simira

Hvor lenge har du hatt ham? Hvilken rase? Får han noe mental aktivisering utenom tur? Noe av det viktigste er å gi ham tid til å slå seg til ro og bli trygg på både deg og nytt hjem. Det kan ta tid, selv om han fungerer greit inne. Håper du har en god sele på ham, så han ikke kaster seg rundt i halsbåndet. En grime kan også være et godt verktøy en stund, til du får jobbet inn bedre kontakt. Han vil ikke forstå hvordan han skal gå pent i bånd av seg selv, det må du lære ham. Hvis du har god kontakt inne, jobb med det. Tren kontakt hver dag, med ekstra gode godbiter på en bestemt kontaktkommando (vi bruker "se her"). Når det sitter kan du gradvis begynne å gjøre det vanskeligere. Jobb med det foran utgangsdøren før dere går ut. Så går du en "vanlig" tur uten å bruke kommandoen eller sloss med hunden, til du kommer til et kjent, uforstyrret sted. Om du har hage/innkjørsel som er skjermet og rolig kan du bruke det også. Da ville jeg hatt på grime og kort bånd, slik at hunden ikke kan kaste på seg og herje, og så jobb med kontaktkommandoen. Videre kan du øke gradvis vanskelighetsgraden og forstyrrelsene. Båndtrening ville jeg ventet med til du har en god kontaktkommando på plass ute. Bruk en god sele, og gjerne strikkbånd og magebelte, så han får brukt seg litt.

Hvis valpen ikke var forsikret hos oppdretter så må dere være klar over at det er en del ting som ikke er dekket av potensielt medfødte sykdommer og skader. Også hvis det har vært opphold i forsikringen. Isåfall burde de også egentlig ringe noen varselklokker mtp oppdretter...

Hvis dere har betalt for en valp som skulle være ferdig chippet ved levering så bør de dekke det. Hvis det ikke står noe om det i kontrakten så stiller dere dessverre dårlig. Når det gjelder sykdom så kommer det litt an på. Dette er vel ikke noe som oppdretter visste på forhånd antar jeg, og det vil heller ikke ha noe nevneverdig å si for valpens utvikling. Så lenge oppdretter ikke kunne vite det ved levering (eller anta) så vil jeg skrive det på kontoen for ting som hender når man har hund. Nå er dette beløpet ikke så stort, men jeg regner med at valpen har gyldig forsikring?

Må du gå den veien? Hvis ikke ville jeg unngått det i en periode. På oppførselen hans tenker jeg at det er noe han ikke liker der. En hund i en nabohage? Ubehagelig underlag? Tispe med løpetid? Går han med noen andre der? Hvor langt hjemmefra er dette, kan det være at han ikke vil hjem, at han vil ha lengre tur? Om det er trygt nok kan du også bare slippe båndet og gå, og se hva som skjer da, evt. ha en langline så du kan gå et stykke foran ham. Jeg ville først testet ulike variabler. Gå andre steder, gå lengre turer, kortere turer, sammen med andre (gjerne med hund), gå fra ham, osv. Kan også vurdere en sjekk hos dyrlege, selv om det er på samme sted hver gang så kan det være der han begynner å få vondt etter tur, f.eks.

En instruktør vi har gått mye for "testet" Kela på Autobahn in 160 med to rottweilere. Knapt en bulk. Gikk heldigvis bra med både folk og bikkjer, fordi de satt høyt (varebil). Det er godt nok for meg. Men man skal selvfølgelig også ha et bur skikkelig sikret slik at man ikke risikerer noen tonn bur OG hund i nakken hvis man kolliderer...

Det beste er helsveiset eller aliminiumsbur, ala Hercules, Veriocage osv. Men jeg er usikker på om du får de store nok. Vi har helsveiset fra Kela til ridgebacken, det hadde nok forsåvidt vært stort nok til en mutte hann også. Hunden må ha nok plass til å bytte ligge/sittestilling, og buret må tåle ganske mange hundre kilo trykk i en kollisjon.

Jeg fikk litt lyst på papillon igjen nå. De er litt små, men herlige hunder... Men gubben synes allerede Odin er slitsom nok å snuble over, så blir nok ikke ned i størrelse før jeg blir pensjonist.

Du må sjekke forskriftene i kommunen din. xx.kommune.no, og gå derfra, eller ring dem. Trestaur og netting er kanskje noe av det billigste av solide gjerder, men en del jobb. Felleskjøpet har det f.eks. Her ville jeg kanskje brukt Finn småjobber, evt. en hageleverandør av noe slag kanskje. Søk etter "sette opp gjerde" så får du en del info.

Herlig! Samtidig finnes det en del eksempler på raser i elite (yorkshire, newfoundlandshund, chihuahua, mynder...) som jeg nok ikke ville valgt om førerorientert og konkurranse var et hovedmål i hundeholdet. Cairn er nok ikke den verste, og de er jo de søteste hundene i verden.

Jeg kan ikke huske å ha sett en cairn i en rallyring... om jeg skulle hatt en liten terrier så ville jeg egentlig sett på border terrier. Men de er fortsatt terriere...

Har ikke tid til å svare dypere nå, men anbefaler deg å se gjennom trådene og søke litt i Valpeprat og Trening og adferd-forumet, dere har ingen problemer som ikke er kjent fra før.

Bare vær obs på at kromfohrländer er en liten rase med en del helse- og gemyttproblemer. Parson russel er jo ikke ulik dansk/svensk, og strihåret, men også en del striere å trene. Men om nivå ikke er viktig for deg så er de jo sporty hunder. Men kanskje ikke supersosiale...

Pyrineer med korthåret hode, airdale eller schnauzer, men de er ikke selvfølgelig enkle. Dansk/svensk gårdshund, papillon. Prøver å tenke strihåret, men det er jamen ikke mange som ikke har mye vilje/meninger/jaktinstinkt...

Det så ikke noe bra ut, håper det er ufarlig!

Gratulerer med (forhåpentligvis) ny hund! Lenge siden vi har sett moren din her inne også, men Marvin har det definitivt bra der! Det er mye som har forandret seg her, ganske mange av de gamle brukerene har forsvunnet, og det er kommet en del nye. Men det er fortsatt liv. Håper du lager en egen tråd for Bella så vi kan følge med! Og velkommen tilbake!

Bichon er definitivt mest robust av de to. Det er mye dårlig helse og mentalitet på ccp. Bichon er også enklere å trene og lære hverdagslydighet. Når det gjelder alenetid så er begge rasene sosiale selskapshunder, men begge kan fint med nok tid og tålmodighet være alee. Bare pass på å ikke gå for fort fram. De er ca. samme størrelseskategori, så det er nok mest individforskjeller som spiller inn her. En i familien har hatt to bichon, og jeg må si at jeg virkelig har fått sansen for rasen. Det kan bli en veldig fin familiehund med riktig oppdragelse. CCP er mer sær, på godt og vondt.

120 minimum. Men ingen grunn til å ikke ha 150 hvis det er lov der du bor. Og husk at det bør være tett i bunnen også. Tenk over at det kanskje kommer flere/andre hunder inn der med tiden, ikke bare den du har nå.

Det er så utrolig avhengig både av hvem som behandler det i politiet, men også hundene og faktisk hendelsesforløp (sett fra politiets side).

Noen av gruppene til Stovner trener på Lillo ja. De har nettopp fikset opp der, tror det er hovedsaklig AG og noe LP sommerstid.

Vi har kjøpt ordentlig nettinggjerde rundt hele hagen. Sånn type: Dyrt, men vel verdt det. Det er vel andre her inne som har bygget tregjerder. Det var en tråd... Prøvde du å søke først? Det er en del flere tråder også, om du søker på "gjerde" i titler. Her er de første treffene.

Jeg ville avbestilt den timen. Det er ikke kritisk, og det holder helt fint å ta det på tirsdag når ting åpner normalt igjen.

Jeg har vært aktiv i OODK en del år, og kjenner flere i Stovner. @Theatrener vel litt der. Stovner hundeklubb holder strengt tatt ikke til i Oslo. De har en stor treningshall på Kløfta, noe som jo er et pluss med tilgang til innetrening. Men det varierer hvor godt organisert treningene er og hvor mye folk tar hensyn. De er en stor klubb med mange medlemmer, og jeg vet ikke hvordan miljøet er der, jeg har hørt litt varierende ting. OODK har en veldig fin og sosial rallygruppe og en fin agilitygjeng. Da jeg var aktiv var det ganske få på lydigheten, jeg vet de har fått litt mer aktivitet der nå (de har hele tiden hatt faste treninger med treningsansvarlig, og kurs med instruktør innimellom). De har ikke smellertreninger. I OODK betaler du medlemsavgift, og da kan du trene med alle gruppene så mye du vil. Treninger med instruktør koster ekstra (vanligvis per semester) og kurs kommer i tillegg, samt eventuelt innetrening om vinteren. Ikke veldig dyrt. Stovner har et stort og komplisert betalingssystem, der man betaler noen tusen i året for tilgang på treningsfasilitetene, pluss utstyrsavgift i agility. Det kan være verdt det om man vil ha tilgang på innetreninger særlig om vinteren, og tenker å trene veldig aktivt. http://stovnerhundeklubb.no/aktiviteter/trening-forside/trening-priser/ Begge klubbene henter inn trenere og holder ulike kurs. Jeg opplever nok at Stovner er ganske mye mer konkurransefokusert, selv om begge klubbene har medlemmer på de fleste nivåer i sportene de driver med. Jeg er usikker på om OODK har noe særlig eliteutøvere i LP og bruks. Andre hundeklubber i nærheten av Oslo er Follo, som også har hall og stort sett godt miljø, Drammen og omegn brukshundklubb er hyggelige, Asker hundeklubb har jeg ingen erfaring med. Drøbak hundeklubb, også veldig fin gjeng, Lørenskog hundeklubb har godt miljø og en veldig aktiv rallygjeng. Ellers er det noen raseklubber og jeger- og fiskeforeningen som har aktiviteter i Oslo, samt noen hundeskoler som har treningsgrupper. Overraskende få hundeklubber egentlig, med tanke på hvor mange hunder det er i byen.

Hvis dette er noe som har oppstått ganske plutselig så ville jeg uansett tatt en tur til dyrlegen.

Spisshunder kan fort bli gneldrete. Forsåvidt sheltie også, som er en populær agilityhund. Dansk/svensk gårdshund er også populær i agility, er en vakthund, så den varsler, men jeg synes ikke den gneldrer (type bjeffer ikke mye i arbeid og sånt). De har mindre jaktinstinkt enn f.eks. jack russelterrier, men kan være interessert i å jage, ja. Det er umiddelbart dsg og sheltie jeg tenker på som agilityhunder i liten klasse som ikke er terrier. Eventuelt jaktcocker, de har jo uendelig med energi, men tror de vil funke greit om de får nok aktivitet.

Hvis schæferen trakk seg unna da han ga beskjed, og de "slapp taket" og gikk hvert til sitt, så ville jeg vært ganske trygg på å slippe dem. Det betyr at de forstår hverandre, og stoler på at den andre gir tydelige signaler. Jeg vil tippe det kan bli mindre anspent uten bånd også. Men jeg har jo ikke sett hundene sammen, så du må vurdere selv. Det viktigste tenker jeg er at når dere slipper dem løs kan du og den andre eieren stå litt unna hverandre og oppfordre hundene til å være hos dere. Da vil de antageligvis nærme seg gradvis selv (evt med en kjapp tur bort for å sjekke først), men holde seg nærmest dere hvor de er trygge.