simira

Ikke vær redd for å vekke ham med å reise dere opp eller gå forbi osv. Poenget med å "ikke vekke valpen som sover" er at man ikke skal mase på valpen for tur, lek osv. når den hviler, men la den slappe av når den trenger det. Når det er sagt skjønner jeg godt motviljen mot å vekke en valp som endelig sover. Og ja, det kan lønne seg å lære hunden å sove mer adskilt. Det kan by på litt utfordring hvis han allerede er litt avhengig. Jeg var ganske nøye (litt for mye) på at valpen ikke skulle få sove på fanget hele tiden, og har heldigvis en hund som helst ligger i nærheten, men ikke må ligge inntil. Litt avhengig av om tilknytningen er separasjonsangst eller bare sutring, så ville jeg prøvd både å flytte valpen ut av soverommet om natten, og øke alenetreningen. Om dagen kan dere kanskje prøve å være nøye på at han skal sove i egen seng/plass på dagtid (når han ellers normalt vil være alene), og få lov på fanget om ettermiddagen? Det kan bli tøft både for ham og dere, men dere må nok ta et standpunkt på hvor avhengig dere vil han skal være, og jobbe ut fra det. Separasjonsangst er noe man definitivt ikke vil ha, men samtidig er det tyngre å jobbe med en hund som er for selvstendig også.

Ikke helt uenig, men det er godt mulig at Merle har begrenset innvirkning på det om det ikke er hennes hund.

Jeg ville prøvd så langt som mulig å legge opp alenetreningen slik at valpen er med den trygge hunden, og at den med separasjonsangst er med ut. Siden dere allerede har en trygg sammen med den med angst så har det tydeligvis ikke hjulpet noe særlig.

Da er det nok klart at hd-røntging bør gjøres uansett, tenker jeg. Selv om hun ikke har vist tegn til problemer tidligere kan det være at det har bygget seg opp gradvis med forkalkninger med alderen, hun er jo godt voksen nå.

Jakt kan være litt forskjellige ting. Retrievere og spaniels er avlet for å jobbe sammen med og hjelpe fører, det er også en av grunnene til at de er lette å trene, det ligger i dem å samarbeide. Mens andre jakthunder skal jage mer selvstendig og er da ofte vanskeligere å ha løse når de IKKE skal jakte, for eksempel.

Jeg har ikke vært mye ute for det, men overholdt det ja. Folketom strand, f.eks. Det kan være gode grunner til skiltingen, om ikke alltid. Noen er bare kjipe og prøver å hindre folk med hund, kanskje pga. dårlig erfaring med teite hundeeiere som ikke respekterer hverken skilt eller båndtvang. Noen beitedyr kan også finne på å angripe trusler for å forsvare avkom, og da er det til ditt eget beste å ikke gå der.

De færreste spanielene brukes til jakt per i dag, og fungerer som oftest fint likevel. Spesielt noen fuglehundraser og drivende jakthunder bør absolutt brukes til jakt. Når det gjelder puddel, retriever og spaniel så er det veldig få av disse som brukes aktivt i jakt lengre, selv om retrieverjakt har hatt en oppsving. Når det gjelder størrelse så husk at det er forskjell på kjønnene også. En dalmatiner eller retriever hann kan bli ganske stor i forhold til tispene for eksempel. En cocker spaniel vil nok kunne følge med på løpeturer, men kanskje være litt begrenset i forhold til de større hundene. Springer spaniel er jo litt et sted mellom cocker og retrieverene? Når det gjelder dalmatiner så er den en god del "tyngre" å trene og ha løs i forhold til de andre som nevnes her. Ikke nødvendigvis et problem, men vær oppmerksom på at det er en vesentlig forskjell.

Det er vanskelig å si hva det skyldes uten å se hunden, men det er ikke så viktig for hvordan du jobber med det. Det er ikke noen grunn til å la ham holde på slik uansett årsak. I møte med andre hunder er dette typisk jaktadferd og ganske uhøflig. Du finner mange tråder her inne om passeringstrening, sladretrening, kindereggmetoden, kontakttrening... alt dette er teknikker som kan hjelpe deg med problemet. Om du liker å lese bøker anbefaler jeg på det varmeste Control Unleashed og BAT2.0.

Odin er ganske like der. Jo lengre tur/mer aktivitet, jo mer urolig, og han bruker lengre tid på å roe seg. Begge hundene er vel av raser som beveger seg mer enn de ligger stille. Har dette vært slik hele tiden, eller har det startet nå? 6 år begynner jo å nærme seg godt voksen, det KAN jo være at de lengste turene begynner å bli for mye for ham (jeg tror egentlig ikke det, men slikt kan være individuelt og jeg kjenner ikke hunden).

Jeg tror ikke at fri tilgang på mat hjelper noe på spisingen til hunden. Faste måltider gjør det lettere for dere å se hvor mye hunden spiser, og gjør det i tillegg lettere i forhold til bruk av godbiter til trening (både å regulere matmengde ift godbitbruk, men også at han ikke plutselig har spist masse rett før dere skal trene, eller på tur for den del). Odin var også småspist som unghund, men aldri for tynn. Jeg vil anbefale faste måltider heller enn fri tilgang. Det gjør det også mer praktisk om han skal passes i hus med andre hunder for eksempel. Håper du lager en egen tråd med presentasjon og bilder!

Burde pusse hver dag, ihvertfall på den ene, men vi er håpløse til det. Vi fikk bucadog tannkrem som man gir hunden rett i munnen. Har brukt det for kort til å vite om effekten enda, men vi gjør ihvertfall noe. De hadde mindre tannsten før, da de fikk mer tyggebein, men fordi den ene har begynt å sluke dem og den andre bare forsvarer dem og ikke tygger, så har vi nesten sluttet.

Det trenger ikke vare så lenge da. Det å sette ham bak en grind er helt ok, så både han og ungene får litt fri. Det kan også være godt å legge fuktig klut eller tauknute i fryseren og la ham få den frossen, det demper kløinga i tennene litt. Dere kan også øve dere på å lese og forutse når disse riene kommer. Rett etter mat kanskje? Eller etter han har våknet og strukket litt på seg? Begynner han å snuse og småtøyse litt før det tar helt av? Kan dere forebygge med å rusle en tur ut, gi ham noe å tygge på, eller ta ham i bånd/bak grind FØR han begynner? Hvis dere etterhvert greier det så blir det nok enklere.

Helt normalt. Prøv om det hjelper å ha en tauknute tilgjengelig, når han starter å krokodille så er det bare å finne den frem og "stappe" den i kjeften på ham, og kanskje ha litt dralek. Kanskje en liten nok tauknute til at minstemann kan ha den i lomma?

Det kommer nok veldig an på hunden. De fleste voksne, stabile hunder vil takle det helt fint. Odin har bodd korte perioder hos mine foreldre og er like mye hjemme der som her. Vi var også et år i England, og har både hatt pass og vært ulike steder uten problemer. Mens nå som han er gammel og sliter med syn og hørsel blir han mye mer utolig på fremmede steder, og vi må planlegge og tilrettelegge mer.

Laekenois og malanois er ikke hunder for "folk flest", det er arbeidshunder som kan ha ganske heftige instinkter og som bør brukes ganske mye. De er ikke nødvendigvis omgjengelige og enkle å ha med "overalt", selv om jeg kjenner individer som er det. Groenendal og terv er ganske mye mildere, men viktig å være nøye på oppdretter og foreldrehunder når det kommer til gemytt her. Det er (eller har ihvertfall vært, jeg er ikke helt oppdatert på rasen) noe nervøsitet/svakt gemytt på noen av dem. Det gjelder forsåvidt også collie. Jeg tenker at springer spaniel og labrador kanskje er de absolutt tryggeste valgene når det kommer til omgjengelighet og enkel hund å ha.

Dette var jo veldig åpent. Du skriver labrador retriever i profilen din, er det det du har vokst opp med? Dette med barn er gjerne tilvenningssak og individuelt, med mindre du har en spesielt sær eller krevende rase. Jeg tenker at gode allroundere som generelt er lette å trene kan være retrieverene (jaktvarianter er ikke noe poeng med mindre du har store ambisjoner innen hundesport), springer spaniel, puddel (kan bjeffe litt), collie (kort eller langhåret), belgisk fårehund (groenendal/tervueren). Sikkert flere jeg ikke tenker på sånn umiddelbart, men du kan jo sjekke om noe av det virker spennende. Kan også anbefale å ta en tur på utstilling eller stevne for noen av sportene du ser litt på, og se hvilke hunder som starter der.

Vi har gått to ulike valpekurs, og lærte ulike ting av det. Men om jeg hadde gått mange kurs ville jeg nok heller dratt på fellestreninger i hundeklubben tenker jeg. Eller generelt grunnkurs hos en hundeskole som har et. Det viktige for meg er igrunn å lære valpen å jobbe og fokusere rundt andre hunder.

Vi er veldig fornøyd med vår skinnsofa fra IKEA. 10 år nå.

Treningshalsbånd som utløser ubehag for hunden automatisk er ikke lov. Så lenge en person holder i en fjernkontroll så er det lov (så lenge det ikke er støt). Nå trenger ikke vibrasjon å være ubehagelig, og kan for eksempel brukes til døve hunder som ellers ikke vil høre kommandoer. Eller eier som har problemer med stemme, for den del.

Jeg ser tidvis annonser om leie av hund (stort sett folk som vil leie) i Jakt og Fiske. Vet ikke hvor mye respons de får eller hvor vanlig det er, men får inntrykk av at det ikke er helt uvanlig. Men tipper de fleste gjerne ser at man har erfaring fra jakt med hund fra før isåfall.

Mye av det du beskriver kan være bare hormoner og ulike forhold rundt vind og lukter og sånt. Men det er nok greit å ta turen til dyrlegen for en sjekk. De vil se på øyehinna om noe er unormalt der, og lyse på øynene blant annet. En erfaren dyrlege finner nok fint ut om hunden ser dårlig.

Gratulerer! Kjenner en husky Jara fra før...

Kontaktlyden tilsvarer en kommando, på samme måte som "sitt", "dekk", "kom" osv. Det er en "øvelse" du lærer hunden, og belønner når den gjør riktig. Lykke til med valp! Regner med det kommer flere spørsmål etterhvert, du finner også mange svar på typiske valpespørsmål på forumet her fra før.

Det er ingen egen oversikt over valpeshow. Det arrangeres ofte i forbindelse med andre konkurranser og utstillinger, så man må bare følge med på annonsene.

Det kan være, det er ihvertfall ikke spesielt bra for hunden. Jeg vil tro det kommer litt an på hva hunden er vant til å få i seg ellers. Men be sambo om å droppe ostepopen.