simira

Atlas, Varikennel, Skudo, Gulliver, Clipper... (Petworld har nettopp hatt kampanje, men det er vel litt sent nå. Men ofte greit å finne noe brukt.) Les om kravene til bur på flyselskapets nettsider, det er vel limt inn her et sted men kan ha endret seg. Hunden skal stort sett kunne sitte oppreist med hodet løftet, så minimum 10cm høyere enn manken er en fin hovedregel. Vi har et Atlas 40 som SAS Cargo mente var for lite til Odin (dsg, ca. 35 cm i manke og hadde god plass i buret). Så de tvang svigermor (som sendte ham) til å kjøpe et Varikennel Intermedium, som var ALT for stort. Men det er Atlas 40 vi har brukt innenlands de siste årene, og han har god plass i det (kan ligge på siden). Ulempen med for stort bur er jo at hunden risikerer å bli kastet rundt ved kraftig turbulens og sånt, men det er jo uvanlig. Så jeg ville nok tatt det største om du stod mellom to størrelser.

Noen har jo arbeidsplasser som vil tillate å enten ta med hund, eller bli hjemme med den. Om man faktisk må dra dra hunden så tenker jeg at å la den være på badet, med tilstrekkelig drikke, er ok. Lett å vaske...

Den kan være litt vanskelig. Jeg ville ikke belønnet eller utløst med energiske aktiviteter, siden du da øker forventningen og det kan bli vanskeligere. Har du teppe i valpebingen. Jeg tenker at selv om han sovner lett hjemme så ville jeg vendt ham til å legge seg å sove på et teppe, slik at det er lettere å overføre ut. Når han får beskjed om å være på teppet = "ok, da kan jeg bare legge meg og slappe av". Tyggeting kan funke, det er jo beroligende også. Og kos, klapp og massasje, f.eks.

Det kommer an på hunden. Du kan godt begynne å løpe kortere turer, men se an, gi han snusepauser, og pass på at han ikke blir overanstrengt. Mine har vel hatt "normale" gåturer i den alderen, alt fra en halvtime til 2-3 timer i skogen. Men såklart da i varierende tempo og gjerne med litt pauser.

Det høres jo veldig bra ut. Det du kan gjøre er å trene med å ta hunden til en avstand fra vei der du er helt sikker på at han takler bilene, og belønne med godbit (og gjerne et kontaktord) hver gang det passerer en bil. Da vil han forhåpentligvis etterhvert få en automatikk i å se på deg hver gang det kommer en bil. Men husk å "løse ut" litt mellom hver andre-tredje bil, gå enda litt lengre unna, gjør noen triks og gå inn igjen på nytt. Etterhvert vil du kunne bruke kontaktordet selv om du ikke har godbit, for å forhindre utfall. Lykke til videre!

Hvis du ikke har vært hos dyrlegen så ville jeg gått dit først. De har også spesialshampo som går på hudproblemer.

Grosser kan visst være ganske skarp. Og islandsk fårehund er kanskje mindre høylytte enn før, men det sier ikke så mye. Definitivt ikke noe for noen som ikke vil ha lyd.

Er rådene du har prøvd fra dyrlegen? Her må du vel til med noe spesialshampo tipper jeg. Hva har du prøvd?

Ja, man kan godt være uenig i hvorvidt det er "rett" eller "feil" å bruke korreksjon i treningen slik Maren gjør, men noe av poenget er jo at det introduseres som positiv trening, og DET er det ikke. Og hvorfor han hele tiden trekker inn dette rovdyraspektet av hunden, ved siden av bildet der de prøver å hale Anton inn i bilen (for nte gang, skjønt bildet er nok valgt av redaksjonen og ikke forfatteren), det gir ikke mening. Og så er det nok en gang denne med at en del folk ikke skjønner at positiv trening er litt mer enn å bare overfôre hunden med pølser og sørge for at den aldri opplever noe ubehagelig i sitt liv... Jeg greide ikke å ta denne kronikken seriøst, dessverre.

En goldendoodle er en blanding av puddel og golden retriever. Jeg er sikker på at du vet dette, men de kan altså bli det meste mellom en så godt som ren golden og så godt som ren puddel. Du kan få lyden fra puddelen og røytingen til golden. Hundens pels har også en funksjon, og hvis dere skal ha hunden ute om natten så vil jeg hatt en hund med litt pels. Dere bør også tenke over om en hund vil trives alene ute. De mest sosiale og førerorienterte rasene vil nok ikke trives med det. Min første tanke var egentlig berner sennen. Golden og langhåret collie som alternativer. Men er jeg usikker på om noen av de vil trives ute alene om natten. Leonberger? Også mye pels, men det synes jeg de bør ha om de skal være ute om natten.

Slip collar er vel bare strupehalsbånd, og vil definitivt ikke hjelpe på en stresset og usikker hund (på en god måte). Jeg ville heller jobbet med å redusere stresset (og antageligvis usikkerhet) hennes og å bli tryggere på folk. Sjekk ut bøkene Control Unleashed (Leslie McDevitt) og BAT 2.0 (Grisha Stewart) hvis du skal gjøre noe på egenhånd. Ellers er det veldig greit med hjelp av profesjonelle i slike tilfeller, men anbefaler deg å bruke noen som holder seg til positive metoder, og ikke gir hunden ubehag. De fleste adferdsspesialister som jobber positivt er medlem i NAS (Norsk adferdsgruppe for selskapsdyr). Om du er i Oslo eller Viken/Buskerud så kan jeg anbefale Hund i Fokus med Nina Haaland.

Før hadde Odin vanligvis tyggebein liggende rundt om. Etter at Kovu ble kastrert og matvrak så sluker han alt, så da går det ikke, og Odin har fått så dårlige tenner (eller har alltid hatt, men blitt verre) at han ikke liker så mye tyggeting lengre uansett. Så da blir det sjelden. En dentastick i blant, og noe mindre og mykere til Odin. Og så har Odin bein av hud i bilburet for å slappe av. Ville nok gitt oftere om vi hadde hatt bare én hund. Etter hva hunden liker og trenger.

Da ville jeg startet med å trene litt sitt og kontakt inne i gangen før dere går ut. Ha henne i kort bånd, vent på kontakt og belønn flere ganger mens du sier kontaktordet du bruker. Når dere kommer ut må du da også ha kort bånd så hun ikke får så mye løpefart. Kanskje prøve og kaste noen godbiter på bakken like bak henne når dere kommer ut, så hun stopper opp litt. Det kan hende du må gå med godbit i handa foran snuten hennes den første biten av veien i starten, hvis du ikke har tid og anledning til å jobbe med det og la henne trekke i begynnelsen av turen.

Oioi. Dette er ting som definitivt er enklest å ta tak i fra starten av og ikke la valpen lære seg i utgangspunktet... Men, det er jo litt sent nå. Ikke gi henne oppmerksomhet ved hopping. Når hun hopper, snu ryggen til og/eller gå unna hvis dere er den som holder i båndet. Ideelt sett skal ingen under noen omstendigheter hilse på eller gi oppmerksomhet med mindre hun har alle fire bena i bakken. Det fordrer da også gjerne at folk bøyer seg eller setter seg ned på huk. Før hilsing, kast gjerne noen godbiter på bakken slik at hunden ikke rekker å hoppe opp. Tren også inn en god sitt, og få henne til å sette seg når det skal hilses. Hvis hun bryter må den som skal hilse gå unna (og du må ha henne i bånd så hun ikke går etter, og sette henne igjen). I starten kan det kreve mye belønning å få henne til å bli sittende, og de som hilser kan også gjerne belønne sitt med godbiter. Dette kommer til å kreve MYE trening og repetisjoner av hilsesituasjoner for å få inn når hun allerede har fått lov. Du kan også rett og slett bare stå/sitte og fôre henne med godbiter i hilsesituasjoner, og stå på båndet slik at hun ikke greier å hoppe. Men det beste er om hun lærer selv at belønningen med å hilse kommer kun når hun står eller sitter pent. Gjør det noe? Pass på å bruke sele, så hunden ikke får nakkeskader. Du kan godt ha på både halsbånd og sele, og skille mellom de på når hun får lov til å trekke, og når hun får gå pent. Start turen med sele og gå litt, la hunden få sose og snuse fra seg. Så kan du klipse båndet over på halsbåndet, og jobbe med å gå pent. Da må du belønne hver gang hunden frivillig tar kontakt og slakker på båndet. Om båndet strammer bytter du retning. Ja, det blir mye virring en periode. Ikke tren mer enn maks 10 minutter av gangen i starten, så ta en pause med sosing igjen. Kanskje en økt eller tre i løpet av en lang tur. Gradvis kan du øke tiden når dere får det til. Denne er vanskelig, særlig om dere vil ha henne i sofaen hjemme, men det det går. Det beste er isåfall å lære inn en "værsågod" kommando på sofaen, og at hun ikke får opp uten det. Det vil si at dersom hun hopper opp i sofaen hjemme må dere ta henne ned, evt. sperre tilgangen når dere selv ikke er i nærheten av sofaen. Hver eneste gang. Hvis dere sitter i sofaen og hun setter seg og tilbyr kontakt kan dere si værsågod og la henne hoppe opp. Men hun må da altså aldri få lov til å gå opp i sofaen uten tillatelse (det er såklart umulig å unngå det 100%, men så godt som mulig). Jeg ville også lært inn en god ligg og bli på et teppe som dere kan ta med på besøk. Gjerne med noe å tygge på. Generelt sett det lurt å jobbe mye med å lære hunden å ligge å slappe av i alle mulige settinger.

Hva gjør du når hun hopper opp, og når hun bjeffer, tenker jeg? Hvordan du håndterer dette vil ha mye å si for forholdet mellom dere. Er det stort sett inne hun er "redd" deg? Når du gjør husarbeid og andre ting? Har hun da et trygt sted hun kan ligge samtidig som hun har god oversikt?

Hva har du gjort for å gi henne tillit til deg, for å bygge opp selvtilliten hennes, og for å få henne til å føle seg trygg?

Det er ingen formell avlsgodkjenning i Norge. NKK stiller krav til kjent HD-status for enkelte raser, mener jeg å huske. Men de fleste raseklubbene har anbefalinger for hunder som skal gå i avl, og det bør som oftest være et absolutt minimum. Så sjekk med raseklubben din, de har antageligvis et avlsråd som kan rådgi deg på hva du bør gjøre hvis du vil bruke hunden din i avl.

Når han går slik og sitrer kan det være lurt å "løse ut" med noen triks, et enkelt søk eller et par øvelser for eksempel, etter passeringer. For hver passering bygger han opp litt av den spenningen, og til slutt greier han ikke mer. Det krever antageligvis en del for ham å passere pent. Hvis du husker å løse ut litt mellom hver passering vil det sannsynligvis bli lettere etterhvert. Vi gjorde dette og fikk i en periode en hund som gjorde snurr og bamse av seg selv hver gang vi hadde passert en annen hund... (men han passerte pent da).

ISåfall er det kjemisk kastrering som midlertidig hjelp her tenker jeg, kastrering skal jo være pga. sykdom, og det er det definitivt ikke. Det kommer rett og slett av mye energi og hormoner... har du noe erfaring med unger? Akkurat som når de blir litt for fulle av energi og tipper over fra der de er morsomme til der de er slitsomme, og i tillegg gjerne responderer med trass hvis du prøver å roe dem litt. Jeg har ikke barn selv, så dette kan jeg alt om!

Han trenger begge deler. Nok tur, nok stimuli, og nok rotrening. Han ganske sannsynlig en slik hund som trenger å lære å slappe av. Jeg ville nok sørget for at han fikk ut litt energi ordentlig et par dager i uken, med en ordentlig lang tur i skogen, løping med andre hunder, lek osv. Ikke vær redd for å belaste han for mye. Selv om det er en stor rase så tåler de en del ved ett år, og å bygge muskulatur har de bare godt av. Du kan fint begynne å kløve med lett vekt også. Hvis du synes munnkurv er "for ille" så kan du prøve grime også, men pass da på å ha ganske kort bånd, så han ikke får nakkesleng av å kaste seg rundt.

Hvor gammel var din @yoloomg? Dette høres ut som overslag eller kjedsomhet fra en unghund med masse hormoner i kroppen. Kjemisk kastrering KAN hjelpe i denne perioden, selv om jeg ikke vil anbefale det før andre ting er prøvd. I den alderen er det dog gjerne mye hormoner som spiller inn, så det er mer sannsynlig at det blir bedre og ikke verre. Faren for at ting blir verre er gjerne ved usikre hunder som utagerer og den slags ting. Jeg tenker at du er godt på vei med den sitten, men det holder ikke å bare si "sitt" og så forvente at det er over der. Jobb innendørs med å lære hunden å bli sittende en stund, opptil et par minutter for eksempel. Når han har sittet litt (særlig på tur), pass på å gi ham fri FØR han bryter selv, og gjør et par triks for eksempel. Snurre, rull rundt, sitte bamse, high five osv. Så fem godbiter på bakken hvis han blir gira av triks. Du er også på vei med søksøvelsen, men også her må du følge opp når han er ferdig. Kommandér for eksempel "på plass", og gå litt med kontakt når han er ferdig å søke. Det kan også hende at han trenger litt hjelp til å roe seg ned. Greier du å lære inn ryggsekkøvelsen (hunden sitter mellom bena dine, og du kan stryke ham på brystet for å roe ned)? Hvis du får ham til å gjøre det frivillig så vil det også etterhvert i seg selv bli et signal for å roe ned litt. Dropp vann og kjefting, det vil bare øse ham opp ytterligere. Hvilken rase er det? Kan jeg tippe at det er en stor rase med en del brukskapasitet? Det kan faktisk hende at han trenger mer arbeid. Det er heller ingen kapitulering å bruke munnkurv en periode for å unngå blåmerker. Det verste med det synes jeg er at det ser skumlere ut for andre folk, men det bør jo ikke være så viktig. Så lenge du venner den til så han synes den er ok, så kan du fint bruke den på dager du merker at han har litt mye energi, og så ta den av etterhvert. Dette vil nok gå over med modning så lenge det ikke får utarte seg og bli en dårlig vane.

Det er vel ingen risiko med å vente?

Ja, men har du en nettadresse, navn på instruktør/hundeskole, eller?

Hvor da?

Så fint at du vil ha en omplasseringshund! Hunder sover store deler av dagen, så jeg tror ikke varierende døgnrytme vil være noe stort problem.