simira

Sjekk utstillinger i nærheten. På NKK.no finner du terminliste og hvilke raser som stilles.

Det er kurant å sove i telt utenfor kurslokalet (i sommerhalvåret). Ellers har jeg god erfaring med Sløvika camping. Litt lengre unna, men veldig greit sted. Sist jeg var på kurs der bodde jeg på Grand hotel, faktisk. Mener å huske at det bare kostet litt mer enn campingen, men det er litt krøkkete/dyrt med parkering der. Ellers har du http://www.odincamping.com/ i nærheten, aner ikke noe om den,men de tillater hund.

Jeg stusset også på at hun ikke jaget bort ungen så fort hunden var ukomfortabel. Ellers - jeg passer på bikkja mi - du passer på ungen din. Om du ikke passer på ungen får både du og den tåle at jeg gir beskjed.

Får du lov til å ha hunder på besøk? Isåfall kan du jo tilby deg å passe hunder. Vi har hatt flere hunderpassere som har vært studenter eller andre uten tid eller mulighet til egen hund på fulltid. Da er det pass i opptil et par uker når vi er på ferie eller bare trenger litt avlastning i perioder. Om du bor i nærheten av Oslo så har jeg en ridgeback som kan lånes ut litt... Uansett er det alltids folk som trenger hjelp til hundepass, både kortvarig og langvarig.

Border collie er også en rase som bør brukes til noe mer enn "tur og kos". Hvis du titter litt på forumet her så ser du flere som har problemer med bc og andre gjeterhundraser som jager biler, sykler og under, napper i beina og annen problemadferd. Dette oppstår lettere om hunden ikke blir brukt til noe. Hva slags type hunder liker du? Bør hunden kunne gå løs? Har størrelse noen betydning? Har du noe i mot pelsstell?

Ta buret inn i stua og gi måltidene der? Er det sedan, så dere ikke har mulighet til å ha buret baki? Jeg ville kjøpt vetbed med gummi under, eller bare sånn antiskli-underlag til tepper til å legge i bunnen av buret, slik at han ikke sklir rundt. Det høres ut som han roer seg etterhvert, så da tenker jeg det er håp om at dette er mest tilvenning.

Signerer @Siri her. Ta kontakt med klubben! Det er en kjip problemstilling og om du legger ordentlig mye jobb for å få skikk på det med en gang så slipper du at det blir et problem du drar med deg i mange år. Våre problemer er ikke på langt nær så ille, men vi går passeringskurs nummer tre med ridgebacken på seks år nå. Han utagerer bare unntaksvis, men vi vil gjerne ha bort siste rest.

Litt OT, men er hun faktisk hundeløs nå, i Sverige også?

Både border collie og rottweiler er raser som bør ha mer enn tur, og som bør brukes i en eller annen hundesport eller ihvertfall så bruke hodet sitt. Hvorfor ønsker du deg så veldig rottweiler? Er det andre store mastiffraser som kan passe bedre?

Den ene keeshunden jeg har sett noe særlig går alltid løs. Ikke at eieren har innkalling på den... Men den er forsåvidt grei. I forhold til lapphunden så tror jeg keeshunden er noe mindre førerorientert. Jeg vil ikke tro hverken lapphunden eller keeshunden er noe annerledes med barn enn de fleste andre raser. Helt ok så lenge de har en fornuftig sosialisering.

Men med huskyer og kjøring så er det kanskje vel så viktig med tette bånd og samarbeid mellom hundene, som samarbeid mellom hund og fører? Det som fort skjer er vel at hundene blir mer knyttet til hverandre enn til eier, og at det dermed blir en mye større jobb med trening og sosialisering. Og dette med avhengighet, jeg har hørt flere historier om jevngamle hunder (om ikke nødvendigvis kullsøsken) der den ene mister livsviljen dersom den andre dør. Og om man ikke greier å følge opp den ekstra mengden med jobb de første par årene så risikerer man jo også utfordringer som henger igjen resten av livet.

Gå på do og spise mat kan man gjøre mens hunden er i bilen, f.eks. Men klart, det gjelder om man har én hund også, bare at da er det litt enklere å ikke gå fra hunden overhodet. Hadde man hatt med noen kjente til å hjelpe hadde problemet uansett antageligvis vært unngått (for den hunden ihvertfall, den var helt tydelig redd for å være forlatt).

Jeg ville ikke vært alene med flere hunder på utstilling - og spesielt ikke om hundene ikke er vant til det. På Oslo Pet Show var det en som tydeligvis stilte alene med to hunder. Den ene hunden lå i buret og bjeffet og ulte så det ljomet over hele hallen mens hun gikk med den andre. Den var helt klart ukomfortabel med å bli forlatt alene med masse fremmede rundt seg. Om hundene er vant til det og rolige og takler omgivelsene er det nok lettere, men vit at de gjør det.

Sjekk gamle senger og sovesofaer som gis bort på finn.no

Tante Tia ser litt overveldet ut.

Du har en schnauzer? Jeg har også en liten musejeger, og mitt uberhemmelige våpen som kun brukes i ekstraordinære situasjoner er disse: http://www.zooper.no/produkt/katt/leker/vinylmus-mpip Litt avhengig av hvor heftig hunden din er på å tygge på/spise på ting så er det lurt å holde godt enten på hunden eller musa når du bruker den som belønning. Jeg kan holde den skjult i hånden og pipe, og det er nok til å få ham rimelig høy og på meg. På grunn av stresset den fremkaller så er det ikke noe jeg ofte bruker i treningen, men når jeg vil ha litt ekstra innsats.

Ifølge beskrivelsen så må du spore med appen isåfall? Men den er ny for meg, må testes ut!

Det er vel ingen fitbit som kommer med gps, meg bekjent? Da må du nok spore med Runkeeper separat. Med armbånd vil du aldri få nøyaktighet på skritt, fordi du bruker armene også når du ikke går.

Jeg hadde uten HR, men var forsåvidt fornøyd med armbåndet jeg hadde. Jeg foretrekker klips i stedet for armbånd, derfor solgte jeg min, men var fornøyd med alle funksjonene der.

Coop OBS har thermodresser, ellers ville jeg sjekket byggvareforretninger ala Maxbo, Byggmax osv? Min kjøpte jeg på en forretning for fiskere, type industrifiske. :P

Jeg hadde ikke orket å ha løpetispe sammen med inntakt hannhund, men det er jo litt individuelt, og evt avhengig av hvilke muligheter man har til pass av en hund i løpetiden. Så lenge det er tilstrekkelig aldersforskjell så pleier ikke rang å være noe problem.

Første turen vår til Thailand hadde vi booket til Phuket. Andre dagen tok vi fly opp til Chiang Mai og var der noen dager før vi tok tog til Bangkok. Innenlandsfly er billig, det samme tog (men vær obs og les litt på nettet om kjøp av togbilletter, mye svindel der). Anbefaler dere å ta en tur til Chiang Mai ihvertfall, og se nasjonalparken like utenfor der. I Bangkok må man jo se de "store" severdighetene, templer osv. Dropp dyrehagen. Ta med varme klær til kjøpesentrene. Chinatown er verdt et besøk. Og pass på å ta nok spa/massasje. Jeg angrer på at jeg ikke tok mer sist, så billig som det er, og godt for kroppen!

Uff, for en forferdelig tragisk situasjon! Jeg tenker at det beste er hvis du/dere ikke har noe erfaring med aggresjon og ressursforsvar fra før, og få en adferdsekspert til å se på og vurdere Rambo. Se på www.nafs.no for oversikt. Har han vært mye rundt andre hunder før? Går han vanligvis overens med andre hunder? Håper dere finner ut av det!

Problemet er vel om man vet at man greier å gi hunden det den trenger, men oppdretter ikke tror det fordi man har x sykdom? Jeg har solgt puddel til folk med leddgikt før, og jeg så jo hvordan det gikk, så sorry, du får ikke kjøpe valp av meg. Litt kjipt å gå glipp av en god valp fra et bra kull fordi oppdretter ikke kjenner deg godt nok og/eller har fordommer mot sykdommen din. Jeg vet ikke hvor reelt problemet er, men jeg ser grunn til usikkerheten. Jeg erfarer det mer enn nok i jobbsøkersammenheng... (hvor jeg er ærlig om helsetilstand, og er fullt ut i stand til å gjøre jobben like bra som en frisk person, men fordommer mot kronisk syke gjør at de som ansetter ikke tør å ta sjansen. Forståelig, men veldig kjipt for meg...). Hvis jeg sier at hunden får så og så mye trening, pelsstell, aktivitet, oppfølging, whatever, så regner jeg med at oppdretter tror på det. Hvis ikke spiller det vel ingen rolle hva man sier og ikke...

Mannen min ville ikke gått halvparten av turene om jeg ikke var/ble syk. Vi snakker delvis hypotetisk her, men mannen min gjør mye mer med ridgebacken enn planlagt, fordi jeg ikke ble frisk slik jeg forventet (hadde hatt jevn bedring i tre år, og stagnerte ikke lenge etter vi fikk Kovu, diagnosen kom et par år senere igjen). Om planen MIN hadde vært å ha alt ansvaret for hunden selv, men det endrer seg slik at mannen tar halvparten av turene, så får hunden fortsatt like mye tur/aktivitet. Jeg tenker vel litt at så lenge valpekjøper presenterer hundeholdet realistisk og har en plan for å håndtere eventuelle utfordringer, så har oppdretter ikke så mye å gjøre med hva som feiler en. Om hundeholdet endrer seg vesentlig så bør man såklart informere om det, men trenger oppdretter å vite hvorfor?