg vet ikke om dette er korthårsproblematikk? Mulig blodet blir fanget opp i pelsen til langhårede hunder lenge nok til at de får vasket seg?

Det er ikke alle som har forsikring til hund. Jeg har ikke tenkt til å overtale noen verken den ene eller andre veien, men jeg sier det fordi mange nye hundeeiere tror det er noe alle ansvarlige hundeeiere gjør. Hundeforsikring er kun "verdt det" når store ting skjer. Det er jo det en forsikring er: en sikkerhet så du står trygt i sjeldne, uventede situasjoner. Dersom du har penger til å dekke store kostnader på en gang dersom uhellet først er ute, så er det greit å droppe forsikringen. Dersom du ikke har en god bufferkonto, så vil forsikringen fungere som din buffer i stedet. De som velger å ikke ha forsikring på hunden etter valpeforsikringen går ut setter ofte av forsikringsbeløpet på egen hundekonto hver mnd i stedet.

Whooops, sorry! ?

Jeg tenkte aldri jeg måtte være "på vakt" av den grunn med hannhund. Men ja, du vet når tispene har løpetid, og da er jeg så klart ekstra obs. De blør i tre uker (vanligvis 2 ganger i året, men det varierer), og de har som regel ganske tydelig adferdsendring. Det blir på mange måter tispeeiere sitt ansvar å holde seg unna andre hunder nettopp fordi man er klar over når de er løpske. Man tar ikke med løpske tisper på frislipp områder og den slags. Hannhunder er gjerne mer hormonelle enn tisper i puberteten. Det er derfor man ser så mange unge hannhunder av store, aktive raser til omplassering: eier tror hunden er voksen, og tenker at de kan ikke leve med den typen adferd i 10 år. Men det er rett og slett en del av oppveksten, på lik linje med valpebiting og tissing på gulvet. De roer seg. Så klart vil en hannhund reagere dersom den får hilse på en løpsk tispe, men normale hannhunder håndterer dette bra. Jeg hadde hannhund før, og sverget på å alltid ha hannhund. Da jeg flyttet hjemmefra sto jeg på venteliste hos en oppdretter for hannhund. 9 små valper ble født, og 8 av dem var tisper. Hannhunden var lovet bort til andre, så da sto jeg der: tispe eller ingen valp. Da ble valget lett. Etter 4 tisper så må jeg si at løpetid er rett og slett noe dritt. Basenjien min spiser tispetruser, så her må gulvtepper bort, sofaen må dekkes til, og jeg bruker håndduk hver gang hun vil sitte på fanget. Det er fordeler og ulemper med begge kjønn, men jeg tenker at valget står mellom løpetid eller en heftigere unghundfase + hindre markering på andres eiendom (postkasser, hekker, osv.)