simira

Mange liker labrador bedre, og labrador har mindre lyd og ofte mer samarbeid med eier enn puddel. Intensjonen bak doodle er slett ikke dum. Men opphavsmannen har vel selv gått ut og offentlig angret på dette prosjektet.

Så det du sier er at uansett kunnskap og erfaring så kan ingen egentlig uttale seg, siden man kan være like inkompetent uansett hvor mye erfaring man har? Jeg synes man kan anta at folk med utdanning og erfaring kan noe, selv om det ikke alltid er tilfelle. (Jeg er forsåvidt enig i at det er erfarne trenere som ikke nødvendigvis er gode, men de fleste som har jobbet en del med problemadferd spesifikt har som oftest en del å komme med, selv om jeg kan være uenig i metodevalg.)

Det er jeg helt enig i. Men de fleste som driver aktivt med hund, og særlig "kursjunkier" mener jeg vil ha observert nok hunder med problemadferd til å ha en idé om hva det innebærer. Og har man i tillegg en del utdanning innen språk og adferd med fokus på problemadferd så tør jeg påstå man har ytterligere forståelse for både problemene og løsningene, uten nødvendigvis å ha løst ethvert type tilfelle av problemadferd selv.

Hvorfor i all verden skal man ikke kunne mene noe om metodebruk uten å ha fikset problemhund selv? Nå har jeg faktisk lykkes, med to, men har også sett metodene virke gjennom kurs og seminarer hos folk som har dette som fulltidsjobb. Man trenger ikke å ha vært i en bilulykke for å vite at det er lurt å ikke kræsje...

Oslo kommune har ihvertfall "vanlig" båndtvang, det vil si mellom april og august. I denne perioden er det som sagt friområdene som gjelder, du finner kart på kommunens nettsider. Om man gidder å gå litt av veiene og et stykke ut i marka så kryr det ikke av folk, men du bør ha kontroll på hunden din om den skal være løs. På utfartsstedene og populære turområder (Skullerud, Rustadsaga, Østmarkskapellet, rundt Nøklevann osv.) er det "alltid" folk og hunder.

Nei, jeg sier ikke at det er grusomt (det som er grusomt å se er røskinga i båndet hver gang hunden utagerer), men det er IKKE positiv trening, som det presenteres som i introduksjonen av programmet. Og ja, det er klipt og limt, men dette var angivelig første treningsøkten med hundene, og ganske åpenbart for meg ihvertfall ikke prøvd noe annet der, med Maren. Hva de har gjort på de tidligere konsultasjonene vet vi jo ikke, men det er på sett og vis litt irrelevant.

Er det det du leser? Jeg ser at de som mener denne grensesettingen er unødvendig/hard i likhet med meg mener at man burde prøvd avstand og belønning FØR man tyr til positiv straff i treningen. Jeg tipper at om hunden hadde blitt hjernevaska på "SE" på forhånd med heftig godbitbelønning så hadde det gjort mye av samme nytten. Jeg har sett en jack russel få innkalling fra jakt på ekorn på den måten, så fikserte bc-er er ikke noen unnskyldning for å ikke prøve det. Når man presenterer et program det man i introduksjonen sier at man skal løse problemene med positiv trening så burde ikke straff være brukt i første økt med en av hundene. At det funker bestandig ser jeg ingen her som påstår. Men at jeg, og flere her, definitivt bestandig vil prøve det før vi tyr til straff, absolutt. (Jeg har forøvrig brukt samme metode selv, da jeg hadde en hund som var null belønningsinteressert. Men da var "alt annet" prøvd først.)

Tapas kanskje? Greit å lage mange småretter, og noe kan lages dager i forveien. Eventuelt taco synes jeg også er greit med mange, eller gryterett.

Absolutt! Både Catch og Canis har instruktører i området. Canis har også en avdeling med innelokaler på Skedsmo, om du vil kjøre litt ("Osloavdelingen"). Lisa på Canis tror jeg ikke har veldig mye kurs, men Ane hos Catch holder ihvertfall kurs innimellom, hovedsaklig valpe- og lydighetskurs tror jeg. Mon tro om det ikke er en podenco-oppdretter i "Østfold" et sted også? Altså ikke langt unna. Mener å huske det.

Det er bra du tenker på å gjøre slike forundersøkelser! Det er gull verdt! Hva som kan være lurt kommer litt an på hva du tenker om hundehold. Skal du ha en kose- og turvenn? Bli norgesmester i agility? Reinsdyrjakt? På NKK.no finner du terminliste over alle utstillinger og stevner innen de fleste hundesportene. Utstilling er et godt utgangspunkt for å få sett mange ulike raser, og ikke minst flere individer av hver rase. Det kan godt være du forelsker deg i naboens samojed, men så viser det seg at den faktisk er utypisk for rasen og annerledes enn de fleste andre samojeder. Alltid greit å hilse på flere ulike, og snakke med eiere og oppdrettere av rasene du liker. Hvis du har tanker/ønske om å drive med noe spesifikt innen hundesport, uansett ambisjon, så kan det være gøy å dra innom et stevne eller to og se hvilke raser som er representert der, og hva du liker. Oslo kommune har flere friområder for hund der det er lov å slippe hundene løs også når det er båndtvang. Mange aktive hundefolk unngår disse områdene, fordi en del bruker dem ukritisk til lufting av hunder som ikke alltid går like greit overens med andre. Men det kan jo være et fint sted å treffe mange ulike hunder. De to mest populære i Oslo er Jomfrubråtsletta på Ekeberg og Hundejordet i Frognerparken (litt bakom monolitten). Ola Narr og fengselsparken i Tøyen er også populære steder. Her finner du som oftest folk i helgene og ettermiddagstid. Bare ha i bakhodet at når du først får deg hund så er det ikke sikkert at slike steder er det beste å henge, i verste fall kan du få en hund som er utrygg og sint på andre hunder. Når "sesongen" starter kan du ta turen på Brekke og se på treningene til Oslo og omegn dressurklubb (følg med på nettsidene). De har treninger de fleste ettermiddager i ukedagene i sommerhalvåret. Om vinteren er de ulike gruppene litt mer spredt i ymse innendørsløsninger. Noen ting det kan være greit å tenke over før valg av hund: - Hvor mye tid har du til hunden i hverdagen? Jeg mener at alle hunder, uansett rase, bør ha minimum en times tur/aktivisering hver dag, sånn i utgangspunktet. Noen trenger ikke mer enn det, andre trenger kanskje lange løpeturer eller mental aktivisering for å trives. - Har du noen preferanser på hvor mye tid du vil bruke på støvsuging, og/eller pelsstell? Noen raser røyter MYE, andre røyter to ganger i året. Noen røyter ikke i det hele tatt. De som ikke røyter krever mer pelsstell, som klipping og børsting. - Lyd? Gjør det noe om hunden bjeffer på alt og alle, hver gang naboen får besøk eller en katt går forbi? Er det greit om den varsler på dørklokka? Eller vil du helst ha en hund som ikke gir lyd fra seg? - Størrelse? Hvem skal håndtere hunden, husk at familie og evt. hundepassere bør kunne håndtere den fysisk. Har også litt å si for plass i bil, inne, kostnader til utstyr og mat osv. - Har du tid til å ta i mot en valp og lære den til å være alene før du må tilbake på jobb? Det anbefales å ha minst fire uker fri, men det kan ta mye lengre tid enn det å lære en valp å være alene en hel arbeidsdag. Kan du ta med hunden på jobb, få en nabo eller noen i familien til å stikke innom i løpet av dagen, osv? Der kan det også være litt forskjell både på raser og individer. - Har du folk rundt deg som kan ønske å passe hunden hvis du blir syk eller skal på ferie der du ikke kan ta med hunden? Lykke til!

En kombinasjon faktisk. Og ja, de har flere kull og hunder enn de greier å følge opp. Det er noen tidligere ansatte som har fortalt litt om det.

Det er også en krysning av to i utgangspunktet brukshunder (som også innebærer kapasiteten de må ha for "servicearbeid"). Dermed krever de også gjerne litt. Jeg har ingen tall, men kjenner mange nok instruktører som kan signere på at mange cobberdogs og doodles slett ikke er den enkle familiehunden folk trodde de skulle få. Ei heller den lettstelte pelsen...

Opprinnelig var den avlet for dette, men blandingen ble misforstått og overpopulær, og for eksempel Drøbak hundehotell blander hytt og pine med puddel og selger det til overpris. Det er godt mulig de har importert en "ekte" cobberdog eller to fra Australia, det har jeg ikke oversikt over, men det er langt fra alt som selges som cobberdog som faktisk er det. Mye er førstegenerasjons kryssing av Hansens puddel og naboens labrador, som har hørt at de kan tjene penger på dette. Det er et problem jeg ikke har sett i utviklingen av noen andre hunderaser som jeg kan komme på, de aller fleste hunderaser har utspring i systematisk arbeide for å fremavle enkelte egenskaper (det har forsåvidt cobberdogen også, det bare gikk fryktelig galt).

Jeg tror de har fått litt tydeligere beskjed om vektproblemet til Anton enn det som kommer frem i programmet. Hjelpes, så mye godbiter han får så trenger han jo knapt måltider. Ikke noe rart han ikke spiser, han kan jo aldri være sulten.

Når du kaller ham inn, vent til han har satt seg før du gir godbit (det må kanskje læres inn). Når han sitter gir du godbiter fortløpende, 3-4 stk, så han ikke rekker å gå sin vei før han får neste. Etterhvert kan du drøye tiden mellom godbitene og fade dem ut (variabel belønning mellom, såklart). Eller du kan kalle ham inn, og når han er inntil deg belønne mens du fortsetter å gå i den retningen han løp, så han må følge etter deg, og evt. snu deg så han går fot også, fortsatt mens du belønner. Jeg har jevnt over vært litt nøye på at hundene skal gjøre noe etter innkalling for å få godbit (håndtarget, sitt e.l.) nettopp pga. dette. Når det gjelder trening på tur, så har jeg ofte stoppet opp og bare ventet på kontakt, belønnet kontakt så fort det kommer, og ventet på ny kontakt om de ikke holder den med en gang. Så belønnet kontakt 2-3 ganger. Deretter på plass og eventuelle øvelser. Dette er så innlært at om jeg nå stopper og belønner kontakt så er igrunn begge hundene på og klare for å jobbe.

Avlsrådet i raseklubben kan også hjelpe deg med råd og tips om hva som bør sjekkes og være i orden både hos tispe og hanhund. Det kan også være lurt å sjekke søsken og foreldre til din hund. Om din hund er "unntaket" i kullet og alle søskenene er ustabile, aggressive og/eller er syke så bør han likevel ikke avles på, siden de har de samme genene som arves videre. Dette er i verste fall altså.

6 per instruktør er helt kurant litt avhengig av hvordan de jobber og hvordan kurset er lagt opp. Hvis det er flere enn det skal det være en god grunn eller spesielt opplegg ("treningsgruppe med instruktør" f.eks.) for at jeg skal være interessert.

Vi fôrer mest tørt, men innimellom VOM. Da stort sett laks active. Tror ikke de har sterke preferanser på smaken der.

Med den beskrivelsen tenker jeg kelpien er litt mye, ja. Jeg ville tatt en titt på retrieverene og eventuelt spanielene. De fleste er myke og greie hunder som vil jobbe med fører og ikke har så mye tendens til å bråke med andre hunder. Toller er litt mindre sosial enn de andre retrieverene, og krever kanskje litt nøyere sjekk av oppdretter for å få en god og stabil hund. Jeg tenker også at standard labrador eller golden kan passe helt utmerket til dere.

Oi, her har dere mange valgmuligheter! Hva slags hundetrening tenker dere? Bruks, agility, lydighet, rally, jakt/spor...? Mye man kan finne på. Har dere preferanser på pelsstell? Lydnivå? De enkleste "brukshundene" er jo gjerne retrievere. Jaktvariantene av golden og labrador er blitt populære, men det er en del å få ut av standardene også, om man ikke overfôrer dem. Toller retriever kan være et godt alternativ om de andre er for store. Springer spaniel, tervueren, puddel, portugisisk vannhund, sheltie, kelpie, border collie... Anbefaler å ta en tur på stevner/arrangement av hundesportene som er interessante og se hvilke hunder som går der. Om du har ambisjoner så kan det være greit å se litt på resultatlister og hva slags raser som gjør det bra også. I noe hundesporter er det mer avgjørende enn andre.

Gratulerer, du har to pubertetshunder. Jeg håper at noen på forhånd fortalte dere litt om det å ha to hunder tett i alder, og særlig av samme kjønn? Førstemann er nok i slutten av puberteten, mens yngste mann er midt i, og på et stadie der han vil teste rangen mellom de to. Jeg vil ihvertfall mest sannsynlig tro at det er det. Og det er deres ansvar at yngstemann lærer at det er dere som bestemmer og at han skal slappe av og la den andre være i fred. Sørg først og fremst for å gi begge nok tur og aktivisering. Det er mye lopper i blodet på begge i den alderen, og om de får brukt både kroppen og hodet så blir de mer slitne og fornøyde. Lær yngstemann å legge seg på plassen sin separat fra den andre inne. Skill dem gjerne med en grind så lenge det er behov, slik at han ikke kan komme bort og mase på eldstemann. Lykke til!

Riktigst informasjon får du fra mattilsynet eller lignende etat i de ulike landene. Rabiesvaksine må dere ihvertfall ha, hvis hunden skal slippe inn igjen i Norge. Noen land har krav eller anbefaling om flåttmiddel. Husk å sjekke regler for båndtvang og ikke minst munnkurv, som er påbudt for hunder, evt. over en viss størrelse, i noen byer og sentrale strøk. Jeg finner ikke den fine siden jeg har pleid å bruke, men denne gir en del info: https://www.schengenvisainfo.com/travel-guide/travelling-to-europe-with-pets/ http://www.pettravel.com har også en del informasjon om du søker på ulike land. Sjekk ekstra nøye på Korsika, øyer har noen ganger litt spesielle regler.

Veldig ofte er den typen reaksjon et tegn på usikkerhet. Bjeffing er et avstandssøkende signal (prøver å få det de bjeffer på til å gå vekk/unna). Det å straffe/korrigere hunden da kan gjøre hunden enda mer ukomfortabel i situasjonen og forverre problemet. Siden hun går løs regner jeg med at du har god kontakt og innkalling på henne. Når dere møter andre hunder, prøv å være ute før hun reagerer, kall henne inn, og belønn med godbiter eller lek (det hun liker best). Litt avhengig av hvor ille det er og hvor vanskelig det er kan du godt belønne henne jevnt mens dere passerer de andre hundene. På den måten lærer hun at hun ikke trenger å forholde seg til de andre hundene, de forsvinner av seg selv, og dessuten så lønner det seg å holde seg inntil deg når det er andre hunder i nærheten, for da er det godis å få. Etter passeringen, "løs ut" spenningen med noen triks, løpe litt, eller noe sånt. Anspenthet bygger seg ofte opp for hvert møte med andre hunder, og det kan smelle til slutt om ikke det gjøres noe med problemet. Videre kan du prøve å omgåes flere andre hunder i hverdagen, hvis dere ikke allerede gjør det. Da gjerne tur med hundene i bånd, eller hundetrening der hundene jobber i nærheten av hverandre men uten nærkontakt. Målet er at hun får masse positive erfaringer med å være i nærheten av andre hunder, uten å måtte passe på at de ikke kommer for nær. Hvis dere er noe sammen med andre hunder løse, i lek, besøk osv., så pass på at hun får ha komfortsonen sin i fred, at lek og herjing ikke går over styr osv. Det kan ofte se morsomt ut når hunder leker sammen, men det er ikke alltid at alle egentlig er med på leken. Det er et ganske vanlig problem som mange får i ulike varianter. Jeg har selv to hunder som nå som oftest går og ser på meg når vi møter andre hunder. Lykke til!

Dobbelpost, se svar her:

Hva slags forhold har typen din til hunden? Veldig fint om de to går noen turer uten deg, og kanskje han kan fôre noen ganger, og gi godbiter, trene litt triks, ting som du gjør. Ellers ville jeg sørget for å rydde bort alle klær og sånt, eventuelt lukke dører inn til rom der hunden får tilgang til dem.