Aya

Hun er virkelig nydelig! Jeg har sååå lyst på RR en gang, det har vært drømmerasen min så lenge jeg kan huske. Håper du fortsetter å opdatere oss masse!

Min beste venninne har en labrador etter "jakt light"/dual-linjer. Han er rett og slett HELT fantastisk, og det er (i følge henne) både foreldre og søsken også, så det er ikke bare flaks. Han er lettere enn en vanlig labbe, men ikke spjælete. Han elsker tur og trening, men har vent seg til et familieliv med små barn i huset uten problemer i det hele tatt. Han er supergrei med katter, høns, hester, mennesker og andre hunder, og har generelt sett vært uproblematisk siden han kom til verden. Jeg er ikke noe begeistret for retrievere selv, men denne hunden kunne jeg virkelig tenkt meg! Du har liksom alt - en passende størrelse, en hund som funker på stille dager og på tredagers på fjellet, en som er strålende med barn, andre dyr og besøkende, nok motor til å gjøre hva som helst, men med en fantastisk avknapp. Ja, og så god helse da.

Enig at man ikke skal akseptere denne typen jegere - og heldigvis er de politianmeldt. Men det er som Kaja sier, de aller, aller fleste jegere er ansvarsbevisste mennesker med stor respekt for dyr og en sterk kjærlighet til naturen og villmarkslivet. Det er bare ikke så ofte det blir oppslag om de

Åh, Trondheim. Elsk <3 Min favorittby er Stavanger. Fineste, fineste byen i Norge, og en by jeg har elsket å rusle rundt i alene. Gamlebyen Stikkord for hva jeg liker - trange brosteinsgater med trehusbebyggelse, sjarmerende sentrumsbebyggelse med små hager foran, fortauskaféer, overraskende fargevalg.

Jeg har hatt fire BC'er, og er veldig, veldig glad i rasen. Min har taklet rolige perioder kjempefint, selv om de selvsagt henger litt høyere under taklampen akkurat da. De er supre turhunder, herlige å trene med, har et fint gemytt - og jeg synes de er relativt enkle hunder å få til også. Men - jeg har også hatt hest, og stikkordet for alle mine er at det har vært håpløst å ha de med på ridetur. Med massiv trening fra valpen er liten går det helt sikkert fint, men jeg har hatt problemer med å unngå gjeting når jeg sitter på hesten. Ellers i stallen har det gått greit, og jeg vet at mange andre får det helt fint til, men for meg har det altså vært et problem - til tross for at jeg selv synes hundene har vært relativt lydige og lydhøre generelt. Vi har et par korthårede collier i familien, og de har vært helt ukomplisert å ha med rundt hestene, selv uten trening. Samme med sheltien. Dette er egentlig bare ment som et tips i forhold til at dersom du skaffer deg bc bør du trene på akkurat dette helt fra starten av, hvis du nå gjerne vil ha den med på ridetur (P.S. Alle mine har hatt et sterkt jaktinnstinkt i tillegg, så jeg har ikke kunnet ha de løse i skogen uten å være veldig på de hele tiden).

Hva med en DVD-serie? Hvis hun liker sånt? Jeg har såå lyst på "Der ingen skulle tru at nokon kunne bu", haha! Gammel sjel.

Du, altså, noen av norges største/mest kjente "villmarkinger" har jo en aldeles utmerket kremmerånd! Se bare på Lars Monsen - hvordan han har klart å bygge opp sitt navn som merkemare! Og det begynte jo også med at han ikke trivdes så godt i hus!

Jeg elsker å lese om Ask. Han er så fantastisk kul!

Jeg elsker sånne samlegaver! Det er så koselig, for man føler man får så mye! Jeg ville puttet opp i: - Gode tykke sokker (snart vinter) - En GOD håndkrem - En DVD eller to - Et blad eller to - Noe snop/snacks, gjerne litt ekstra god te/kaffe, kanskje også en kaffekopp? - Neglelakk - Bodylotion - Et fint armbånd eller smykke - Votter/hansker (igjen snart vinter) - Vinflaske? Hvis hun liker vin og du ikke skal sende i posten.

Det jeg forbinder med drifter er hundens iboende egenskaper - instinkter? - og "mengden" av disse. En høydriftig hund er en hund med mye jaktlyst, lek, "vokt" og intensitet - men jeg måler det ikke i aktivitetsnivå. Det finnes raser som JEG mener har mye drifter, men som likevel ikke krever tre timer tur og spor hver dag for å holde seg på bakken. Hunder har jo også ulike nivåer av drifter, men når jeg tenker på en høydriftig hund tenker jeg en brukshund av formel 1-varianten, den typen som scorer høyt på det meste på en MH, en hund som ikke bare tar imot filla, men også rister den og byr opp til drakamp. Det er gjerne hunder som mener mye, og som er lette å tenne. Men forsåvidt kan man jo også si at en elghund har mye drifter, det er bare at de gjerne bare har en type "drift", mens en god schäfer f.eks. scorer høyt på flere ulike variabler.

To små lus bak hvert øre, i kryss over båndet! Funker gull!!

Elsker YogaGirl!

Jeg skjønner at du siterte meg her, men jeg må egentlig si at min kommentar var en mer generell kommentar i forhold til hvordan tråden hadde utviklet seg på det tidspunktet jeg skrev mitt innlegg. Jeg synes du hadde et nyansert bilde av situasjonen jeg, det var andre som var mye mer bastanta i sine uttalelser - og det var egentlig ut i fra de jeg skrev det avsnittet om å nekte barna å delta i kristent kor. Jeg har stor forståelse for at man som foreldre tar avgjørelser for såpass små barn basert på egen overbevisning, og jeg vet det ikke er lett alltid å sette de til side heller, slik at barna kan velge helt fritt. Jeg vet jo selv at det hadde vært vanskelig for meg dersom barna utviklet et politisk syn HELT motsatt av mitt for eksempel - man er jo bare mennesker selv om man er foreldre, og man tror jo selv på det man mener er riktig.

Jeg hadde ikke hatt noe problem med det, men ville selvsagt hele tiden hatt en åpen dialog med barnet om at mennesker tror på forskjellige ting, og at det er helt greit både om hun kjenner at hun tror på en gud og om hun ikke gjør det (på en måte en syvåring kan relatere seg til selvsagt). Det er jo også viktig å ta samtalene om de litt mer vanskelige tingene knyttet til kristendom i forhold til homofili og slikt DERSOM de kommer opp, men jeg synes faktisk det er nesten like ille med de foreldrene som åpent dømmer kristne (som om de var en homogen gruppe mennesker som mener akkurat det samme), som de som er konservativt kristne. Nekter du barnet ditt å synge i kristent barnekor som det trives i fordi du selv fordømmer kristendom, så tar du faktisk fra barnet ditt muligheten til å velge livssyn fritt og utvungent. Jeg har vokst opp i en rimelig ateistisk familie, moren min har en tro (men ikke akkurat etter boken), mens faren min er en "radikal ateist" og onkelen min såvidt orker å møte opp i kirken ved konfirmasjon og dåp i familien, og aldri klarer å la være å kommentere prestens preken og lignende i ettertid. Jeg er av natur veldig frisinnet og tolerant, hater dømmende mennesker og synes det er hårreisende at deler av det kristne samfunnet fordømmer homofili og skilsmisser. Samtidig har jeg valgt å døpe meg og konfirmere meg i kirken, har gått på en kristen videregående skole drevet av en av de mest konservative kristne organisasjonene her til lands, og hadde de beste årene av mitt liv der. Til tross for Israelpropaganda, fordømmelse av homofili og en kritisk holdning til skilte. Foreldrene mine lærte meg at både religiøse og ikke-religiøse kommer i mange varianter, gærninger og ekstremister er det over alt, og det var alltid helt akseptert at jeg valgte det som føltes rett for meg. Det er viktig å åpne for nyansene i samtale med barna tenker jeg, i alle deler av livet. Ikke påfør barna dine egne meninger, men la de få frihet til å tenke høyt og bruke deg som sparringspartner uten at de skal føle seg bundet av dine holdninger og meninger. Uansett hva de måtte være.

Haha, apropos lister - jeg husker ei som litt fortvilt skrev inn til lørdagsrådet på P3 en gang. De hadde hatt en familiekonflikt, og visse medlemmer av familien ble lagt i en liste hun kalte "åndssvake duster". Hun trodde nemlig det bare var hun som fikk vite navnet på listene ... Men neida, de fikk varsel de, og familiekonflikten ble vel kanskje ikke så mye mindre etter det.

Jeg synes ikke det er så ille som så mange skal ha det til jeg, i denne internettverdenen vår. De jeg kjenner som poster ukritisk mye om privatlivet sitt, de er sånn i virkeligheten og. Hun som skriver detaljer i krangler med typen på facebooksiden sin - hun forteller det også til fremmede på fest. Jeg er også en sånn som nok virker veldig åpen, og jeg deler mye - men jeg har en streng selvsensur og deler bare det jeg vil dele. Jeg har altså et bevisst forhold til det. Jeg deler ukritisk historier hvor jeg dummer meg ut - men jeg deler ikke private ting. Jeg tror det er sånn med mange. Jeg har brukt facebook mye som arbeidsverktøy, og vil hverken ha bilder av meg selv i uheldige posisjoner (*fnis*) eller meg selv linket til ting jeg ikke 100% kan stå inne for, også i jobbsammenheng. Det jeg reagerer på er endel som jeg synes deler vel mye av barnas sykdomshistorier og slikt, særlig dersom de har eldre barn, og særlig dersom det er en psykisk sykdomshistorie som ligger til grunn. Det er en skikkelig uting å utlevere andre som ikke kan beskytte seg mot det som blir skrevet. Men - disse menneskene er samtidig de jeg vet har liten selvinnsikt på slike områder til vanlig også. Kanskje jeg bare har mange facebookvenner som speiler sitt egentlige jeg ganske bra i internettbruken?

Hvis du skal ha et navn på et annet språk, så ville jeg sørget for at språket i alle fall har tilknytning til "regionen" rasen kommer fra. Jeg personlig stusser litt over buhunder med japanske navn, for å sette det litt på spissen. Her er masse keltiske navn med betydning. Fryktelig søt valpis da

Vi er en sammensatt blodtypefamilie vi. Bestefar er AB, Mamma er A RH-, jeg er B RH+, så mamma måtte få sprøyte da jeg ble født (?) for å ikke utvikle antistoffer. Pappa er B som meg da. Vi er blodgivere - og jeg benytter sjansen til å oppfordre alle andre som kan til å bli det også Det er min lille hjertesak det der

Sheltie: Mindre lyd. Og flere av typen Zima er - litt grovere og kraftigere. Jeg er ikke spesielt glad i de som har veldig piperenserpreg, som jeg synes jeg ser endel av. Og mer robust psyke jevnt over. Zim. Øvre del av skalaen, men helt perfekt type til mitt bruk Lapphund/BC - at det fantes en sånn rase. Perfekte hunden!!

Zima er åtte. Ingen alder for en sheltie, men hun har forandret seg mye det siste året likevel. Hun virker generelt veldig fornøyd med livet, og det er koselig. Hver kveld har hun minst en runde rundt på stuegulvet, hvor hun ligger på ryggen og gnikker og gnir seg ned i parketten mens hun lager koselyder. Hun har blitt myyye mer utspekulert, for eksempel vet hun godt at hun ikke får ligge i sengen vår, så hun LISTER seg innover gangen mens hun stadig stopper opp og kikker inn i stua på oss. Hvis vi møter blikket hennes piler hun tilbake med tidenes mest uskyldige mine, men hvis vi ikke ser henne fortsetter hun helt til hun ligger i sengen. Hun har blitt roligere generelt på tur, hun får fremdeles valpebøyer hvor hun raser rundt og plager de andre hundene med å henge i nakkeskinn og pels, men mellom disse bøyene tusler hun gjerne i hælene mine (og hvis det er snø eller høyt gress tråkker hun meg på hælene HELE tiden sånn at hun skal slippe å anstrenge seg mer enn nødvendig). Hun har blitt mer likegyldig til folk flest, men er veldig kosete med oss hun kjenner. Selektiv hørsel kan krysses av på her og, hun har blitt mye frekkere - kikker på oss mens hun gjør stikk motsatt av det vi sier (og ja ... hun VET godt hva vi mener *fnis*). Fine gamle hundene <3

FOR en fin tråd! Tusen takk for at du opprettet den! Jeg har heller ingen spørsmål på stående fot, men skal inn og lese bloggen din nå - utrolig interessant (og rørende) å lese om samspillet mellom førerhund og bruker. Jeg må forresten legge til at som NAV-ansatt selv virker det som drømmejobben å jobbe i førerhundutvalget! Guri malla, tenk å gjøre det da! Jeg visste faktisk ikke at det er NAV som har ansvar for førerhunder og brukere, så takk for opplysningen Nå har jeg brukt halve dagen til å lese i bloggen din, og det er jo bare så koselig.

I en nødsituasjon hadde jeg ikke hatt noe problem med det, men nå har jeg mulighet til å bruke rifle - det er noe annet hvis jeg måtte brukt hendene liksom ... Som avlivingsmetode synes jeg skyting er fint, og jeg skulle egentlig ønske at samboeren min kunne skutt de den dagen de skal få slippe, ute i skogen, med snuten ned i en sporsluttbelønning for eksempel. Men han orker ikke han heller, ikke med våre egne hunder. Og det kan jeg godt forstå!

Det er lov å være sliten! Og det er lov å si at man er så sliten at man ikke henger sammen annet enn på grunn av klærne. Jeg synes dere er tøffe og sterke damer jeg Og det er absolutt ikke noe syting fra noen av mødrene her inne sin side synes jeg - bare masse gladhistorier fra hverdagene, med et par drypp av utmattethet og utslitthet.

God bedring skjønne Tuva!!

Jeg har studert noen år på UiA i Kr.Sand nå (riktignok et annet fag), og har trivdes veldig, veldig godt. Håper jeg får jobbe der en gang - fine skolen!