Pingeling

Plukker opp med en gang. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg synes det er mye eklere å plukke opp kald bæsj enn varm. ? Man skulle tro det var omvendt! Uansett viktig nå som jeg har robotklipper, og fastfrossen bæsj som etterhvert smelter frem er heller ikke noen ønskesituasjon. Mine foreldre har kompostbinge de kaster den i ved hjelp av "bæsjespaden."

Jeg skal få valp i huset snart, og jeg har allerede leita frem gamle gensere og jeans som jeg har spart til "arbeidsklær." Det er helt utrolig hvor fort det går hull! Jeg er så mentalt forberedt som jeg kan bli, og forventer derfor at absolutt alt kommer til å gå galt. Så får det komme som en positiv overraskelse dersom det ting går bra helt av seg selv. ?

Så heldig du er!

Nei, det er ikke riktig, selv om det legges frem sånn. Det står ingenting i loven om rase, men nå er det ulovlig å avle på to navngitte raser. Disse er forbudt å avle på, helt uavhengig av individets helse. Dersom du har en cavalier som er testet opp og ned, hit og dit, og som ikke har noen av lidelsene som ble lagt til grunn for forbudet, så er det likevel ulovlig å avle på den. Blandingshunder har ikke "kjente lidelser" ut i fra rase. Der er det kun individets helse som gjelder, og det er ingen krav om helsetesting for å parre hunder. De eneste som stiller krav om noe som helst er raseklubbene og/eller NKK, og det er minimale krav. Så hvis du har en cavalierblanding og parrer den med en annen cavalierblanding, så er det lovlig med mindre du har testet foreldredyrene og oppdaget patella eller hjerteproblemer. Jeg er ikke engang sikker på om det trenger å være en blanding heller. Har du en renraset cavalier som ikke er registrert, så er den vel strengt tatt ikke en cavalier i lovens øyne.

Jeg har alltid synes at tørrfor er det vanskelige å finne ut av! Jeg klør meg alltid i hodet av tabellene deres når jeg får valp. De anbefalte mengdene har vært alt for mye for alle sammen.

Så bra! Ikke at det var motstand, men at de fikk tillatelse! Takk for informasjonen, nå jeg ble jeg litt mer optimistisk. ❤️

Ja, jeg ble ganske skuffet over dyrebeskyttelsen da de gikk til sak fordi begge resultatene ville føre med seg negative konsekvenser. Spesielt cavalieren vil nok bli plaget med smugling og uregistrert/blandingsavl. Er ikke de plaget med smugling fra før?

Hvordan vet vi at det er en stor overvekt av populasjonen som har disse sykdommene? Testing, rapportering og åpenhet. Det er det som straffes nå. Dersom man ikke testet for patella, så kunne de ikke bli dømt for det. Og dersom de ikke drev statistikk og registrerte hudlidelser, så ville de heller ikke kunne bli dømt for det. Og hudlidelser omfatter allergi som er miljøpåvirket. Mange sykdommer (som hudlidelser) vet vi ikke nok om arvgangen til, og selv om man avler på symtomsfriske foreldre så vil det likevel oppstå i kullet. Sånn som med basenjien og fanconi som nesten tok knekken på rasen. De avlet ikke på syke dyr, de avlet på friske dyr som var bærere av et ukjent gen. Min allergihund hadde ingen foreldre eller slekninger med kjent allergi heller, men ble likevel ekstremt allergisk mot støv/midd. Kontrollert kryssavl er ikke vel et alternativ for andre enn norske raser? Jeg tviler på at raseklubbene i opphavslandene vil gå inn for det på grunn av en dom i lille Norge.

Jeg går hovedsakelig med full flexi (gangvei, skog eller lite trafikkert vei med lav fartsgrense) så det er normalen for oss. Min forrige gikk fot selv i flexi, for hun trivdes best med å gå fort, snuse ut i lufta og se seg rundt. Turene i dag går derimot stort sett til at frøkna løper 3-8 meter foran meg og stopper for å snuse. Jeg går noen meter forbi, også løper hun foran meg for å finne ny snuseflekk, osv. Men ofte vil hun snuse lengre enn det tar meg å gå, og da stopper jeg. Kort oppsummert så svaret er at snuseturer er toppen av lykke for hunden jeg har i dag, gørrkjedelig for hunden jeg hadde før, og det er helt ok for meg. Jeg foretrekker å kunne gå tur uavbrutt, men jeg går hovedsakelig tur for hunden sin del. Og det er toppen av lykke for meg å komme hjem med en go'-sliten hund!

Dritskummelt, synes jeg. Fra NRK.no: "Hunderasene har flere kjente arvelige lidelser. Cavalier king charles spaniel er plaget med hjertefeil, kronisk hodepine (syringomyli), øyesykdom og leddproblemer (patella). Hos Engelsk bulldog handler det blant annet om pusteproblemer (BOAS), hudproblemer, nyresteinssykdom og patella." Dersom dommen har vektlagt øyesykdom, leddproblemer, hudproblemer (allergi øker hos alle raser), nyrestein, og hjertefeil, så bryter strengt tatt all raseavl loven. Ikke fordi de er sykere enn blandinger, men fordi raseklubbene dokumenterer sykdom for å kunne bedre helsen til rasen. Jeg ønsker så mye informasjon jeg kan om helsen til rasen min, men dette gjør at det vil være tryggere for raseklubber å ikke registrere/teste/være ærlige om problemer som oppstår. Jeg er også redd dette fører til økt blandingsavl med alt det negative som følger med.

Nei, det er klart. Det er alltid løpske tisper rundt omkring, og nå er han i den perioden hvor han opplever dette for første gang. Tenk så spennende verden plutselig har blitt! Ta noen skritt tilbake i treninga dersom han har "glemt" ting han var flink til før, vær konsekvent i treningen, og når han er på det verste så må du minne deg selv på at dette er midlertidig. ❤️

Gøy med tenåringer i huset! ? Jeg slenger meg med på det Tyttebæra sier. Det der er ikke uvanlig, men mange er ikke helt forberedt. Vi er klare til valpetid og voksen hund, men folk snakker vanligvis ikke så mye om hunders pubertet. Og noen har det litt heftigere i tenårene enn andre, så selv om du hører fra en kjenning at de aldri hadde sånne problemer, så betyr ikke det at noe er galt med din. Det betyr bare at de andre har hatt flaks. Men ja, 2-3 års alder kan man si at hundene har blitt voksne, men det betyr ikke at det kommer til å være like ille i 2 år til! Nå er jo alt helt nytt og spennende, og hormonene raser i kroppen. Den flinke valpen som nesten var voksen glemmer plutselig all treninga, får uendelig med energi, og skal gjerne sjekke om reglene i dag er de samme som i går. Og all snusing og markering... Det er slitsomt, men det vil gradvis gå seg til, og de vanskeligste dagene blir sjeldnere. Men jeg lurer litt på hvordan det er med løpetid og hundebarnehage? Er det sånn at tispeeiere må holde hundene hjemme i 3 uker, eller går de rundt å tisser og lager godlukt på området uten å være direkte sammen med de andre? Ser for meg at det kan være litt heftig for noen av ung-gutta å håndtere.

Veterinær først! Sånn adferd kan komme av smerte eller dårlig syn/hørsel, osv. Kan til og med være "små" ting som ørebetennelse, men det kan også være i forbinnelse med tannfellingen. Greit å få utelukket det fysiske først. Ellers er det helt umulig å si noe om trening uten å se han eller situasjonene. Prøv å kartlegg litt selv. Skriv ned hver gang det skjer, hvem som er der, ressurser som muligens voktes, osv. Du sier han glefser uprovosert mot din mann, men hvor og når? I sofaen? På gulvet? Når mannen din går forbi, eller når mannen din tar kontakt med hunden, vil klappe han, løfte han, leke? Når det gjelder tressursforsvar, så unngår jeg å gi hundene mine ting som jeg vil måtte ta i fra dem, enten det er bein, leker eller liggeplass. Selv hunder som ikke har ressursforsvar i andre settinger kan reagere med knurring dersom de får bein som ikke kan spises opp med en gang, og når du ser den tendensen så ville jeg sluttet helt med det.

Har eget hus (i boligstrøk) og ville bare tatt hunden ut i hagen. Dersom jeg ligger hjemme med annen sykdom så får ikke hunden tur før jeg blir frisk. Ser ikke noe annerledes med den saken ved korona. Mine hunder har ikke hatt noe som helst problem med den omstillingen, heldigvis. De skjønner at jeg er syk, og da er det nok å passe på meg. Dersom jeg er frisk nok til å leke i stua så gjør vi det, men noen ganger er man sengeliggende i en ukes tid. Hadde jeg fremdeles bodd i leilighet så hadde det blitt verandaen. Kjipt og ikke lett å få hunden til å skjønne det, men man har ikke mye valg med mindre man har noen som kan passe hunden til man blir frisk.

Generelt tips dersom hunden din bjeffer for å mase på deg, er å overse. Jeg bruker alltid å "aktivt" overse. Jeg krysser armene, snur meg bort eller ser i taket, og gjør det frem til valpen slutter. Hunder bruker veldig tydelig ignorering seg i mellom også, så det er lett for dem å forstå. Men altså, dersom du har en valp som ikke slutter på en halvtime når du har hjemmekontor, så ville jeg bare strengt øra og jobbet videre. Det viktigste når hunden gjør noe negativt for å få oppmerksomhet er at du ikke belønner den. Negativ oppmerksomhet er også oppmerksomhet! Et godt eksempel på hva som kan skje når hunden får oppmerksomhet for å gjøre noe galt: Basenjien graver i mine foreldres sofa når ingenting annet fungerer fordi hun har lært at hun ALLTID får oppmerksomhet fra mamma. Sofaen tar jo skade av det, så ignorering er ikke mulig. Mamma slipper alt og kommer løpende for å jage henne ned, så det er kun negativ oppmerksomhet hunden får ut av det, men for henne er det mye bedre enn ingenting.

Jeg har aldri vært hos hundefrisør, men jeg ville synes det var naturlig å få være med i allefall første gangen for å observere kjemien, arbeidsmetoden og forholdene. Jeg har opplevd veterinærer som håndterte en valp på en måte jeg likte dårlig, så jeg lar ikke engang nye veterinærer være alene med mine hunder. Men jeg skjønner godt om frisører ikke synes det er så kult å ha eierne der under hele behandlingen hver gang. Eierne til kundene er sikkert vanskeligere å ha med å gjøre enn dyret selv i mange tilfeller! ?

Hun hørtes meget...spesiell ut. Å antyde at hunden din ikke er renraset når du har stamtavle på han var veldig merkelig bare det! Uansett så er jeg helt enig med de andre, og det er bra du skal til en annen frisør. Vi får aldri beskyttet hundene våre fra alle dårlige erfaringer. Alt vi kan gjøre er å forberede dem på verden, og hjelpe dem med å håndtere ting som har allerede har skjedd. ❤️

Første tips er å si i fra til naboene som bor over under og ved siden at du har en valp som er under trening, og at det kan hende det blir litt lyd i treningsperioden. Folk er generelt sett veldig forståelsesfulle så lenge du snakker med dem, og så lenge de skjønner at dette er midlertidig. Da vil du også lettere holde roen dersom valpen lager lyd, og ignoreringstrening vil fungere mye bedre siden du kan være konsekvent. Valper tester ikke deg for å være bøllete, men etterhvert som de lærer og blir eldre, så får de mer meninger. Da tester de gjerne om reglene i dag er de samme som i går. Da er det viktig å være konsekvent. Det er også viktig at du holder roen og tenker at dette går raskt over dersom du slapper av. Valpen vil merke din frustrasjon, så prøv å tenk: "flott, en ny mulighet til å trene!" Ja, jeg vet det er lettere sagt enn gjort. ? Søvn/ro som valp er ikke det samme som for en voksen. Noen valper er rett og slett litt mye, og jeg har hatt sånne selv. Som voksne var de veldig rolige, men samtidig alltid klare for å bli med på tur, lek eller trening. Det hadde du ikke trodd dersom du hadde sett dem som valper! Sov nesten ikke, og den eneste måten å få dem til å slappe av på dagtid var å ha dem på fanget. Første gang jeg opplevde det var jeg livredd for at hun aldri kom til å klare å roe seg uten å ligge på fanget. Når det gjelder rutiner så har jeg erfaring med null rutine og full rutine hos hunder, og begge deler fungerer supert. Jeg har omtrent ingen rutine på grunn av ekstreme søvnproblemer, men i valpetiden må søvnen min lide litt ekstra. Frem til blærekontrollen er på plass og valpen er nede i 2 måltider så er jeg nøye med tidspunktene.

Hva med å lete etter en båndforlenger med strikk? Selv hvis de slites ut ganske raskt, så vil det sikkert være en del billigere å bytte et helt kobbel, også får du heller sjekke strikken ofte for å se at den holder godt. Da har du også mer valgmulighet på selve kobbelet.

Nei, jeg har ikke hørt om lignende, og NEI han har ikke rett til det. Jeg er en ganske forsiktig dame, men der hadde jeg faktisk blitt forbannet. Makan til innblanding. Men dersom de har noe på sin eiendom som du ikke liker, f.eks. et stort, vakkert blomsterbed de elsker å holde på med, så kan du jo foreslå at de fjerner det mot at du lar hunden tisse utenfor synsfeltet deres. ?

Tid. Hun høres ut som hun er redd og prøver å dempe adferden din når du er stresset, snakker høyt, osv. Du sier du prøver å trøste henne, og det er fint. Men tenk litt på hvordan du gjør det. "Stakar, det går bra, jeg er ikke sint!" er ganske intens trøsting. Samme med lystige "Neida, dette går bra! Her er vi gode venner." For meg har det fungert bedre å snakke med hypnotiseringsstemme. "Du føler deg veeeeeldig søvning. Øyelukkene blir tunge." Ellers så ville jeg trent MYE triks, hverdagslydighet, inkalling, kontakt. Hun trenger å få bygd opp selvtilliten sin, og akkurat som mennesker, så går selvtilliten opp når de mestrer ting. Masse skryt og godbiter som belønning. Men tilbake til det jeg sa først. Tid er det viktigste dersom du har en usikker og redd hund. Uansett hva du gjør for å bedre situasjonen så vil det ta tid før du ser resultater, for trygghet er ikke noe som bygges over natten.

Da må dere hjelpe den gamle ved å stoppe valpen når den bøller for mye. Det er også viktig å gi gamlehunden alenetid (sammen med dere) ved å gå turer, drive med trening og triks og den slags. Dersom dere har grind mellom f.eks. kjøkken og stue, så kan en av dere ta med gamlehunden på kjøkkenet i perioder valpen har ordentlig bølleraptus.

Tror du har rett i det.

Man kan se visse tendenser fra de begynner å gå i allefall. Hvor aktive de er, hvor kontaktsøkende, kosete, matlyst, osv. Disse trekkene kan være en god pekepinn på hvordan valpetiden blir, men det er også alt. Jeg har aldri snakket med oppdretter om dette på forhånd, men så har jeg aldri vært i den situasjonen at jeg kunne velge og vrake. Jeg fortalte om min livssituasjon, også plukket de valp til meg. Jeg hadde tross alt valgt rase, og da vet man hva slags type adferd man kan forvente. En annen ting å huske på er at valpepersonlighet og voksenpersonlighet kan være veldig forskjellig. En aktiv valp kan bli verdens roligste som voksen, og omvendt.

Ja, det er ingen fasit, og da er det skummelt når eksperter går ut med sånne ting som dette. Og når disse mytene setter seg, så er de så utrolig seiglivet. Sånn som den om at en valp bare skal ha 1 minutt tur pr. uke, og nå også den søvn greia. ? Den gang jeg fikk første egne hund så var 1 minutt regelen veldig på moten, og jeg var livredd for å gjøre feil. Sto ute å stresset og så på klokka mens valpen skulle snuse på aaaaalt hun fant. ? Kom ikke ut innkjørselen på 8 min, så hvordan skulle jeg klare å få sosialisert henne i den viktige valpefasen? Det var en ekkel følelse, og jeg synes det er dårlig gjort mot førstegangseiere at de skal få så mye tulleregler fra "eksperter" å forholde seg til.