Aya

Hei Siri! Hei Margrete! Hei Annette!! Jeg får ikke til dette her jeg heller. De to jeg har nå drar ikke i båndet, men det er ikke min fortjeneste - de bare gidder ikke å dra. Alle mine tidligere hunder har dratt i båndet. Sukk. Men de er ganske lydige ellers da.

Det vet vi jo ikke før vi har prøvd, men hun har stor viltinteresse og sporer både hjort, rådyr og elg (ferskspor). Hun har også vært med som "driver" på jakt med gps, og da følger hun tett og lenge. Dessuten så er det jo ikke egentlig nødvendig med jaktlyst for å trene ettersøk, det er nødvendig med en hund som sporer godt (hun skal ikke brukes som løshund selvsagt). Så lenge hun blir lært opp i hva slags spor hun skal følge ser jeg i grunn ingen forskjell mellom å gå menneskespor og viltspor. Jeg tror nok absolutt hun kunne blitt en god sporhund/ettersøkshund, men jeg er skeptisk til skuddbiten altså.

Okey, først av alt - beklager den vanvittig dårlig formulerte overskriften. Jeg skal forklare litt nærmere. Jeg har en blandingstispe, tre år, BC/lapphund. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å trene henne til å bli ettersøkshund på skadeskutt vilt, både av egen interesse og fordi vi trenger flere ettersøkshunder i området. Hun ELSKER å gå blodspor og treningen har gått veldig bra. Jeg sluttet å trene blodspor i vår fordi det viste seg at hun er rimelig lydberørt. Hun er redd for blant annet torden og brannvarsler (ikke at det siste er noe man skal "blame" henne - det er jeg og ). Jeg har bare lagt fra meg hele treningsbiten, fordi hun så tydelig blir redd ved sånne lyder. Hun har også opplevd skudd på avstand innimellom, men det har ikke vært i en setting hvor jeg egentlig har fått observert hvordan hun har reagert - hun har stoppet opp og kikket, trukket seg litt vekk - men det har ikke vært noe initiativ fra meg for å f.eks. få henne opptatt med noe annet heller. Det jeg lurer litt på er ... Er det ekstremt dårlig gjort av meg å teste henne litt rundt skudd for å se hvor berørt hun faktisk er? Hvis hun egentlig ikke er mer berørt enn at hun raskt tar opp igjen en aktivitet eller avreagerer kjapt så er det noe annet enn om hun er livredd og bare vil vekk liksom. Samtidig er det jo en hund jeg vet er lydberørt, og det er kanskje ikke så veldig greit å utsette henne for mer lyd enn nødvendig. Men jeg kjenner at jeg gjerne skulle visst hvordan hun faktisk reagerer på dette i en reell situasjon før jeg faktisk legger hele ettersøksprosjektet på hylla for alltid. Så hva tenker dere? Bare å begrave tanken om ettersøk og skjerme henne fra slikt? Eller prøve å sette opp et realistisk scenario for å se hvor redd hun faktisk er i praksis? Og hvordan ville dere i så fall gjort det?

Takk igjen! Veldig veldig interessant å se de forskjellige rasene og individenes reaksjoner. Jeg synes denne var litt søt jeg ... Lugn type

Takk!! Dette er ikke for å gjøre research ift. fremtidig hund altså, bare av ren nysgjerrighet. Vi hører så ofte om "det er en skarp hund", "den hunden har mye frykt" osv - så det er interessant å se noen slike hunder på mh Så igjen, tusen takk for linker!

Jeg driver og kikker litt på forskjellige MH-filmer for tiden, men siden jeg ikke har all verdens peiling på dette hadde det vært fint med noen eksempler. F.eks. eksempel på en MH på en hund som anses som skarp? Eller andre MH som viser hunder som vi vanligvis beskriver på en bestemt måte, hvis det ble forståelig.

Hurraaa, gratulerer Gleder meg til flere bilder etterhvert Mammahund så veldig fornøyd ut på bildet

Hos meg har det fungert veldig bra å ha en såpass sterk lydighet på de at når jeg sier de skal ligge på plassen sin så SKAL de ligge på plassen sin. Går de vekk derfra følger jeg de rett tilbake igjen. Men dette fungerer bare om de besøkende overser de. Her i huset er meldingen: "klapper du hunden så får du være ok med å ha hunden omtrent oppå deg til de går lei ... og det gjør de aldri". Men altså, jeg har trent masse på at de skal ligge på plassen sin, fulgt de rett tilbake om de har rørt seg gang på gang, og belønnet når de har ligget fint - og i lengden har det fungert (på de jeg har nå). På min forrige hund fikk jeg det aldri til å fungere, så der brukte jeg grind faktisk.

"Hunder lever i nuet" betyr for meg at de ikke planlegger fremover i flere trekk, og de grubler heller ikke på hva som har skjedd før. Men selvsagt blir de preget av opplevelser - positive og negative - og knytter disse til hvordan de oppfatter verden. Det er det da ingen tvil om.

Jeg møter ikke så mye løse dritthunder, men jeg har møtt mye løse hunder - og har (hatt) en skikkelig drittbikkje selv (i bånd). For meg er det skikkelig ubehagelig. Ingen av de siste hundene mine har vært sånne positive sosiale utadvente dyr akkurat, og det er skikkelig kjipt når min hund (riktignok dritthund) for n'te gang får en opplevelse av at hun klarer å skremme vekk andre hunder ved å være rabiesaktig. De har vært under kontroll og i bånd, men når det kommer en løs sak som "er kastrert og bare vil leke", og min hund gjør sitt aller beste for å spise så store deler av han som mulig på kortest mulig tid, gjør det noe med turene våre. Her jeg bor nå er det ikke noe problem, og med de hundene jeg har nå er det heller ikke noe stort problem - de blir litt sure og tispete, men ikke morderiske. Så til spørsmålet - når jeg møter løshunder nå tar jeg bare mine og trasker videre. Når jeg gjorde det før gjorde jeg mitt beste for at den andre hunden ikke skulle komme til skade (hun hadde en fiffig greie med å late som hun bare var snill og grei til de var innenfor biteavstand nemlig).

Veldig spennende prosjekt - det er det alltid når noen tør å tenke nytt, og ikke minst - prøve ut tiltak som beviselig fungerer andre steder. Må bare kommentere - mange i denne tråden sier at sauebøndene må tørre å satse og tørre å prøve nye ting. Jeg kjenner ikke veldig mange sauebønder, men har jobbet i landbruksrådgivningen og har dermed møtt noen opp igjennom. Mitt inntrykk er at bøndene i stor grad er villige til å tilrettelegge, tenke nytt og prøve nye ting - men det stopper økonomisk. Det er ikke god butikk å drive med sau generelt sett, og hos den "gjengse bonde" finnes det ikke rom i driftsøkonomien til å sette igang med ekstraordinære tiltak. Hadde det vært en vilje nasjonalt, fra regjeringens side, om å systematisk sette igang og støtte (økonomisk) prosjekter for å redusere antall tapte sau på beite, tror jeg det er få bønder som ville sagt nei. Noen steder går bøndene flere sammen og spleiser på gjetere, det er en mulighet. Men jeg savner at det er litt driv i dette fra nasjonalt hold. Jeg er jo ikke akkurat overrasket, å støtte opp om de mindre bøndene og brukene som er med på å holde igang distriktsnorge er jo ikke akkurat en prioritert sak i Norge for tiden. Men det finnes muligheter der det finnes (økonomisk) vilje.

"Har du vært og lusket i en hage?" :lol: Så fin hun er!! Kjempefin! Så ut som en koselig dag

Thorvald altså!! Han ER så fin!! *elsk*

For to år siden fant jeg en papillontispe til omplassering til noen i familien min, og hun er heeelt lik! Til tross for en litt røff oppvekst. Kanskje det finnes flere enn de og?

Du har jo i grunn veldig mye å velge mellom med de kriteriene der altså. Jeg tenker jo også at Whippet kan være et fint valg, samme med raser som collie (korthår/langhår) og retrievere. Egentlig veldig mange!

Dyrehage Lille Bjørn er kjempesøt!!

Grattis med nytt hus! Deilig å flytte til sted med hage og koselige naboer! Pi er sååå søt! (Stikkordspreget tilbakemelding)(Over og ut)

Snøø!! Fine bilder og fine turområder altså!

Fine fine Tinka!! Jeg elsker phalene og papillon, tror jeg må ha en sånn en gang.

helt greit det, jeg tolket bare spørsmålet ditt som ganske kritisk, my bad:)

Det gir trygghet til både foreldre og barn, og litt ro og hvile på nettene - er det noe galt i det? jeg tenker det er fint å bruke den teknologien som er tilgjengelig jeg, hvis det gjør småbarnslivet litt enklere:)

Jeg er jo ikke mamma enda, men jeg er overstolt "tante" til min bestevenninnes sønn, så jeg skriver litt her likevel jeg. I går var jeg på besøk hos han, han er litt over tre mnd nå, og han har blitt så kul!! Så oppmerksom og blid, vi hadde en lang samtale der han lo og skravlet, og jeg lo og skravlet tilbake. Jeg blir helt varm og myk inni meg og har lyst til å vise han hele verden og beskytte han for alt som er farlig samtidig. Heldige, heldige meg som får lov til å være en stor del av livet hans! Han ble forøvrig døpt her forrige helg, og jeg ga han en speiderkniv. Vi skal nemlig på tur sammen og spikke seljefløyter om et par år - jeg må bare pusse opp kunnskapene mine litt

Ok, dette hører absolutt ikke inn under positiv trening - men det er det tipset jeg har fått som har fungert desidert best på mine BC'er. Alle som en jaget/gjetet biler da de var små, og jeg forhørte meg endel blant erfarne BC'eiere. Jeg tok valpen skikkelig en gang da hun gjetet biler, og hun gjorde det aldri igjen. Jeg måtte ta henne ganske hardt, og det var ikke spesielt gøy for hverken meg eller henne, men i ettertid synes jeg på alle måter det var verdt det - for det ER en fryktelig farlig og veldig selvforsterkene handling. Det var som sagt veldig effektivt, jeg kunne stole 100% på henne rundt biler etter det - men hun var ung og påvirkelig, og jeg tok henne lenge før det ble en etablert atferd. Jeg overtok en ni mnd gammel omplasseringsbc før henne, og der fungerte det ikke i det hele tatt. Jeg lærte inn en alternativ kommando, og kommanderte han på plass med øyekontakt så fort jeg så en bil. Men jeg kunne aldri stole på han, og var jeg ikke rask nok klarte jeg heller ikke å bryte atferden og få han på plass.

Nei, egentlig ikke Jeg mener ikke å kverulere altså, og ER opptatt av sikkerhet når hundene er i bilen en sjelden gang, men med mindre jeg har helsveiset bur tror jeg dette er den nest beste løsningen :=)

buret er låst helt fast og må legges sammen for å komme noen vei. Det eneste unntaket måtte være dersom bilen havnet på hodet og buret revnet, kanskje.