simira

Jeg ville tatt en sjekk hos veterinær. Når en frisk, voksen hund får plutselige adferdsendringer så er det noe de reagerer på. De kan også ha smerter som ikke vises så godt i det daglige, men som kanskje dukker opp når han ubevisst beveger seg i søvne, for eksempel. Har det vært noen endringer i livet hans i det siste? Bor dere i leilighet, fått nye naboer, pusset opp, eller noe annet kanskje?

Et annet tips, flere hundeskoler og instruktører har hatt lignende julekalendere tidligere, så det kan være en idé å titte litt rundt på nettet etter det.

Først og fremst kan jeg si at den bjeffingen vil du aldri helt bli kvitt. Det er nok ganske typisk for begge, men særlig den ene rasen i blandingen. Det går an å jobbe med det, men det vil kreve ganske mye. Jeg ville ha kontaktet en instruktør som jobber med positive metoder og fått de til å se hvilke tiltak som kan funke for din hund. Ha på radio for å dempe lyder utenfra er en ting du kan gjøre om natten, hvis han ikke sover i samme rom som dere (og hvis han gjør det vil jeg anbefale å venne ham av med det så snart som mulig hvis han lett blir vekket av lyder, når det kommer en baby i hus). Jeg ville jobbet med en sterk kommando på å gå å legge seg på plassen sin, og brukt den. Det er da viktig at verdien i å ligge der, og bli liggende og slappe av en stund, er veldig høy. Det høres ut som han får godt med aktivitet, men jeg ville også jobbet litt med rotrening, og begrenset lek som girer ham opp. Du skriver at du må "ta" ham med en gang, jeg håper det betyr at du må avlede/avbryte ham, og at det ikke er snakk om å straffe ham. Det vil neppe hjelpe, og godt mulig gjøre problemet verre.

Først og fremst, ikke skaff en hund til fordi du tror din vil trives med det. Selv om de gjerne har selskap i hverandre så er det viktigste at du vil ha en hund til, ikke at hunden din "vil" det. Det betyr kapasitet til å følge opp, trene, og ikke minst ha økonomi til en hund til. Særlig i valpetiden vil det kreve ekstra tilrettelegging når hundene ikke nødvendigvis kan være med på det samme, og minsten må ha mye grunntrening og miljøtrening. Så må du også tenke på at hundene gjerne blir mer opptatte av hverandre, og mindre av deg. Dette gjelder alt fra kontakt på tur til kos i sofaen. Det varierer selvfølgelig en del, men er noe jeg tenker du bør være forberedt på. Det er også normalt at eldstemann plukker opp litt valpefakter og får litt uvaner tilbake igjen (men som forhåpentligvis forsvinner igjen etterhvert). Jeg ville ventet til første hund var ferdig voksen både mentalt og fysisk. Det er så utrolig deilig å ha en voksen hund man vet hva man kan forvente av, og det vil ofte gjøre oppdragelsen av nestemann enklere. Vi har fire år mellom våre to hanhunder, og det har sjelden vært noe problem. En av hver - aldri i verden! Så lenge det er nok aldersforskjell mellom to av samme kjønn så går det som oftest bra. Dette er nok litt raseavhengig også, men jeg tror ikke sheltie er noe problematisk der. Hormontroll kan du få både med hanner og tisper, og jeg vil tro at det er mye lettere å ha en hormontroll-hann sammen med en annen hann, enn hormontroll-tispe.

Hvorfor trenger dere å vite alder og kjønn? Kjør en stavekontroll. Når det gjelder type halsbånd jeg kjøper så har jeg en av hver, og det varierer. Altså ingen/alle riktige svar. Det finnes også stoffhalsbånd som ikke er syntetiske. Hva betyr halsbånd "med tilgang til ekstra utstyr"? Og jeg må vite veldig mye mer om dette halsbåndet (hva som gjør det bærekraftig, utforming og kvalitet) før jeg kan si noe om hva jeg vil betale for det.

Du kan få 30 min gratis juridisk rådgivning fra advokat her: https://www.advokatenhjelperdeg.no/advokatvakten/

Haha, nei da ville jeg ikke vært bekymret om det ikke er noe problemer mellom dem i utgangspunktet. Hadde unghunden vært en pubertetslus eller såvidt over så hadde det vært noe annet. Det går nok fint!

Jeg mener med å ikke operere, som i å avlive valpen. Men dersom oppdretter har solgt valpen med veterinærattest som sier at han vil vokse av seg haltingen så har de ingen grunn til å ikke betale tilbake hele beløpet nei. Forbrukertilsynet kan hjelpe deg med å svare mer på dette mtp lovverk. Kjøp og salg av hunder er litt spesielt fordi det ikke går under næringsvirksomhet, men du skal likevel ha det du har betalt for, eller kunne returnere "varen".

Innlært adferd vil nok ikke endre seg nevneverdig. Mine er begge kastrert i fireårsalderen, og begge er fortsatt interessert i løpetisper (men nok ikke like intenst) og hissige nok på andre hanhunder. Men hormonbalansen i kroppen vil jo endres (det er litt av poenget), og kan påvirke både adferd og hvordan hunden blir oppfattet av andre. Hvis hunden er trygg i utgangspunktet ville jeg ikke vært veldig bekymret for at den plutselig skal bli et nervevrak. Men om unghunden er av den yppete typen som vil utnytte svakhet hos gammeln til å ta over rangen eller herse med ham, så kan det godt skje. Om de har et godt og stabilt forhold i utgangspunktet så vil jeg tro det går helt fint. Alt dette kan du også ta opp med veterinæren, som kjenner hundene litt bedre enn oss.

Har du betalt full pris for valpen? Hvis du har fått avslag på prisen på grunn av skaden ses det som at du allerede har fått kompensasjon for "skadet" vare. Men en seriøs oppdretter ville nok ha betalt tilbake hele prisen, selv om du nok helst ikke burde kjøpt valpen i utgangspunktet (men så ville kanskje ikke en seriøs oppdretter solgt den i utgangspunktet). For å være ærlig er jeg ikke sikker på om jeg ville kostet på operasjon på en valp på denne alderen på en skade den vil slite med hele livet. Selv om du får en annen, frisk hund som kan delta på de aktivitetene du ønsker vil denne bli en begrensning, og potensielt koste mye tid og penger i oppfølging og behandling. Hva sier spesialistene om prognoser og livskvalitet for hunden?

Jeg ville nok uansett investert i et ok belte, heller enn å måtte ha sekk til enhver tid på tur med hunden.

Uh, du leste det med størrelseskravet, ikke sant? Hvis ikke er det jo en god del flere aktuelle raser ja.

Om du skal på Dogs 4 All har de vel gjerne en god del tilbud der også.

Felleskjøpet, Høøks, Horze?

Ja, puddel burde selvfølgelig vært med. Når det gjelder terriere og schnauzere så har de ofte en del jakt, og er ikke nødvendigvis så enkle å ha løse. De er også ofte vanskeligere/særere å trene generelt sett. Om man liker typen og er klar for det så absolutt, men ikke noe om man vil "safe" på enkel familiehund.

En dsg kan nok passe fint. Den er litt mykere enn jack russel, selv om dere uansett må være nøye på oppdretter at de har stødige, trygge hunder. Det kan være en del jakt i dsg, og selv om de fleste holder seg i nærheten så er det vanskelig å få god nok innkalling på dem til at de kan gå løse "overalt". Hvis dere vil ha hunder som lettere holder seg i nærheten er det nok bedre å se på selskapshunder, gjeterhunder eller jakthundtyper som er avlet for å samarbeide med fører. Cocker spaniel er jo et klassisk eksempel, og jeg synes rasen har blitt mye bedre de siste årene. Det er en del pelsstell, og om vinteren må de ofte kles på for å unngå snøballer i pelsen. Men veldig fine familiehunder som godt kan passe til det du beskriver. Om dere tåler litt bjeffing så kan kanskje sheltie (shetland sheepdog) eller finsk lapphund være gode alternativer? Sheltien er mer førerorientert og lettere å trene, mens lapphunden kanskje er litt mer robust, men også mer selvstendig. Noen andre enkle familiehunder er bichon frisé/havanaise. Cavalier er også fine, men mye sykdom så da ville jeg nok heller valgt cocker eller springer spaniel.

Vi skiller på to ulike seler til trekk og tur. Det er nyttig at hunden vet at den har lov å trekke, på ski f.eks. Mange vil nok ta det på konteksten også tenker jeg, men halsbånd har bare vært til pynt (og adressetag) hos oss.

Hvis du leser hele saken så hevder da fugleeieren at han prøvde å både få tak i, lokke og jage hunden før han skøt. Dette var da i et område med båndtvang, og en ung fuglehund. Trist selvfølgelig, men jeg ser ikke at noen andre enn hundeeieren har ansvaret her.

Her finner du sonenfolket ihvertfall:

Billigere å kjøpe badekar? Hun er jo liten nok til å svømme der Har du prøvd å jobbe mer med triks og morsomme ting med potesokker på, både ute og inne? Høykvalitets belønning, såklart?

Vi bruker mye triks og sånt på tur (snurre ved fot, håndtarget, hoppe opp på alle mulige steiner, benker osv.), men det gjør du kanskje allerede? Hvorfor hater hun vinter? Greier du å finne klær hun synes er ok å ha på? Kan du gjøre som oss, mer aktivisering og trening inne, og mindre tur om vinteren?

Jeg ville sagt det som det er, at du opplever valpen veldig utrygg, og at du ikke har lyst/kapasitet til å ha en potensielt så krevende hund med barn i huset. De fleste seriøse oppdrettere vil ta tilbake en slik valp (selv om man kan spørre seg hvor seriøse de er, om blandingen er gjort med vilje). Det er en blanding av to forholdsvis store raser, en med mye jakt og en med mye vokt, og det er kanskje en særdeles dårlig kombo når det gjelder egenskaper. Selv om begge foreldrene er fine og trygge så sier det ingenting om hvilke gener som ligger i arv der. Om foreldrene er registrerte kan man sjekke søsken og deres foreldre igjen osv., men noe av problemet med blandinger er at man ofte ikke vet om slikt. For alt du vet kan alle kullsøsknene til begge foreldrene være rene drapsmaskiner, og at disse to er unntakene. Jeg tror ikke det altså, men alt man ikke vet..

Ikke vent et par uker. Da blir du mer knyttet til hunden, det blir vanskeligere for oppdretter å finne et hjem som vil ha en slik hund (og nok vil starte pregingsarbeidet selv eventuelt), og dere vil ha noen fine dager sammen som du ikke greier å la være å håpe på blir flere.

Jeg er ganske sikker på at dette ikke er en oppfordring til å mase om nei og korrigering, gitt hvem det kommer fra. Men hun har et poeng, og styrer folk i retning av hvordan det går an å belønne i stedet for å bruke negativ straff når hunden trekker i båndet. Nå er jo problemet "trekker i båndet" litt mer komplekst enn så og kommer i ganske mange varianter, men her er nok et verktøy å bruke!

En hund av den blandingen som allerede så tidlig viser utrygghet, selv om den "bare" har vært en uke i nytt hjem, ville jeg ikke tatt sjansen på. Det er masse du kan gjøre for å bygge selvtillit hos valpen, men den vil ha et mye dårligere utgangspunkt en de fleste normale valper, det vil være mye jobb, og du risikerer å sitte igjen med en stor og aggressiv hund til slutt uansett. Jeg skal garantere at du kommer til å angre mange ganger dersom du velger å beholde valpen, selv om dere sikkert får mange fine stunder også.