simira

For å snu det andre veien - om dere tror/synes dalmatineren røyter for mye så ville jeg revurdert labrador også. Ta en titt på korthåret collie? Litt avhengig av mengde og nivå på trening og fysisk aktivitet så kunne kanskje belger/tervueren (krever mer mental aktivisering) eller vorsteh (mer fysisk aktivitet) være alternativer?

Høøks og Horze har mye fine dekken i store nok størrelser sist jeg sjekket.

Nei, det er nok litt individavhengig (og til dels tilvenning/trening) om hunder som ikke er avlet for det trives med den type løping. Når det er sagt tror jeg ikke dalmatiner røyter så mye mer enn labrador, så hvis det er det som stopper dere så ville jeg revurdert. Huskyer er jo veldig fine og greie hunder, men kanskje ikke så veldig på lydighet/agility-delen. Det samme med whippet.

Vekt er langt mindre viktig enn kroppsbygning. Så lenge ledd og helse ellers er bra er det ingenting i veien for å bruke labrador som løpehund, selv om den faktisk er kraftig bygget heller enn tykk. Når det er sagt er det mange gode alternativer å velge mellom, det kommer helt an på preferanser når det gjelder førbarhet, aktivitetsnivå, røyting, lyd, jakt osv.

Du kan helt fint løpe med en standard labrador. Jeg anbefaler ikke å skaffe jaktlabrador hvis dere ikke skal bruke den til jakt eller aktiv hundesport på høyt nivå. Det er fint mulig å holde en standard labrador slank og i god form. Dessverre er det en del som synes de skal være litt "tunge/kraftige" og tror at det betyr å gi de litt mye mat. Ellers som ikke greier å la være å gi de mat når de "ser sulten ut" (hele tiden!). Det er trist.

Jeg synes det høres ut som dere er på rett vei. Hvor gammel er hunden? Dette med å glefse for så å slikke er en dempende adferd, og gjør det ganske tydelig for meg at dette er usikkerhet. Hvis hunden gjør dette fordi den er usikker, eventuelt til del pga. gammel (u)vane, er det riktig å gjøre som du gjør. Ingen kosing fra fremmede/gjester. Dette kan endre seg, men det kan også bli slik resten av livet til hunden. I forhold til kosing med deg, ville jeg bare kost kort på hunden, og så stoppe i god tid før han kan finne på å glefse, om det er mulig. Han ønsker kontakten, men synes kanskje det blir for mye, eller at det trigger ubehag på et tidspunkt. Når han kommer slik, kos og klø litt kort, et par stryk eller noe, før du ignorerer ham. Forhåpentligvis lærer han at det er greit å være i nærheten uten at det blir for mye. Generelt sett ville jeg jobbet med trygghet og samarbeid, som det høres ut som dere allerede gjør. Bruk gjerne tid på å trene sammen, enten det er triks eller hundesport. Søk er regnet som spesielt egnet for å bygge mestringsfølelse og selvtillit hos hunder, eventuelt jobbe med de instinktene som ligger i rasen.

Det er nok mer jaktinstinkt enn konkurranseinstinkt. Det er jo en rase med forholdsvis høyt jaktinstinkt, som fort slår ut i fart. Jeg ville startet med å lære inn bruk av munnkurv, og bruke det når dere er ute og løper, så det ikke ender med problemer med noen som blir bitt. Så er det jobbing med kontakt og passeringstrening, det finner du mange tråder om her. Lær hunden å holde kontakt med deg eller fortsette rett fram når dere passerer andre. Jeg ville også unngått å hilse på fremmede folk og hunder på tur. Det øker forventningen hos hunden, og kan fort bli frustrasjon de gangene han ikke får hilse. Det er bedre å omgåes noen gå, kjente hunder innenfor faste rammer. Så fort han lærer at det ikke er et alternativ å få hilse på andre så blir det også forhåpentligvis bedre.

Det er vanskelig å si uten å se hunden og situasjonene, men i hovedsak er det meste dere kan gjøre å unngå og forhindre situasjonene. Hvis det er mulig, lære inn en annen adferd. Hvis vorstehen f.eks. brøyter seg fram og blokkerer når det er måltider - lær henne å bli sittende ved døra til lhasaen har funnet sin skål/plass. Lær henne å la lhasaen gå først. Øv på den adferden dere vil ha - unngå og forebygg det dere ikke vil ha.

Dette er vel ganske typisk vorsteh - eller - fuglehundoppførsel. Med unntak av ressursforsvaret. De er energiske og voldsomme i lek. Både her og når det gjelder ressurser blir det opp til dere som eiere å skjerme gamlehunden. Hundene må være fysisk adskilt eller under kontroll når de får tyggeting eller godbiter. Den lille må få lov å føle seg skjermet og trygg for bølling fra den yngre. Matservering bør skje på god avstand fra hverandre. Det samme når dere er på tur, eller ute sammen. Jeg regner med at vorstehen får en del mer og annen tur og aktivisering enn lhasaen. Når dere er sammen må dere sørge for at lhasaen kan bevege seg fritt uten å bli overfalt. Det kan bety at vorstehen må gå i bånd under kontroll når de er på tur sammen. Det viktigste dere kan gjøre er å forebygge, og skjerme lhasaen. Forhåpentligvis vil det gå seg til når vorstehen vokser til og kanskje roer seg litt.

Dansk/svensk gårdshund blir for stor. En liten tispe kan kanskje til nød gå i flybur, men jeg ville ikke tatt sjansen. Jeg tenker også papillon, dvergpuddel, schipperke eller chihuhua. Kanskje dvergpinscher. Det er lyd i alle de, men jeg vet ikke om noen stille småhundraser som jeg ville tenkt på til bruks.

Ettersom oppdretter nok ikke er en næringsdrivende så gjelder ikke den samme kjøpsloven. Når det er sagt ville de fleste seriøse oppdrettere tilbudt en ny valp eller erstatning. Var det ikke med veterinærattest på valpen ved levering på at den var frisk og normalt utviklet?

Sannynligvis har hun irritert seg ganske lenge over problemet før hun har klaget, og da er det lett at det bygger seg opp. Og hvis de i tillegg ikke opplever at det blir gjort noe med det og hunden er ute og står og bjeffer igjen, så blir det slitsomt. Ikke nødvendigvis rettferdig, men jeg kan forstå det.

Selv om du ikke vil trene bør du uansett være ute sammen med hunden og avbryte den, for naboenes skyld, tenker jeg.

Bjeffer hunden faktisk bare et par minutter om dagen? Du sier det er en liten hund med bråkete stemme, jeg tolker det dit at det er en "klassisk" liten hund som bjeffer mye. Det er slitsomt for naboene, men ikke ulovlig (med unntak av nattestid). Men likevel vil jeg anbefale deg å ta på hunden bånd og gå en liten tur flere ganger om dagen, heller enn å la hunden løpet rundt i hagen uten tilsyn. Bjeffing er selvforsterkende, og jo mer den får gjøre det, jo mer vil det utvikle seg. Når hunden er ute i hagen, vær der sammen med den, og ta den med inn så fort den begynner å bjeffe. Mer tur og aktivisering vil kanskje også gjøre at hunden bjeffer mindre, for noen hunder er det en typisk adferd når de kjeder seg og ikke får nok aktivitet.

Gjennom mesteparten av livet har Odin tygget hull på alt som er av pledd og hundesenger. Har ikke kunnet ha pledd framme på sofaen, eller dyre hundesenger, eller noe vi ikke ville ha tygget hull på. Nå har han gått over til å stress-slikke. Det ødelegger ihvertfall ikke noe. Kovu har en irriterende uvane med å gå i veien og ikke flytte på seg. Og bruke evigheter på å finne "riktig" sted å gjøre fra seg. Han kan begynne å sige i knærne, nesten sette seg ned, og så gå tur en halvtime til.

Hvis ikke veterinæren finner noe på røntgen så ville jeg fått en fysioterapeut til å se på det, og kommer med øvelser og forslag til behandling.

Endring i rutiner, helse eller kommende løpetid kan påvirke det. Hvis dere f.eks. har økt alenetiden i det siste så er det noe som kan påvirke. Jeg ville sett an et par uker om løpetiden kommer, ellers kan det være greit med en sjekk hos dyrlege.

Er hun sjekket hos veterinær? Jeg tenker at en grundig sjekk av veterinær eller fysioterapeut og eventuelt røntging burde til. Om det er noe som er forstrukket eller forstuet så kan det bli verre ved belastning, og hun kan ha smerter.

Usikker på lyden på papillon. Dansk/svensk gårdshund, lancashire heeler (har også lyd). Hvis du er oppe på springer spaniel-størrelse så er det jo en god del flere alternativer som er mulige.

Husk på at du skal ha plass til skjermen når hunden er nyoperert også...

En av mine drømmeraser. Bare... røyting, og lyd... De er jo brukshunder og krever en del aktivitet, mer enn de andre lapphundene. Men generelt friske og stødige hunder, tøffe gjeterhunder med mye kapasitet og (egen)vilje. Og lyd. Og pels. Nevnte jeg bjeffing og røyting?

Å vente ut vil som hovedregel bare fungere når adferden ikke er selvforsterkende, tenker jeg. Og snusing og bjeffing er definitivt det. Noen ganger kan det ha noe for seg å vente ut hunden i disse situasjonene, særlig hvis det er vanskelig å avbryte eller distrahere hunden, men som oftest ikke. Men det er så mange gode og dårlige råd der ute, jeg skjønner at folk uten erfaring og kunnskap sliter med å vite hva som er best for dem. Og særlig når noen ting er riktig i en situasjon men feil i en annen situasjon. Det er vanskelig å ta ting på skjønn når man ikke har erfaring.

Sjekk Norsk Adferdsgruppe for Selskapsdyr på https://www.atferdskonsulenter.no/, de har oversikt over konsulenter i hele landet. Jeg ville anbefalt Nina Haaland på Hund i Fokus, men tror hun har en pause nå. Ellers høres dette ut som typisk unghund og gjeteradferd. Det er viktig at hunden får nok aktivisering både fysisk og mentalt. Kanskje 10-åringen kan jobbe med apport, triksetrening eller andre ting som får fokuset bort fra jaging og biting? Jeg tenker særlig apport, eller kanskje søk, der hunden også bruker snuten i arbeidet heller enn å tøyse.

Gjør du dette hele turen? En vimsete fuglehundvalp har mye energi og lite konsentrasjon. Jeg ville hatt på både sele og halsbånd, og tydeliggjort forskjellen med å klipse bånd mellom dem. Start med selen, og gjerne strikkbånd eller langline så hun har frihet til å bevege seg litt, snuse og få ut litt energi den første delen av turen. I løpet av turen, ta kun korte økter med båndtrening. Klips båndet over på halsbåndet. Når det strammer seg, bruk kontaktkommandoen (som gjerne kan trenes MYE på separat, innendørs og andre enkle steder) og skift retning. Hvis du har en god kontakt kommando som fungerer kan du også bruke den til å avbryte henne før båndet strammer. Det er ikke noe poeng i å bli stående med stramt bånd. Hvis hun bare spretter og strammer båndet i alle retninger ville jeg stoppet og tatt en enkel kontaktøkt på stedet. Stå foran hunden, si navn eller kontaktkommando, godbit, en håndfull ganger. Klips over på selen og gå litt før du prøver en ny økt. Hvis du synes det går bra, stopp FØR det blir for mye og tipper over i trekking igjen, og gå tilbake til sele og friere tur. Det er fristende å strekke strikken, men hvis belønningen for å gå pent og kjedelig blir at man må gå enda mer pent er det ikke så fristende. Variere lengden. Bruk ekstra gode godbiter på kontaktdelen slik at det lønner seg sterkt å følge med og ha kontakt.

Ja, hvis man ikke får til utenom "rushtiden" er det jo bare pes. Det er et inngjerdet friområdet på rostadion ved Årungen, hvis du gidder å kjøre så langt. Også, ikke tenk at enkle innkallinger eller innkalling med langline er "bortkastet". Jo flere ganger han kommer på innkalling uten å egentlig tenke seg om, jo nærmere er du på en automatikk i det.