tillien

Har ikke opplevd at de sitter dårlig på skoen (har hatt flere modeller), men en gang røk kjettingen og da fikk jeg nye tvert (xxl). De skal jo tåle vanlig bruk et par år uten å gå i stykker.

Jeg sverger til Snowline-brodder jeg. I alle fall i marka, men også når det er speilholke ute på vei. De er helt fantastiske og skjønner ikke hvordan jeg klarte meg uten i mange år.

Regner med den Maxien hadde flere seter enn 2? Altså ikke registrert som varebil? Det forklarer noe av prisen i så fall siden varebiler (med kun 2 evt 3 seter foran) har lavere avgifter til å begynne med og derfor kan gjøres meget gode kjøp på. Også fordi det går enormt mange av disse gjennom ymse firma (håndtverkere, budfirma osv) årlig. Hadde jeg hatt ubegrenset med penger (eller i alle fall en god del mer enn jeg har ) så hadde jeg sikkert kjøpt 4wd jeg også altså, men er man på budsjett så måtte jeg ansett det som ekstremt viktig før jeg evt prioriterte det. Hvilket erfaringen tilsier at jeg ikke burde gjøre. Skal ikke male for mye på akkurat dette med 4wd, det er bare det at jeg aldri har skjønt hvorfor det har blitt så viktig for så mange, men det er forskning som viser at det faktisk er større ulykkesrisiko med 4wd enn 2wd. Feks her https://www.tv2.no/a/9108490/ Grunnen er at folk flest har en fullstendig urealistisk forståelse av hva 4wd gir. Den vanligste misforståelsen er at det er «tryggere» når det er glatt ... det er det ikke. Så da blir spørsmålet, tror du du ville/burde kjørt hjem de gangene du lot være dersom du hadde hadd 4wd? Svaret kan jo være ja, men da må det jo veies opp mot risikoen ved å kjøpe en eldre bil, som har gått langt, med mindre annet sikkerhetsutstyr og som står i mye større fare for å stoppe av andre grunner. Min klare konklusjon er at i den prisklassen du opererer så kommer du alt i alt mye bedre ut av det ved å ikke tenke 4wd - evt bare ta det som en bonus om det dukker opp et godt tilbud. Uansett - hør med mannen til kollegaen din du og igjen - lykke til

Jeg synes det er mye å gi 90 000,- for en ni år gammel bil som har gått 160 000 km. Den kan nok isolert sett være verdt det, men det er jo en bil med stor risiko for store ekstrautgifter relativt raskt. Gjorde et raskt søk på finn og ser mange varebiler som har gått under 50 000 km og er under 5 år (altså med rest av nybilgaranti) til under 120 000,- (før pruting). Også i lang utgave. Dårligere med 4wd, men mulig det var et par. Skjønner det med vestlandsveier og å bo på landet - bor selv 6 mil på elendig fylkesvei - inkludert en liten fjellovergang - utenfor Tromsø, bakkenes by. Men hvor mange ganger har du stått fast med den forrige bilen din egentlig? Og hvor du hadde blitt berget med 4wd? Jeg har personlig ikke hatt en eneste situasjon på 10 år med 20-30 000 km kjøring i året. Det har vært et par ganger med dårlig brøyting og pågående stort snøfall da jeg har sittet litt med hjertet i halsen og ønsket 4wd, men det har jo gått bra. Og et par dager hvor jeg bare har tittet ut og tenkt «nei, ikke snakk om, ikke noe kjøring i dag», men tror konklusjonen ville vært den samme med 4wd. Sikten er jo like dårlig og speilholke er speilholke for 4wd også, man havner like fort i grøfta.

Det er bra biler, men om prisen er god er jo først og fremst avhengig av alder og ikke minst hvor langt den har gått. Ikke så altfor mange modeller tilgjengelig i det «varebil med 5+ seter»-segmentet, men som simira nevner så er Berlingo Multispace et alternativ. Om du ikke trenger mer enn 2(3) seter så er det veldig mange gode kjøp å gjøre på varebiler generelt. VW Caddy, Ford Transit Connect, Citroen Berlingo, Peugeot Partner ... Om du skal ligge i den så må du evt være ganske kort eller se etter lang utgave av disse. Og så er det penger å spare (og større utvalg) om du klarer deg uten firehjulstrekk. Jeg vet det er populært, men jeg skjønner bare ikke hvorfor. Med noen få unntak (og det kan selvsagt gjelde deg) så er det få som trenger det. Folk har fått for seg at det er sikrere - hvilket det ikke er. Det gir bedre framkommelighet i noen få ganske spesielle tilfeller, men det er det liksom. Har kjørt i 10 år nå i noe av de verste som finnes av vinterføre i Norge, og har ikke hatt et eneste problem med 2wd. Nyere biler med god antiskrens/antispinn osv gjør en utmerket jobb. Men ja, det er en dyr jungel å orientere seg i når man må ha bil! Lykke til

Hva slags type bil og hvor mye penger tenker du å bruke?

Et annet aspekt ved å stenge løpetidstisper ute er at det gir rom for å avle på hormontroll av noen hanner. Ser det blant annet med labrador. Ellers ser jeg vel egentlig ikke de store uenighetene her inne - bare forskjellig utgangspunkt. For meg som tispeeier har jeg selvsagt mest registrert de som mener at løpetidstisper må holde seg langt unna alt. Som hannhundeier registrerer man kanskje mest de med tisper som overhodet ikke bryr seg og bare gjør som de vil. Hva som egentlig er det mest utbredte problemet vet jeg ikke, men løsningen er uansett kommunikasjon og å ikke være redd for å prøve seg litt fram tenker jeg. Samt at oppdrettere begynner å være sitt ansvar bevisst også når det gjelder dette aspektet ved avl.

Ang tisper og løpetid så føler jeg større aksept for det under trening enn for bare noen år siden. Man tar selvsagt hensyn, men jeg har et par ganger testet grensene bare for å se hva som skjedde. Dvs at jeg ikke sa noe. Og det var ingen som merket noe som helst - og ble lettere sjokkert da jeg fortalte det etterpå ? Da hadde vi stått tett i tett med en arbeidende hund i gangen (feltsøk) i tre kvarter. Det var selvsagt med en gjeng jeg følte jeg kunne gjøre det, men poenget mitt er at uten å teste grensene så blir det fort noen som mener at tispeeiere må holde seg vekke fra første dråpe til en uke etter siste. Gamle og inngrodde forestillinger. Så jeg synes ikke det er feil å foreslå «la oss nå prøve, så ser vi hvordan det går» ... og så gjør man tiltak etter hva som faktisk skjer og ikke basert på hva man tror kommer til å skje ... Har til og med trent med høyløpsk tispe og hannhund. Hun jeg trente med er sporty og tenkte at da fikk hun trent med skikkelig forstyrrelse. Det ble det helt klart også, men med litt øvelse klarte han seg ganske supert. Ikke alltid slikt passer, men man bør ikke avslå tanken på ren automatikk heller. I mitt miljø er det prøvene som er problemet. Null tilrettelegging. Løpetid? Nei takk. Da ryker fort halve sesongen her nord om man er uheldig. Selv der lokale klubber har sett at de kunne arrangere start for løpetidstisper helt til slutt så har de blitt nektet eller mottatt reaksjon fra NKK om de gjorde det. Håpløst.

Min liker ikke å ligge under teppe, så jeg må kle på henne heller enn å bruke teppe om natta. Hvis ikke ligger hun oppå teppet og fryser - eller vekker meg med sterkt behov for kroppskontakt - noe som ikke alltid er like forenelig med søvn. Men funker teppe er det jo greit.

Godt nyttår!

Colony kom litt snikende på meg. Tok nok mer enn et par episoder...men kan ikke gi noen garantier... Nå anbefaler jeg Queens Gambit uansett, men det blir masse sjakk i romjula! NRK og TV2 har kjøpt rettighetene til Champions Chess Tour, hvor NRK sender turneringen som går i romjula. Det er hurtigsjakk og et spennende turneringsformat - online som seg hør og bør i disse tider.

Tja, si det ... The 100 var vel ganske OK et par-tre sesonger i alle fall. Colony ble jeg litt hekta på selv om det vel egentlig ikke akkurat er ekstremt høy kvalitet. Der er det nok dessverre noen ailiens, med de er liksom veldig i bakgrunnen. Av andre serier så ble jeg ekstremt positivt overrasket over The Queens Gambit - litt rar, men fengende miniserie. Fått mye skryt.

Målene for 2020 ble oppfylt med god margin (minus rypejakt - det meste var jo stengt der hvor jeg var i høst). Ble klare nok til å debutere i konkurranse og med 1. og 4. plass og opprykk til AK i Working Test og 2x 2.-premier i B-prøver, så ble det over all forventning. Mål for 2021 er bestått AK i WT og 1. premiering (som gir opprykk til AK) i B-prøver. Sistnevnte kan gå veldig greit - eller bli veldig vanskelig - det er «bare» jaktfoten det går på, så trener nå med tanke på AK i B-prøver og har som håp - om ikke mål - å også få startet i AK i løpet av 2021. Hadde jeg kunne reist land og strand rundt og deltatt på det som var av konkurranser, så hadde disse målene vært for lave, men sannsynligvis snakker vi bare to forsøk for hver av grenene for min del og da kan det skje mye rart. Ellers vurderer jeg sommerkurs i retrieverjakt i Hemsedal og har fremdeles som hovedmål at alt bare skal være gøy.

Skjønner det godt. Mine foreldre er ikke syke, men jeg tenker på det likevel - de er begge over 70 år og jeg lurer virkelig på om det er en god idé å dra hjem på juleferie i år om utviklingen ikke snur. Skulle jeg gjøre det, måtte jeg gå i karantene 10 dager før jeg reiste samt kun være med dem den tiden jeg er hjemme - ikke besøke annen slekt, ikke besøke venner ... det blir ganske stusselige greier.

Min likte og liker godt slike nylonbein. Kong har også noe «bein» laget av tre. Ellers gummityggeleker i alle varianter. Min var aldri veldig destruktiv mot møbler og slikt, men de par tre plassene hun forsøkte seg så smurte jeg bare litt sitronsaft. De var ikke noe stas, og da sluttet hun. Eddik kan også forsøkes, men det lukter jo litt mindre «friskt» i huset.

Nei, det kan man overhodet ikke konkludere med. At populære raser tiltrekker flere useriøse oppdrettere stemmer, og det kan selvsagt føre til at det produserer mange dårlige individer som kan ødelegge rasens rykte. Men dersom man gjør hjemmeleksa si vil man uansett ha mange ganger flere gode hunder å velge i enn hos en rase med få individer - velg hunder fra oppdrett anbefalt av norsk retrieverklubb, så er man relativt godt sikret. Og altfor små raser, som curlyen i alle fall bikker mot å være, vil være utsatt for innavl grunnet for liten genpool, med alt det innebærer. Jeg vil på ingen måte fraråde deg å gå for curly, bare så det er sagt. Jeg vil bare gjøre deg oppmerksom på at det kan bli en svært frustrerende opplevelse gitt det lave antallet registrerte hunder og nyfødte kull. Som kan gjøre det vanskelig å få både god informasjon om rasen og å finne «rett» valp. Som vanlig for en del av retrieveravlen ellers kan det i alle fall sikkert være greit å undersøke mulighetene i Sverige også. Så, var det din erfaringer med deres labrador eller var det det at «det er veldig vanlig hos disse» som gjør deg skeptisk? For det første kan jeg på sett og vis forstå, men det andre stemmer jo rett og slett ikke. Både for labrador og golden ligger andelen frirøntget på rundt 80%. Noe som er omtrent akkurat det samme som nevnt i RASen til curly. Men har man 1000 registrerte goldens i året og 10 curly, så vil det selvsagt gå ganske mange goldens med problemer per curly man hører om. Enig. Der er fine hunder. Der har vært skrevet en del om disse (og hvorfor muligens engelsk er et tryggere valg) her på forumet bare det siste halvåret-året eller så, så om du søker litt så finner du nok en del om akkurat det. Uansett, masse lykke til!

Du har åpenbart funnet retningen du ønsker å gå i, dette er jo hunder med relativt sammenfallende egenskaper og type, og jeg synes det høres ut som om du er på rett vei med tanke på bruken du beskriver. Jeg er imidlertid litt skeptisk til å låse seg til curly blant retrieverne. Det er en grunn til at det er lite erfaringer å finne: de er ekstremt fåtallige, spesielt i Norge, og dens «etterkommere» flat, golden og labrador har for lengst tatt over. Curlyen har vel også et ord på seg å være noe sær og kan være vesentlig skarpere enn de andre retrieverne. De få jeg har truffet i forbifarten har imidlertid virket greie nok. Det er vel bare en 3-4 aktive oppdrettere i Norge, og så vidt meg bekjent er dette oppdrettere som i all hovedsak, dessverre, avler på eksteriør. For de tre andre vanligste retrieverne vil du ha et vell av oppdrettere med veldig mange forskjellige innfallsvinkler til avlen. At en curly på noen som helst måte skulle være mer hund enn en middels labrador har jeg dessuten tungt for å tro: labradorer skal være aktive hunder. Men ja, de kan være glade i folk. Ved rett valg av oppdretter og fornuftig oppdragelse (ikke la den hilse på alt og alle hele tiden) så skal det imidlertid være fullt mulig å kunne passere andre på normalt vis. Hvis ikke hadde labrador aldri vært den mest populære service/førerhunden. Ellers kan flat være noe å se til hvis du vil sikre deg mer «futt». Angående welsh, så blir det litt samme historien. Engelsk springer spaniel er veldig lik, vesentlig mer utbredt og er vel ansett for å være mer stabil mentalt sett. Det er veldig trivelige hunder. Collie korthår høres ut som en fin match det også, men vet ikke mye om dem (kommer sikkert andre til som kan si mer om dem). Storpuddel vet jeg ingenting om.

Var mye rart ved den annonsen. Han bruker altså alle triks i boka for å selge blandingshunder som noe helt annet - og så tar han 8880,- kroner?? Forsåvidt fint at han ikke tar 30 000,- for dem, men hvorfor alt sprøytet da ... ? Sært. Og lurer virkelig på hvordan han kom fram til prisen 8880,-?? Bare sært. Og det blir særere når han kommer med: «Valpene selges for 8880, bortsett fra kongen i kullet, Jamasi, til 14400» Hvem er kongen, hvordan ble denne kåret og hvor kom 14400,- fra? Tipper forøvrig at de 26 andre «stafferaniens» han henviser til kommer fra akkurat samme foreldrene.

Kommer vel litt an på hvilke krav du har til ingredienser, men ved å søke på «bake dog cookies» og «dog cookies recipe» fant jeg en god del. Her var der samlet 9 på en side: https://www.care.com/c/stories/6294/11-christmas-dog-treat-recipes/ Ser vel ut til at det stort sett er varianter av hvetemel, fett (smør, margarin eller peanutsmør) og noen ganger egg samt ymse smakstilsetninger. En oppskrift (https://bakeatmidnite.com/copycat-milkbone-dog-biscuits/#_a5y_p=1510898) oppgir at man kan bruke hvilken type mel som helst, dersom man er bekymret for hvetemel.

Jeg har solgt varer for tja ... minst 50 000 på FINN - dyre ting som flere gitarer, sykler og kaffemaskiner, samt noen mindre ting. Det har i prinsippet gått greit hver gang, men er man misantropisk anlagt så får misantropien virkelig vann på mølla. Skambud med latterlige begrunnelser er en gjenganger. Vet ikke hvor mange «jeg byr 3/4/5 000,- for gitaren», lagt ut for feks 25 000,-. Eller «1500,- og du har pengene om 2 minutter» for feks en sykkel lagt ut til 7000,-. Fantaserer virkelig om hvor store idioter disse folkene er, og hvordan de en eller annen plass har lest et eller annen enda mer idiotisk «tips» om hvordan man skal gjøre kupp på slike plasser. Mest føler jeg meg vel nærmest fornærmet over at noen kan tro at jeg er så dum at jeg biter på slikt ... Klarer man å bare overse slikt (hvilket jeg ikke klarer) så er det vel relativt uproblematisk, hos meg stiger blodtrykket altså høyt. Ekstremt irriterende er også at forferdelig mange absolutt SKAL prute uansett. Og nei, å skrive «ferdig prutet» eller lignende virker ikke. Jeg bruker mye tid på å undersøke markedet for ting jeg både kjøper og selger og setter rett og slett prisen jeg mener er fornuftig, kanskje litt under til og med. Jeg har lært etterhvert at det er like greit å legge seg 10-20% over og bare la folk få prute da. Skjønner at det er psykologi i bildet her og at jeg avslører at jeg ikke er noen selger, men jeg synes bare det er så idiotisk hele greia. Vet også at en del plages med kjøpere som ikke begynner å prute før de er på døra ... «jeg har bare x kroner - take it or leave it» - det har jeg sluppet siden nesten alt har blitt sendt utenbys og da var forhåndsbetaling påkrevd. Men som sagt, til slutt har det alltid gått fint ... jeg holder igjen til jeg finner «rett» kjøper som jeg føler meg trygg på og det har utelukkende vært hyggelige bekjentskap. Jeg har lagt stor vekt på å være ærlig i annonsene og i all kommunikasjon med kjøpere. Opprinnelse, alder, skader ... enhver lyte blir behørig dokumentert med tekst og bilder. Gode bilder er uansett veldig viktig for salg.

Visste dyrlegen at hunden er uten stamtavle når han/hun kom med den uttalelsen? For det er begrenset hva du kan vite om hvor lurt det er å avle på er dyr når man ikke vet noe om slekta ut over mor og far og uansett hvor «frisk» din er så vil den jo aldri kunne bidra med friske gener til rasen siden den er uregistrert og derfor per definisjon ikke en fransk bulldog. Men det er selvsagt bra, om du nå velger å avle, at du gjør det du kan med tanke på å teste din egen. Ville sjekket hvilke helsekrav norsk bulldogklubb har for avl og testet basert på det. Det vil nok sikkert gå med en del tusenlapper før du er i mål. Går også ut i fra at du ikke har tenkt å beholde alle valpene selv? Så du må uansett selge videre hunder uten stamtavle, og du kan selvsagt kalle dem fransk bulldog, men uten stamtavle er det jo egentlig ikke det. Og så må du finne en partner som skal være frisk, rask og testet og helst med stamtavle slik at helheten kan vurderes. Det tror jeg kan bli mildt sagt utfordrende og jeg synes egentlig ikke dette høres ut som noen god idé.

Dette er så ille at jeg har omtrent ikke klart å lese om det. Det bør være sterkt skjerpende at de også på det groveste har brutt tilliten til folk som har stolt på dem som hundepassere. Jeg vet helt ærlig ikke hva jeg hadde kunne funnet på å gjøre i ren affekt om jeg hadde avslørt dem. Tung og ekkel materie å dukke ned i dette, men på hvilket nivå av faenskap dette ligger vet man neppe uten å ha sett dokumentasjonen selv. I utgangspunktet tenker jeg likevel at det sannsynligvis er fullt mulig å tenke seg noe enda verre. Grov tortur gjennom lemlesting, brenning, sulting, fysisk vold over tid feks. I den grad disse har hatt slike elementer med i det svineriet de har holdt på med, så må jo det tas med i beregningen. Hvis ikke skjønner jeg om det ikke blir helt maksstraff. Men siden jeg ikke er jurist så vet jeg ikke helt hvordan det fungerer her, om det er nok å oppfylle et slags «minstekrav» til maksstraff slik at det kan gis selv om man strengt tatt kunne sett for seg noe enda verre. Kan jo håpe det. Hovedproblemet her er uansett først og fremst maksstraffen som gjør at det blir latterlig lav straff uansett. Jeg har egentlig ikke store problemer med at «folk flest», som de som uttalte seg fra politiet, synes overgrep mot barn er enda verre å se på. Det ligger nok i menneskets natur, tross alt, å identifisere seg enda sterkere med egen art samt å ha et sterkt beskytterinstinkt for barn. Selv om en del av oss blir like opprørte når det kommer til dyr.

Sannsynligvis ikke det tipset du er ute etter, men noe jeg skulle ønske jeg som ferks hundeeier for noen år siden innså mye tidligere enn jeg gjorde Mulig det bare er noe man må erfare, men forhåpentligvis skader det ikke å høre det uansett: Senk skuldrene, pust med magen, ha det gøy og hyggelig med valpen. Ikke bli for opphengt i mer eller mindre uskrevne lover over turlengde, at hunden på død og liv ikke skal tisse/bæsje inne (det går seg til selv om man til slutt ikke orker å gå ut 4 ganger hver natt!) eller hva det nå måtte være. Begynn gjerne å trene grunnferdigheter, men ikke få panikk om ikke «oppskriften» i boka fungerte etter planen. Prøv noe annet. Innstill deg på å ta mye som det kommer, man oppdager plutselig at valpen har sin helt distinkte personlighet og det er ikke sikkert hverken godbiter, leker eller nøye planlagt soveplass falt i smak. Kos dere! Nå er jeg helt for å forberede seg altså, det kommer godt med uansett - bare vær forberedt på at du kanskje ikke alltid får bruk for en gitt kunnskap til akkurat det du hadde trodd. Men en ting skulle jeg ønske jeg hadde tenkt bedre igjennom og hatt en plan for: sosialisering. Både med mennesker og hunder. Det ble mange tilfeldige møter med hunder og mennesker på tur - noe jeg «sliter» litt med den dag i dag - hun er veldig opphengt i folk og hunder vi møter på turene våre i marka. Og i mangel av en bedre plan ble det en del sosialisering i den lokale hundeparken - noe jeg tror det ikke alltid ble like gode situasjoner av. Det er et godt tips å ikke la valpen hilse på alt og alle, og å finne noen utvalgte, stødige eksemplarer hund å leke med fast. Lykke til! Det blir en fin, spennede og hektisk tid med valp i huset - som går over fryktelig fort

Fant en fin artikkel som diskuterer litt rundt emnet: https://thebark.com/content/are-dogs-really-eager-please

Det er nok noe sant i det, og det blir jo ofte brukt både som noe positivt (lettrent, lett å belønne) og negativt (gjør ingenting uten godbit i lommen). Men jeg føler ikke det er helt dekkende. At håp om belønning ligger bak er vel sannsynlig, men belønning kan være så mangt. Det kan selvsagt være belønning i form av mat, men også lek og det kan være aktiviteten i seg selv (feks apport, henter jeg denne blir det en til...). Ofte ser jeg at det å bare gjøre et eller annet, nesten hva som helst, med fører er belønnende nok for en retriever med masse motor - nesten alt er spennende. Det er en sosial komponent der. Men enig i at begrepet nok er misvisende - det ligger neppe noe bevisst ønske om å "please" eier bak.