Pingeling

Ja, godt poeng med at det ofte er i de første ukene med ny eier! Valpen har allerede mye å forholde seg til med tanke på omstilling til sitt nye liv i nytt hjem og med ny "beskytter." Noen valper kjører sitt eget løp fra dag 1, men mange må få stablet bena under seg hjemme før de klarer å være selvsikker ute.

Ja, mange valper er sånn, til og med individer fra svært sosiale raser. De har forskjellig personlighet, også modnes hunder i ulikt tempo, akkurat som menneskebarn. Siden valpen din setter seg ned å observerer på avstand så er det noe du kan bruke flittig. Jeg har brukt å ta med meg valper til et folksomt område og latt de observere folk som har det travelt. Jeg bor på et relativt lite sted, så vi har alltid tatt turen til butikken og stilt oss litt unna inngangen. De fleste har det for travelt til å ta kontakt, men mange sier ting som "hei, du er vel fin" og den slags når de passerer på avstand. Det er trygt og positivt. De folkene som kommer bort til oss er gjerne over gjenomsnitt interessert, og jeg har med godbit som jeg spør om de vil gi valpen. Det har vært populært hos folk og valpene mine, men det krever matglad valp! De fleste som kommer bortover har forøvrig erfaring med hund, og viser forståelse dersom valpen er litt skeptisk. Når jeg har hatt litt usikre valper så passet jeg på at jeg ikke trøstet. Ingen "staker liten, det går så bra" stemme, men heller en munter "nå har vi det bra koselig! dette er gøy!" stemme.

Jeg har aldri vurdert det som mulig. Steike, kunne kanskje fått igjen for døra til 6000 som hunden spiste opp! ? Er lov å prøve seg i allefall, men tenker man er heldig dersom det fungerer. I allefall typiske "småting" som at valpen gnager på lister, stolben og sofahjørner. Dette må jeg prøve å huske på dersom hunden ødelegger noe stort i fremtiden.

Har oppdretter facebook eller bruker de helst nettside/mail? Dersom de har facebook så gjør det saken mye lettere! Da holder man seg oppdatert, og man kan kommentere/like bilder av hundene. Da får du også gjort det klart at du er såpass interessert at du følger gjennom svangerskapet også, og det tenker jeg er heldig. Da er du ikke en som bare hopper på i siste liten, og det er nok et pluss for mange oppdrettere. Jeg har aldri drevet oppdrett, men jeg går ut i fra at det kan føles skummelt ut for mange. De har et kjempestort ansvar overfor valpene de har blitt glade i, og jeg tipper den store skrekken er å selge til valpekjøpere som ikke tar seg godt av hunden, eller som ikke klarer å stå løpet ut når valpe/unghundtiden blir vanskelig. Å vise at man er med gjennom svangerskapet gir i allefall en indikasjon om at du er tålmodig.

Før jeg fikk hund så bestemte jeg meg for at jeg aldri skulle la hunden leve for min skyld. Med en gang jeg tenker tanken om avlivning, så spør jeg veterinær og ber dem om å være ærlig. "Hvis det var din hund, ville du avlivet nå?" Jeg har måtte spørre dette spørsmålet 2 ganger, begge på 8 år gamle hunder. Begge gangen svarte veterinær "ja, det ville jeg." Så snart man tenker tanken selv, så er det sannsynligvis på tide. I allefall for meg.

Hunden som angriper skal normalt sett ta regningen hvis begge eiere har valgt å la hundene møtes. Dersom min basenji flyr på en rottweiler og min frøken blir skadet, så er det jeg som betaler regningen til tross for at rottweileren påførte skaden. Det var min feil. Dersom ingen angriper og det bare oppstår slosskamp, så vil jeg si at det eneste rettferdige er å dele på utgiftene. I denne saken er det annerledes: eier av den løse hunden må betale, uansett hvem som var hissig eller hva som skjedde. Dersom årsaken til skaden er at den løse hunden løp på den andre, selv hvis den bare ville hilse, så er det eier av den løse som har ansvaret. Man kan heller ikke skylde på noen for å ha tatt et "dårlig" valg med tanke på skade under angrep. En liten hund er et dårlig valg med tanke på angrep. En bjeffete hund kan virke provoserende, og er et dårlig valg. Min tynnbente basenji er er dårlig valg med tanke på benbrudd. Hun er også et dårlig valg fordi hun ikke har så mye pels til å beskytte mot bittskader. Og når det gjelder om hundeeier har forsikring, så har det heller ingenting med saken å gjøre. Det blir som med bil: dersom du kjører på noen, så er det du og din ansvarsforsikring som skal erstatte skaden, ikke "offeret" sin forsikring. Du kan aldri kreve at noen andre har forsikring som dekker en skade du påfører.

Hadde det ikke vært flott dersom det var så enkelt da? At man bare kunne bestemme hva slags trekk man ønsket at skulle gå i arv? Fra det lille som står tenker jeg at det eneste valpekjøper kan regne med er at valpen får STERK egenvilje.

Dersom min hund var løs og skadet en annen, så ville jeg betalt regningen. Det skulle bare mangle! Du har selvfølgelig rett til å se kvitteringen deres fra dyrlegen først, for det finnes dessverre svindlere der ute. Når det gjelder forsikring, så er det mange som ikke har det, og da må du ut med full pris. En av mine fikk nesten punktert øyet av naboens katt. Vi måtte inn til flere behandlinger, og hun måtte sy øyet sammen for å la det gro. Sammenlagt kostet det hele langt under 10k uten forsikring. Det er prisforskjell hos klinikker, og det er mulig denne hendelsen krevde mer enn "bare" å sy sammen øyet, men som sagt: du må se kvittering før du betaler. Dette var et uhell, og det er din jobb å passe på at det ikke skjer igjen. Det er likevel viktig å huske på at din hund ikke er en dårlig/slem hund. Du kan ikke stole på han løs eller sammen med andre hunder, men ikke la det farge forholdet deres. Han er fortsatt den beste i verden for deg.

Jeg ville ikke bekymret meg for det, dersom jeg var deg! Bruk det som fungerer best for dere. Bortsett fra den ene tøtta mi som hatet tørrfor, så var de andre såpass interesserte at gratisprøver av tørrfor til og med fungerte som godbit. Jeg fortsatte å bruke VOM på alle hundene fordi mine fungerte mye bedre med det. De sluttet å være oppblåste, mer energi, mindre avføring, og til min store lettelse: mye mindre fising! ? Men alle 4 ville glatt spist tørrfor dersom de fikk det servert. For dem var jo tørrfor veldig spennende siden de vanligvis ikke fikk den slags!

Hva mener du med bortskjemt med VOM? Dersom hunden din er av den kresne typen så blir den ikke mindre kresen av at du tilbyr mat den ikke liker. Jeg ser ikke noe poeng med å gi mat som hunden ikke trives med, bortsett fra om det er nødvendig på grunn av sykdom eller allergi. Og dersom det bare er midlertidig dårlig matlyst, så vil den ikke ha problemer med tørrfor når appetitten normaliserer seg igjen. Jeg har råforet i ca. 15 år nå. Det started på grunn av en valp som ikke ville spise noe tørrfor, til tross for at hun aldri hadde prøvd noe annet. Byttet til VOM, og hun begynte å danse før måltider. Det viste seg at hun egentlig var en veldig matglad hund, ikke kresen som jeg først trodde, og hun elsket alt av gobiter og annet hun fikk smake på. Eneste hun ikke spiste var ost, popkorn og all slags tørrfor.

Jeg tenker over at det første året med valp kan være heftig, og jeg sannsynligvis ikke får tid til så mye annet. Så tenker jeg over hva slags prosjekter som kan være lurt å få gjort. Organisere klesskapet, male vegger, kanskje har du et hobbyprosjekt du gjerne skulle fullført? Det er en effektiv inspirasjon for meg å vite at det må være ferdig før valpen kommer i hus. Da får jeg gjort mye jeg har utsatt lenge! Dersom du er fersk hundeeier, så kan det være lurt å lese om trening og adferd. Hvordan du best kan lære valpen å bli stueren, trygg alene, og lære den bitehemming. Les om læringspsykologi, for det hjelper deg å forstå hunden og hjelpe i trening og problemløsning. Før min første egne hund så leste jeg så mye om hund at du aner ikke! Jeg leste også om råforing vs. tørrfor, bilsikkerhet, og tenkte over hvordan huset burde valpesikres for å forhindre ødeleggelser og skader. Jeg har tannmerker på stolben, bordben, hjørneskap, skadet stoff på sofahjørne, har måtte bytte gulvlister, osv. Hvor mye en valp gnager varierer, men det kan være lurt å fjerne eller sikre møbler du er redd for frem til valpen er ferdig med tannfellingen (6 mnd). Jeg hadde også vanskelig for å tenke på andre ting, så jeg skaffet meg så mye kunnskap jeg kunne. Du kan kanskje kose deg med å se på "Fra Bølle til Bestevenn" og "Valpeskolen" på NRK.no. Utrolig koselig og lærerikt! Januar er ikke så langt unna, også er det bare å krysse fingrene.

Å holde hunden nede er veldig negativt og vil kun forårsake problemer på sikt. Det ødelegger tillitten dere i mellom, og for raser med så sterk vilje som Rottweiler, så kan det bli farlig. Hovedregelen er at menneskehender ALLTID er positivt. Dersom det kommer en smell, så skjer det sannsynligvis ikke mot deg. Det skjer vanligvis mot en slektning/venn/fremmed som bøyer seg over hunden, eller et barn som har ukontrollerte bevegelser. Jeg har selv en rase som kan bli skarp dersom den blir oppdratt med straff i stedet for belønningsbaserte metoder, og som tenåring var hun bitete og viste tendenser til å hisse seg opp dersom jeg ba henne ta labbene ned fra bordet, f.eks. Da brukte hun tenner for å markere at hun var misfornøyd. Jeg la hendene beroligende på skuldrene hennes og si i fra i mild, men bestemt lærer/mamma-stemme: "Du, nå roer du deg ned." Dersom det kokte i hodet hennes så snudde hun kjeften demonstrativt mot hånda mi, men når jeg ikke reagerte på den provokasjonen, så roet hun seg og kikket på meg. Da smilte jeg å sa at "sånn ja, nå er du flink." Det handler om å roe ned en situasjon, ikke eskalere den. Det er også viktig å gi oppmerksomhet når hunden gjør som du vil uten å mokke. Dersom du tar han ned fra sofaen og han ikke protesterer, så må du skryte. En og annen gang kan du gi godbit også, så han skjønner at det lønner seg å høre etter, og at han ikke får viljen sin med å være sur.

Huff, jeg får vondt av å høre hvor trist du hadde det den kvelden, og jeg håper ting har blitt bedre. Veldig bra med fremgangen på grus-spisingen da! Jeg har hatt hund i over 25 år, og hver eneste gang jeg har valp så ender jeg opp med å gråte en tåre eller to mens jeg lurer på om jeg har tatt meg vann over hodet. Du er ikke alene i å tenke sånn. Og alle man møter sier at valpen er såååå søt (noe den er), og sier at man må nyte valpetida for den er over før man vet ordet av det. Min kontroversielle mening er at valpetiden er noe dritt. ? Ok, det er ikke SÅ ille, men når man får valper som er over gjennomsnittet krevende, så er det veldig lett å føle seg mislykket. Det er vondt. Når det gjelder godbiter og trening, så er det lurt å rangere godbiter. Godbiter som fungerer innedørs vil ikke alltid fungere utendørs. Belønningen må alltid være bedre enn omgivelsene. Inne i stua vil min gjerne jobbe for gulrot og agurk, men utendørs så må det litt mer til. På virkelig spenndene plasser med andre hunder, så må det pølse til. Jeg har møtt folk på hundetrening som har med tørrfisk, for det er det eneste som er godt nok for å holde på oppmerksomheten til hunden deres når det er andre hunder rundt. Dette krever at dere tester litt forskjellig, og at dere holder super-godbitene kun til utendørsbruk. Men som LinL nevner, så vil kanskje din hund ha større respons på lek som belønning. Jeg har alltid hatt matvrak, så jeg har ikke noe erfaring med det selv, men vet det er veldig effektivt. Siden deres valp høres ut som at lek og moro står veldig høyt, så er kanskje det et bra alternativ å teste ut? Jeg ville ikke tenkt så veldig mye på hva omgivelsene tenker, og heller tatt henne med ut. Ikke i farlige situasjoner, så klart, men dersom du har valpen i bånd og den vimser og tuller, så gjør ikke det noe. Det viktige er å få valpen til å bli trygg på omgivelsene, for en trygg hund som er desensitvisert på omgivelsene er mye lettere å trene etterhvert. Jeg vil uansett sende en virtuell klem, og ønske deg lykke til. Og husk: det er aldri for sent! Dersom valpen lærer seg uvaner, så kan de avlæres etterhvert som det roer seg i hodet.

Det er nettopp det jeg mener. Mennesker som bare klarer å ta hunden ut på små turer, kanskje 15 minutter i dag, 30 i morgen. Kanskje bare tissing i hagen i 2 uker fordi eier ble veldig dårlige i en periode. Så tilbake til 15 minutter, 30, osv. Men selv på dagene de får en hel time er det ikke nødvendigvis mye mosjon i det, siden de må gå sakte og kort. Har disse hundene et så ****** fordi de får for lite tur? Jeg synes nemlig også at de ser lykkelige ut, men det er ikke å stikke under en stol at de får for alt for lite tur i følge vår standard. Er det da sånn at det er uetisk å bruke hund som medisin/hjelpemiddel/selvmordsprevansjon fordi den får for korte turer, hvis hunden virker lykkelig, trygg og godt tilpasset sitt liv?

Det er sant, og det er en ting som mange privilegerte sier til de som ikke har vært like heldige i livets lotteri. Det er også en sabla stygg kommentar når man snakker om mennesker som lider og dør.

Jo, så vanskelig kan det være dersom du har et lite nettverk og lite penger. De som er så alvorlig syke at de ikke kan gå 1 times tur hver dag er vanligvis under fattighetsgrensa i Norge, og har vanligvis små nettverk. Er angst involvert, så vil det også sette en stopper for å ta kontakt med fremmede. Enslige foreldre, som i eksempelet mitt, er vanligvis ikke de med romsligst økonomi heller. Hadde vært fantastisk om terapihund faktisk kunne fås på resept, og at Nav dekket kostnadene til assistanse. Hvordan er det med de som har servicehund? Tro om de får luftehjelp dersom de selv ikke klarer det?

Personlig ville jeg aldri latt et menneske dø dersom de kunne bli reddet av en hund som ikke fikk så mye tur. Jeg er heller ikke i mot bruk av politihunder, minehunder, søkshunder i farlige områder (som Gjerdrum), til tross for at det da er snakk om livsfare for hunden. Jeg mener at hunder har egenverdi, men jeg ville ikke nølt et sekund med å anbefale hund i den situasjonen. Jeg ville anbefalt en liten selskapsrase som kan få mosjonert en del inne og i hagen, men mitt vanlige mosjonskrav er ikke verdt et menneskeliv i mine øyne.

Men jeg snakker konkret om mosjon her. Folk med ryggproblemer som trenger å komme seg ut, men som ikke klarer å gå så langt. Eller folk med sykdommer som gjør at de ikke kan gå ut så mye. Altså hunder som får lek, kos, varme, trygghet, oppdragelse og kjærlighet 24 timer i døgnet, men som ikke får den fysiske utfoldelsen som vi mener er best. La oss ta en konkret sak for å gjøre spørsmålet enklere: Alenemor med barn på 14 og 6. Jobben gjør at hun ikke har tid til å mosjonere en hund så ofte, men hun og barna har mulighet til å gi hunden all den mat, kos, oppdragelse, lek og trening hjemme som den har behov for. Vil det da være greit å skaffe hund som selvmordsprevansjon for 14 åringen som er alvorlig psykisk syk og kommer til å dø uten hund?

Ja, jeg skjønte det, men du snakker om hundens fysiske egenskaper. Jeg vil påstå at den aller viktigste egenskapen hos hund er det sosiale. Hundens unike tilknytning til mennesket er en egenskap som brukes i større og større grad for å helpe både friske og alvorlig syke mennesker. Og siden den tråden handlet om nettopp mosjon, så begynte jeg å tenke litt på det. For dersom folk kommer å spør om rasevalg så er standardsvaret at alle hunder burde få minst 1 times tur om dagen uavhengig rase, og mer dersom det er en aktiv rase. Jeg har skrevet det mange ganger selv. Og da gikk tankene mine til dette med egenskaper og hunder i jobb, og hva som er moralsk riktig å utsette hunder for dersom målet er å beskytte menneskeliv og helse?

Jeg ble inspirert av tråden om mosjon til hund, for jeg fikk litt å tenke på. Noen sa at de ikke skjønte hvorfor folk fikk seg hund uten å ville bruke den til noe, og jeg tolket det som å bety å bruke den fysisk. Det er mange leger og psykologer som anbefaler pasienter å få seg hund, og mange av disse pasientene har ikke mulighet til å gå mye tur. Samtidig har de et stort behov for en medisin/terapi som helsevesenet ikke kan gi, og i noen tilfeller er det snakk om at hunden blir en livreddende medisin. Hva tenker dere om dette? Er det moralsk riktig eller galt at syke mennesker får seg hund dersom de bare kan tilby små turer i nabolaget? Menneskelig sykdom vs. hundens fysiske behov? Og hva med menneskeliv (selvmordprevansjon) vs. hundens fysiske behov?

Jeg er ufør og sliter med stooor søvnproblematikk, så derfor er dagene mine veldig ustabile med tanke på tidspunkt. Hundens måltider er det seneste som er fastlåst. Tisse i hagen eller på 5 minutters rusletur (avhengig av hva hunden selv ønsker) med en gang jeg står opp og før jeg legger meg, så det er vanligvis 3 ganger i døgnet (utenom hovedtur), men i perioder hvor søvnen min er delt opp kan det fort bli 5 ganger med hagetissing. Hovedturen skjer ut i fra når på døgnet energien min er på det høyeste, og er som regel 1 time eller mer. Jeg går hovedsakelig på steder hvor de kan gå i 8 meters flexi uten å møte noe særlig biler eller andre turgåere. På "ordentlig" skogstur og ikke bare i marka nær der vi bor er turene mer enn 1 time. Med basenjien er det litt mer tricky, for hun går ikke tur i dårlig vær, så noen ganger må jeg gå med lav energi dersom vi ser at det klarner opp utendørs. Frøkna sjekker vinduet når jeg sier vi skal ut, og gjemmer seg under sofaen dersom hun ikke vil. Hvis jeg får henne med meg ut i regnvær mot hennes vilje (noen ganger MÅ man), så nekter hun å bevege seg forover, og bare trekker tilbake mot huset. Klær fungerer ok med tanke på kulde, men er ikke god nok beskyttelse mot regn, i følge henne. Jeg har god samvittighet når jeg tar henne på fanget og sitter å ser på alle de andre hundeeierne som går forbi i rask gange med hodet bøyd for å beskytte seg fra pøsregnet, vel vitende om at frøkna mi har det bedre enn hun ville hatt det dersom det var oss der ute. Vi leker heller noen runder ekstra på sånne dager.

Rabies vaksinen kan ikke valper få før de er...12 uker? Usikker, men det er senere enn vanlig hentedato, i allefall. Revens dvergbendelorm har de også i Danmark, tror jeg. Og jeg mener man må varsle mattilsynet med mindre det er fra Sverige, men det er jeg usikker på. Jeg ville nok kontaktet dem for å være på sikre siden, dersom du ikke finner svar på siden deres.

Hvorfor må han øve på at du går rundt i huset uten han? Så unge valper har et stort behov for nærhet og fellesskap, og det å bli stengt borte fra eier samtidig som han ser at du er der kan være veldig frustrerende. Siden valpen din reagerer som han gjør på ignoreringen er det tydelig at han ikke håndterer det bra, og det eneste som skjer er at han bjeffer så mye at terskelen til bjeffing blir lavere. Å bli ignorert av eier er en "straff" som brukes aktivt av oss pølsetanter, eller hva vi nå kalles i disse dager. Den mest effektive metoden å trene bort valpebiting, masing på mat (som du nevner) og hopping er nettopp å snu ryggen til og ignorere helt til valpen oppfører seg. Det er en mild, men effektiv straff på grunn av de sosiale signalene det gir valpen. Og det er nettopp den "straffen" jeg ville anbefale på matlangingsproblemet. Når mine valper har hoppet eller bjeffet på mat, så har jeg stoppet matlagingen, tatt et skritt unna, snudd meg fra valpen, krysset armene og sett i taket. Umiddelbar og veldig tydelig respons. Etter kort stund ble det nok å bare ta et skritt tilbake fra benken, og adferden forsvant noen få dager. Dersom han har holdt på med det en stund kan det ta litt lengre å avlære. Borrelås-perioden for valper er veldig nyttig, og de lærer masse av å følge etter. En av tingene den lærer er at mesteparten av det du gjør er kjedelig, så etterhvert som den ikke har så stor behov for nærhets så kan den slappe av mens du rydder. Og den nærheten som bygges med borrelåsvalpe er også supert å bruke til trening på å være løs + innkalling.

Den første uken med ny valp er jeg sammen med den absolutt hele tiden, bortsett fra når jeg skal på do. Da stenger jeg døra mellom oss. Jeg vil at den skal få ro til å lande litt mentalt sett på egenhånd. Etter første uken begynner jeg så smått å være litt mindre rask på do. ? Etterhvert som valpen blir tryggere gjør jeg andre ting som morgenstellet uten valpen, og så dusjing. Om valpen står ved døra hele tiden, så er det helt greit. Etterhvert blir det så gørrkjedelig for valpen at den går å legger seg eller leker litt. Jeg gjør også småting som å hente posten og ta ut søpla, og det gjør jeg på varierende tidspunkt hver dag. Jeg venter til den slutter å pipe i 30 sek før jeg går inn, men den har gode nok sanser til å skjønne at jeg er der. Det gjør ikke noe at den vet det, tenker jeg. En annen ting jeg gjør, som det er delte meninger om, er at jeg sier alltid i fra når jeg går. Når jeg skal på badet sier jeg "jeg skal bare på badet." Ikke noe kommando eller stor sak, jeg bare kommuniserer på en rolig måte. Når jeg skal ut så bruker jeg enten å vente til den ligger i kurven og tygger på noe (er vant medt med hypervalper som sjelden sover), eller så lokker jeg den med til kurven og sier "Nå skal jeg gå. Sov godt," og gir en suss på hodet. Mesteparten av tiden følger valpen meg til døra uasett, men det viktige for meg er at den vet at jeg blir borte. Jeg ønsker ikke at den skal oppleve å miste meg fordi den var uoppmerksom. Men som sagt, her er det forskjellige meninger, og ingen metode er dokumentert bedre. Her er det nok mer snakk om smak og behag. Når valpen er trygg nok til at jeg drar på butikken eller andre ting hvor jeg blir borte en stund, så gir jeg alltid noe spennende å holde på med i mens (viktig å velge trygge ting den ikke kan få i halsen). Reaksjonen på å bli forlatt er et overlevelsesinstinkt, så det er lurt å ta det i valpens tempo, som ofter er tregere enn vi ønsker. Dessverre er det vanskelig i dagens samfunn, når mange kun har 4 ukers ferie (8, dersom man er to). Jeg anbefaler på det sterkeste å ha hjemmekontor eller barnevakt i en periode dersom du bare har 4 uker på deg, men jeg vet at det også kan være vanskelig for en del å få til. Lykke til, og husk at dette er sannsynligvis den vanskeligste treningen dere begge må igjennom. I mange tilfeller er det tøffere for eier enn for valpen. ❤️

Jeg synes det høres ut som at dere har tenkt godt igjennom dette, og har absolutt en livsstil som vil fungere godt sammen med en hund. Tur er veldig viktig, men dersom man dropper dagsturen i nabolaget for å dra på stranda en dag, eller andre aktiviteter hvor hunden bli inkludert, så tror jeg ikke det gir redusert livskvalitet. Tvert i mot. Jeg er enslig og sitter mye stille innendørs, og da må jeg ha et annet tankesett i forhold til hund enn min familie måtte. Jeg skjønner forøvrig Yurijs tankesett. Dersom man har rolig inne/aktiv ute hunder, eller reserverte hunder som ikke synes det er gøy med grillfest med naboene, og som ikke er spesielt interessert i mentaltrening, så er den planlagte gåturen mye viktigere siden den er vanskelig å erstatte.