Pingeling

Det høres ut som du gleder deg til å få hund og tenker på det hele tiden? ? Det meste utstyr finner du nok fram til selv, men kan gi et par tips som du kanskje ikke har tenkt på dersom det er første gang. -Klosaks. Etter en ukes tid når valpen har blitt trygg i sitt nye hjem er det lurt å øve. Klipp gjerne 1 klo om dagen og belønn. -Sele. Nakkeskader av halsbånd er dessverre veldig vanlig hos hund. Du kan finne mye billig/gratis på Finn eller Facebook. Valper vokser veldig raskt, så du kommer til å må bytte minst 3 ganger første året, avhengig av justeringsmuligheter og rase. -Eddik. Yep, eddik. Valpen vil ha uhell på gulvet uansett hvor flink du er. Når du skal vaske er det viktig å bruke et middel for å fjerne lukten. Det finnes mange fancy og rådyre sprayer for dette på dyrebutikken, men eddik er billig og bedre. Da er du helt sikker på at valpen ikke får i seg ekle kjemikalier dersom den tråkker eller slikker der du har vasket. -Valpesikring. Bur bør unngås i oppdragelse, og en grind mellom kjøkken og stue kan være lurt ved behov. Et annet tips er å kjøpe "bur" til tingene du er redd for. Det finnes mange som har satt kompostgrinder rundt TV-seksjonen i stedet for å sette bur rundt valpen. -Tyggeleker. Valper klør i tennene. Da kan de fort bite på hender og møbler, og det er viktig å ha alternativer den får lov å bite i. Tannfellingsperioden er normalt over ved 6 mnds alder, og da ska voksentennene være på plass. -Tålmodighet (kan dessverre ikke kjøpes på butikk). Valper utvikler seg ikke i takt med våre forpliktelser og ønsker, og det er vidt spenn på hva som er normalt når det gjelder ting som å bli stueren (4-12 mnd), valpebiting (4-6 mnd med tanke på kløe) og det å være alene hjemme. Hvor flink du er til å trene er også avgjørende, men dersom hunden ikke er fysisk eller mentalt moden for å bli stueren før den er 8 mnd, så skjer det ikke før den er klar. Det viktige er at man klarer å fortsette med treningen helt til det sitter. Gir du opp når den er 6 mnd så vil du sitte med en voksen hund som tisser inne. Heldigvis kan man kjøpe seg noe godt til seg selv på matbutikken som trøst når man har hatt en ekstra slitsom dag med valp eller unghund! Forsikring er noe man burde lese seg opp om, for det er absolutt ikke alle som forsikrer hunden sin. Jeg gjør det ikke. Den månedtlige kostnaden er latterlig høy, egenandelen er pr. kvartal, også kommer den flytende egenandelen i tillegg. Altså må du opp i vet besøk på over 2000 kr før du forsikringen trer inn uansett. Og jo mer utsatt rasen din er for helseproblemer, jo høyere månedtlig kostnad er det, og samtidig reserverer de seg mot raserelaterte lidelser. Sist jeg hadde valp ville det ha kostet 400 kr i mnd for min rase (tror det er doblet nå). Da lagde jeg heller egen hundekonto og satt inn 400 kr der i stedet. Jeg sjekket nylig innom Agria for priser: En rase var rundt 3000 kr i året, mens en annen lå på 13.000 i året for samme forsikringen. Da skal det MYE til for at det lønner seg.

Du har fått fine svar allerede, men jeg ville bare si at jeg blir så glad når folk tenker risikoen ved alle disse poo-blandingene. Man vet jo uansett ikke hvor mye puddel-trekk og hvor mye cocker spaniel som viser seg i valpene, så dersom du ikke er så glad i puddel så er nok ikke puddelblanding noe for deg. Dessverre mistenker jeg at puddelblandingene er så populære fordi puddel faktisk er en meget god all-around rase som kommer i en størrelse for alle og enhver, men at den gamle utstillingsklippen (med barbert ansikt) er brent inn i hodet til folk. Det er litt rart, for jeg tipper fåtallet i dag har sett en puddel i full løveklipp. ? Personlig har jeg litt problemer med bichon frise, for en av mine barndomsvenner hadde 3 stk som så ut som de hadde hvit Darth Vader hjelm på seg. Det var litt off-topic! Hva med cocker spaniel, siden du har vurdert en cocker/puddel-blanding? Når det gjelder priser så er det koronapriser det går i for tiden. Dessverre for de av oss som ikke kan vente til markedet normaliserer seg.

Vår hannboxer (for nesten 25 år siden) var kryptorkid. På den tiden var det anbefalt å kastrere dem unge på grunn av hormoner og økt risiko for kreft og overhormonell adferd, men dyrlegen ville ikke gjøre det. Han sa det bare var tull. Så jeg tror helt klart Wilhelmina har rett i at kastrering av hund var mindre vanlig jo lengere tilbake man går. Det er et spennende tema! Kan ikke du lage en tråd om det?

Når man skal kjøpe hund så er det lurt å tenke på hvordan din egen hverdag ser ut nå, og huske at den forhåpentligvis vil leve i 10+ år. Alle hunder har behov for en ordentlig tur på en times tid hver dag, samt lufting for å tisse 2-3 ganger. Dersom du bor alene så har du ingen å dele ansvaret med. Du må rett hjem etter jobb, og når hunden har vært alene en lang arbeidsdag kan du ikke bare forlate den i mange timer om kvelden. Jeg vet ingenting om din livssituasjon, men synes det er viktig å nevne i tilfelle det er tidspress og ikke helse som gjør at du ikke kan gå så mye tur. ? Og en valp og til dels unghunder vil kreve mye mer av tiden din enn hva en voksen hund gjør! Men over til raser: hva tenker du om pelsstell? Man må gjerne velge mellom røyting eller klipping/napping. Hvor mye regelmessig børsting/bading er greit? Er det viktig at hunden kan trenes til å være løs utenom båndtvangen? Vil bjeffing være et stort problem? Er det viktig at hunden går godt overens med andre hunder eller dyr? Her må man prioritere hva som er viktigst for deg.

Jeg ville ikke bekymret meg. Ut i fra hva du forteller så har dere en veldig god og gjevn framgang, og så fremt man har tid og mulighet til å ta det i et rolig tempo så vil det lønne seg til slutt. Men det er absolutt lurt å bruke dagligdagse hendelser som dusjing og den slags til å la valpen være alene! Det er på en måte "gratis" trening. Jeg blir forresten veldig glad av å lese at du unngår å bruke bur. Jeg vet ikke om de andre valpene i kullet bruker bur, men det er en del som sier at hunden har lært seg å være alene hjemme en hel dag dersom den er i bur og ikke bjeffer/tisser. Da er den ikke nødvendigvis trygg inni seg, bare passiv grunnet tvang. Så det er mulig at din valp har kommet like langt eller lengre enn de andre i kullet på trygghetsfronten, men det er uansett ikke noe du skal tenke så mye på. Valper utvikler seg i sitt eget tempo, og selv med den beste treningen vil noen bruke ekstra lang tid.

Jeg tror nok mye ligger i forventningene til dyrene, men også at samfunnet vi lever i har endret seg. Vi er travlere i dag enn før, noe mange merket godt da Koronaen ga dem en uønsket pause. Jo mindre tid man har til hunden og friluftsliv, jo mer øker sjangsen for problemadferd. Også er det mange som skaffer seg hund uten å være forberedt på at det kommer til å bli 2 meget slitsomme år med trening av valp/unghund, og forventer at hunden blir voksen lenge før den tid. Avl har garantert noe å si, men på det punktet er det enda mer viktig at hunder IKKE blir kastrert rutinemessig. Dersom friske hunder blir kastrert rutinemessig som i mange andre land, så vil ikke oppdrettere kunne vite om kullene har hormonforstyrrelser. Akkurat som at noen halekuperte linjer viste seg å ha forferdelig dårlige haler når det ble forbudt å kupere. Det var ikke oppdretterne klar over, for alle hundene ble kirurgisk endret som unge.

Ja, inkontinens his tisper er en kjent bivirkning, og det er sikkert sånn at noen raser er mer utsatte enn andre. Det høres absolutt ut som at du tok det riktige valget for frøkna di, og jeg er glad det går så bra med henne nå!

Det er snakk om en katt som kanskje kan få plager med UVI fordi den er mer utsatt. Selv hvis den får plager, så er ikke UVI en dødelig sykdom, og frekvensen av infeksjonene vil være avgjørende for om katten kan leve et godt liv. Dette ønsker de å forebygge med en eksperimentell operasjon. Mangel på kunnskap og erfaring gir i seg selv økt risiko, og de forbereder seg på at operasjonen kan bli mislykket av den grunn. Da vil de avlive Pelle på operasjonsbordet for noe som andre tvekjønnede katter har levd med uten problemer. I tillegg til operasjonsrisikoen kommer det etiske rundt dette med kjønn og identitet. På det området er det vanskelig å få svar, fordi vi ikke vet nok om dyrs identitetsfølelse. For å i det hele tatt vurdere en sånn operasjon mener jeg at det burde være en veldig klar liv-eller-død problemstilling, noe det ikke er i dette tilfellet ut i fra det vi har blitt fortalt.

Men her er vi igjen tilbake til om det er etisk riktig å operere friske dyr for å gjøre det enklere for hundeeiere. Der kan man sammenligne kastrering med debarking. Er det ok å åpne for kastrering/debarking for å unngå markering/bjeffing, dersom alternativet er mishandling eller avlivning? Fra den individuelle hundens perspektiv er operasjon selvfølgelig bedre enn døden, men samtidig vil en sånn lovendring føre til flere operasjoner mer lidelse for dyrearten som helhet.

Det jeg lurer på er om Pelle kan leve et godt liv uten operasjon. De sier ingenting om at han har plager, bare at han kanskje kommer til å få stadige UVIs. Dersom katten pr. nå ikke lider, og man ikke vet med sikkerhet at den kommer til å få det, så hadde det kanskje vært like greit å la han leve så lenge han har det godt.

Den er 5 mnd gammel, og problemet ble oppdaget når den skulle kastreres. Det skrives videre at den skal opereres fordi den er ekstra utsatt for bakterier og kan få stadige UVIs. Det jeg lurer på er om dette er hele begrunnelsen for operasjonen. At den muligens kommer til å slite med sykdom? At man bare gjetter at det kan bli problematisk i framtiden? Jeg er i mot selve operasjonen, men jeg ble provosert av dette: "Petter Bøckman er zoolog ved Naturhistorisk museum og meiner det allereie er for mange kattar i landet. Han meiner det er etiske spørsmål ved å bruke 15.000 kroner på behandling." Den synes jeg var stygg. Det er ikke uetisk å bruke penger på medisinsk behandling av et individ fordi det er for mange katter der ute. Jeg mener det er uetisk å ignorere egenverdien til en katt på grunn av overpopulasjon. Om denne konkrete operasjonen er uetisk eller ikke har ingenting med kostnad å gjøre.

Personlig kunne jeg ønske at alle store/utbredte diagnoser ble systematisk registrert i dogweb av veterinær. Som HD, AD, patella, alvorlig allergi, hjertelidelser, osv. Sikkert en del oppdrettere som ikke hadde likt å få negative ting om kull svart på hvitt og søkbart, men det er sikkert mange oppdrettere som hadde satt pris på det også. Det er ikke alle valpekjøpere som sier i fra om helseproblemer til oppdretter. Jeg tror mye dritt kunne vært unngått dersom dette var tilgjengelig informasjon. Men sånn som systemet er i dag så er det dessverre ikke mulig, og når man ikke engang klarer å få påbud om chipping av katt her i landet, så har jeg lite forhåpninger om at dette kommer til å endres.

Ja, det er kastrering vi snakker om, men bakgrunnen for forbudet er det samme som for halekupering, altså at det er uetisk å operere et dyr uten medisinsk grunn. Og grunnen til at det er kastrering vi snakker om er som du sier at (forhåpentligvis) ingen dyrleger i Norge bryter loven når de gjelder de andre operasjonene. Også handler det også om at de andre inngrepene er (med god grunn) regnet som motbydelige, til tross for at det er mye mindre inngrep enn kastrering. Klussing med hormoner er en veldig big deal for kroppen, og spesielt problematisk når kroppen er i vekst, men det snakkes ikke om. Det er vel egentlig derfor jeg startet tråden også: fordi jeg tenker at kastrering er så stuerent og akseptert fordi de negative sidene blir skjult i USA og UK. Dersom du spør 10 nordmenn som har kastrert hunden om hva slags bivirkninger inngrepet kan ha, så tipper jeg at de fleste vil si mulig vektøkning eller bare snakke om minsket risiko for kreft. Da lurer jeg på om veterinærer er klar over bivirkningene og holder det skjult for eier, eller om veterinærer ikke er klar over det selv.

Så fine de er sammen! Koselig å høre at det går så bra med henne! ❤️

Jeg tenkte også på dvergpuddel.

Perfekt beskrivelse! Mine sovnet kun dersom jeg hadde dem på fanget for å kose. Ikke tvangskos eller noe sånt, de ble bare søvnige når vi hadde kosestund. Resten av tiden holdt de på med noe. En av de fine tingene var at de lærte å leke selv. Den ene brukte å trille en tennisball med labbene mens hun bar en annen leke i munnen. En annen gøy lek var trille ballen rundt sofaen og stoppe den rett før den forsvant under, og bena på spisebordstolene ble sett på som en fin hinderløype. Den gang tenkte jeg ikke så mye annet enn hvor slitsom eller søt hun var, men i utviklingsperspektiv så er det klart at den typen oppførsel har mye for seg. Hun brukte hodet på noe hele tiden.

Sånn som jeg forstår det så har dere en hund som er veldig intelligent, førerorientert og opptatt av dere, og i en periode hvor begge var mye borte så jagde hun halen sin en gang hos dyrlegen? Noen ganger skal det ikke mer til for at en smart frøken skal lære seg at helejaging = oppmerksomhet. Du sier at dere alltid stopper henne fra å jage halen, og at dere trener mye ro. Jeg ville prøvd å endre hele mønsteret for å bryte uvanen. Aktiv ignorering så snart hun jager halen, altså snu dere bort og vær stille frem til hun slutter. I starten vil hun nok jage ganske lenge siden det har fungert så bra tidligere. Jeg ville også gitt henne frihet i hjemmet. Noen valper sover veldig lite. 10-12 timer i døgnet er ikke helt uvanlig hos de heftigste individene, og sover hun gjennom natten, så er 8 timer "brukt opp." Jeg har hatt 2 sånne valper selv og det er dødsslitsomt, spesielt før de blir stuerene og ferdige med tannfellingen. Og mange valper følger i hælene på eier hele tiden, uten at det er noe galt. Å være rolig er ikke det samme som å ligge stille/sove. Valpen kan lære seg å bli rolig ved å delta (observere/fotfølge) i familiens rolige hjemmeaktiviter. Da lærer hun seg at hun kan være sammen med dere uten at det er så veldig spennende. Du skriver at hun står å ser på mens hun peser, og da har hun nok en forventning om at noe skal skje. Men dersom hun får lov å se på og opplever at det fører til noe gøy, så vil forventningene hennes senkes. Dette er bare mitt forslag, og om det vil fungere kan man ikke vite før man eventuelt prøver. Men siden det har kommet så langt at dere tenker på å gi henne fra dere, så er det kanskje verdt å prøve noe helt annet i en uke eller to? ?

Jeg gikk tilbake til den andre tråden og så at halejagingen startet første uken i oktober. Skjedde det endringer i livet hennes da? Hvor lenge har hun gått i barnehage? Dersom ingenting nytt har skjedd på hjemmefronten, kan det ha skjedd endringer der? Ny hund? Ny hundepasser? Halejaging er et symptom, og ro-trening vil i beste fall behandle symptomet. I verste fall kan det eskalere, noe det ser ut som det har gjort de siste 10 dagene. Jeg ville stoppet umiddelbart. Da hun var 12 uker skrev du en post hvor du snakket om ro-trening, så dere har jo ikke begynt med det nylig. Såvidt jeg skjønner har dere alltid styrt hennes hviletid? Men dere har eskalert det etter halejaging? Før haleproblemet, hvordan oppførte hun seg inne? Når dere holdt på med andre ting, brukte hun å leke selvstendig? Tok hun kontakt med dere, fulgte hun med på husarbeid, så på TV, eller flyttet seg mellom favoritt-soveplasser?

Det er feil. Denne regelen handler om etikken rundt kirurgiske inngrep på dyr, ikke bare kastrering. De fleste av oss som har hatt hund i noen år har opplevd kirurgiske inngrep på dyret uten at det har vært pga. livstruende årsaker. Grunnen til at vi snakker konkret om kastrering er fordi dette er et område hvor loven brytes regelmessig i Norge. Dersom det var vanlig her i landet at folk drev med dew claw (tommel) fjerning på hund for å forhindre fremtidige skader, så ville det vært en stor del av debatten. Kastrering, stemmebåndkirurgi for hunder, klofjerning for katter, dew claw fjerning for hunder, halekupering og ørekupering er typer kirurgi som alle faller inn under loven. Disse operasjonene gjøres i land som USA av praktiske grunner for eier, eller for utseende. Samtidig er det ikke å stikke under en stol at både dew claw, ørekupering og halekupering bruker argumentet om at det er for å forhindre fremtidig smerte/sykdom/skade for hunden. Og du har helt rett i at det er vanskelig for en veterinær å bedømme om hva som er hormonlidelser ut i fra hva en eier sier, og hva som rett og slett er dårlig trening. Men dersom man fulgte regelen om at ingen hunder skulle kastreres før 2 års alder grunnet risikoen for bivirkninger, så ville det luket ut mye tenåringsadferd.

Dette blir litt ullent siden du ikke kommer med konkrete metoder. Dersom du ikke tolererer valpebiting; hva gjør du når valpen biter? Poenget med avledning er jo å komme forut bitingen ved å avlede når du vet at valpen er i bitehumør, eller å gjøre det på et vis hvor valpen ikke føler at den blir belønnet, men at leken (som biting gjerne er) endrer seg til en annen form for lek. Jeg har aldri opplevd at valper får bitingen forsterket av dette. Jeg aldri lært en eneste hund "nei." De har lært det av seg selv fordi jeg automatisk bruker det i noen situasjoner, og det har blitt et form for "kontakt/følg med" ord. Det er mye greiere å si ting som "gå ned," "kom hit," "gå i stua," osv. Hvordan bruker du å lære inn "nei" som kommando?"

Så nydelig! Jeg er alltid litt misunnelig på de som elsker valpetiden, for jeg gleder meg alltid til de skal bli voksne. ?

Å si "nei!" er generelt sett veldig hit-and-miss på valpebiting. Selv bruker jeg alltid aktiv ignorering: Sitter valpen på fanget og biter, så er det rett ned på gulvet mens jeg krysser armene og ser i taket. Gjør den det når jeg går, så stopper jeg, krysser armene og ser i taket. Jeg snur gjerne ryggen til også. Poenget er at valpen skal lære at biting = kjedelig. Når arsaken til nappingen er å få oppmerksomhet, så blir "nei!" en morsom erte-lek for valpen. Hver gang denne leken skjer, så forsterkes adferden. Og som Simira sier: treningen er helt uavhengig alder. Unngå situasjoner hvor du vet at det kommer til å skje, og aldri la han oppnå det han ønsker med den negative adferden. Dersom du prøver dette så må du være klar over at han kommer ikke til å gi seg med en gang, og den første uken kan det hende det tar flere minutter før han gir opp.

Dersom de ikke har forståelse for valpebiting på valpeshow, så tenker jeg det er dommeren som burde holdt seg unna ringen, ikke du og valpen. Bare senk skuldrene, tren og ha det gøy.

Sist gang jeg betalte kontant så kostet boxeren 8000 kroner, så jeg skjønner at det kan føles ekkelt med dagens priser! Spesielt for de som må reise med offentlig transport. Jeg lurer på hva sjangsen er for å bli stoppet på flyplassen er dersom man har med seg 25.000+ i kontanter? Jeg hadde nok vært så shaky at de hadde stoppet meg fordi jeg så ut som jeg hadde dårlig samvittighet. ?

I koronaperioden har vi sett at nordmenns kjøpekraft og evne til å betale 25-35.000 for valper er ganske utbredt. Dette ekstreme prishoppet kom over natten, og med normalpriser vil de fleste ha råd til å betale dersom de vil bli kvitt løpetiden eller tenåringproblemer. Selvfølgelig finnes det folk som ikke har råd til å kastrere, men med tanke på nordmenns økonomi gjevnt over, så vil ikke prisen være uoverkommelig for de fleste. Hundene greier seg selv om de utvikler helseproblemer på grunn av kastrering. Bortsett fra hvis de dør på grunn av operasjonen, så klart. Mange lever gode liv med selv med skjelettplager, HD og hypotyrose, men om det er etisk riktig å utsette dem for økt risiko for dette dette uten medisinsk grunn er jeg absolutt ikke overbevist om. Problemet er at folk ikke er klar over bivirkningene. Du sa at du ikke så noen grunn til å ikke kastrere, og det oppfattet jeg som at du ikke var klar over bivirkningene? Hverdagen er ikke en utfordring i 10-12 år på grunn av hormoner for normalt friske hannhunder, og det er ikke hundene som synes tenårene er utfordrende. Det er eierne. Hundene klarer seg, som du sier. Og vi har et valg når vi kjøper hund. Det er fullt mulig å unngå den vanskelige tenåringsfasen som er vanlig for mange hannhunder: man kan få seg tispe i stedet. De er vanligvis en del enklere i puberteten. Og til det siste du sier om hormonproblemer: dersom en hund er ute av puberteten og fremdeles har hormonplager, så er det faktisk en medisinsk grunn til å kastrere, og på det tidspunktet er også risikoen for bivirkninger mye lavere.