Pingeling

Du tenker helt rett, og det er veldig fint at du sjekker litt rundt når det er ting instruktører eller andre hundeeiere sier som skurrer litt. Det er mange nakkeskader ute å går på grunn av halsbånd. Selv hunder som går pent vil noen ganger rykke til, enten av feilvurdering av lengden eller ting som trigger jaktlyst, hilsebehov, eller rett og slett skremmer den. Og det er heller ikke sikkert at den nye treninga fungerer etterhvert som valpen blir komfortabel med halsbånd. Og nå skal vi inn i en "farlig" tid. Sklir du på isen så veiver du automatisk med armene for å forhindre fall, og noen av de rykkene det har blitt å båndet hos oss ville vært stygge dersom jeg brukte halsbånd. Noen raser er også ekstra sårbare. Jeg tenker sånn at dersom det tar et par mnd. ekstra (i verste fall) å få hunden til å gå pent med sele, så er det likevel verdt det mot at valpen skal slippe ubehag og skaderisiko.

Ja, jeg tror vi er ganske enige på hele linja, men godt å kunne ta en liten debatt uansett! Jeg var tidligere motstander av hundesertifikat av flere årsaker. Jeg har ikke forandret meg så veldig på området, men tidene har endret seg. I dag mener jeg at behovet har blitt så stort at noe må gjøres, og jeg tror dette er tiltaket som vil ha størst effekt på kortest mulig tid. Det er nok også det enkleste å få gjennomført ut i fra kostnad og politisk vilje.

Jeg "mistet" mamma på kjøpesenter i fremmed by som barn, og sjokket da jeg forsto at mamma var borte var grusomt. Jeg gråt og var redd, men en snill butikkarbeider tok seg av meg. Det gjorde situasjonen mye bedre selv om jeg ikke kjente damen, og jeg satt ikke igjen med negative følelser om henne. Tvert i mot: hun var trygghet for meg. Nå er hunder og barn såklart forskjellige. Savnet av en mor/søsken/oppdretter er mye mindre enn overlevelsesinstinket et så ungt dyr har. Det er innebygd at ensomhet = død. Jeg vil unngå at valpen opplever dette, så godt det lar seg gjøre. Og akkurat som med meg og butikkarbeideren, så tror jeg ikke en valp vil føle en negativ assosiasjon med de som passer på den når den er redd. Tvert i mot. Jeg tror heller ikke en valp vil merke så veldig stor forskjell på å sitte på et fang i en bil, eller et fang i en fremmed stue. Det er nye ting å se, høre, lukte og føle uansett. Det viktigste er at den føler at noen er der for å beskytte den.

Ja takk, begge deler. Sertifikat og et sterkere Mattilsyn med lav bøteterskel som minimum. Men det er et mye større og vanskeligere prosjekt å ruste opp Mattilsynet, og der vil kjæledyr alltid komme i siste rekke når det gjelder ressurser. Et hundesertifikat (og lovpålagt chipping) er et stort og viktig steg i rett retning, men vil så klart ikke løse alle problemer. Det kommer ikke til å kunne ut sadistiske j*vler eller kriminelle, men det vil øke kunnskapsnivået kraftig i det norske folk. Det mener jeg er viktig, og det er et forholdsvis enkelt tiltak. Det er IKKE uvanlig at helt vanlige, normalt empatiske folk rykker hardt i halsbånd mens de roper 'nei!' eller tar hunden hardt i nakken dersom den ikke lytter. Det har de lært at er greit på Cesar Milan, Amerikanske youtube-videor, fra gammel hundelærdom arvet fra besteforeldrene, eller fra erfarne eiere i nabolaget. Folk lærer fra tilfeldige og ofte dårlige kilder. Det kan vi endre på med noe så enkelt som et offentlig godkjent valpekurs og kursbevis (sertifikat) Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hørt folk snakke om at man MÅ ha bur til valp, at hunden prøver å være sjefen, eller er dominant når den jukker på folk og andre hunder. Det kunne vært unngått med sertifikat. Og helt personlig så er jeg opptatt av at folk skal lære seg hvor dårlig hundeloven er sånn at det kanskje blir større folkelig/politisk press på endring.

Størrelsen på valpen din gjør sannsynligvis at den ikke får lov å være i cabinen. Det er...8kg (tror jeg) som er max vekt, men det er også krav om bæreveske som hunden skal passe i, og den er ikke stor. Målene ligger nok inne på flyselskapene sine sider. Det kan hende bil er eneste alternativ dersom du har utelukket lasterom. Men som du ser over her så er erfaringen med bilkjøring gjevnt over gode. Det kan være greit å tenke på det som en liten roadtrip. Du har muligheten til å ta tissepauser med valpen ved behov, og så fremt dere er to stk. som henter, vil valpen få kroppskontakt og trygghet hele veien. Tråden din endte opp i litt av en diskusjon, men jeg håper du føler at du ble litt klokere, i allefall!

Er jeg den eneste som har dårlig erfaring med valp i cabinen? Når jeg ser hvor stor forskjellen er på 1.5 timen i flybag i cabin, sammenlignet med 1.5 timen på fang i bil, så er det ingen tvil om hva jeg tror er best for valpen. 3 av 4 valper jeg har hentet har reagert med skriking på fly, rolig (mulig litt sutrete) i bil. Når avstandene er så lange så har man ikke mye valg, men for min del er henting med fly noe av det verste med å få valp.

De fleste uansvarlige hundeeiere er ikke kriminelle eller dyremishandlere. At folk dropper å ta med hunden til veterinær for å unngå et kurs er meget usannsynlig. Men ja, de vil kunne kjøpe valp fra deg uten sertifikat i scenarioet ditt, men så snart de møter opp til vet så blir de oppdaget. Da blir de bøtelagt og får påbudt kurs. Jeg har ikke tenkt å sette opp en hel kursplan, men som sagt, hundeloven og dyrevelferdsloven er vi lovpålagt å følge. Når det gjelder våpen og bil så plikter du å kunne loven, og det burde det absolutt være når det gjelder hund også. Så ja, man burde gjennomgå det og bevistgjøre folk på sitt ansvar. Man burde fortelle om utfordringer som hundesmugling, vaksinasjonskrav ved grensekrysing, bilsikkerhet, om båndtvang og hvorfor den eksisterer (mange vet ikke engang hvorfor vi har det), lover rundt kastrering, osv. Jeg gikk på Mattilsynets sider nå, og der står det blandt annet: Det er forbudt å utøve vold mot dyr (jf. §14). Å bite, sparke eller slå hunden, strupe hunden (klemme sammen luftrøret) og å løfte hunden etter hodet, beinet, halen, ørene, skinnet, pelsen eller halsbåndet blir av Mattilsynet vurdert som vold. Andre handlinger som medfører smerte eller fare for skade på hunden kan også etter omstendighetene vurderes som vold, for eksempel harde rykk i halsbåndet, å klype eller dra hunden i nakkeskinnet eller ørene, tråkke hunden på potene med mer. Hunden skal ikke med hensikt påføres frykt, skade eller unødige påkjenninger eller belastninger under trening (jf. § 26). Tidligere var det en vanlig oppfatning at du fikk en lydig hund dersom du fikk demonstrert at du var sjefen over hunden. Det var også vanlig å straffe hunden hvis den ikke gjorde som forventet, for eksempel ved å klype den i nakkeskinnet eller påføre annet ubehag. Dette er ikke lenger anbefalt metode. Så treningsmetoder er faktisk ikke fritt frem heller, og dette er absolutt noe alle hundeeiere bør være klar over, helst før de får seg hund.

Hvis jeg hadde bodd 8-9 timer unna så hadde jeg valgt bil, selv dersom vinterveier hadde forlenget turen. Dersom du tenker å gjøre det, så ville jeg snakket med oppdretter tidlig. Det kan hende oppdretter har mulighet til å trene litt på bilkjøring med valpen før henting. Jeg ville nok snakket med oppdretter uansett. Kanskje de kan dele erfaringer om henting av tidligere valper med fly og bil.

Den rasen ville vært forbudt i Norge!

Det vil selvfølgelig være folk som driter i å lære noe som helst, akkurat som med bilsertifikat. Mange som sitter under kjøreopplæringa vet at de kommer til å kjøre for fort, men det er likevel viktig at alle gjennomfører. Hundesertifikatet hindrer også førstegangs-spontankjøp siden folk må melde seg på- og gjennomføre kurs før man kjøper valp. Og uansett hva man tenker om hundeloven, så er det viktig at man kan den. Akkurat som at man kan være uenig i fartsgrenser, alkoholgrenser og ansvar ved bilkjøring, så er det et krav at du har kunnskapen på plass før du får lappen. Treningsmetoder for hund er også delvis styrt av loven om dyrevelferd, og i opplæring må man legge Mattilsynets anbefalninger om f.eks. burbruk til grunn. Kontroll av chip/registrering/sertifikat fungerer godt på både biler og våpen uten at politiet løper på døra til folk. Chip-register til hund eksisterer allerede, og veterinærer sjekker chip og sertifikat første gang en hund og eier er innom. Enkelt og greit.

Basenjien var veldig dramatisk under bilkjøringstreningen. Hun var også dramatisk på flyturen hjem, når hun fikk en vanndråpe på hodet, ikke fikk være på kjøkkenet under matlaging, osv. Hun var ikke bilsyk, bare misfornøyd og sta. Vi trente mye småkjøring uten hell, men så ble det til at vi måtte kjøre 1 time for å komme dit vi skulle. 30 minutter med bråk, så roet hun seg. Vi måtte rett og slett begynne med langturer i en periode, og da tok det en ukes tid før hun ble ganske komfortabel. Det gikk fra 30 minutter med hyl og skrik til et par minutter med piping. Når jeg skriver dette så kjenner jeg at jeg gruer meg litt til neste gang det blir valp. ?

Jeg er uenig. Å starte med valpekjøpere vil både øke hundevelferden og hindre spontankjøp. Å regulere oppdrett vil bare fungere på registrerte oppdrettere. Det hindrer ikke uregistrert avl, blandingsavl og hundesmugling. Det hindrer heller ikke at folk kjøper fra utlandet. Det er ikke oppdretterne som eksisterte før 2020 som har møtt pandemi-etterspørselen. Selv hvis de ønsket å gjøre det, så har de begrenset med tisper. Hvis de hadde klart å dekt "behovet" for hund, så ville vi ikke sett så mange blandingshunder og uregistrerte valper på Finn. Det er antallet nye kullprodusenter som har gjort det mulig å dekke etterspørselen. Jeg er ikke i mot regulering av oppdrett og jeg mener det er viktig for å forhindre valpefabrikker, men det ville ikke hatt noe å si her.

Det blir litt som at folk har fordommer mot Staffen. Det finnes mange flotte staffer som går godt overens med andre hunder selv etter 3-årsalderen, men hundeaggresjon er vanlig hos rasen. Veldig mange minier er engstelige, uansett hvor flink eier har vært med sosialisering og trening. Det tas ikke nok hensyn til mentalitet i avlen, rett og slett. Dersom du spør folk med fordommer om å beskrive hvordan miniatyrhunder generelt oppfører seg, så vil du nok høre mange si at de er bjeffete, ypper mot andre hunder (fryktaggresjon) og jukker (stress). Jeg synes det er merkbar forskjell før- og etter Paris Hilton (tror jeg det var) sin miniatyr-trend. Den plutselige populariteten og skyhøye priser førte til veldig mye useriøs avl, og det sliter mange av rasene med fremdeles. Jeg skulle veldig gjerne sett at mentaltesting av avlshunder ble normalen.

Ja, vokst opp med boxer selv, og det var ikke bare greit å høre sånt som engstelig tenåring.

Det kommer aldri til å slutte å forundre meg at folk synes det er helt greit å si at andre sine hunder er stygge. De tør ikke å si det om jakken din, men ditt firbeinte familiemedlem som du er ordentlig glad i? DEN kan man si hva man vil om.

Ut i fra matlysten så skulle man trodd hun var en labrador, men hun var en fransk bulldog. Jeg skjønner hvorfor mange av dem er så feite, for å si det sånn! Det er litt værre med basenjien. Mer kresen, sterkere instinkter, vanskeligere å trene. Men når det er sagt så begynte hun etterhvert å like gulrot. Hun spyttet de ut i starten, men bulldogen heiv seg over bitene så snart de traff gulvet. Da økte de såpass i verdi at selv frøken fisefin kunne godta litt "kaninmat," omså bare for å unngå at søstra fikk for mye. Hva skjedde med vegan-foret? Fant du noen andre som godtok den slags?

Ja, i varme deler av verden er det helt klart et problem. Jeg bor i Nord-Norge, så det her er ikke solfylte dager nødvendigvis så varme på vår, høst eller vinter. For små frossenpinner som basenjien er, så er det nok deilig med pels som fanger opp den sola vi får. Men kulden er lettere å "fikse" enn varme. Det er bare å finne frem garnet!

Min forrige hund var sånn til de grader allergihund at ferskt og frossent var alt hun kunne spise, men hun var til gjengjeld helt vill etter mat. Det holdt med gulrotbiter og agurk som hverdagsgodbiter, og leverpostei når vi skulle være fancy. Når jeg sier at "det holdt" så betyr det at hun droppet alt hun drev på med for de gulrotbitene. Skulle ønske alle var like lette å motivere med luktfrie godbiter.

Jeg fikk tips om tørrfisk en gang. Heldigvis var hunden min like lite imponert som jeg var, for det hadde ikke vært så kult å ha med tørrfisk i lomma.

Min drøm er en black and tan basenji, men det blir nok rødt igjen her. Jeg trøster meg med at ansiktsrynkene vises bedre på de røde, men det hadde vært greit med en basenji som lett ble varm så snart en solstråle treffer pelsen!

Jeg tror absolutt at det er noe i det med at hunder kan reagere negativt på de med svart pels. Vi ser mer detaljer enn hundene, så det kan sikkert være vanskelig for dem. Og synet varierer fra rase til rase, så noen raser har sikkert lettere for å misforstå. Men når det er sagt så har jeg hørt det samme om kort hale, krøllet hale, hengeører og tykk pels. Dersom vi tenker logisk, så vil min basenji være lettere å forstå enn naboens lapphund, siden man kan se mikrobevegelser i hele kroppen til basenjien. Bortsett fra halen. Den holdes høyt og sammenkrøllet hele tiden, og hun logrer lite. Det kan sikkert være forvirrende (og til og med provoserende) for noen hunder. Det er der sosialisering og frislipp sammen med mange forskjellige hunderaser kan hjelpe, men det innebærer jo også en risiko for dårlige erfaringer. Ikke alltid så lett å vite hva som er best å gjøre. Jeg har hatt (nesten) svart hund, jeg har hatt hunder med hengeører, kort hale og krøllhale. Dersom man skal luke ut raser og farger på grunn av alle tingene som kan føre til misforståelser og bråk så vil man sitte igjen med... Jeg skulle til å si pinscher, men der kom hengeørene. Det blir bare den minste versjonen, samt en håndfull andre som jeg ikke kommer på i farta. Jeg tror tilfeldigheter, sosialisering og personlighet betyr mye mer enn pels, ører og hale.

Ja, eller at stressjukking er dominans. Derfor tenker jeg at et potensielt hundesertifikat ikke trenger å være mer dyptgående enn et solid valpekurs, og det ville likevel heve kunnskapsnivået på landsbasis i stor grad.

Wow, jeg ville også trodd det var en spøk. Tenk å tro at en bitteliten hund er en slosskjempe når han til og med holdt avstand. Det er litt sprøtt. Og en slosskjempe ville angrepet, ikke kjeftet på dem fra trygg avstand.

Så hunden din gikk ikke pent, han vibrerte bare fremover? ? Stakar liten da, det er ikke lett med så mye energi! Til den dag i dag skjønner jeg ikke den ekstreme populariteten til border collie i Norge. Ikke misforstå! De er fantastiske hunder, men jeg ville ikke beskrevet rasen som en førstegangshund eller allemannshund. Jeg hadde gått på veggen av en border collie, for jeg driver ikke med den slags trening. Jeg er for treig for en så kvikk hunderase, og holder meg trygt i nederste sjikt av lærevillighet. ? Jeg håper hunden i annonsen ikke blir brukt i avl. Selv hvis den hunden mot formodning var så fantastisk som den blir beskrevet som, så vil ikke valpene bli det av seg selv. I den blandingen er det så mye potensiale for fysisk styrke, jakt, gjeting, vokt, stahet og intelligens. I tillegg høyt energinivå og tendens til aggresjon mot andre hunder. Og det er helt uten å blande inn tispas DNA og forutsetninger.

Jeg hadde en hund som ble bilsyk, både i trafikksikker sele i baksetet og i bur i bagasjerommet. Hun fikk liksom ikke balansen når hun satt, og hun klarte ikke å legge seg når hun følte så sterkt ubehag. Jeg ordnet det med å kjøpe en kurv som var akkurat stor nok til henne, og hadde tykke, solide kanter. Det hjalp henne å finne balansen, og til slutt ble hun helt bra. Hun var vel ca. samme alder som din, men vi hadde bare kjørt noen mnd. da vi startet kurvtreninga. Siden din hund blir kvalm bare med tanken på kjøring, så tenker jeg at den vil trenge en del øving uansett for å komme over kneika uansett hva slags løsning du prøver. Øv på strekninger med lite svinger. Korte økter er fint, men da blir det gjerne mye svinger også. Det er lurt å planlegge gode øvelsesruter.