simira

Fikk du ikke nettopp en annen? Dvs tredje?

Nå er vel dette en barnefamilie, så det kan være fint for en hund å ha et skjermet sted å slappe av. Men kjenner jeg rasen rett så kan det være han må læres det...

Jeg fraråder å bruke XXL pga. måten de behandler de ansatte på (se div avisoppslag). Krypinn er fint og bra det, men jeg kan love deg at en valp på jobb (og med andre hunder!) garantert vil ligge et sted han har oversikt over mest mulig, hvis han først skal ligge stille. Jeg vil også anbefale å ha mye fokus på ro helt fra start, ellers risikerer du en hund som bare herjer på jobb. Det hjelper om de andre er voksne, rolige hunder som ikke lar seg dra opp, såklart.

Jeg ville kjøpt grinder heller enn bur. Det du beskriver er for lite om han skal oppholde seg der noe særlig over tid. Kjøp kompostgrinder for 100kr/4 på Biltema, Plantasjen e.l., og fest dem med strips, så kan du tilpasse boltreplass og avgrensning etter behov. Til valp er det billig og regulerbart utstyr som gjelder. De vokser mye, og etter noen mnd så må de ha nytt. Sjekk finn.no. Skål til mat og vann som står stødig og ikke sklir (jeg foretrekker solide plastskåler med gummiføtter/underlag) Regulerbar sele, såkalt H-sele som kan reguleres rundt hals og mage ihvertfall. Langline (til en så liten hund så prøv å finn en lett en. De til Biltema (flat sporline) er veldig fine, solide og gode å holde i). Kort bånd til å gå pent i (2-2,5m er normalt). Billig pute/seng med billige fleecepledd. Refleks/lys til mørke kvelder, selv om det vel begynner å bli lysere innen han kommer. Genser eller dekken, kjøp billig! Nå nærmer det seg jo vår og da er det gjerne litt salg, på slikt. Med så liten hund er det erfaringsmessig fint å ha noe som dekker magen. Til bil bør du ha solid bur ala Hercules, Variocage eller lignende. Det skal være stort nok til at hunden kan ligge komfortabelt, men ikke så stort at han blir kastet rundt ved en evt. kollisjon, og blir skadet pga. det. Buret må sikret godt i bilen med lastestropper. Kompostgrinder til å avgrense. Solide tygge- og draleker. Tyggebein. Bæsjeposter og godbiter, forbruksvare. Og hundemat, selvfølgelig. Utenom finn.no så har de en del billig hundeutstyr på Biltema, Europris, Jula og lignende butikker. Husk bare at du må regne med at de meste du kjøper nå enten blir ødelagt eller utvokst. Det var alt jeg kom på ihvertfall. Lykke til!

Det er ikke noe ulovlig med å ha det, men det blir forvekslingsfare, på godt og vondt...

For likt Catch. De har vel også en avdeling i området.

(Hvis man søker litt på nett finnes forøvrig både Klosterskogen blomsterhandel og Klosterskogen ridesenter osv.)

Det har vel ikke noe å si?

Om du ikke vil binde navnet til Skien så er vel ikke Klosterskogen aktuelt heller. Selv om jeg nekter å tro at dere ikke kan bruke det. Jeg kan godt starte Bjerke hundesenter her (bor like ved Bjerke travbane), Bjerke er bydelen, og travbanen kan ikke nekte meg å bruke bydelsnavnet. Telemarkshunden da? Jeg tenker det er forskjellig nok fra V&T hundesenter til at det er helt greit. De hadde dårlige nettsider også.

Det var min tanke også. På navnet Klosterskogen hundesenter? Er ikke Klosterskogen et sted? Jeg tror ikke det går an å ha enerett på stedsnavn? Ta kontakt og snakk med dem? Ellers vil jo Skien hundesenter også funke, enkelt og greit, hvor ligger det. Det er to ting jeg ser etter i navn på hundeskoler. Enten sier det noe om metodebruk (eller bør, som Hundeglede, Positivhund, osv.), eller hvor det ligger. Ligger det i Tromsø er det ikke relevant for meg, ser jeg etter hundeskoler i Skien vil jeg finne nettopp dere. Og egentlig sier det meg nok mer enn Klosterskogen, men uansett lett å finne ut hvor det er.

Jeg kan si deg ganske sikkert at mer sosialisering med andre hunder i park ikke vil gjøre at han blir mindre frustrert i passeringer. Men når det er sagt tror jeg alle hunder har godt av en viss omgang med andre hunder for å få bruke språket sitt aktivt. Unngå de mest populære hundeparkene (om du er i Oslo er det Frognerparken og Ola Narr, Ekeberg er ganske populær men veldig stor og fin, så om man går der utenfor "kjernetiden" så er det som oftest fint) og se an hvem som er der, så går det nok bra. Når det gjelder passeringsfrustrasjoner så er det som hjelper best MASSE omgang med andre hunder UTEN lek eller hilsing. Populære turveier der folk har kontroll på hundene sine, kurs og treninger sammen med andre, tur sammen med andre hunder i bånd, osv. Du må jobbe masse med ro og kontakt i nærheten av andre hunder, og for all del ikke belønne med at han får hilse og leke til slutt, da øker du bare forventningen.

Prøv å kontakte raseklubben, eventuelt sjekk nettsidene deres om det er noen oppdrettere i nærheten av der du bor. Eventuelt sjekk terminlisten til NKK for utstillinger i nærheten, der får du jo treffe flere hunder fra ulike linjer, og flere oppdrettere og eiere. Vær obs og veldig nøye på valg av oppdretter og foreldrehunder på denne rasen, det har vært mye dårlig mentalitet på den del der.

Film? Denne er fra NM i rally i 2015. Dere ser og hører forstyrrelsene rundt, det er også en ring rett ved siden av. Noen år tidligere var Odin like ille som Iris, bare på andre hunder, og reagerte på lang avstand, ofte så fort han så dem. (og ja, han er litt berørt, men det er også et sinnsykt krevende miljø)

Hvorfor det? Enkelthistorier er ubrukelige. Du kan finne enkelthistorier som "bevis" på det meste her i verden. Dette er profesjonelle hundetrenere som jobber med adferdsproblemer hos hund hver dag. Jeg er sikker på at om du kontakter dem så kan de vise deg til et utall kunder som har kommet hjem med velfungerende hund. Eller du kan få NRK til å lage en serie rundt en av dem selvfølgelig, så vi kan få se hele prosessen uten bruk av aversiver. Tror du folk hevder det funker bare for å kritisere noen fordi de er på TV, for å være kjipe, for å "ha rett"? Jeg begynner å bli litt ferdig med denne diskusjonen kjenner jeg... jeg har selv sett positiv trening fungere utrolig godt både personlig og for andre, og det er synd at et ellers bra program får inn disse smitteeffektene. Men det kunne vært langt verre, og det er heldigvis stadig flere som går bort fra straff og over til positiv trening. Jeg kommer til å fortsette å jobbe for positiv trening, men det er nok enklere i miljøer der man møtes ansikt til ansikt, med hund, enn på nett der man vet lite om folks forutsetninger.

Jeg har trent sammen med flere i NAS, og jeg skal love deg at de kan komme med masse gladhistorier basert på positiv trening. Jeg tror faktisk mange av dem ikke hadde giddet om det ikke viste seg å funke. Men klart, man må være villig til å jobbe på hundens premisser, og det er ganske mange som fortsatt tenker at "hund er hund, og skal gjøre som JEG vil, uansett hva den tenker og føler".

Jeg er i prinsippet enig med dem, selv om jeg ikke synes det er grunn god nok til å klage. Det er, som jeg har sagt tidligere og flere her sier, et underholdningsprogram som er klippet ned, nettopp for å underholde. Og Maren gjør en veldig god jobb med de fleste her, med de unntakene som NAS beskriver. Denne halingen og trekkingen i Anton gjør ingen noe godt, ei heller korreksjonen av Iris. Ja, de fikk masse klager når CM gikk på tv. Og ja, jeg har hatt og trent problemhunder selv. Da Odin var i fireårsalderen hang han i båndet og brølte bare han så en hund på 100 meters avstand. De siste årene før jeg ble for syk kunne vi konkurrere med ham løs både under oppvarming og inne i ringen, på et stevneområde med 100 hunder. I treningen av disse problemene har vi vært innom bruk av straff, og deretter ganske mange kurs og seminarer om språk, adferd og bruk av positiv hundetrening med folk som har dette som fulltidsjobb, og sett mange hunder få hjelp med ulike problemer. Ingen av de i TV-programmet er unike (vel, kanskje Anton, men problemet der er vel ganske åpenbart ikke hans). Det ER veldig synd at et program som presenteres som, og hovedsaklig bruker, positiv trening, bruker straff på de hundene som er mest populære og trenger mest hjelp. Folk plukker opp dette og bruker det, uten veiledning eller bakgrunnskunnskap, på sine "problemhunder". Samtidig er jeg ganske sikker på at både Maren og eierene har fått tilbakemelding på det gjennom ulike kanaler, og det er tross alt også mange tydelige beskjeder om å kutte ned kjefting, trekking i bånd og mye annet folk gjør. Heldigvis.

Ohyes, jeg skal love deg at de hundene ikke er langt unna å bli spikra opp på veggen iblant. Tror det går helt fint med Maren i byen jeg. Hun er null stresset med en slik hund, og har erfaring og teknikk nok til å lese hunden og være i forkant, og justere avstand etter behov. Håper jeg.

Det er veldig vanlig på denne typen trening. Selv om treningen går bra så stiger stressnivået litt hver gang hunden blir utsatt for triggeren. Og eier blir litt mer stressa hver gang det ikke går bra. Til slutt koker det over for begge. Tenk deg at du sliter med å sette deg inn i et tema før eksamen for eksempel. Du leser og jobber og jobber i flere dager, og til slutt eksploderer hodet og du bare må spise en bøtte med is, løpe en mil, eller gjøre noe helt annet. Jeg tipper de har jobbet med treningen hver eneste dag, og ikke hatt noe særlig fri fra å jobbe med triggere og fokus. Supert at Maren tar henne med, så Iris får litt trening med noen som er trygg på metodene. Jeg tror det går veldig bra. Og at eierene får en pause fra arbeidet og problemene, det er veldig godt med en slik hund, og verdifullt å få en ny start når hun kommer tilbake. Been there, done that (bortsett fra at ingen av mine har vært hos profesjonelle trenere, bare avlastingspass ).

Du er i gode hender med DD ihvertfall. Lykke til! Vil gjerne høre hvordan det går!

En hund er ikke både dominant og usikker/nervøs. En dominant hund er selvsikker, litt som de menneskene du møter som ser ut som de alltid har peiling på hva de snakker om. All aggresjon, knurring og glefsing fra hunden din er signaler som sier at nå føler han seg utrygg, han vil ha større avstand. Når du har korrigert med å trampe (og kanskje bli strengere?) gjør det at han blir enda mer usikker og redd. Dette er en hund som trenger å lære å bli trygg både på eier og omgivelsene sine. Og det vil kreve mye tid og arbeid. Det kan være at det er for sent med tanke på alder, samtidig synes jeg han er for ung til å gis opp. Men å omplassere en slik hund er nok ikke særlig enkelt, nei. Og tid er vel ikke det småbarnsforeldre har mest av. Jeg ville gått til en hundefysio og få utelukket vondter i kroppen, og kanskje forsøkt smertestillende selv om dyrlegen sier han ikke har vondt. For å utelukke det. Når det gjelder barn og hund så ville jeg holdt dem adskilt med grinder og lignende. Ungen blir bare mer aktiv med tiden, og det er superviktig at hunden føler seg trygg på at han ikke kan bli utsatt for noe han ikke vil. Jeg ville unngått løfting også (hvis du med minien sikter til hunden, ikke ungen?). Jeg ville også gjort buret til et positivt sted å være, ikke straff. I stedet for å si at han skal gå dit, hiv inn noen godbiter, både når det skjer noe og når det ikke skjer noe. Gjør det også hvis han går inn på eget initiativ. Hvem har du leid inn på adferd? Jeg vil si at det er ekstremt viktig med en som er god på hundespråk og positiv trening, og ikke vil bruke kjeft og straff i treningen ihvertfall. Det vil nok være en stor jobb å få hunden trygg, om det er mulig, men jeg håper du har tid og kjærlighet nok til hunden til å synes det er verdt det!

Det virker ikke veldig sannsynlig, men jeg ville uansett for hundens del jobbet med selvtilliten dens. Start med lette søk og triks innendørs i et rom der han føler seg trygg, og ta det gradvis ut på skjermede steder ute. Jobb med å bygge opp tillit mellom deg og han. Går dere mye i terreng? Som med mennesker er det veldig sunt for hunder og en god måte å bygge litt muskulatur på. Og apropos muskler så kan det jo være noe muskulært, ta en tur til en hundefysio? Om du bor i Oslo-området eller nordover kan jeg anbefale Lanis hundefysio, som kommer hjem til deg. Hun behandler begge mine regelmessig (pga. alder).

Det er vanskelig å si ut fra et innlegg på nett. Men jeg tenker at jeg ville sett litt på turvanene deres. Har han alltid haltet? Er det lenge siden det startet? Har dere hatt noe endring i rutine? "Hvordan" går dere tur? Det vil si, når på dagen, sele eller halsbånd, påkledning, hva slags bånd, hvor langt, hva slags omgivelser? Jeg ville sett på dette og kanskje prøvd å variere eller endre noe på det. Bruk sele, så hunden ikke får ubehag i nakke/rygg pga. trekking i halsbånd. Ikke bruk fleksi, men et langt nok bånd til at hunden får rørt på seg, gjerne en kort langline (5m line fungerer utmerket for min på 10 kg). Pass på at hunden er varm nok om vinteren, og det er gjerne viktig at dekken/genser dekker bakparten så den ikke blir kald og stiv. Om hunden ikke er glad i å gå tur, prøv å "krydre" turen litt med godbitsøk og triks underveis. Det er ikke sikkert noe av dette hjelper, men det skader definitivt ikke.

Sjekk finn.no?

Jeg, det er derfor jeg ikke er bastant, og sier at jeg ville prøvd andre ting først, heller enn at "dette virker og skulle vært gjort i stedet, og det de gjør skulle aldri vært gjort".

Sjekk Artfex. Vet de har en løsning, men har ikke sett så nøye på den for vår del.