simira

Hvor ofte MÅ du gå med begge? Og kan det da isåfall legges til tider det ikke er så mange andre ute (veldig tidlig, sent)? Da vi fikk Kovu gikk vi ikke tur med hundene sammen det første halvåret omtrent (med noen få unntak, type hytta hvor det er langt til folk osv). Etterhvert gikk vi med hver vår hund og passet på å holde god avstand og valpen opptatt når den første passerte. Jeg regner med du har tenkt nøye gjennom hvorvidt det er en god idé å få en hund til om du har en med store problemer. Det er ganske mye jobb, kan jeg signere på... Alenetrening bør også gjøres separat (evt. i tillegg til sammen med den andre, dersom den er trygg alene hjemme), at den andre hunden da enten er med på jobb eller dagpass hos noen andre en periode.

Men det er ganske normalt i enkelte andre land, og ganske sannsynlig at forskningen der vil gjelde i Norge også.

Veldig merkelig at jeg ikke finner igjen gamle tråder om dette, jeg VET det har vært diskutert. Barn hunt Norge har mye fin info både om sporten og hvor det holdes kurs. Vi gikk kurs i forfjor, og det var veldig gøy. Både med ridgebacken og gårdshunden. I en bane er det et bestemt antall lukkede rør med hull i, og noen av dem inneholder en (i Norge) død rotte, eller redemateriale. Hunden skal søke gjennom en labyrint av høyballer og markere det riktige røret. I løpet av en bane må hunden også gjennom en tunnell, oppå en høyballe eller flere, litt avhengig av klasse det også. Alle hunder kan delta, og de fleste hunder som har litt nese og interesse for jakt/vilt synes det er gøy. Det ser ut til å ha dødd ut litt igjen nå, det var veldig populært og mange kurs rundt omkring i fjor. Men hvis du kontakter nærmeste hundeklubb så kan du jo høre om de er interesserte i å leie inn en instruktør for et helgekurs. Det begynner å bli flere godkjente instruktører og dommere etterhvert også, så sporten sprer seg nok.

Du bør nok starte helt fra starten uten den andre hunden, og bygge opp igjen. Forhåpentligvis vil det gå fortere enn første gangen. Men det er jo en ganske stor endring fra å være alene med en annen hund, og helt alene. Når det gjelder bur, mistrives han mer der? Kan han ikke være løs, evt. bruke grinder til å beskytte steder han ikke må komme til, nå som den andre er borte? Og evt. hvert sitt rom når den andre kommer tilbake?

Jeg har en behandlingstime på Brobekk 10-11 på onsdag, kan plukke den opp før eller etterpå, hvis det passer @Bananen?

Evt om noen i Oslo har så skal jeg til Molde 22.-25. august. Regner med å se TS på stevne der?

Jeg synes utstillingstelt i utgangspunktet er en uting. Jeg ser definitivt nytten i det for å kunne skjerme hunden, både mot folk og andre hunder, og været. Men problemet er at folk kliner de oppi ringer, og tar opp plass for mange potensielle tilskuere som ikke får komme til og se. Folk må omtrent klatre mellom telt for å komme fram til ringene tidvis, både for å se og stille hund. Om jeg noen gang skal arrangere noe stevne igjen så blir det teltforbud innenfor 15 meter av alle ringer. Men som sagt, for å skjerme hunden og unngå altfor varm, evt våt hund i ringen, så er det jo kjekt å ha. Bare vis hensyn...

Ingenting bør ikke være et alternativ. Hvis hunden ellers er frisk og sprek så ville jeg vurdert operasjon tross alderen, hunden kan ha flere gode år igjen. Men det kommer jo litt an på rekonvalesenstid og opptrening, såklart.

Mange, om ikke de fleste, små hundene har dessverre en del lyd. De som kanskje passer best, om muligens litt større enn maksønsket ditt, er toller retriever, eller springer spaniel. Collie (kort- eller langhår) og belgerne kunne kanskje passe, men her må man være rimelig nøye på mentalitet. Cocker spaniel eller sheltie kan være et alternativ men da får du mer lyd. Edit: Kom forresten på, pyrineer med korthårs, jeg kjenner ikke rasen spesielt godt, men det er et par på forumet her enda tror jeg. Ellers vil jeg anbefale deg å ta en tur på stevner og se hvilke raser som er representert og hvordan de fungerer i og rundt ringen.

Dyrlegen må vel skjære den vekk isåfall. Det beste er nok å ta en tur og få det undersøkt. Kan være alt fra ufarlig til sykdomstegn.

Ja! Det finnes dual som er en blanding av jakt og utstillingsvarianten, og rene "utstillingsvariant" eller "ikkejakt" som ser det jeg vil kalle normal ut. Det er tidvis langt mellom dem, men de finnes. Jeg husker dessverre ikke navnet på oppdrettere jeg har kommet over nå, siden det er lenge til det evt er aktuelt for min del.

Hvorfor? Forventning til innsitt til venstre etterpå kanskje? Eller er du flink og veksle på hvilken side hunden skal inn etter front? Ellers enig med @Malamuten her.

Så lenge hunden ikke er for tynn tenker jeg fint de kan gå to-tre dager uten mat. Begge våre var veldig småspiste i unghundalderen, men ingen av dem gikk så lenge uten mat eller spiste så lite at de ble tynne. Det jeg gjorde i perioder var å kutte mengden på måltidene. Anvisningene er jo bare forslag, og gjerne litt høyt (erfaringsmessig), så de kan godt få litt mindre enn det som står på pakken. Vet ikke om det er innbildning, men synes det virker som hundene spiser lettere når måltidet er mindre også. Jeg kutter glatt 20% av mengden, men kommer litt an på hvor mye vi trener også, mtp godbiter. En annen ting jeg har gjort i senere år er å bytte litt mellom fôrmerker. Det forutsetter at hunden tåler det, men har hatt to-tre merker og varianter som vi veksler mellom. I perioder får de Vom til et av to måltider. En periode fikk de Provit til et måltid om dagen. Og alltid minst et måltid tørrfôr, vanligvis Acana elle Robur.

Det første er definitivt det mest normale for valper og gårdshunder. Og jeg håper ikke innlegget mitt kan tolkes til at dere ikke skal la valpen sove på fanget eller ha nærkontakt, for det er superviktig! Men jeg for min del synes også det er ganske slitsomt med hunder som må ligge inntil/i nærheten for å sovne, alltid, det er ikke alltid det er praktisk. Selv om det er veldig koselig. ?

Jeg sier ikke at man ikke skal tillate nærhet, men jeg synes ihvertfall at jeg ser en tydelig sammenheng mellom "klengete" hunder og separasjonsangst. MEN det betyr ikke at en hund som liker å ligge inntil mest mulig nødvendigvis har, eller vil få separasjongsangst, og det er nok vanskelig for en fersk hundeeier å vurdere. Det er bare at separasjonsangst nok er et av de verste problemene jeg kan tenke meg. Nærhet er selvfølgelig viktig for en valp, samtidig som at det kan bli slitsomt om valpen ikke lærer å sovne andre steder enn helt inntil noen (det har ikke nødvendigvis noe med separasjonsangst å gjøre, litt dårlig forklart av meg kanskje).

Ikke vær redd for å vekke ham med å reise dere opp eller gå forbi osv. Poenget med å "ikke vekke valpen som sover" er at man ikke skal mase på valpen for tur, lek osv. når den hviler, men la den slappe av når den trenger det. Når det er sagt skjønner jeg godt motviljen mot å vekke en valp som endelig sover. Og ja, det kan lønne seg å lære hunden å sove mer adskilt. Det kan by på litt utfordring hvis han allerede er litt avhengig. Jeg var ganske nøye (litt for mye) på at valpen ikke skulle få sove på fanget hele tiden, og har heldigvis en hund som helst ligger i nærheten, men ikke må ligge inntil. Litt avhengig av om tilknytningen er separasjonsangst eller bare sutring, så ville jeg prøvd både å flytte valpen ut av soverommet om natten, og øke alenetreningen. Om dagen kan dere kanskje prøve å være nøye på at han skal sove i egen seng/plass på dagtid (når han ellers normalt vil være alene), og få lov på fanget om ettermiddagen? Det kan bli tøft både for ham og dere, men dere må nok ta et standpunkt på hvor avhengig dere vil han skal være, og jobbe ut fra det. Separasjonsangst er noe man definitivt ikke vil ha, men samtidig er det tyngre å jobbe med en hund som er for selvstendig også.

Ikke helt uenig, men det er godt mulig at Merle har begrenset innvirkning på det om det ikke er hennes hund.

Jeg ville prøvd så langt som mulig å legge opp alenetreningen slik at valpen er med den trygge hunden, og at den med separasjonsangst er med ut. Siden dere allerede har en trygg sammen med den med angst så har det tydeligvis ikke hjulpet noe særlig.

Da er det nok klart at hd-røntging bør gjøres uansett, tenker jeg. Selv om hun ikke har vist tegn til problemer tidligere kan det være at det har bygget seg opp gradvis med forkalkninger med alderen, hun er jo godt voksen nå.

Jakt kan være litt forskjellige ting. Retrievere og spaniels er avlet for å jobbe sammen med og hjelpe fører, det er også en av grunnene til at de er lette å trene, det ligger i dem å samarbeide. Mens andre jakthunder skal jage mer selvstendig og er da ofte vanskeligere å ha løse når de IKKE skal jakte, for eksempel.

Jeg har ikke vært mye ute for det, men overholdt det ja. Folketom strand, f.eks. Det kan være gode grunner til skiltingen, om ikke alltid. Noen er bare kjipe og prøver å hindre folk med hund, kanskje pga. dårlig erfaring med teite hundeeiere som ikke respekterer hverken skilt eller båndtvang. Noen beitedyr kan også finne på å angripe trusler for å forsvare avkom, og da er det til ditt eget beste å ikke gå der.

De færreste spanielene brukes til jakt per i dag, og fungerer som oftest fint likevel. Spesielt noen fuglehundraser og drivende jakthunder bør absolutt brukes til jakt. Når det gjelder puddel, retriever og spaniel så er det veldig få av disse som brukes aktivt i jakt lengre, selv om retrieverjakt har hatt en oppsving. Når det gjelder størrelse så husk at det er forskjell på kjønnene også. En dalmatiner eller retriever hann kan bli ganske stor i forhold til tispene for eksempel. En cocker spaniel vil nok kunne følge med på løpeturer, men kanskje være litt begrenset i forhold til de større hundene. Springer spaniel er jo litt et sted mellom cocker og retrieverene? Når det gjelder dalmatiner så er den en god del "tyngre" å trene og ha løs i forhold til de andre som nevnes her. Ikke nødvendigvis et problem, men vær oppmerksom på at det er en vesentlig forskjell.

Det er vanskelig å si hva det skyldes uten å se hunden, men det er ikke så viktig for hvordan du jobber med det. Det er ikke noen grunn til å la ham holde på slik uansett årsak. I møte med andre hunder er dette typisk jaktadferd og ganske uhøflig. Du finner mange tråder her inne om passeringstrening, sladretrening, kindereggmetoden, kontakttrening... alt dette er teknikker som kan hjelpe deg med problemet. Om du liker å lese bøker anbefaler jeg på det varmeste Control Unleashed og BAT2.0.

Odin er ganske like der. Jo lengre tur/mer aktivitet, jo mer urolig, og han bruker lengre tid på å roe seg. Begge hundene er vel av raser som beveger seg mer enn de ligger stille. Har dette vært slik hele tiden, eller har det startet nå? 6 år begynner jo å nærme seg godt voksen, det KAN jo være at de lengste turene begynner å bli for mye for ham (jeg tror egentlig ikke det, men slikt kan være individuelt og jeg kjenner ikke hunden).

Jeg tror ikke at fri tilgang på mat hjelper noe på spisingen til hunden. Faste måltider gjør det lettere for dere å se hvor mye hunden spiser, og gjør det i tillegg lettere i forhold til bruk av godbiter til trening (både å regulere matmengde ift godbitbruk, men også at han ikke plutselig har spist masse rett før dere skal trene, eller på tur for den del). Odin var også småspist som unghund, men aldri for tynn. Jeg vil anbefale faste måltider heller enn fri tilgang. Det gjør det også mer praktisk om han skal passes i hus med andre hunder for eksempel. Håper du lager en egen tråd med presentasjon og bilder!