simira

Du må også trene innkalling med forstyrrelser etterhvert, enten det er fristende leker, folk og hunder på lang avstand osv. Langline så du har kontroll, treningen går på å hjernevaske hunden slik at den ikke tenker så mye på det den ser, men hva den får for å komme til deg (og følelsen av å komme til deg, som du har bygget opp). Ikke helt suksessfullt enda, men min fryktaggressive hund var i 3-årsalderen så ille at han hang i båndet og brølte når han så en hund på 100 meters avstand. I dag konkurrerer vi i rally og han trener løs på klubben med 20 andre løse hunder rundt. Han går løs på tur, men der er jeg fortsatt avhengig av å kunne se eventuelle hunder på god avstand for å greie innkallingen, så han går ikke hvor som helst. Men på trening og konkurransebanen har vi god kontroll. Mye av metodene jeg har brukt står i CU-boken, og jeg er sikker på at det hadde vært enda bedre om jeg hadde fulgt boken mer systematisk og jobbet mer med øvelsene.

Ja, det hjelper å trene masse. Og systematisk, det vil CU-boken hjelpe deg med. Det er ikke bare selve "øvelsen" innkalling og kontakt, men grunnlag for samarbeid mellom hund og eier, belønning og verdibygging. Og ja, langline til du har en sikker innkalling. Jeg har en hund som har vært ganske ødelagt av hund som løp bort og det ble slosskamp (den var i utgangspunktet grei men det ble konflikt fordi Odin var usikker). Det er kostnad som sitter i resten av livet til hunden! (og mitt...)

Sitt, stå, dekk, kom, kontakt, fot og bli. Har du alt det der har du et solid grunnlag for det meste. Kontakt, fot og innkalling er essensielt for det meste av hundehold. Men for en enkel oversikt kan du jo bruke grunnferdighetsskjemaet til Canis ja. Ellers synes jeg Control Unleashed gir et godt grunnlag også.

Jeg holder akkurat på å lese boken Control Unleashed for andre gang, og kan anbefale den. Den startet som et opplegg for agilityhunder som stakk av banen og slikt, men er generelt et bra treningsprogram for å få god kontakt med hunden din og kontroll når den er løs. Det som skjedde på turen din er ganske klassisk. En litt vanskelig innkalling - ok. To litt vanskelige innkallinger - krever mer. Tredje vanskelige innkallingen - greier ikke mer. Ellers så må du selvfølgelig også trene MYE kontakt og innkalling generelt, men den boken gir veldig mange gode verktøy for hunder som kan være opptatt av andre ting.

Jeg vet ikke jeg, de jegerene jeg kjenner best er folk som konsekvent driter i båndtvangen ihvertfall... og da snakker vi ikke om å ta med bikkja i byparken og slippe den, men å dra på fjellet, eller inni marka. Ikke særlig hensyn til vilt å spore der ihvertfall. Ingen av de hundene brukes i jakt, den ene fordi den fungerer for dårlig, men eieren har planer om å avle på hunden, selv om den ikke en gang oppfyller kravene til raseklubben.

Urk. Om jeg skulle hatt staff er du en av to jeg kunne tenkt meg valp fra, tror jeg. Bra jeg ikke er hundeløs nå (og håper jeg greier å huske at jeg ikke skal ha valp når den tid kommer...). Men har du sagt nei til noen?

Jeg er enig i at det ikke er løgn å si at det ikke blir valp til vedkommede. Å si at man ikke har en valp som passer for vedkommede er også greit. Oppdretter velger jo ut valpekjøpere ut fra de han mener valpene passer best hos (vil jeg anta...).

Gitt at man ikke har lovet bort noen valp i utgangspunktet (noe jeg har inntrykk av at de færreste gjør) så ser jeg ikke noe problem med å si "det blir dessverre ikke noen valp til deg", eller som jeg fikk, "det er ingen av valpene som passer for deg". Nå har jeg ikke vært der selv, såklart, så det er kanskje enklere for meg å si.

Hvorfor er det innafor å lyve egentlig? Er det noen grunn til å ikke si det som det er? På en hyggelig måte, såklart.

Jeg har en saueskinnsfell. Synes ikke det lukter mye sau, men nå har jo jeg glatthårede hunder som skyr vann, så det er grenser for hvor vått det blir. Ull beholder varmen når det blir vått, derfor. Så hunden ikke blir kald. Du har fått tips om militærutsalg over her, Fretex kan også ha billige ulltepper (eller saueskinn forsåvidt).

Ull.

Doberman utgår på jakt, vokting og mindre dyr, vil jeg si. De kan også være ganske krevende hunder. Myndene utgår glatt på jakt og førerorientering. Hva med labrador, rett og slett? Tervueren tenker jeg også kan være et alternativ.

Ber om referanser fra hundetrenere eller andre fagfolk de har hatt kontakt med i tidligere hundehold kanskje? Og så tenker jeg det er viktig å følge magefølelsen. Jeg fikk ikke kjøpe valp fra en oppdretter, vi hadde god kontakt (synes jeg), jeg hadde gjort mye forarbeid, og var og besøkte oppdretter. Da valpene var født fikk jeg avslag med begrunnelsen at hun ikke mente at noen av valpene passet til meg. Jeg må jo innrømme at jeg lurer litt på om det er den faktiske grunnen og hva det evt var, men synes det er helt greit om oppdretter ikke vil selge til meg. Det er jo oppdretters avgjørelse uansett.

Her er noen tråder som kan ha noen tips:

I mine øyne kommer du med en ganske ubetinget anbefaling av samtlige canis-instruktører. Jeg er helt sikker på at jeg ikke er den eneste som oppfatter det slik. Så får det være opp til deg hva du vil stå for.

Det er faktisk mulig å trene dårlig eller "feil" med bruk av positiv forsterkning, og det kan både være problematisk for hunden, hundeholdet og de rundt. Derav kritikken fra enkelte "tradisjonelle trenere" på at klikkertrente hunder er stressede, forvirrede, og bilder av klikkertrenere som står med klikker og godbiter når hunden henger i buksebeinet til naboen (og ja, jeg vet veldig godt at det ikke har noe med klikkertrening å gjøre, men noen tror faktisk det, også folk som har gått klikkerkurs). Så å anbefale hvem som helst som instruerer ved å putte i hunden godbiter og ikke slå den vil jeg fortsatt fraråde deg å gjøre. Å anbefale folk å finne og bruke hundeskoler som kun bruker positiv forsterkning er det ingenting galt i. Jeg anbefaler gjerne Canis på generell basis over hele landet, men ber folk sjekke andres erfaringer med de lokale instruktørene om jeg ikke kjenner til de selv. Mange med instruktørutdanning fra Canis har også startet for seg selv eller instruerer andre steder, det er også verdt å ta med seg.

Det var da voldsomt. Og jeg vil påstå at det du er solgt til er positiv trening, og Canis har heldigvis ikke enerett på det. Jeg har varierende erfaring med Canis, mitt første kurs der var skikkelig dårlig, de neste tre veldig gode, og etter det både og. Det instruktører som er alt du beskriver, og instruktører som slett ikke evner å svare på alt du lurer på eller se alternative løsninger på hunder som ikke har lest klikkertreningsboka. Kombinasjon av instruktør (både kompetanse og evne til å lære fra seg) og metode er vesentlig, navn på hundeskole mindre så. Jeg ser du holder til vestpå, så der er det nok færre å velge mellom (men Siddis fortsatt en god kandidat som også er 100% positiv), men på østlandet er det ihvertfall en stadig økende mengde hundeskoler og instruktører som jobber med fokus på positiv forsterkning. Velkommen til en ny verden uansett! Det ER deilig å innse hvor langt man kan komme uten bruk av ubehagelige hjelpemidler i hundetreningen. Men anbefaler deg altså å være åpen for andre aktører og ikke blindt anbefale samtlige canis-instruktører (selv om du nok neppe vil finne instruktører der som banker bikkjene sine, håper jeg ihvertfall).

Det kan også være så enkelt som at Felix har tippa alder og helsetilstand der det gir mening for den yngre å "ta ham". Umulig å si uten å kjenne helsetilstand og hundene såklart.

Jeg hadde gladelig kjøpt en ridgeback uten korrekt ridge da vi skulle ha (prøvde å finne det faktisk, men fikk ikke, for de var lovet bort), men hadde nok blitt rimelig satt ut og fornærmet om jeg uten noen info på forhånd hadde stått på overleveringen og fått beskjed om at hunden hadde feil eller manglende ridge, og hadde betalt full pris. Håper det ordner seg. Jeg ville også vært litt skeptisk til en oppdretter med det utgangspunktet, men selv om det er veldig ok å ha et godt forhold til oppdretter så er det vel ikke krise, særlig når de bor så langt unna.

Det er forskjell på korthåret og glatthåret. (hvis man ser bort fra langhårede rottweilere da) Men jeg synes hverken rottis, doberman eller gd passer til "oppgavebeskrivelsen" her, nei. Labrador er jo korthåret (men røyter fort en del da). God forslag synes jeg, og en hund du kan være noenlunde trygg på ikke blir noe trøbbel med vokting eller barn ihvertfall. De gd-ene jeg kjenner til har vært rolige inne, men en håndfull ute, og vår nye nabo er både ganske pinglete og vokter på alt mulig om hun får sjansen.

De kompostgrindene som blir anbefalt som billigste alternativ er på størrelse med buret til Odin om man bruker et standard sett med fire av de. Mindre om man setter de på høykant. Elementer av andre grindtyper jeg har sett i salg er ikke så mye større. Det handler om at man KAN, har muligheten til å lage et større gjerde eller å heller gjerde inn det man ikke vil hunden skal komme til, poenget mitt er at de som stapper hunden i buret for å slippe å tenke på det når de sover, spiser og er på jobb, neppe vil bry seg med det?

Og forskjellen på grinder og bur er... at man kan velge å bruke flere grinder for å få et større område (ja og så tak da, for de som hopper eller klatrer). På samme måte som at vi sannsynligvis kommer til å bruke buret til Kovu (største størrelse) ved behov på neste hund, som definitivt ikke blir i nærheten så stor. Og de som misbruker grinder kan fortsette å holde hunden sin inne på like lite plass som før, det er jo ikke bur, det er grinder? Problemet er jo stort sett ikke muligheten til å utvide hundens plass, om man faktisk ønsker det...

Har du lest Control Unleashed? Det forekommer meg at flere av teknikkene der kan være hjelpsomt akkurat i dette tilfellet.

Det var mye man fikk til "før i tiden" uten moderne hjelpemidler. Det var også blant annet veldig mye mindre vanlig å ha hund i en liten sentrumsleilighet, for eksempel. Om det å bruke bur et par timer i uka gjør hundeholdet lettere for meg eller noen som helst så har jeg virkelig ikke noe problem eller dårlig samvittighet for det. Klart det går uten. Men hvorfor, når det gjør ting så utrolig mye enklere? Det er, som med så mye annet, når det misbrukes at det blir et problem. Og da mistenker jeg at de som misbruker bur enten vil gi blaffen, eller finne andre, tilsvarende dårlige løsninger.

Innsamlingskontrollen har vel også oversikt over hvor stor andel som går til administrasjon og annet tull enn direkte til formålet? http://www.innsamlingskontrollen.no/nb/ At organisasjonene har mye penger/stor formue har jeg i utgangspunktet ikke noe problemer med, man tjener mer penger av å ha penger i utgangspunktet, som da igjen brukes til veldedighet.