Pingeling

Jeg synes ikke det høres problematisk ut, så lenge 30 minuttersturen ikke blir normalen. Dersom det er sånn at dere har 1 dag i uka hvor treninger og diverse planlagte aktivitetet går i klæsj med lange turer, så går det fint når dere tar hensyn til det og passer på at den får ekstra med treningsøkter og lekestunder i løpet av dagen. Det som er viktig er at 30 minutter ikke blir normalen. Jeg ble litt nysgjerrig på denne hengekøye saken! Sover dere ute hele familien (siden hunden må være med), eller vil du ha litt ekstra trygghet med å ha en 4-beint ved din side? Det høres kjempekoselig ut, i allefall! Dersom du får en hund som ikke holder varmen godt på egenhånd, så kan dere investere i Jervehiet eller noe i den duren. ?

"Dette," som i ro-trening på valper som ikke har kommet over alderen de være i skal aktive, og hvor hyperaktivitet faktisk er en helt normal variasjon. Når det gjelder valper som trenger mer hjelp til å slappe av og lære seg å slappe av overalt, så mener jeg at det er totalt mot sin hensikt å tvinge en valp til å være rolig i en grind/bur uten stimuli. Da lærer den jo ikke å regulere seg selv til å slappe av når det er stimuli rundt den. Da er det bedre å bruke beroligende aktiviter for å lære den at snusing og tygging senker stresset. "Se her, når du kjenner det stresset i kroppen, så kan du snuse rundt for å føle deg bedre." Også kan lære den å bli vant med så mye stimuli som mulig, sånn at det blir mindre spennende etterhvert. Den lærer heller ikke å være rolig overalt når den opplever at det finne 1 roligplass, tvert i mot! At en hund med spesielle behov må få ekstra hjelp til å slappe av er noe helt annet. Da må man gjerne øve hjemme, kanskje på et rom, så to rom, for så å utvide det trygge området til utendørs. Men også den treningen handler jo i stor grad om desensitivisering av stimulien som virker forstyrrende på hunden. Å ta det i så kontrollert og sakte tempo for en valp kan virke mot sin hensikt med tanke på utviklingsfasene. Og når folk kommer på et hundeforum og sier at de er usikre på om valpen blir overstimulert eller understimulert, så må vi jo svare på det. Her var det snakk om en hund som spiser stein, noe som gjør at eier selv sier at det er vanskelig å mosjonere den. Da er det rimelig å tenke at den valpen ikke vil ha godt av å bli satt i bur når den blir hyper, men at de kan la valpen få mer frihet til å velge aktivitetsnivå. Vi har en tendens til å spore litt av i blandt på sonen, håper du ikke tok den generelle diskusjonen som rettet mot deg! ? Jeg prøvde å berolige deg om at valpen høres helt normal ut, og at du kan la den styre sin egen aktivitet i stor grad uten å være redd for at dere gjør feil eller overbelaster den. Jeg oppfattet dere aldri som hundeeiere som ikke gjorde nok for valpen, bare så det er sagt! Ut i fra hva du skrev så skjønte jeg med en gang at dere bare ville det beste for valpen, men ønsket tips og hjelp til å vurdere valpen. Det høres ut som den løsningen med stranden var super! Det er så deilig med en hund som slapper av etter positive utfoldelse. Jeg har personlig erfaring med at personer som nye valpeeiere har tillit til, nemlig oppdretter og dyrebutikk, anbefalte bur på vår første valp. Vi hadde jo ikke peiling, og dette var kilder som ville valpens beste og hadde mye erfaring, tenkte vi. Dette vet vi at skjer fremdeles, og at dyrebutikker kynisk kjører kampanjer på bur rettet mot valpekjøpere. Vi, som uerfarne eiere, ble lurt til å gjøre noe vondt mot hunden vår, og siden jeg vet at dette skjer fremdeles, så føler jeg et ansvar om å forklare at burbruk ikke er nødvendig, og kan føre til mye lidelse uten at man klarer å se det før senere. Ja, her sier du noe kjempeviktig! At dette er et behov valper har i varierende grad, og det er veldig nyttig i kontakt-trening og desensitivisering på vanlige hendelser, noe som igjen hjelper den å finne roen når den etterhvert blir mer selvstendig. Dette er en annen ting innefor ro-treningen som jeg har sett mange nevne. De opplever at valpen følger etter overalt de går, og for å få den til å slappe av så stenger de den inne. Gjerne hvor den fremdeles kan se eier, fordi de tenker at det kan gi den trygghet. Eierne har gode intensjoner, og derfor synes jeg det er verdt å forklare at adferden er naturlig og ikke trenger å fixes med ro-trening.

Men dette er snakk om ferske valpeeiere som har veldig unge valper. Jeg tror ikke disse valpeeierne setter bort valpen for at de ikke gidder, jeg tror de setter bort valpen fordi de har blitt fortalt at det må til for å oppdra den. Det er ikke folk med 4 uker erfaring som hundeeiere som har kommet opp med konseptet. Ut i fra hva jeg leser, så tror jeg tvert i mot at mange av de som går i ro-treningsfella er folk som vil gjøre alt i deres makt for å gi valpen en god start på livet, og de er redde for å gjøre feil. Det florerer av informasjon om at valper sover mesteparten av døgnet, ikke skal ha for mye mosjon, osv. Når dette viser seg å ikke stemme på valpen deres, så blir de bekymret og tror de har gjort for dårlig arbeid i ro-trening.

Mulig jeg er kynisk, men jeg tipper ro-trening har blitt populærisert av folk som stuver bort valpen i bur når den blir for mye for dem, og det er sikkert en del dyrebutikker som booster trenden for å selge utstyr. Jeg følte at vi kanskje var på vei bort fra bur, men neida. Heldigvis har flere begynt med grind i stedet for, men jeg tror mange nye eiere lures til å ha valpen i bur/grind mye mer enn de ellers ville gjort fordi de trur valpen trenger det. Det var snakk om ro-trening før også, men det mener jeg var å holde den overtrøtte valpen på fanget til den roet seg eller sovnet.

Litt off-topic: min mest aktive valp sov veldig lite, men nesten alle valpebildene jeg har av henne er sovebilder. Hun sto ikke stille lenge nok til at jeg fikk tatt bilder ellers! ?

Men dette tenker jeg er litt annet en ro-trening, hvor målet er å få en energisk, gjerne overtrøtt valp til å sove ved hjelp av å fjerne all stimuli (eller bevegelsesfrihet). Det å stenge av et stort område hvor valpen kan leke og ha det fint (eller sove) i korte perioder er praktisk. Det er ikke det idelle, men noen ganger må man, spesielt dersom man bor alene. Valpeprat skriver at de har prøvd ro-øvelser uten hell, og vi har hatt ganske mange her inne som har vært bekymret for det samme. At de ikke får til å trene valpen til å bli rolig, og at den bare hyler, biter og er hyperaktiv. Det virker som ro-trening blir lagt fram som om at det er noe viktig som skal til for at valpen skal bli en rolig og trygg hund som voksen. Litt som stueren-trening, bitehemning eller alene-hjemme trening.

Jeg blir så glad når jeg hører sånt. ❤️

"Det ville hun ikke." Fantastisk!

1. Det er så kjipt når man har valper som spiser grus, spesielt dersom man har gruslagt innkjørsel. Siden løfting høres ut som det fungerer dårlig for dere, så kan du prøve å distrahere henne med godbiter eller en leke når dere går over de grusbelagte strekningene. Nå vet jeg ikke om det er snakk om innkjørsel eller at dere bor ved en grusvei, men dersom det er lange avstander så ville jeg pakket henne i bilden (dersom dere har det,) og kjørt til et sted som egner seg bedre. Hvis ikke det er mulig, så ville jeg gått i grøften eller hva det enn skulle være frem til valpen "glemte" uvanen. 2. Jeg har skjønt at ro-trening er på moten i disse dager, men mange valper har mye mer energi enn det valpekjøperne blir forespeilet. Å holde en valp i ro når det har masse energi og et stort behov for å leke og lære kan føre til frustrasjoner og bølleadferd. Ro-treningen som er vanlig i dag er pasifisering og tvang. Du lærer ikke valpen noe annet enn at det ikke hjelper å kjempe i mot i binge/bur/fang, og det kan tvert i mot gjøre at den synes det er vanskelig å finne roen andre steder. Det er mye bedre å la valpen bruke energien sin til å lære om verden, fotfølge dere og bli kjent med rutiner, møbler, lukter og lyder i hjemmet. La den tygge og leke og bruke kropp og hodet. I stedet for ro-trening kan dere strø små godbiter utover å la henne søke når dere ser hun begynner å bli hyper. Nesearbeid virker beroligende på hunder. Snusematte er også kult. Du kan enkelt lage en sånn selv, eller kjøpe på dyrebutikk dersom du ikke er DIY typen. Du kan også begynne å trene på å vente på vær-så-god før mat, og trene på "bli." Øvelsene bygger opp valpens impulskontroll, og sammen med snuseøvelsene gir du valpen de verktøyene den trenger for å lære selvregulering i stedet for at vi mennesker må gripe inn for at den skal slappe av. Det vil ta tid uansett, for det å være en urokråke er en naturlig og viktig del av unge dyr og menneskers utvikling. Det er også store individuelle forskjeller, så selv om en annen hund i kullet er verdens roligste valp, så kan din være en hypervalp. Det betyr ikke at dere har gjort noe galt!

Dersom oppdretter bevist avlet på uegnede foreldre dyr, f.eks. at foreldredyrene har bittfeil, så kan det hende du vinner igjennom og får tilbakebetalt, men det blir nok mye jobb med research og lovdata. Ellers er det nok bare å glemme (med mindre noe annet er nevnt i kontrakten). Når man kjøper dyr til et spesielt bruk, så er ddet alltid en risiko for at individet ikke egner seg. Hundekjørere, joggere, jegere, folk som driver med hundesport og utstilling, osv. Det er helt umulig å forutse hvordan en valp blir som voksen. Man kan bare plukke de mest lovende individene og krysse fingra. Det ville vært urimelig dersom oppdrettere måtte tilbakebetale for alle hunder som ble syke eller fikk uventede feil. Når vi kjøper et levende individ, spesielt i så ung alder, så er det en risiko vi velger å ta så snart vi skriver under kontrakten.

Det siste du skriver er det vesentlige her: kennelen spurte deg først. Det er ikke alle hunder det vises på frem til en trigger dukker opp, og det er ikke alle eiere som vil gi den informasjonen uten å få spørsmål. Ikke hvis de tror hunden skal være alene.

Der kom det noen tårer, gitt!

Jeg stoler ikke på en og annen negativ kommentar, så anklagene ser jeg litt bort i fra. Det som gjør at varsellampene mine går er uttalelser fra hundepensjonatet selv. Noen på Facebook ville vite om de setter hunder sammen uten at eierne har samtykket, og fikk til svar: "Hunder er sosiale flokkdyr, som trives mye bedre sammen. Vi setter sammen hunder etter kjønn, status og alder, og det har fungert med mange titusner av hunder i 35 år med forsvinnende lite uhell. Men det ER dyr med egne meninger og uforutsatte ting kan alltid skje." Og på google var det noen som klaget over brannsår rundt halsen på hunden etter oppdragelseskurs fordi det var brukt en tråd som halsbånd for at det 'skulle stramme godt.' Det ville jeg normalt sett tatt som løgn, bortsett fra at Tunge ikke benektet anklagen: "Ja, det høres ut som dette har vert en utfordrende samtrening for alle parter. Hundetrening er motorikk og klassisk betinging, og det trengs ro, konsekventhet og godt humør. Treningsmåter vil variere etter hvordan problemer eieren har." Og en annen beskyldning om å være hardhendt og gjøre narr av eier når han var ukomfortabel med treningen, svarte de: "Treningen vår vil variere etter hva som trenes. Hunder som kommer hit, har ofte tatt styringen. Ikke alle problemer kan løses med KUN positiv forsterkning, men forstår eieren poenget, kan en etterhvert trene KUN med det. Alt jeg kan gjøre, er å forsøke å hjelpe. Får en det ikke til, bør en heller la være." Jeg er veldig forsiktig med å tro på negative omtaler, men her er jo senteret klare på at de bruker straff i treningen, og at de setter hunder sammen med fremmede uten å ha klargjort det med eierne. Da vil jeg påstå at det ikke er uflaks at dette angrepet skjedde, men flaks at det ikke har skjedd mye oftere.

Jeg vet ikke helt hvor mye søvn du har hørt er anbefalt for valper, men det har vært en del nye hundeeiere inne på forumet nylig som har vært engstelig/overrasket over valpens aktivitetsmengde. Det er store forskjeller på individer, og mange er veldige aktive. Jeg tror folk blir spesielt overrasket når små, rolige raser med relativt lite aktivitetsbehov som voksne viser seg å være hyper-valper. ? Det er ikke noe å bekymre det for. Dersom valpen din er en aktiv krabat, så er det fordi den har behov for å bruke kropp og hjerne mer enn andre. Da er det viktig å la dem gjøre det, ellers kan det føre til mye frustrasjon. En av mine sov i ca. 10 timer i døgnet, og mesteparten var på natta. Det var heftig, for å si det mildt! Etterhvert roer de seg ned, så det kan hende valpen din bare har blitt litt mer moden, eller rett og slett blitt mer komfortabel i sitt nye hjem. Såre gummer kan helt klart gjøre maten mindre fristende. Er det lenge siden hun endret hun adferd? Har du prøvd å dele vom og tørrfor i stedet for å røre de sammen, bare for å se om hun foretrekker en av dem? Er godbiter fremdeles populært? Hva med tyggeting og leker? Det er alltid en vurderingssak av almenntilstanden dersom det er uklare "symptomer," men de fleste hundeeiere ender opp med et par unødvendige dyrlegetimer på samvittigheten.

Høres ut som løpetid, ja! Jeg kan ikke huske at jeg har merket hevelse på tissen til tispene når de har hatt UVI, men det blir den i løpetiden. Da slikker de seg også mye dersom man er heldig og har en renslig frøken. Endring av adferd er heller ikke unormalt i forbinnelse med løpetiden. Jeg må innrømme at jeg blir litt sjarmert av kattemat-historien. ❤️ Det er ikke så lett å være ny hundeeier!

Skjønner at det virket rar med tanke på hva jeg og du diskuterer. ? "Lille Per" var et svar til Grønn på delen av av tråden om kommentaren "hunden er farlig for hunder og barn" som sto i artikkelen, noe som er en helt tullete tankegang. Det er ingen grunn til å tro at en hund som dreper mus, katter, hunder, sau, osv. er farlige for mennesker. Og en hund som dreper mus er heller ikke farlig for andre hunder. Men du er vel enig i at det er stor fare for gjentakelse dersom den kommer sammen med andre hunder? Og jeg vet du er enig i at det er mye uansvarlige folk der ute som ikke skjønner hva som bor i hundene de har ansvaret for. Og uansett hvor flink man er, så kan det oppstå menneskelig feil. Man kan skylde på det til man blir blå, men sannsynligheten for at folk gjør feil på ett eller annet tidspunkt er stor. Nettopp derfor er det viktig at vi har hunder som tåler at vi knøvler det til for dem. Det er mange farlige ting i samfunnet, og mye av det er forbudt. Andre ting er kraftig regulert, spesielt når det er en nødvendig fare. F.eks. bilkjøring. Man også barnesikrer stikkontakter, skap of skarpe kanter, forbyr våpen som ikke har annen funkson enn å skade mennesker (i motsetning til kjøkkenkniver og jaktvåpen). På veldig mange ting reduserer man faren for uhell, og prøver å redusere konsekvensene dersom det skjer. Og konsekvensene dersom uhellet er ute og Staffen kommer løs eller havner hos noen som ikke forstår alvoret, de er mye større enn det som regnes som vanlig risiko ved hundehold generelt. Helt enig. Det er derfor jeg kaller det hundeaggresjon. Min tispe driter i om det er andre tisper eller hannhunder. Dersom hun ikke liker språket deres, så blir hun sur.

Jeg nevnte størrelse som direkte svar på borzoi eksempelet ditt, hvor en stor hund er farlig for en liten uansett lynne. Og man skal ikke regne noen hunder som farlige med mindre de gir en god indikasjon om at de er det. Dersom en mynde (eller annen jakthund) dreper en annen når de jakter, så mener jeg absolutt at den er farlig. Og som du sier: man må ta hensyn til hva slags adferd som er typisk for rasen. Dersom dette er vanlig adferd for mynder, så mener jeg absolutt at de burde ta samme hensyn som Staffe-eiere. Det er ikke selvmotsigende i det hele tatt å ønske å fjerne farlige individer i stedet for grupper. Som du sier så har alle raser et skadepotensiale. Svaret er ikke å forby alle mynder, men dersom en mynde dreper en annen hund, så er den beviselig farlig. Dersom den "bare" fører til alvorlig skade, så vet man også at den er farlig på grunn av adferden man nettopp observerte, og at det er ren flaks som førte til at det ikke endte med død. Jeg er helt enig i at man må informere og snakke åpent om adferd knyttet til rase, og jeg snakker gjerne høyt og mye om at man har et spesielt stort ansvar dersom man har en rase som har visse egenskaper. Og jeg snakker gjerne om hvordan verdens vennligste Staff kan bestemme seg for at fremmede hunder er dritt når den er voksen. Min frøken var 3 når hun gikk fra å elske alle andre hunder til å bli Queen Bitch. Det er helt vanlig at adferden oppstår såpass sent. Men jeg mener likevel at den Staffen i denne saken må avlives. Det er ikke selvmotsigende: informering og bevistgjøring er forebygging, mens avlivning er en nødvendig konsekvens når forebyggingen viste seg å ikke fungere. Begge deler er viktige i bekjempelsen av raseforbudet. Genetisk sett så har alle hunder jakt i seg (noen mer enn andre), og det opprinnelige målet med jakt er å drepe. Mange hunder har vært avlet opp til å drepe byttet sitt også, som de mange småhundene som har hatt rottefanger som sin jobb. Det er nok ikke veldig mange som vil si at en Fransk bulldog er farlig for barn dersom den dreper mus og lemen i hagen. Poenget er at hunder skiller sterkt mellom arter. Staffen i denne saken har vist seg å være farlig for hunder, men det er ingen grunn til å tro at den er farlig for lille Per.

Jeg mener så klart ikke at alle hunder som har skadepotensiale pga. størrelse skal avlives. Ei heller alle hunder som viser aggresjon. Det handler hele tiden om risikovurdering. Dersom Borzoi valpen kommer seg ut ytterdøren ved et uhell samtidig som det kommer en eier med en chihuahua i bånd, så er sannsynligheten svært lav for at det ender med død. Og dersom den faktisk løper ned den lille hunden og skader/dreper den, så er det et uhell. Sannsynligheten for at det skjer igjen er svinnende lav fordi intensjonen aldri var å skade den andre. Sjangsen for at en vennlig Staff som går godt over med alt og alle vil løpe rett på en JRT med mål om å skade dersom Staffen ved et uhell kommer seg ut døren er lav, til tross for at rasen har denne problematikken. Det at noen kan få helomvending raskt er et faktum, men normalt sett vil ikke første tegn til aggresjon være å uprovosert angripe og filleriste en annen hund. Jeg har hund som ikke liker fremmede hunder i bånd, og som kan finne på å krangle med andre dersom de er løse. Ut i fra hennes adferd så vurderer jeg risikoen for at hun vil skade en annen hund som svært lav dersom hun en dag kommer seg ut av døren. Hun er ikke typen som løper bort til andre, og aldri vist tegn til å angripe uprovosert. Da hun endte opp i krangel, så var det typisk "gir du deg?" kamp, ingen bitt. Men I tilfeller som det du beskriver, hvor naboen VET at hundene vil skade andre, så mener jeg dette er farlige hunder som ikke hører hjemme i samfunnet. Naboen din førte til fare for andre, og selv om du tror det gikk skadefritt for seg, så kan du ikke vite det (med mindre du har nært forhold til alle naboene). Frykt for å gå ut i eget nabolag på grunn av hunder som eier sier er farlige vil redusere livskvaliteten til de fleste, og det kan absolutt regnes som en skade. Jeg er veldig i mot raseforbudet. Vi må beskytte samfunnet mot farlige individer, ikke "farlige" raser. For å forhindre at flere raser havner på den lista så må vi ta det seriøst dersom vi ser at individer er tikkende bomber, eller allerede har vist seg å være farlige. I de fleste tilfeller vet man ikke at hunden vil fly på andre hunder helt uprovosert og med intensjon om å skade, og da skal man selvfølgelig ikke avlive. Men i tilfellene man vet at det er meget sannsynlig at den vil drepe andre, så mener jeg helt klart at den skal avlives.

Helt enig, men så vidt jeg forsto så var det hundeeier som sa at hun ville at Staffen skulle bli avlivet fordi den kunne være farlig for "andre hunder og barn." Dessverre en seiglivet myte. Ingen tror at en hund som jakter elg, hare eller fugl er farlig for barn av den grunn, men en god del folk tror tydeligvis at hunder ikke ser forskjell på menneske og hund. Hundeaggresjon er meget vanlig hos Staff, og det er ikke uvanlig at det kan føre til fysisk konflikt. MEN det er stor forskjell på "vanlig" aggresjon og en hund som dreper en annen hund. Når den i tillegg dreper den andre hunden med vilje, så er det en alvorlig mental brist. Dette er en farlig hund. Jeg har en tispe som ikke liker 90% av fremmede hunder. Vi tar forholdsregler av den grunn. Men dersom en glipp fra min side, eller en løs hund som kom løpende mot oss hadde stor sannsynlighet for å ende i dødlig konflikt, så hadde jenta mi vært en farlig hund. Å la henne leve hadde ikke vært forsvarlig. Dersom du har rett i at mange Staffer er så ekstreme som den i artikkelen, så er jeg helt uenig med deg: disse bør også avlives, helst FØR de får muligheten til å drepe.

Fy flate. Dette er en stygg sak, og den daglige lederen kom med flere kommentarer som er mildt sag kritikkverdige.

Du skal ha for at du er tøff! Hundefolk er ikke nådige i sine vurderinger av egne raser. Men det er også grunnen til at du kan finne god hjelp her, dersom du lytter. ? Jeg synes ikke det er rart eller galt i at dere legger ut rasebeskrivelser. Mange av de mest kjente samlingene ligger hos fórprodusenter, og det er ganske spesielt dersom man tenker over det, men det har blitt normalen. At dere ønsker å gjøre det samme har jeg ingen problemer med å forstå. Du nevner Purina som et sted dere har hentet informasjon, og der ligger nok litt av problemet. Disse sidene har ofte veldig dårlige beskrivelser. Når de presterer å si at boxeren er en rase som "sikler lite," så må man spørre seg om de i det hele tatt gadd å se på bildet av rasen. ? Personlig hadde jeg blitt veldig fornøyd dersom det dukket opp gode samlesider som tar opp egenskaper som jakt, bjeffing, turbehov, helseproblematikk og smugling. Kikket inn på fransk bulldog for å se, og "uregistrerte hunder fra utlandet" er litt vagt. Det er snakk om hundesmugling og grov dyremishandling av mor og valper, samt farlige sykdommer hos valpene. Der anbefaler jeg at dere ikke legger noe i mellom (både hos fransk bulldog og andre populære småraser som plages med smugling). Veldig positivt at dere tok med dette temaet i det hele tatt, og kan med fordel omskrives til å speile den harde virkeligheten. Men som Simira sier: ta kontakt med rasemiljøene dersom dere ønsker å gjøre dette til et rasekompendium som skiller seg ut fra mengden. Det vil være mye jobb, men dette er nok et tilfelle hvor det vil være god reklame dersom dere gjør det rett, og virke veldig useriøst dersom dere gjør det feil. Da er det nok bedre å droppe rasebeskrivelsene. Lykke til!

Jeg er farget av at jeg hadde en hund som jeg måtte gå ut med hver time i 10 mnd før hun til slutt ble stueren, så jeg er nok i overkant nøye. ?

Hovedregelen er å ta valpen ut etter den har spist, drukket, sovet og lekt. Dersom leken er heftig kan det være lurt å avbryte for å ta tissepause. Det høres ut som at valpen din har skjønt tegninga om at tissing gjør man ute, men når det gjelder do-trening så er det en kombinasjon av mental og fysisk modenhet som må til. Aktivitet vil påvirke valpen voldsomt. 2 timer med tygging på et bein er noe helt annet enn 1 time tygging, 1 time med å hente ball. Pass på å vask tisseflekker ordentlig (eddik er supert) og ta et par skritt tilbake i treninga. Dersom det ikke fungerer og du føler at han gjevnt over tisser mer enn vanlig, så er det lurt å få han sjekket for UVI.

Du har helt rett. Normalt sett ville dette vært regnet som raserelatert, noe som hadde vært veldig heldig med tanke på avlsarbeid. Dersom jeg skal gjette (og være litt kynisk), så tipper jeg at presantasjonen av tallene som et "hundeproblem" fremfor "raserelatert sykdom" handler om kastrering. Helseproblemer blir brukt som argumentasjon og lokkemiddel for å få folk til å kastrere i andre land, og forhindring av livmorbetennelse/jurkreft er det sterkeste argumentet på helsesiden.

Ingen kan klandres for at tisper som allerede har hatt kull får livmorsbetennelse, men å sette kull på dyr som allerede har vært alvorlig syke er noe helt annet. Jeg var ikke klar over denne myten om at de burde få kull etterpå, men mener det er svært uansvarlig å sette kull på et dyr som har hatt en sykdom som forekommer hos 1 av 4 tisper. Vi vet ikke nok om arvgang her, og da er det viktig å tråkke varsomt. Jeg googlet litt nå... Agria i Sverige så på tall fra 260.000 tisper, hvor de konkluderte at forekomsten av livmorbetennelse var 66% hos Berner Sennen før fylte 10 år. På motsatt ende av skalaen lå Finsk Spets på 3%. Altså er det store forskjeller innenfor rase, noe som tyder på arvgang. Gigantrasene var helt klart overrepresentert for de over 50%, noe som kanskje har med deres lave levealder å gjøre. At de blir gamle før tiden. Men det finnes små/mellomstore raser som også ligger høyt, som mops på 48%, staff på 54%, og keeshound på 52%. Nå som jeg har lest dette så kjenner jeg at jeg blir helt kvalm over tanken på at noen setter kull på tisper etter sykdom. Jeg lurer på hvor mange av dem informerer kjøperne om at moren til valpene har hatt en potensielt livsfarlig sykdom?