Aya

Synes det høres ut som dere har tenkt godt gjennom hva dere vil ha - og ikke minst, dere har ikke urealistiske forventninger, men vet at en hund er en hund. De synes, høres og merkes. Det liker jeg at dere er bevisst! Det er endel som skriver inn her som høres ut som de egentlig ønsker seg en slags hamstersak som kan tas frem når det passer. Jeg har sheltie selv, og den passer jo absolutt inn i kriteriene deres. Det eneste er at det er endel "veike" sheltier der ute, og det er viktig å være nøye med oppdrettere og møte foreldredyrene. Det er lettere å dempe en hund som naturlig er sosial og trygg og heller litt overglad i mennesker, enn en som må "heies frem", hvis du skjønner hva jeg mener. Jeg synes kanskje mange sheltier er litt lite robuste, selv om jeg har møtt en overvekt av de som ikke er det, og som er trygge gode familiehunder. Det er bare viktig å få riktig individ! Ellers kan både langhåret og korthåret collie passe dere tror jeg. Det samme med finsk lapphund, det er ikke noe mer bjeffing i de enn det er i f.eks. sheltie - og bjeffing ER i aller høyeste grad trenbart. Hvis dere er ok med en hund som varsler når det kommer noen på døren, men ikke noe mer, så er absolutt både sheltie og finsk lapphund mulige raser for dere. Men det er mange raser som kan passe deres beskrivelse! Hva med Springer Spaniel? Labrador (men, vær klar over at mange kan være en håndfull i valpe- og unghundtiden)? Puddel er også suverent fine hunder!

Applaus til deg for å være så reflektert som du er. Jeg vil bare si en ting - selv om det er gull å ha en (god) oppdretter i nærheten er ikke det nødvendig. Alt av spørsmål og refleksjoner kan tas over internett eller telefon, og hjelp med klipping og slikt kan du få i din lokale raseklubb. Husk - dere skal leve med denne hunden i kanskje 15 år - da er selve hentereisen ikke en spesielt stor utgift eller del av det. Det er mye, mye viktigere å ha en seriøs, trygg og erfaren oppdretter du kan snakke med på facebookchat'en, enn en oppdretter du egentlig ikke trives så godt med helt i nærheten

Jeg har respekt for det altså. Men i mitt hode bør man da heller ikke ha gjeterhund uten å gjete eller jakthund uten å jakte. Min erfaring er i alle fall at ikke de polare rasene ER så spesielle, men at det er mye lettere å tilfredsstille de selv om man bor midt i en by, enn endel andre raser. De er fornøyde hvis de får løpe og trekke, det kan man like gjerne gjøre i Oslomarka som på vidda, og strengt tatt er det ikke noe bedre å ha de løse på fjellet enn bynært. Men - forskjellige meninger, og helt greit det. EDIT: Himmel og hav, beklager skrivefeil og absolutt ingen punktum! Sånn går det når jeg skriver fra mobil. *Retter*

Jeg er litt uenig med deg. I mine øyne er ikke nødvendigvis en husky mer krevende å ha i en leilighet enn en - for eksempel - BC. Får de nok stimuli tilpasset sitt behov vil de fleste hunder være rolige og avslappede inne, og ikke ha noe behov for å f.eks. stå ute i kjetting eller hundegård. En hund er en hund. Og - for å si det sånn - det er nok av førstegangseiere som sliter endel med issues hos Rottweiler altså. Det er ikke gitt at det er en enklere hund enn en form for polarhund?

Hvis du ikke har noe stort behov for å ha hunden løs på tur ville jeg absolutt sett på en av polarhundene. Siberian Husky f.eks, evt. Alaskan Husky. En rottweiler kan også helt sikkert være veldig fornøyd med det livet, men du må være _nøye_ på linjer og oppdrettere. Altfor mange rottweilere er tunge dyr med utfordringer i forhold til hofter. Du må også være klar for det andre du kan få med når du kjøper en sånn type hund - vaktinnstinkt, aggressivitet overfor andre hunder av samme kjønn osv. Min erfaring er også at veldig mange rottiser ønsker og trenger endel mentale utfordringer - ikke bare fysiske. Det er jo tross alt opprinnelig en brukshund og en hardbarket arbeidshund! Det er innmari fine hunder hvis du møter riktig individ, men du bør like hele pakken. Hvis du egentlig ønsker deg en trivelig, ukomplisert bestevenn og turkompis så ville jeg kanskje sett på raser hvor du slipper unna endel sånne kjente utfordringer. Vorsteh kan også være en mulighet, samme med schäfer (men som Margrete sier - pass på linjene/oppdretteren), Flatcoated Retriever, Akita, Finsk Lapphund, Samojed - du har mye å velge i, men du må kjenne litt etter hva du vil ha i forhold til "tilleggsutfordringer". Må/bør hunden kunne gå løs? Må den av natur være en rase som går lett overens med andre hunder? Lydnivå? Hvor selvstendig kan hunden være uten at det blir et irritasjonsmoment? Vil du ha en hund som Lars Monsen - som kan binde den i teltleiren og stikke avgårde på fisketur noen timer får du gjerne en hund som heller ikke kan gå løs over alt, for det handler gjerne om selvstendighet (selv om mange ting selvsagt kan spille inn her). Men - jeg synes det høres ut som en hund kan få det innmari fint hos deg, så bare vær litt nøye og litt ærlig med deg selv i rasevalgtiden, så blir dette veldig bra

Jeg tenker at dette er en ganske safe blanding. Noen ganger må man høre på magefølelsen og bare kjøre på også. Jeg hentet en blandingshund selv jeg, uten et eneste papir på hverken henne eller foreldrene, uplanlagt paring og hele pakken. Det er den beste hunden jeg har hatt noen gang. Men det er klart, da må du være innstilt på at det er litt mer usikkerhet knyttet til blandinger enn til renrasede.

Puddel er jo rasen du beskriver, uten tvil. Jeg vil legge til en ting til som er positivt i forhold til den rasen. Da jeg var liten hadde vi jakthunder, og jeg savnet alltid å ha en hund som jeg kunne trene med, som hadde lyst til å trene med meg. En puddel, evt en gjeterhund som shetland sheepdog, er som regel lettere å trene og motivere enn for eksempel terriere.det er motiverende for å både små og store:)

Jeg hadde en sånn valp en gang, og da laget jeg en valpegrind i stua. Kompostgrinder fra biltema som jeg stripset sammen, og til underlag brukte jeg en bit linoleum. Mange butikker har rester av gulvbelegg liggende, jeg fikk det gratis mener jeg å huske. Veldig greit!

Jeg elsker lakris og samler på frosker. Alt av frosketing blir jeg kjempeglad for! Ellers ønsker jeg meg en Rubiks Kube og den gamle norske filmen "Villhesten" - om noen klarer å få tak i den, haha! Neglelakker får jeg aldri nok av, og jeg trenger alltid pannebånd, halser, luer, votter og lignende. Jeg er veldig glad i te, men ikke i løsvekt. Pukka er godt, og det er særlig morsomt med de som skal gi deg forskjellige egenskaper - "energizing" eller "balance" f.eks. Da koser jeg meg! Jeg ønsker meg dessuten veldig en termokopp til tedrikking, jeg har en som brukes til kaffe, men å drikke te av den nå smaker ikke noe godt. Den trenger ikke være sånn supergod kvalitet egentlig, det er så irriterende når teen er så varm at den ikke kan drikkes på timesvis! Til slutt så ønsker jeg meg en varmeflaske.

Ja, det bunner nok i det for meg og. Jeg har jo ikke barn enda, men gjennom utdannelse og yrkesvei har jeg fått kjenne litt på hva som er mine fanesaker og hvorfor de er det. Men, at mine fanesaker ikke stemmer overens med andres har lite å bety - det er en personlig sak. For meg er f.eks. noe av det aller viktigste å lære barna at de har selvbestemmelsesrett over egen kropp. Tvangskosing med oldemor er fullstendig uaktuelt her i huset ("gi nå oldemor et kyss på kinnet før du går da"), ("mormor vil jo så gjerne at du skal sitte på fanget, så det synes jeg du skal gjøre"). Hvis de ikke får kjenne på at de selv bestemmer over fysisk kontakt og kjærtegn synes jeg det gir noen veldig uheldige signaler. Du bestemmer over din egen kropp, men bare når mamma sier det er greit, liksom.

Jeg er også med, men har ikke ork til å hjelpe med organiseringen ... sorry - dere er gode!!

Jeg har jobbet i en sukkerrestriktiv barnehage. Vi hadde alle måltider, ingen matpakke altså, og hadde pålegg som ikke topper sukkerlisten. Vi hadde ikke kake eller is til bursdag, stor barnehage, så det ville blitt veldig ofte. Derimot lagde vi fruktspyd eller lignende. Men, vi bakte pepperkaker til jul. Greit kompromiss synes jeg.egentlig synes jeg man kan vente med snop, kaker og sånt til ungene spør om det selv jeg. Det blir jo nok.

Jeg synes du har fått mange gode svar her, og slenger inn litt selv også. Jeg tror det er lurt og viktig å begrense den fysiske aktiviteten. Han har ikke behov for det på den måten når han er så liten, og dere legger grunnlag for en voksen hund som må ha enorme mengder mosjon for å slappe av. Da jeg hadde propell-valp sist hadde jeg mye fokus på aktiviteter som gjorde valpen sliten, men på en kombinert fysisk/psykisk måte, ikke rent fysisk. Spor og søkstrening er fantastisk for små hunder med lopper i blodet som trenger å lære seg å samle seg og roe seg, samtidig som de får utfordret seg. Det kan du gjerne gjøre hver dag i forskjellige varianter, og øk vanskelighetsnivået i takt med valpens utvikling. Turer er fint, jeg mener det er viktig å la valpen utfolde seg fysisk også - men ikke ved å gå og gå og gå. Gå til skogen og slipp valpen løs (med langline) mens du rusler sakte avgårde, setter deg på en stubbe, rusler litt til og trener litt underveis. Gå rusleturer i bykjernen og la han oppleve mennesker, tog, busser og biler. Vær gjerne ute i timesvis, men ikke i konstant bevegelse, hvis du skjønner hva jeg mener. Tenk at du har et lite barn og skal ha med det på skogstur - du legger ikke ut på en marsj for å slite ut barnet, dere rusler av gårde mens dere utforsker skogen rundt dere, tar pauser, leker med en kongle og så videre. Ellers ville jeg også kuttet ut alle aktiviteter som bygger stress for en periode nå - ikke kast ball og pinner, dersom dere skal leke kan du prøve dralek - da kontrollerer du når leken skal starte og stoppe. Innendørs kan dere gjerne også gi han en kong med for eksempel leverpostei i (spør i dyrebutikk om kong), da ligger de gjerne stille en stund mens de pønsker ut hvordan de skal få ut all denne deilige leverposteien. Jeg pleide å gjøre det med en gang vi kom inn fra tur, da lærte hun seg nye forventninger - når vi kommer inn er det ikke tid for å rase rundt og leke villmann, men legge seg ned og være rolig. Husk at alt dere belønner nå er det dere vil få mer av. Så legg masse tid og krefter i rotrening inne, ikke i bur helst (jeg tror ikke det gir like god læring - da forbinder hunden ro med buret, for der har den tross alt ingen valgmuligheter og gir opp raskt - den forbinder ikke nødvendigvis ro med innendørs likevel). Det er ikke kjefting som er veien å gå her, men å legge til rette for at hunden er rolig inne - og belønne ro inne. Alt du belønner vil du få mer av. Oog - meld dere gjerne på et kurs! Det er gøy for både hund og eier

Jeg er litt usikker på om jeg ville hatt tissepad, jeg tror kanskje det kan forlenge perioden før valpen forbinder tissing med utendørsaktivitet. Men, de fleste valper slutter å tisse når du løfter de opp, så selv om du ser han har satt seg ned er det egentlig bare å plukke han opp og komme seg ut. Ellers gjelder jo de vanlige rådene - ut etter spising, drikking, soving, leking og litt ellers også. Jo mer dere legger i treningen i starten, desto kjappere går det. Med min tispe som var litt sent ute med å bli renslig, begynte jeg også med en liten godbit og kommando når hun tisset ute. Hver gang hun satt seg ned ute sa jeg "tisse" samtidig, og ga en godbit etterpå. Hun tisset på kommando resten av sitt liv - utrolig praktisk!

Strengt tatt beskriver du jo sheltie, det er en førerorientert hund med masse fart, trenbare, og alle jeg kjenner har elsket agility. Det er en tendens til lyd ja - men for min del er det i alle fall helt håndterbart. Hun varsler når noen kommer, og kan bjeffe hvis hun blir veldig ivrig i lek, men ikke ellers. Ulempen er jo som du sier at endel av de kan være litt veike/nervøse. Det er absolutt ikke alle som er sånn, og det er i varierende grad. Jeg har en sheltiefrøken selv, hun kan virke litt usikker ved første møte med folk hun ikke kjenner fra før - dersom ikke de hilser "riktig". Hun liker ikke at ukjente kaster seg over henne, hun vil helst gå bort selv. Men da klatrer hun gjerne rundt på deg og er din beste venn uansett hvem du er. Skulle jeg hatt sheltie ville jeg gjort en grundig jobb i forhold til å researche rasen, hilse på foreldredyr og så videre. Jeg børster min kanskje tre ganger i året, så jeg er ikke akkurat plaget med mye pelsstell. Ellers synes jeg også pumien virker utrolig kul! Samme med papillon - men de blir jo litt små i forhold til hva du ønsker. Lancashire heeler er en annen rase jeg synes virker veldig spennende - men jeg kan ikke fryktelig mye om de. Er det muligens @Justitia som har det? (Kan være helt på jordet her).

Uff, så grusomt. Det blir så mye mer virkelig når det kommer tett på. Jeg tenker det er viktig å følge hjertet sitt på det der jeg. Har man råd til å gå ned i stillingsprosent midlertidig, og har lyst til det, så er det jo faktisk veldig bra for både foreldre og barn. Det viktigste er jo å ha det bra i hverdagen, og ta de grepene som gjør at man har det - ikke sant? (Egentlig synes jeg menn er en smule irrasjonelle hvis de ikke forstår det behovet )

Hei TS! Først og fremst må jeg si at jeg synes det er bra dere faktisk diskuterer og grubler litt over dette, og ikke bare hopper på første og beste annonse på finn. Det er nok av folk som gjør det. Så vil jeg også nevne at om dere føler dere får litt mye pepper/krasse svar her inne, så er det faktisk godt ment selv om det faktisk ikke føles sånn. Det handler ikke om at man tror dere ikke vil klare dette, at man er imot alt av blandingshunder eller noe sånt, men at folk faktisk ønsker at så mange som mulig skal få vellykkede, trivelige hundehold med hunder de passer sammen. Nok om det. Jeg har hatt en drøss BC'er, og nå har jeg en BC-blanding (blanding mellom BC og Finsk lapphund). Selv ville jeg nok vært litt skeptisk til å kjøpe en blanding mellom BC og Aussie, nettopp fordi det er så vanvittig stor variasjon innenfor begge rasene, og det ER veldig mange "søplehunder" der ute av både BC og Aussie. Det er også to raser med mye drifter, instinkter og "krav" for å ha det bra i hverdagen, og da blir resultatet enda mer usikkert enn om det var snakk om en blanding mellom labror og golden, på en måte. Dere vil uansett etter all sannsynlighet få en hund som krever mye, som er en håndfull og vel så det i unghundperioden, og er både aktiv og oppfinnsom om den ikke får nok stimuli (mine BC-valper har ødelagt for tusenvis av kroner ... grøss). Dere kan også få en hund med mye gjeting i seg, sånn at dere må være forberedt på å plukke av den gjeting av biler, sykler, barn osv. Dere kan få en hund med mye jaktinnstinkt (alle mine BC'er har hatt det), og en hund med stor trang til å vokte hus og hjem. Det er veldig mye dere må være forberedt på, og det er vanskelig å forutsi hvordan akkurat denne valpen vil bli. Jeg er selv veldig fornøyd med min BC-blanding, men den er blandet med en rase som nok "roer ned" litt, istedenfor å fyre opp enda mer. Samtidig kan dere få en aldeles ypperlig brukshund og turhund uten gjeting og vokt - men som sagt, det er umulig å forutsi. Dersom dere velger denne valpen ville jeg ligget litt i forkant av det hele og meldt meg på flere kurs enn bare valpekurs. Jeg ville meldt meg inn i hundeklubb og blitt med på organisert trening, enten i lydighet eller bruks. Og jeg ville forberedt meg på at det ikke er en hund som blir rolig og tilfreds med tilværelsen bare ved å gå tur og trene litt triks i hagen. På den måten kan dere ta tak i ting før de utvikler seg, og forhåpentlivis få et langt og koselig hundeliv sammen. Gode måter å gi hunden mentale utfordringer er lydighetstrening, sportrening, søkstrening, triksing og lignende. Det er gøy og krevende, men skaper et veldig fint forhold mellom deg og hunden. (Og du? Hvis dere bestemmer dere for å ikke ta denne valpen, skriv en tråd inne på rasevalg, så kan du få gode tips til andre aktuelle raser!)

Jeg synes det er fint at endel raser er for spesielt interesserte - for meg handler det om at hunden har en pakke som gjør at de ikke nødvendigvis er det åpenbare valget for den jevne hundeeier. Og det trengs jo, hvis alle raser skal tilpasset A4-familien så mister vi jo mye verdifull hund! Raser som for meg er for spesielt interesserte er både krevende brukshundraser som Malionois og Laekenois, raser med krevende gemytt/instinkter som KO, Boerboel og endel av mastiffene, samt de mer krevende jakthundrasene. Ikke raser som passer for gud og hvermann, men som kanskje passer helt perfekt med de få som faktisk ER spesielt interesserte.

Hei! Så koselig at dere vil ha hund, og at du bruker forumet til å finne ut litt mer om hva slags rase som passer dere. Jeg har en filosofi når det gjelder hundehold - det skal være mest gøy. For at det skal være det er det lurt å finne en rase som passer best mulig til det utgangspunktet dere har som hundeeiere. Ikke tenk for mye på at "vi kan jo forandre oss på dette området, det går sikkert fint å tilpasse seg til det, og bare vi trener hunden nok er ikke dette noe problem!". Nedarvede instinkter og rasetrekk er vanskelige å overstyre, og dere kjøper dere mer et problem enn et morsomt, herlig og givende familiemedlem om dere ikke tar hensyn til det. Dere har noen konkrete ønsker. Hunden skal være en aktiv og grei turhund som også kan gå løs. Den skal ikke ha for lett for å bjeffe, og det skal være lite pelsstell. Dette er greie ønsker som er realistisk å oppnå i en hund hvis dere velger rett rase. Jeg ville ikke kjøpt jakthund (jämthund) eller husky ut fra disse kriteriene. Jämten er en stor og sterk jakthund som er laget for og lever for å jakte. De er nydelige hunder, men selv jeg som faktisk jakter elg er skeptisk til å anskaffe meg en - det er så mye mer enn noen ukers jakt i året hvor hunden skal ha det bra og dere skal leve sammen. En rase som jämten krever en dedikert eier som virkelig ønsker seg akkurat en jämt, basert på jämtens rasetrekk og temperament, ikke på at de er nydelige hunder (for det er de!). Husky er en litt annerledes rase, det er ikke en jakthund, men det er mange instinkter å ta hensyn til der også. Det er jo en rase som er avlet for å trekke. En times tur i skogen er ikke nødvendigvis nok for en at en husky skal få det den trenger og bli fornøyd. Det er også en rase som generelt sett ikke bør slippes løs, da jaktinnstinktene er svært sterke. Jeg ville, hadde jeg vært dere, sett litt mer på de mer standard familiehundrasene. Enhver frisk hund med sunn kroppsbygning skal tåle en times tur og vel så det, hunden til foreldrene dine er nok et uheldig unntak sånn sett, så det trenger du nok ikke bekymre deg for. Raser av gjeterhundtype og retrievere pleier å være relativt greie å ha løse. Noen av disse rasene krever mye hodetrim og mentale utfordringer for å trives, og noen er mer passende for de som er erfarne hundeeiere med ønsker om å for eksempel konkurrere høyt oppe i klassene enn andre, men det finnes så mange fine, lettlærte, sporty hunderaser midt i mellom som dere kan kikke på! Sannsynligheten for at dere får en god match med en sånn hund, at deres livsstil passer inn i hundens "krav og ønsker" og omvendt, er større enn om dere f.eks. da velger en jämthund. Jeg foreslår at dere tar en titt på korthåret collie, labrador, golden (som sagt - det er ikke et vanlig rasetrekk å være såpass "lat" at den ikke trives med en times tur!!), Shetland Sheepdog, Dansk/svensk gårdshund og finsk lapphund. Lapphund og Shetland Sheepdog har nok lettere for å bjeffe enn f.eks. labrador, men det er ikke typisk at de står og bjeffer hele dagen - de kan varsle når noen kommer for eksempel, og gi seg med det. Dette er også i aller høyeste grad en treningssak Jeg er ikke glad i bjeffing, men er helt komfortabel med lydnivået på mine. Finsk lapphund er en av mine favorittraser, og virker på meg som en utrolig fin allroundhund med stødig temperament. Kjempefine er de!

Min Gordon Setter hadde elsket det livet du skisserer, det samme med de irske og de engelske setterne jeg kjenner og har kjent. Det var ingenting hun likte bedre enn lange løpeturer, skiturer og fjellturer. Hun var lydløs inne, en utrolig myk og behagelig hund som var fryktelig lettvint i hverdagen så lenge hun fikk løpe nok. Hun var grei å ha løs, men en jakthund er en jakthund - og du må nesten regne med å få en hund med større radius om du kjøper en fuglehund, i forhold til om du kjøper en hund som er avlet for å være litt mer førerorientert. Om jeg hadde bundet henne i et tre ved stranden hadde hun ligget der til jeg kom tilbake, ikke noe problem. Men det er litt viktig å kjenne på hva som er viktigst for deg - og henger det høyt å kunne ha hunden løs mens du løper i skogen f.eks., så ville jeg nok sett på andre raser enn jakthundene. Jeg ville ikke gått for puddel mtp. pelsen - du skal være interessert i pelsstell for at det er noe du vil da på deg. Ellers - hva med Flatcoated retriever? Jeg kjenner ikke rasen fryktelig godt annet enn at et familiemedlem har hatt flere, og de var gjerne med på ukesturer på fjellet og lignende - gode turhunder som samtidig var enkle å ha løse, førerorienterte av natur og lettvinte så lenge de fikk nok mosjon. Dalmatiner er også et godt valg!

Jeg mener absolutt ikke alt viltslakteri alltid er mye bedre enn privatpersoner altså, og sa vel ikke det heller? Men så lenge man ikke kjenner noen, og finner et viltslakteri som er offentlig godkjent, så tror jeg har man ørlite mer trygghet enn når man kjøper fra hvem som helst.

Hm, det er sikkert ulike praksiser rundt om, men her er det ikke vanlig å kjøpe direkte fra jegere egentlig - mest fordi det er såpass lite på hver jeger her i traktene. Jeg vet altså lite om pris, ville tatt kontakt med et viltslakteri i østlandsområdet for å høre med de. Men - vær litt nøye på hva dere får. Kjøper du av en privatperson under bordet er det vanskelig å si noe om hva slags kvalitet du får. Jeg hadde ikke turt det til bryllup, må jeg innrømme. Jeg ville heller forsøkt å kjøpe direkte fra et godkjent viltslakteri, da skal i alle fall behandling og pakking av kjøttet oppfylle mattilsynets krav.

Åååh, dette har jeg ikke fått med meg! Men SFX - så fantastisk å lese! Dette unner jeg deg av hele mitt hjerte. Foenix er jo nydelig selvfølgelig, og Fernando synes jeg hadde et helt fantastisk uttrykk i fjeset sitt (bernere har fjes). Gleder meg helt vanvittig til bilder av 5-6 uker gamle bernerbamser altså!

Takk for svar Jeg håpte du skulle svare @ - jeg har fått med meg at du (også) er en klassiskelsker. Hvordan kunne jeg glemme Rachmaninov? Jeg er forøvrig veldig glad i å høre de klassiske stykkene i pianoversjon, særlig når jeg leser. Det blir ikke like "stort" da! Og ja, Gabriels obo er jo nydelig!

Jeg har vokst opp i et hjem med masse klassisk musikk. Både på stereoen og foran peisen i pysj på kvelden, mens mamma spilte piano for oss. Jeg hører litt for sjelden på det nå, men setter det ofte på når jeg leser til eksamen, skriver oppgaver eller bare har lyst på en rolig stund med en god bok. Jeg trenger litt inspirasjon til å sette sammen en god spilleliste, så jeg utfordrer andre klassisk musikk-elskere til å komme med deres favorittstykker og sanger! Jeg kan jo begynne selv, men må advare om at jeg akkurat nå bare husker de mest kjente titlene/komponistene (det er jo derfor jeg trenger inspirasjon)! Jeg er fryktelig glad i: Pavane av Ravel (som ble skrevet til et barn som døde). Canon in D - Pachelbel Det meste av Tchaikovsky - særlig Svanesjøen (og Nøtteknekkeren til jul!) Mye av Grieg, Brahms og Mozart, Dvorak og Chopin.