En venninne av meg fikk sitt første barn som 15 åring og sitt andre barn som 30 åring. Det er så vanvittig forskjell både på henne som mor og barnas atferd. I første graviditet røyket hun masse, hun var tøff i trynet og utagerende. Jenta hun fikk var bleik og hadde skikkelig mørke ringer under øynene. Jeg tror det første ordet jeg hørte fra ungen, etter "mamma", "pappa" og "hei" og slike ord, var "h o r e". Drøyt! Jeg slet når jeg var på besøk fordi jeg syntes hun kjefta så mye på ungen. Nå 15 år senere er realiteten en HELT annen. Rolig og lykkelig mor og datter.Ingen røyking under svangerskapet og ungen ser frisk og sunn ut Det hele er så mye mer avslappet. Venninnen min er voksen nok nå til å se helheten på en annen måte. Det har helt klart noe å si om hjernen er ferdig utviklet og man har litt mer livserfaring Det går fint med eldstedattra også, så hun tok vel ikke for mye skade av oppveksten heldigvis.