Aya

Sånn bortsett fra lydighetsbiten - basenji? Eller en mynde - whippet?

Gratulerer så mye @Krilo Så fantastisk

Jepp - må skaffe meg en fullblods, istedenfor den bastarden jeg har nå

Kan ikke skjønne at dere skal ha noe annet enn (finsk) lapphund jeg! Det er jo bare sååå fine hunder - jeg har blitt helt forelsket i alle fall. Alle jeg har møtt, kjenner og har hørt om er vennlige, relativt lettrente, ypperlige turhunder med liten radius. Jeg synes også at bjeffingen virker kontrollerbar, ikke yapyapyapyap hele tiden, de skal liksom ha en grunn til å bjeffe. Dette kan jo andre svare på mye bedre enn meg, men ... Jeg digger i alle fall FL!

Uff, det var ikke meningen at dette skulle bli en trist eller vanskelig tråd! Ikke meningen å tråkke noen på tærne her altså!! Jeg sitter bare og tenker mye på det selv innimellom, valgene man tar er jo ofte veldig tilfeldige, og hvert steg videre skjer på grunn av det forrige - i alle fall har det vært sånn for meg. Da jeg var 19 ville jeg bli lærer og begynte på det studiet, så ville jeg bli sosionom, og nå jobber jeg i nav - og tror jeg kommer til å trives godt når jeg bare kommer inn i det. Jeg er kjempefornøyd med den utdanningen jeg har tatt, men nå som jeg kjenner meg selv mye bedre, og vet hvilke fagområder jeg trives aller best med, så tror jeg at jeg ville valgt juss om jeg skulle valgt om igjen.

Jeg kan jo svare selv og - jeg er veldig fornøyd med min utdanning, i alle fall når jeg en gang blir ferdig med master, men skulle jeg valgt helt om igjen ville jeg valgt juss. Jeg tror jeg hadde passet veldig bra og trivdes veldig godt som jurist.

... Hva ville du utdannet deg til da? Og hvorfor?

Aha, du red der du ja! Jeg red på Dikemark, men var innom Storemark innimellom. Hadde egentlig mer sansen for Storemark (bedre skolehester by far!), men var så inne i miljøet på Dikemark at jeg aldri byttet ... Rart egentlig, for jeg vokste opp på Engelsrud, så veien til Storemark var jo veldig kort.

Tjaa, da har vi forskjellig oppfatning Han trente mye på min gamle stall, og jeg husker han som veldig bisk. Men han har nok en humor gjemt godt under lagene der! Jeg har egentlig veldig sansen for han altså, så det er ikke ment som kritikk. ENIG!!! Jeg ville heller ridd med ny og ukjent sal som jeg visste passet godt til hesten enn omvendt.

NÅ begynner superfinalen i sprang. Geir Gulliksen er med i kommentatorfeltet - han er jo omtrent så sjarmerende som en glassmanet både på tv og privat Flink mann, for all del, men det er jammen ikke ofte man ser han smile!

Vi gikk mye i fjellet da vi var små, med mulighet for bæremeis for de minste og mange pauser. Som første tur anbefaler jeg å gå en lett dagsmarsj inn til en DNT-hytte hvor det er muligheter for dagsturer med utgangspunkt i den. Da slipper dere alt av stress og tidspress ("må komme frem") hvis ting blir litt vanskelige en dag, dere kan legge opp turene etter dagsform, slipper tunge sekker og dere kan rett og slett bare nyte høstfjellet. Vi var blant annet på denne, og hadde det UTROLIG fint der!

@Mud sa noe veldig lurt til meg en gang, da jeg hadde en hund som - i mangel av et bedre ord - slet veldig psykisk. Hun sa at når du har en hund som er frisk og fin fysisk, men som har store mangler eller utfordringer i forhold til psyken, så blir man som eier gradvis vant til galskapen, og flytter hele tiden grensen for hva som er normal oppførsel og normalitet i hundeholdet. Det blir en vane å gå med øynene på stilk på tur sånn at man kan kaste seg og hunden to meter inn fra stien for å la andre passere, man går med skuldrene opp under ørene og er hele tiden på vent på neste episode. Jeg tror man ofte lar det gå altfor langt før man avliver hunder med brist i mentaliteten, nettopp fordi det er så innmari vanskelig å måle. "Hun fungerer jo greit så lenge jeg gjør sånn og sånn og sånn" - da er man allerede langt inne i galskapens verden, og hundehold skal ikke være sånn. Det skal være godt å være hund, de skal ikke være redde, engstelige og på vakt hele tiden. Det skal være godt å være eier også. Og man skal ha det godt sammen. Jeg har avlivet to hunder på grunn av mentale brister. Den ene var en forferdelig stresset omplasseringshund som til slutt jaget skygger 24/7. Han var aldri ro, alltid på jakt, alltid i gjetemodus, og ble tynnere og tynnere. Hele livet hans dreide seg om gjetingen og ingenting nådde inn til han. Det var en fryktelig vanskelig avgjørelse, han var jo ikke til fare for andre i det hele tatt, men livskvaliteten var det så som så med ... Den andre ble fryktelig aggressiv mot alle andre hunder, og prøvde å drepe den hunden hun hadde bodd fredelig med i fire år - flere ganger om dagen. Hun fungerte helt fint alene, men vi lever jo ikke isolerte liv - og jeg kunne ikke omplassere den hunden som ikke hadde gjort en flue fortred bare fordi favoritthunden min prøvde å ta livet av henne så fort hun fikk henne i synsfeltet. Det disse to avgjørelsene har til felles er at de var hundre ganger vanskeligere å ta enn den hunden jeg lot slippe på grunn av fysisk skade. Det var så vanskelig å vurdere livskvaliteten deres - og min -, og fordi jeg var "sosialisert" inn i galskapen selv så jeg på det som relativt problemfritt å tilrettelegge hele tilværelsen vår rundt den problematiske hunden. Men etter jeg tok avgjørelsen og det var overstått har det vært veldig klart for meg at jeg faktisk ikke hadde noe annet valg .... Litt vanskelig med "gale" hunder er at hver eneste hundeperson har et godt råd til hvordan du skal løse problemene, og ser på deg som egoistisk og som om du gir opp lett hvis du ymter frempå at du vurderer avliving. Det er en fryktelig ekstra belastning for en hundeeier som elsker hundene sine og som allerede har hjernen i jobb 24 timer i døgnet for å prøve å finne en mirakelkur som gjør at hunden har det bra igjen. Men - kvalitet foran kvantitet. Det skal være gøy å ha hund, og det skal være gøy å være hund.

Dette er vilt ja! Jeg tror det er fordi steglengde og slikt skal være så likt som mulig. Det er jo også en dressurdel, og det er lettest å få alt jevnt, flytende og balansert om hestene er omtrent like høye og med omtrent likt steg. I tillegg er det jo en visuell bedømmelse også, og helhetsinntrykket blir mye penere om hestene er relativt like. Du kan bruke omtrent alle typer hester til dette, men på dette nivået er det nok bare noen få raser som går gjennom. I Norge bruker man ofte samme type raser som til vanlig dressur tror jeg, men det finnes også spesielle "kjøreraser", som er konstruert "perfekt" med tanke på å dra vogn, og samtidig være myk og bøyelig. Mamma har en sånn, en hackney ponni. De har litt "showete" forbensbevegelser og tar seg fint ut foran vogn. Er det noen som sykler bak? Det aner jeg ikke i så fall! EDIT: Men jeg vet LITE om kjøring altså, ikke noe annet enn det jeg har snappet opp fra mamma. Jeg synes nemlig kjøring er skummelt Jeg liker å ha sjenkler og sete og føler meg så naken i en vogn, haha. Men jeg trooor @julnil driver med konkurransekjøring! Hun kan svare mye bedre enn meg!

Hyyyyl

Så fint å høre! Ungene dine er så heldige som har deg!

Enig ... Utrolig kjipt ... Både fordi det IKKE er ok behandling av hestene, men også fordi det tar seg enormt dårlig ut. Ørehetter er for å dempe lyden, hester er jo fluktdyr og noen er veldig vare på lyd. Noen hester skummer mye når de stresser, tygger på bittet eller lignende. Når de kaster på hodet kan det være alt det du sier. Dette er jo hester med mye vilje og guts, mange av de er veldig uenige i å bli holdt igjen i banen og protesterer så godt de kan mot det. Det er nok den vanligste grunnen - rytteren holder igjen for å bremse og hesten er giret og høy og blir frustrert. En rytter som river i tøylene så hele hodet til hesten rives til siden har ingenting på en hesterygg å gjøre. EDIT: Ingen kan beskylde Geir for å ikke ha en offensiv ridestil

Jeg tror Keo har et innmari bra liv sammen med deg <3

Avslappet og vakker liten sak det der! Utrolig trivelig å se en buhund i "aksjon", jeg vet altfor lite om denne fine rasen kjenner jeg. Og så er jeg veldig nysgjerrig på hva du jobber med

For en koselig dag!! Spennende kostyme

Koselig EFIT

Veldig koselig EFIT Ingvild! Jeg har savnet EFITene dine

De er såå nydelige!! (Jeg kjenner igjen holdningen til Sita. Mine gjør det der stadig vekk).

Fine, fine Alva - og fine, fine du! Knallbra jobbet!!

Kjære søte, kan vi holde hverandre med selskap? Jeg er også helt insanely babysyk, og håper på å sette igang prøving om et års tid. Jeg sier "håper", for jeg er sammen med en som har veldig lyst på barn, men som samtidig er livredd ved tanken, så jeg ser ikke bort fra at det kan bli noen forsinkelser i den planen Men han har i alle fall ikke sagt meg imot når jeg sier jeg har lyst til å begynne å prøve om et års tid Det virker utrolig lenge, men samtidig mye mer overkommelig enn for bare noen måneder siden - da alt jeg hadde å forholde meg til var "en gang ... jeg vet ikke når jeg er klar ...om en stund ..." *fnis* (Han er ikke så ille som han høres ut altså, han er voksen og moden, trofast og stabil - han synes bare det er veldig vanskelig å snakke om ting som skal skje "en gang" - det hjalp så fort jeg kom med et forslag til et konkret tidspunkt ). Uansett, dette ble jo langt og teit, men jeg skjønner deg SÅ godt! Min trøst er: Det er ikke noe man trenger å ha hastverk med (med mindre man er 35), når barna først kommer er man foreldre for alltid - så ta vare på og nyt det som er fint med å ikke ha barn enn så lenge.

De er nok litt slitne, men generelt sett er ikke feltritthester så redde for beina sine som man kanskje ønsker at spranghester skal være. Det kan de ikke være - de hopper jo for eksempel hekker hvor det er meningen at de skal subbe nedi/hoppe gjennom, og en hest som er veldig redd for beina sine vil ofte ikke ha det gutset som trengs i en terrengbane. De er jo også vant til å ofte la bakbeina "gli" over hinderet, noe som er ganske fatalt i sprang